«Erklært rettferdige til liv»

’En rettferdiggjørende handling fører til at de blir erklært rettferdige til liv.’ — ROMERNE 5: 18, NW.

1. Hvem hungrer og tørster etter rettferdighet, og hvordan vil de få sitt ønske oppfylt?

«LYKKELIGE er de som hungrer og tørster etter rettferdighet, for de skal bli mettet.» (Matteus 5: 6, NW) En slik tørst etter rettferdighet vil ikke bare bli slokt hos dem som ’himlenes rike hører til’, men også hos dem som «skal ta jorden i eie». (Matteus 5: 10; Salme 37: 29, NW) Begge klasser deler det håp apostelen Peter gav uttrykk for da han skrev: «Vi ser fram til det han [Gud] har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (2. Peter 3: 13) Ja, Jehova Gud har lovt en rettferdig, ny, himmelsk regjering, «himlenes rike», og en rettferdig, «ny jord» eller et nytt samfunn av mennesker på en paradisisk jord.

2. Hvilket forhold eksisterer mellom Jehova, rettferdighet og vårt håp om en fredelig, ny ordning?

² Men hva betyr egentlig en rettferdig, ny himmel og en rettferdig, ny jord? Det betyr at både den nye, himmelske regjering og menneskeheten på jorden som blir styrt av den, må anerkjenne Guds normer for hva som er rett, og hva som er galt. Jehova er «rettferdighetens bolig». (Jeremia 50: 7, EN) Rettferdighet er selve grunnvollen for hans overherredømme eller trone i universet. (Job 37: 23, 24; Salme 89: 15) Hvis det skal være fred i universet, må Jehovas skapninger anerkjenne hans rett til å fastsette normene for hva som er rettferdig, og hva som er ondt. På den annen side er vårt håp om en rettferdig, ny ordning avhengig av at Jehova holder seg til sine normer. — Salme 145: 17.

3. Hvilket spørsmål oppstår i betraktning av Jehovas absolutte rettferdighet?

³ Spørsmålet er derfor hvordan den hellige og rettferdige Gud, Jehova, kunne ha noe å gjøre med urettferdige syndere. (Jevnfør Jesaja 59: 2; Habakkuk 1: 13.) Hvordan kunne han, samtidig som han forble trofast mot sine opphøyede, rettferdige normer, velge ut blant syndere dem som skulle få del i den rettferdige, ’nye himmel’, og godta dem som skulle bli en del av den rettferdige, ’nye jord’, som sine venner? Før vi kan få svar på dette, må vi forstå den bibelske læren om rettferdiggjørelse eller det å bli erklært rettferdig.

En barmhjertig ordning

4. Hvorfor står den falne menneskehet i stor gjeld til Gud, og hvorfor kan vi ikke selv befri oss fra denne gjelden?

⁴ I Bibelen blir synder sammenlignet med gjeld eller skyld. (Se Matteus 6: 12, 14; 18: 21—35; Lukas 11: 4, EN.) Alle mennesker er syndere og står derfor i stor gjeld til Gud. «Syndens lønn er døden.» (Romerne 6: 23) Ettersom Adams etterkommere var blitt «solgt til synden» av sin forfader Adam, kunne de ikke gjøre noe for å befri seg selv fra denne tyngende gjelden. (Romerne 7: 14) Bare skyldnerens død kunne slette den, «for den som har dødd, er blitt frikjent fra sin synd». (Romerne 6: 7, NW) Ingen synder kan ved å gjøre gode gjerninger i sin levetid gjenvinne det Adam har forspilt, og han kan heller ikke ved hjelp av slike gjerninger bli rettferdig for Gud. — Salme 49: 8, 10; Romerne 3: 20.

5. Hvordan tilveiebrakte Jehova utfrielse for syndige mennesker samtidig som han fortsatt respekterte sin fullkomne rettferdighet?

⁵ Hvordan kunne Jehova utfri den falne menneskehet uten å gå på akkord med sine egne normer for rettferdighet? Svaret understreker Jehovas visdom og ufortjente godhet. Apostelen Paulus forklarer dette i sitt brev til romerne. Han skriver: «Ufortjent og av hans nåde blir de [synderne] erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt eget blod skulle være et sonoffer — for dem som tror. Slik ville Gud vise sin rettferdighet. For tidligere hadde han i sitt tålmod båret over med de syndene som var begått. Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han erklærer dem rettferdig som tror på Jesus.» — Romerne 3: 24—26.

