Kapittel 20
En levemåte som fører til lykke
1. a) Hvorfor er så mange mennesker ulykkelige i vår tid? (Predikeren 2: 11, 18) b) Hva ville bringe oss virkelig lykke?
MANGE mennesker inntar en holdning som viser at de tenker: «La oss ete og drikke, for i morgen dør vi!» Apostelen Paulus advarer oss imidlertid mot å ha omgang med slike mennesker. (1 Korintierne 15: 32, 33) På den annen side finnes det også noen som forsøker å nå visse gagnlige mål i livet, men de må alltid regne med at alle deres planer vil bli kullkastet etter 70—80 korte år. Hvor vidunderlig ville det ikke være å kunne leve et meningsfylt liv i århundrer, ja, i årtusener! Ville ikke det bringe sann lykke? Naturligvis ville det det!
2. Hvorfor er det rimelig å tro at Gud ønsker at vi skal leve evig? (Salme 133: 1, 3)
2 Og vi kan glede oss over at det er nettopp det Gud har til hensikt at menneskene skal få oppleve. «Også evigheten har han lagt i deres hjerte.» Men det ville han ikke ha gjort hvis det fra begynnelsen av hadde vært meningen at menneskene skulle dø uten å få anledning til fullt ut å forstå «det verk Gud har gjort». (Predikeren 3: 11) Alle som får det privilegium å leve i Guds jordiske paradis, vil derfor i all evighet kunne glede seg over et meningsfylt, lykkelig liv.
3. a) Hvilken positiv levemåte anbefalte Jesus? (Lukas 6: 31, 36) b) Hvilke to bud er ifølge Jesus de største? (5 Mosebok 6: 5; 3 Mosebok 19: 18)
3 Når vi får lære om den vei som fører til liv, bør vi begynne å se på alt på en positiv måte, med tillit til framtiden. Det kan være en viss verdi i negative uttalelser, slike som den Konfucius kom med: «Gjør ikke mot andre hva du ikke vil at andre skal gjøre mot deg.» Men hvor langt mer verdifull er ikke følgende positive uttalelse av Jesus, den såkalte gylne regel: «Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem»! (Matteus 7: 12) Og da Jesus viste hva hele Moseloven pekte hen til, anbefalte han noe langt mer enn en passiv levemåte:
«Det første [bud] er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én, og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu og av all din makt; dette er det første bud. Det annet, som er like så stort, er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Større enn disse er intet annet bud.» — Markus 12: 29—31.
4. Hvilket «nytt» bud ga Jesus? (1 Johannes 3: 16)
4 Vi blir her oppfordret til å leve et aktivt, meningsfylt liv og vise at vi virkelig elsker vår Gud og Skaper, og at vi er oppriktig interessert i vår neste. Jesus sa også:
«Et nytt bud gir jeg eder, at I skal elske hverandre; liksom jeg har elsket eder, skal også I elske hverandre. Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.» (Johannes 13: 34, 35)
På hvilken måte er dette budet «nytt»? Ved at det krever en helt spesiell egenskap, nemlig selvoppofrende kjærlighet. En som legger en slik kjærlighet for dagen, vil til og med kunne gå så langt at han «setter sitt liv til for sine venner», slik som Jesus gjorde. — Johannes 15: 12, 13.
5. Hvordan kan du ha en andel i oppfyllelsen av profetiene? (Markus 13: 10)
5 Ettersom Jehovas vitner er klar over at vi lever i «avslutningen på tingenes ordning», viser de også kjærlighet til Gud og sine medmennesker ved å være med på å oppfylle Jesu store profeti: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag.» (Matteus 24: 3, 14, NW) Du kan også delta i dette arbeidet ved å gjøre dine medmennesker kjent med det storslagne håp som er knyttet til Guds rike og dets styre over jorden. Men det å vitne om den sanne Gud innebærer ikke bare å snakke om Bibelens sannheter med andre. Det er også et spørsmål om å leve i samsvar med sannheten, om å anvende Bibelens prinsipper i hele ens liv.
