Drevet av styrke som er over det normale

«Den kraft som er over det normale, [er] Guds og ikke vår egen.» — 2. KORINTER 4: 7, NW.

1. Hva forutså Jehova angående den tidsperiode vi nå lever i, og hvordan advarte han sine tjenere om dette?

JEHOVA forutså for lenge siden de vanskelige tider som skulle komme over alle jordens nasjoner. Han forutså at menneskenes selviskhet og ondskap til slutt ville gi dårlige resultater i form av vold og forderv. Jehovas ånd drev apostelen Paulus til å komme med denne tydelige advarselen: «Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, fare med skryt, være overmodige, snakke stygt om andre, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, fare med sladder, mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode, svikefulle, oppfarende, innbilske. De elsker lystene høyere enn Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft.» (2. Timoteus 3: 1—5) Absolutt et farlig miljø for dem som bestreber seg på å tjene sannhetens Gud!

2. Ville det være lett for Jehovas vitner å utføre det det var Guds hensikt at de skulle gjøre, og hva ville de trenge for å klare det?

² Allikevel var det under slike forhold Jehova hadde til hensikt å la sitt navn og rike bli forkynt over hele jorden. Hvem skulle gjøre det? Et folk som han åpenbarte sitt betydningsfulle navn og sin hensikt for — Jehovas vitner. (Jesaja 43: 10—12) Han forutså at de kom til å møte motstand fra herskere som ville betrakte Guds rike som en trusel og en rival. (Salme 2: 2, 3) Han visste også at hans vitner ville bli utsatt for de problemer og lidelser som alle slags mennesker erfarer. De ville trenge en større kraft enn den de selv kunne oppby. Har deres Gud gitt dem det?

3. Hva gir Jehova sine tjenere nå i denne kritiske tiden som han også gav apostelen Paulus?

³ Det apostelen Paulus opplevde, gir oss svaret på dette spørsmålet. Noen av de farene han ble utsatt for, er nedtegnet i 2. Korinter 11: 23—27. Ettersom Paulus hadde fått i oppdrag av Jehova å være apostel og lærer for hedningene eller nasjonene, viet han dette undervisningsarbeidet sin hele og fulle oppmerksomhet. (Romerne 11: 13) Men hvordan klarte han å overleve alle farene og fullføre det arbeidet han var blitt satt til å gjøre? Jehova holdt øye med denne lojale tjeneren og utfridde ham, ofte i siste øyeblikk, hver gang situasjonen ble kritisk. For at Paulus skulle kunne utføre sin kristne tjeneste på beste måte gav Gud ham «kraft som er over det normale». (2. Korinter 4: 7, NW) Dette gjorde at apostelen kunne utholde lidelser og nød. Paulus erkjente villig at han fikk slik hjelp fra Gud, da han skrev: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk [gir meg kraft, LB].» — Filipperne 4: 13.

4. Erkjente Paulus at han fikk slik hjelp fra Gud, og hvilken virkning hadde det på ham?

⁴ Vi ser altså at Gud i tillegg til å gripe inn på mirakuløst vis til gagn for Paulus også ’gav ham kraft’. Det gjorde det mulig for apostelen å holde ut og fullføre sin tjeneste. I samsvar med dette skrev han: «Jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror.» (Romerne 1: 16) I tillegg til at betydningen og anvendelsen av mange gamle profetier var blitt åpenbart for Paulus, var også evangeliet eller det gode budskap blitt åpenbart for ham, og han var overbevist om at det var sant. Kunnskap om sannheten og verdsettelse av den var uten tvil også en kilde til styrke for ham.

Jehovas enestående foranstaltninger

5. Har Jehova vært mindre oppmerksom på sine vitners behov i vår tid?

⁵ Men hva med Jehovas tjenere på jorden nå i de siste dager? Har Gud sørget for dem? Ja, absolutt! Akkurat som apostelen Paulus har vi de mange fantastiske profetiene i de hellige skrifter. Ettersom Jehova på forhånd vet hva hans folk kommer til å trenge, tilveiebrakte han gavmildt disse skriftene til styrke og trøst for dem. Det ville bli kastet lys over disse profetiene når tiden for deres oppfyllelse kom.