6. a) Hvordan ble Jehovas normer for rettferdighet oppfylt ved Kristi offer, og hva er Jehova derfor villig til å gjøre? b) Hvordan kan Gud tilskrive mennesker som har tro, rettferdighet?

⁶ Ved sin nåde eller ufortjente godhet tok Jehova imot Jesu offer til gagn for Adams etterkommere. (1. Peter 2: 24) Det var et likeverdig eller tilsvarende offer, for som en fullkommen mann kjøpte Jesus tilbake det som den fullkomne mannen Adam hadde forspilt. (Se 2. Mosebok 21: 23; 1. Timoteus 2: 6, NW.) Ettersom rettferdigheten har skjedd fyllest, er Jehova i sin kjærlighet villig til å ’stryke ut’ de synder som har vært tilregnet dem «som tror på Jesus». (Jesaja 44: 22; Apostlenes gjerninger 3: 19) Hvis de forblir trofaste, avholder Jehova seg ikke bare fra å ’tilregne dem deres misgjerninger’, men han tillegger dem rettferdighet. (2. Korinter 5: 19) Ved hjelp av denne barmhjertige ordning er ’mange blitt gjort rettferdige’. (Romerne 5: 19, NW) Dette er én side ved rettferdiggjørelsen, den handling hvorved Gud erklærer en person skyldfri. (Apostlenes gjerninger 13: 38, 39, NW) Hvem er det som er blitt rettferdiggjort eller erklært rettferdige i denne tingenes ordning?

De 144 000 «hellige»

7. På hvilken måte ble Kristus erklært rettferdig, og hva ble derfor mulig?

⁷ Det var naturligvis ikke nødvendig at Kristus ble tilskrevet rettferdighet, ettersom han virkelig var rettferdig. (1. Peter 3: 18, EN) Etter at Jesus hadde bevist sin trofasthet like til han døde som et fullkomment menneske («den siste Adam») og ofret sin rett til liv på jorden, ble han oppreist av sin Far, Jehova. Jesus ble «erklært rettferdig i ånd», det vil si erklært rettferdig på grunnlag av sin egen fortjeneste og oppreist som «en levendegjørende ånd». (1. Korinter 15: 45, EN; 1. Timoteus 3: 16, NW) Ved sin offerdød tilveiebrakte han grunnlaget for at Jehova kunne erklære menn og kvinner som tror, rettferdige. — Romerne 10: 4.

8, 9. a) Hvem er de første som høster gagn av rettferdiggjørelsen, og hvorfor? b) Hvem utgjør den ’nye himmel’, og hva skal den herske over?

⁸ De første i denne tingenes ordning som fullt ut får høste gagn av denne barmhjertige ordning, er følgelig de som Jehova velger ut, og som skal utgjøre den rettferdige, ’nye himmel’ eller regjering under kongen Jesus Kristus. Daniels bok skildrer den seremonien som fant sted i himmelen da Kristus, Menneskesønnen, «fikk herredømme, ære og rike», slik at «folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag [på jorden] skal tjene ham». Deretter viser Daniel at «kongedømmet og veldet» også blir gitt til «Den Høyestes [Jehovas] hellige». — Daniel 7: 13, 14, 18, 27; jevnfør Åpenbaringen 5: 8—10.

⁹ Det er blitt åpenbart at tallet på disse «hellige» som er valgt ut til å herske med Lammet, Jesus Kristus, på det himmelske Sions berg, er 144 000, «som er frikjøpt fra jorden». (Åpenbaringen 14: 1—5) Sammen med Kristus utgjør de den rettferdige, ’nye himmel’ i Jehovas nye tingenes ordning.

Erklært rettferdige — hvordan og hvorfor?

10. a) Hvilken bok i Bibelen gir den klareste redegjørelse for spørsmålet om rettferdiggjørelse, og hvem ble den skrevet til? b) Hvem er i første rekke berørt av den bibelske læren om rettferdiggjørelse?

¹⁰ Den boken i Bibelen som uten tvil gir den klareste redegjørelse for hvordan og hvorfor Gud erklærer mennesker rettferdige, er Paulus’ brev til romerne. Det er interessant å merke seg at han skrev sitt brev til dem som er «kalt til å være hellige». (Romerne 1: 1, 7, NW) Dette forklarer hvorfor læren om rettferdiggjørelse eller det å bli erklært rettferdig, som Paulus redegjør for, blir brukt i forbindelse med de 144 000 «hellige».