6. a) Hvordan krever Gud at vi skal leve? (Kolossenserne 1: 9, 10) b) Hvilken veiledning ga derfor den «tro og kloke tjener»-klasse ikke-jødiske kristne?
6 Det betyr ikke at du må følge en lang rekke regler og ha en mengde forbud i tankene. Det betyr at du lever et normalt, fornuftig liv, gir av deg selv til gagn for andre og viser respekt for den veiledning som blir skaffet til veie av den «tro og kloke tjener»-klasse av salvede kristne, som ’husbonden’, Jesus, har utnevnt til å dele ut åndelig «mat i rette tid». (Matteus 24: 45) I det første århundre stilte ikke denne «tjener»-klasse opp en mengde regler som skulle kontrollere de ikke-jødiske kristnes liv. Men den nevnte noe som de måtte unngå, deriblant følgende:
«Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen tyngsel på eder enn disse nødvendige ting: at I avholder eder fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor; dersom I vokter eder for disse ting, vil det gå eder vel. Lev vel!» (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29)
Hva er innbefattet i «disse nødvendige ting»?
’AVHOLD EDER FRA AVGUDSDYRKELSE’
7. Hvorfor er det viktig at vi avholder oss fra avgudsdyrkelse? (1 Korintierne 10: 20, 21)
7 I det annet av De ti bud forbød Jehova Gud uttrykkelig avgudsdyrkelse: Apostelen Paulus ga også følgende klare veiledning i 1 Korintierne 10: 14:
«Mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!»
Hvorfor skulle de gjøre det? Fordi den levende Guds rike personlighet aldri kan framstilles ved livløse avguder av tre, stein eller metall. Slike avguder vanærer i stedet den sanne og levende Gud. Martyrene i den første kristne tid kunne ha unngått å bli revet i hjel av ville dyr på arenaen hvis de bare hadde brent litt røkelse foran en statue av den romerske keiser, men de nektet å vanære Gud på den måten. De som ønsker å behage den levende Gud i vår tid, må på lignende måte ta fullstendig avstand fra det å brenne røkelse ved begravelser og det å frambære mat- eller drikkoffer i offentlige helligdommer eller ved familiehelligdommer og fra andre former for avgudsdyrkelse.
’AVHOLD EDER FRA BLOD’
8. Hvorfor er befalingen om å avholde seg fra blod bindende for alle mennesker? (Apostlenes gjerninger 15: 19, 20)
8 Dette forbudet ble nevnt allerede i Moseloven, ja, enda tidligere — da Jehova sa til Noah, som vi alle stammer fra: «Blod . . . skal I ikke ete.» (1 Mosebok 9: 4) Vi bør betrakte blodet som hellig. Grunnen til det er det som vi leser i 3 Mosebok 17: 14, nemlig at «blodet er sjelen [eller livet] i alt kjøtt», og livet er dyrebart i Livgiverens, Jehova Guds, øyne. Bibelen viser derfor at vi av religiøse grunner må unngå kjøtt av dyr og fugler som blodet ikke er blitt tappet av, for eksempel kjøtt av fugl som er blitt kvalt.
9. Ville det være riktig av deg å ta imot blodoverføring, og vil det at en følger Guds bud, gjøre en uheldig stilt? (Apostlenes gjerninger 21: 25)
9 Det er derfor logisk at vi også må avholde oss fra å føre menneskeblod inn i kroppen vår ved blodoverføring. På den måten adlyder vi ikke bare Guds lov, men vi beskytter oss også mot slike infeksjonssykdommer som syfilis, malaria og gulsott. Mange pasienter har mistet livet som følge av at de er blitt smittet av disse sykdommene ved blodoverføring. De som ønsker å respektere Guds lov angående blodet, gjør vel i å finne en lege som vil respektere deres standpunkt og gjøre bruk av plasmaekspandere hvis det skulle bli nødvendig. Det har en sjelden gang forekommet at en som av samvittighetsgrunner har nektet å ta imot blod, har dødd, men en slik person, som har holdt Guds lov og bevart sin ustraffelighet, vil få en oppstandelse i Guds paradis.