6. Hvordan har den profetien Jehova gav Jesaja, trøstet og styrket Jehovas folk i dag?

⁶ En av disse profetiene ble nedskrevet av Jesaja, sønn av Amos, omkring 700 år før Jesus Kristus ble født. (Jesaja 1: 1) Jesaja skrev ned kraftige anklager ikke bare mot sin egen nasjon, Israel, men også mot de mange store og små omkringliggende landene. Inniblant disse domsbudskapene overbrakte profeten også gode budskaper til Jehovas lojale tilbedere — budskaper som gav dem trøst midt i alle deres trengsler. Og akkurat som trofaste jøder på Jesajas tid hentet kraft og håp fra Jehovas gode budskap, blir de lojale i dag trøstet, styrket og velsignet ved at Jehovas storslåtte løfter blir oppfylt på dem.

7, 8. a) Hvordan var ordene i Jesaja 32: 1, 2 til styrke og oppmuntring for gudfryktige jøder på Jesajas tid, og særlig i betraktning av hvilke omstendigheter? b) Hvordan får disse ordene sin anvendelse blant Jehovas vitner nå?

⁷ I Jesaja, kapitel 32, finner vi nettopp slik oppmuntring. De to første versene inneholder et løfte som allerede nå er i ferd med å gå i oppfyllelse: «Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre etter rett, og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.» (EN) For et godt budskap dette må ha vært for dem som tilbad Gud av et oppriktig hjerte på Jesajas tid, etter at de i så lang tid hadde vært underlagt troløse konger og fyrster!

⁸ Og for et godt budskap dette er for Jehovas vitner i dag! Særlig siden 1919 har den innsatte kongen Jesus Kristus latt det vokse fram gode forhold blant sine etterfølgere på jorden. Han har innsatt ’fyrster’ (hebraisk: sarim) blant dem, som fører tilsyn på en rettferdig og kjærlig måte. Som en kontrast til de undertrykkende og egoistiske herskere som det er så mange av i verden, har Kongen i Guds organisasjon oppreist ansvarlige menn som ikke blir æret som hierarkiske «kirkefyrster» eller lignende. Isteden er de ydmyke tjenere som er oppriktig interessert i alle de velvillige mennesker som Jehova har samlet sammen i én hjord. Disse menn, som også har utsikter til å bli ’fyrster’ i den nye ordning, fører tilsyn på en måte som i høy grad virker stimulerende.a

9. Hvilken forandring har funnet sted blant Jehovas folk?

⁹ For en forandring dette har medført i Jehovas jordiske tjeneres organisasjon! Det forholder seg akkurat slik som det sies i Jesaja 32: 3: «De som har øyne å se med, skal ikke være blinde, og de som har ører, skal lytte.» Fordi de har et brennende ønske om å ære og tjene Jehova, har han åpnet deres hjerters øyne og deres forstands ører. Han har gitt dem en forbløffende evne til å forstå hva som er hans vilje med dem. Lojale vitner heller ikke til demokratiske holdninger og fremgangsmåter. De er våkne for den kjensgjerning at de tjener i en teokratisk organisasjon, en organisasjon hvor det blir fastslått hva som er Guds vilje, og hvor denne vilje så blir gjort. Det er den store Teokrat selv som skal ha æren for at han åpenbarer sine hensikter for ydmyke, villige tjenere på jorden.

10. Hva er noen av de storslåtte velsignelser Jehovas opplyste folk nyter godt av?

¹⁰ Tenk over de mange velsignelser som Jehovas slaver har mottatt! De gleder seg blant annet over å ha nøyaktig kunnskap om Jesu Kristi nærvær som konge siden 1914, det klare skillet mellom Guds og Satans synlige organisasjon, at det må utføres et omfattende forkynnelsesarbeid før enden på Satans verden kommer, blodets hellighet og betydningen av å gi Gud hva Guds er. I Jehovas vitners organisasjon er den form for ledelse som fantes blant de kristne i det første århundre, blitt gjeninnført. En annen rik velsignelse er de paradisiske forhold som nå rår blant de sanne tilbedere. Alt dette og mange andre gaver fra Jehova gir hans folk kraft. Dessuten fører det til fred, enhet og tilfredshet, selv i dette kritiske avsnitt av historien.

