at en kristen ikke kan forkaste denne beretningen om menneskenes skapelse uten at det får alvorlige følger for hans tro på det som er selve grunnlaget for kristendommen — Kristi offerdød. Du bør også lese den.

Adam og Eva — sagnfigurer eller virkelige mennesker?

«ER DET ikke en tydelig selvmotsigelse i Bibelen når den sier at Adam og Eva stammet fra dyreriket?» Dette spørsmålet, som ble stilt av den katolske dagsavisen La Croix, viser i et nøtteskall hvilket problem mange kristne støter på. De lurer på hva kristendommen egentlig går ut på hvis skapelsesberetningen blir dratt i tvil.

For at vi bedre skal kunne forstå de problemene dette innbefatter, må vi undersøke hva Bibelen sier om synd og død. Aller først må vi gå tilbake til det som skjedde i Edens hage.

Synden og løsepengen

Første Mosebok, kapittel 2, forteller at Gud gav det første menneske et påbud. Adam skulle ikke spise av et bestemt tre som ble kalt «treet som gir kunnskap om godt og ondt». (1. Mosebok 2: 17) La Bible de Jerusalem forklarer i en fotnote at da han brøt Guds bud, gjorde han krav på en rettighet som han ikke hadde, «evnen til selv å avgjøre hva som er godt, og hva som er ondt, og til å handle i samsvar med det, et krav på fullstendig moralsk uavhengighet hvorved mennesket nekter å anerkjenne sin stilling som en skapning».

Da Adam brøt Guds lov, syndet han og forårsaket at menneskeslekten ble rammet av ufullkommenhet, som fører til døden, slik Gud hadde forutsagt. Fordi det første menneskepar mistet sin fullkommenhet, kunne de bare få ufullkomne barn. Alle Adams og Evas etterkommere — det vil si hele menneskeslekten — ville til slutt måtte dø. — 1. Mosebok 3: 6; Salme 51: 7; Romerne 5: 14, 18, 19.

Men hvordan kunne menneskene noen gang få tilbake det håp om evig liv som Adam hadde forspilt? Prinsippet om «liv for liv», som ble uttrykt i den loven Gud gav gjennom Moses, viste tydelig hva som måtte til: Det måtte ofres et fullkomment liv som kunne erstatte det fullkomne liv som Adam hadde mistet. (5. Mosebok 19: 21) Jesus, kristendommens grunnstein, var fullt ut kvalifisert til å bringe et slikt offer. Ettersom han var fri for synd og ufullkommenhet, var han den eneste som var i stand til å ofre et fullkomment menneskeliv som «en tilsvarende løsepenge for alle». (1. Timoteus 2: 5, 6, NW) Kristus viste at dette var en av de viktigste grunnene til at han var kommet til jorden, da han sa: «Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» — Matteus 20: 28.

Dette kravet om at løsepengen måtte tilveiebringes av en som stod over ufullkomne mennesker, kommer også tydelig fram i Salme 49: 8, hvor vi leser: «Ingen kan løse ut sin bror og gi Gud løsepenger for ham.» Hvorfor kan ingen «løse ut sin bror»? Ganske enkelt fordi et ufullkomment liv aldri kan erstatte det fullkomne liv som Adam mistet.

To mektige beviser

Ved å undersøke hva apostelen Paulus og Kristus sa om dette, kan vi selv dømme om hvorvidt beretningen om Adam og Eva var symbolsk, og hvorvidt de virkelig har levd eller ikke.

Apostelen Paulus trekker en parallell mellom den rolle Adam spilte, og den Jesus spilte. Han sa: «Synden kom på grunn av ett menneske [Adam], og med den kom døden. . . . Døden fikk herredømme på grunn av et eneste menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus, de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave.» (Romerne 5: 12, 17) Han poengterer det samme i et annet av sine brev, hvor han kaller Jesus «den siste Adam». Han viser dermed at det bare var Jesus som kunne kjøpe tilbake det Adam hadde mistet. Etter at Jesus var blitt oppreist til åndelig liv i himmelen, kunne han bli «en ånd som gir liv» til dem som blir frelst. (1. Korinter 15: 45) Hvordan kunne apostelen Paulus argumentere på denne måten hvis Adam bare var et symbol på menneskeheten eller var et «kollektivt individ», slik en fotnote i en fransk bibeloversettelse (Traduction Oecuménique de la Bible) uttrykker det?

Men det viktigste beviset for at beretningen om Adam og Eva i 1. Mosebok er autentisk, har Kristus selv skaffet til veie. Han viste til denne beretningen da han besvarte et spørsmål som de religiøse lederne hadde stilt. Han sa: «Har dere ikke lest [i 1. Mosebok] at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. . . . Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» (Matteus 19: 4—6) Kan vi forestille oss at Jesus baserte sin lære om ekteskapets hellighet på noe som var fantasi eller en myte?

Verdens visdom eller Guds visdom?

Den franske jesuittpateren Teilhard de Chardin forårsaket en av de største forandringene