’AVHOLD EDER FRA HOR’
10. Hvorfor bør vi holde fast ved Guds syn på kjønnslivet og ekteskapet? (2 Peter 2: 9, 10, 14)
10 Den avgjørelse den «tro og kloke tjener»-klasse traff, og også den veiledning apostlene som enkeltindivider ga, viser klart og tydelig at vi må «fly hor». (1 Korintierne 6: 18) Men hvor annerledes er ikke det syn verden har i vår tid! Hor eller utukt — som innbefatter utenomekteskapelige forbindelser og alle former for unaturlig kjønnslig omgang, for eksempel homoseksualitet og omgang med dyr — er nå svært utbredt i mange samfunnslag. Guds lov beskytter oss mot alt dette. Hvis vi holder fast ved Guds syn på kjønnslivet og ekteskapet, vil vi ikke bare bringe ære til vår store Skaper, men vi vil også unngå mange sorger og skuffelser.
11. Hva vil resultatet bli hvis vi gir akt på disse «nødvendige ting»? (2 Timoteus 1: 13)
11 Hvis du ønsker å behage Gud og gi akt på disse «nødvendige ting», vil det føre til at du i både åndelig, fysisk og følelsesmessig forstand vil «være ved god helse». — Apostlenes gjerninger 15: 29, NW.
HVORDAN EN BLIR EN TJENER FOR KJÆRLIGHETENS GUD
12. Hva bør Guds kjærlighet drive oss til å gjøre? (Romerne 6: 17, 18)
12 Apostelen Johannes skriver om «Guds kjærlighet»:
«I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» (1 Johannes 4: 9, 10)
Hvordan kan du gjengjelde denne Guds kjærlighet? Du kan gjøre det ved å innvie deg til Jehova og villig tjene ham. — Romerne 12: 11.
13. Hva må vi gjøre for å kunne innvie oss til Gud? (Hebreerne 11: 1, 6)
13 En annen apostel, Peter, viste hva en må gjøre for å kunne innvie seg til Gud, da han sa:
«Så fatt da et annet sinn [vis derfor anger, NW] og vend om, for at eders synder må bli utslettet, så husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn.» (Apostlenes gjerninger 3: 19)
Uansett hvor stor eller hvor liten andel du har hatt i umoralen, politikken og krigene i den «nåværende onde tingenes ordning», må du angre dette. (Galaterne 1: 3, 4, NW) Du må vende om og bestrebe deg på å ikle deg en sann kristen personlighet, i samsvar med vårt Eksempel, Jesus Kristus, og på en helhjertet måte støtte Jehovas overherredømme, som blir utøvd gjennom Kristi rike. På den måten vil du ikke lenger være «av verden». — Johannes 17: 14—16.
14. Vis ved hjelp av et eksempel hvordan det at en holder fast ved rette prinsipper, kan bli belønnet. (Salme 15: 1—3)
14 Noen av dine tidligere omgangsfeller vil kanskje ’undre seg’ og ’spotte deg’ fordi du nå tar avstand fra deres «skamløshet» eller «løsaktige oppførsel» (NW) og ikke lenger vil delta i deres avgudsdyrkelse eller i deres utsvevelser. (1 Peter 4: 3, 4) Men det at du bestemmer deg for å ha en ærlig og rettskaffen vandel overfor Gud, kan ofte føre til at du oppnår uventede fordeler, slik det framgår av følgende opplevelse, som et av Jehovas vitner i Filippinene forteller:
«På grunn av uærlighet fant det sted en masseavskjedigelse av selgerne i vårt firma. Fordi jeg hadde fulgt kristne prinsipper, var jeg den eneste selgeren som ikke ble avskjediget ved denne anledningen. Ikke lenge etter ble jeg forfremmet og kom i en annen avdeling, hvor en snart oppdaget at det var mange som skrev ut falske ordrer for å berike seg selv. Igjen var jeg den eneste som fikk beholde jobben, ettersom de fant ut at jeg aldri hadde vært innblandet i noe uærlig. Disse to tilfellene viste meg at en ved å være ærlig og ved trofast å følge Bibelens prinsipper unngår mange bekymringer og bringer ære til Guds navn.»