11. Hvordan har Jehova tuktet eller undervist sine jordiske representanter, og hvilket skriftsted viser at det var nødvendig?

¹¹ Jehovas tjenere har fått en samvittighet som er oppøvd på grunnlag av Bibelen, slik at de lytter til hans bud og lever etter dem i det daglige. (Salme 25: 10) De er blitt advart mot urene og avskyelige handlinger, som Gud hater. De av dem som tidligere har gjort selviske, umoralske og fordekte gjerninger, har nå lagt dette bak seg og vendt seg fullstendig bort fra det. (1. Peter 4: 3) Enhver som ønsker å fortsette å ha del i Rikets velsignelser, må følge deres eksempel. Alle må være mentalt, moralsk og fysisk rene for å kunne ha det privilegium å frembære lovoffer, «offergaver i rettferdighet», for Jehova. (Malaki 3: 3, EN; Jesaja 52: 11) For en vidunderlig følelse av trygghet alle lojale vitner for Jehova har når de har fellesskap med den skare mennesker som virkelig er forent i den lykkelige tjeneste for Skaperen!

Opplært av Gud

12. Hvordan er Jesaja 32: 4 blitt oppfylt blant Jehovas tjenere i nyere tid?

¹² I Jesaja 32: 4 sies det videre: «De som ikke tenker seg om, skal lære å forstå; de som stammer, skal tale lett og klart.» Under den første verdenskrig manglet Jehovas salvede rest den rette forståelse, den var fremdeles tilflekket av babylonske oppfatninger, og den hadde ikke begynt å gjøre tingene på den teokratiske måten. Men i 1919 utfridde Gud den fra trelldommen under Babylon den store og begynte så å gi den større kunnskap om sine sannheter. Ved hjelp av disse sannhetene har de lært å være rimelige, og ikke slike som ikke tenker seg om. De taler nå med troens visshet og stammer ikke lenger på grunn av frykt og usikkerhet. Og hvordan kan vi personlig være modne, uredde forkynnere av det gode budskap? Ved å dra full nytte av den opplæring Gud gir. Mye av den får vi på møtene i Rikets sal, hvor Jehovas vitner samles. Det er for eksempel ingen tvil om at den teokratiske tjenesteskolen er et av de midler Jehova har brukt for å velsigne sine tjenere og dyktiggjøre dem til å tale sannhetens ord modig og klart.

13. Hva slags tale må vi være på vakt mot?

¹³ På lignende måte har Gud lært sine tjenere ikke å gi løfter som de ikke akter å holde, og ikke å baktale noen eller si noe som kan skade andre. Gud velsigner dem som gir akt på det rådet som er nedskrevet i Forkynneren 5: 1: «Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du på jorden, la derfor dine ord være få!» Så viktig er det aldri å heve stemmen i bitter kritikk av Herrens organisasjon eller dens utnevnte representanter. Jehova er den allvitende dommer som en må avlegge regnskap for dersom en har ytret slike eller andre unyttige ord. — Matteus 12: 36, 37; 3. Mosebok 19: 16; Judas 8.

14. Hvilken advarsel blir her holdt fram for Jehovas folk, og hvordan understreker Ordspråkene 29: 20 dette?

¹⁴ De som forakter Jehovas undervisning, innbefatter slike som kritiserer og klager over Jehovas rene organisasjon og dens regler for opprettholdelse av fred og god orden. Det er ikke mye som skiller mellom slike og dem som gjør åpent opprør. Det fant Korah og de som støttet ham, ut. Da de dristet seg til å forhaste seg med å tale mot Guds tjener Moses, gikk de til grunne. (4. Mosebok 16: 1—40) Ordspråkene 29: 20 sier om slike mennesker: «Ser du en mann som har hastverk når han taler, er det større håp for dåren enn for ham.»

15. Hvordan kan ordene i Jesaja 32: 5, 6 anvendes på Jehovas tjenere i dag?

¹⁵ Jehova har også velsignet sitt folk med visdom til å skjelne mellom det som er godt, og det som er ondt. De er på vakt mot enhver som kommer til dem med fagre ord og vennlig tale og kanskje til og med har med seg gaver i den hensikt å forlede de uforsiktiges hjerter. (Jevnfør 1. Timoteus 6: 20, 21; Judas 16.) Religiøse drømmere forsøker kanskje å overbringe dem et annet godt budskap enn det de allerede har mottatt fra Jesus Kristus og hans apostler. Dessuten vil dårer og slike som er prinsippløse, aldri bli utnevnt til tjenere i Jehovas organisasjon. Det er i samsvar med disse ordene: «Dåren skal ikke lenger kalles gjæv [gavmild, NW] og kjeltringen [den prinsippløse mann, NW] ikke kalles fornem. En dåre taler jo bare dårskap, i sitt hjerte legger han onde planer: Han vil gjøre gudløs gjerning, tale vilt og vrangt mot [Jehova], og la den sultende savne mat og den tørstende mangle drikke.» — Jesaja 32: 5, 6.

16. a) Hva er noen av de tanker som frafalne har framholdt? b) Hva sies det i denne forbindelse i Jesaja 32: 7?

¹⁶ Er det ikke slik at de som har gått ut fra oss opp gjennom årene fordi ’de ikke var av oss’, og som forsøker å få andre til å følge den samme, livsfarlige kurs, har avskåret seg selv fra kilden til fast åndelig føde og forfriskende åndelig vann? (1. Johannes 2: 19) Disse dårene er slett ikke gavmilde mot dem som hungrer og tørster etter rettferdighet, og ser ikke noe presserende behov for et organisert forkynnelsesarbeid i vår tid. De vil at hver enkelt skal la seg lede av sin egen lesning og fortolkning av Bibelen istedenfor å være i forening med mennesker som er opplært til å leve og handle etter Guds Ords opphøyde prinsipper og påminnelser. (Salme 133: 1—3; 1. Korinter 1: 10) De ønsker å forlede andre til å tro at Jehova vil fortsette å tilgi syndere i det uendelige, bare de i det ytre gir uttrykk for anger. I denne forbindelse er det interessant å se hva Jesaja 32: 7 (EN) sier om de frafalne i det gamle Israel: «Den svikefulles våpen [de midler han bruker for å gjennomføre sin hensikt] er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.»

17. a) Hvem har Jesus utvalgt som sine etterfølgere? b) Hvilke spørsmål oppstår i forbindelse med deres framtidige virksomhet under de stadig dårligere forholdene i denne onde verden?

¹⁷ Jesu sanne etterfølgere, de han har utvalgt fordi de er klar over sitt åndelige behov, taler virkelig «det som rett er». Men de dåraktige motstanderne er ikke interessert i sannhetssøkende menneskers ve og vel. De er oppsatt på å trekke med seg tilhengere, uten tanke på den fare de utsetter seg selv og andre for. Men vil Jehova la de oppriktige bli bedratt av falske ideer? Har han tatt forholdsregler for å velsigne sine tjenere og deres verdensomfattende forkynnelsesarbeid?

[Fotnote]

Hvordan vil du svare?

□ Hvordan har Jehova gitt sine vitner kraft i dag?

□ Hvordan får ordene i Jesaja 32: 1, 2 sin anvendelse blant Jehovas vitner?

□ Hva er noen av de velsignelser Guds opplyste folk nyter godt av?

□ Hvordan får Jesaja 32: 5, 6 sin anvendelse i dag?

[Bilde på side 17]

Avslår du å lytte til bitter kritikk av Jehovas organisasjon? Det bør du gjøre