15. Når bør en person bli døpt? (1 Peter 3: 21; Matteus 28: 19, 20)
15 Ønsker du å gjøre sann kristendom til din levemåte og ha håp om evig liv i Guds jordiske paradis? Etter at du har angret og vendt om, bør du i bønn innvie deg til Gud for å tjene ham på grunnlag av din tro på Jesu offer og så symbolisere denne din innvielse ved å bli døpt som en kristen. Når du gjør det, vil du bli en lykkelig tjener for Gud, i likhet med dem i Tessalonika som Paulus roste på denne måten:
«Allesteds er eders tro på Gud kommet ut . . . I vendte eder til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud og vente på hans Sønn fra himlene, som han oppvekte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra den kommende vrede.» — 1 Tessalonikerne 1: 8—10.
16. Hvilket eksempel viser at lydighet mot Gud blir belønnet? (Apostlenes gjerninger 5: 29)
16 For å kunne bli døpte vitner for Jehova har enkelte måttet overvinne hard motstand, noe dette eksemplet viser:
En kinesisk pike i Formosa begynte å overvære Jehovas vitners møter og snakke med andre om Guds rike. Men hun møtte stor motstand fra familien. Mange ganger ble hun slått. Foreldrene hennes leide gangstere fra stedet som skulle skremme de «pionerene» som studerte med piken. Hun fikk ikke posten sin, og hennes bibel og bibelske litteratur ble ødelagt mange ganger. Det at piken på en vennlig, men bestemt måte gjorde seg iherdige anstrengelser, førte imidlertid til at hun gradvis oppnådde større frihet. «Pionerene» flyttet fra byen, men på grunn av at piken la kristen forståelse og kjærlighet for dagen, inntok foreldrene etter hvert en mer forsonlig holdning, og de lot henne få lov til å reise til den byen hvor hun kunne overvære møtene, en reise som tok en time hver vei. Etter at hun i to år hadde gjort seg iherdige anstrengelser og lagt stor tålmodighet for dagen, ble hun døpt.
På grunn av sin beslutning om å adlyde Gud og gjøre framskritt, slik at hun kunne bli døpt som en kristen, klarte denne unge piken å gripe det «evige liv». For en lønn! — 1 Timoteus 6: 12, 19.
17. a) Hvorfor må de som nylig er blitt døpt, fortsette å gjøre framskritt? (Efeserne 4: 14, 15) b) Hva vil resultatet bli hvis vi forblir i Guds kjærlighet? (1 Johannes 4: 16—19)
17 Dåpen er ikke en slags «eksamen». Dåpen utgjør i stedet begynnelsen til et meget gledebringende forhold til Jehova. Men når du begynner å vandre på den vei som fører til livet, er du fremdeles et «barn» i sannheten og må «søke å nå fram til modenhet». Når du tjener Jehova, vil du oppnå større glede, og ditt liv vil bli mer meningsfylt og tilfredsstillende. (2 Timoteus 2: 1, LB; Hebreerne 6: 1, NTN) Du vil nok få prøvelser og problemer, men du kan møte disse med den samme faste overbevisning som den apostelen Paulus ga uttrykk for:
«[Vi vinner] mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, hverken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» (Romerne 8: 37—39)
Det at du forblir i Guds kjærlighet, vil være til beskyttelse for deg.
[Bilde på side 177]
Vitnene viser andre kjærlighet ved å fortelle dem om Rikets velsignelser
[Bilde på side 181]
Dåpen utgjør begynnelsen til et gledebringende forhold til Gud