11. Hvilken forbindelse er det mellom tro, gjerninger og rettferdiggjørelse?

¹¹ Det fremgår av Paulus’ argumentasjon i brevet til romerne at verken jøder eller hedninger kan bli rettferdige for Gud på grunn av gjerninger, enten disse blir gjort for å holde Moseloven, eller de simpelthen blir gjort av en naturlig respekt for moralprinsipper. (Romerne 2: 14, 15; 3: 9, 10, 19, 20) Både jøder og hedninger kan bare bli erklært rettferdige på grunnlag av tro på Kristi gjenløsningsoffer. (Romerne 3: 22—24, 29, 30) Veiledningen i de siste kapitlene i Romerne (kapitlene 12—15) viser imidlertid at denne troen må være ledsaget av gudfryktige gjerninger, slik også Jakob forklarer. (Jakob 2: 14—17) Slike gjerninger viser rett og slett at den kristne har den tro som er en forutsetning for at han kan bli erklært rettferdig av Gud.

12, 13. a)Hvorfor må de 144 000 «hellige» erklæres rettferdige? b) Hva gjør de med den rett til liv de får del i?

¹² Men av hvilken tvingende grunn må kristne som er «kalt til å være hellige», bli erklært rettferdige? Det er her den andre siden ved rettferdiggjørelsen kommer inn i bildet, nemlig det at Gud erklærer en person verdig til liv som hans fullkomne menneskelige sønn. På grunn av den rollen de 144 000 skal spille i den rettferdige, ’nye himmel’, må de gi avkall på og for alltid ofre ethvert håp om evig liv på jorden. (Salme 37: 29, NW; 115: 16) I den forstand dør de en offerdød. De ’overgir seg til en død som er lik Kristi’. — Filipperne 3: 8—11, NW.

¹³ I samsvar med det prinsippet som ble framsatt i Moseloven, måtte ethvert offer som ble båret fram for Jehova, være uten lyte. (3. Mosebok 22: 21; 5. Mosebok 15: 21) De 144 000 «hellige» blir omtalt som ’de fullkommengjorte rettferdige’. — Hebreerne 12: 23, NW.

Adoptert som åndelige barn

14, 15. a) Hvilken forandring med hensyn til synd gjennomgår de 144 000? b) I hvilken forstand blir de oppreist til å «leve det nye livet»?

¹⁴ Mens disse ’rettferdige’ ennå befinner seg i kjødet, dør de en symbolsk død. Apostelen Paulus forklarer: «Vi som døde bort fra synden, hvordan kan vi fremdeles leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden, for at vi skal leve det nye livet, likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens veldige kraft . . . for vi vet at vår gamle personlighet ble pælfestet sammen med ham, for at vårt syndige legeme kunne gjøres uvirksomt, så vi ikke lenger skulle fortsette å være slaver av synden. For den som har dødd, er blitt frikjent fra sin synd.» — Romerne 6: 2—7, vers 6, 7 fra NW.

¹⁵ De 144 000 «hellige», som det bare er en liten rest igjen av nå i endens tid, ’dør bort fra synden’ mens de ennå lever på jorden. Etter sin symbolske død blir de som er «kalt til å være hellige», reist opp til «det nye livet». Etter at Jehova har erklært dem rettferdige, er han i den stilling at han kan avle dem med sin ånd til å bli hans åndelige «barn». De blir «født på ny» og adoptert som «Guds barn». (Johannes 3: 3; Romerne 8: 9—16)a De blir åndelige israelitter og blir tatt inn i den nye pakt. — Jeremia 31: 31—34; Lukas 22: 20; Romerne 9: 6.

Arvinger til et prestedømme og et kongedømme

16. Hva blir de 144 000 «hellige» arvinger til?

¹⁶ Som Guds adopterte åndelige «barn» blir de 144 000 «hellige» også ’arvinger’. (Galaterne 4: 5—7) Paulus skrev til sine åndsavlede medkristne: «Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham; så skal vi også få del i herligheten sammen med ham.» (Romerne 8: 17) Hva er Kristi arv? Jehova har gjort ham til konge og prest «til evig tid på Melkisedeks vis». (Hebreerne 6: 19, 20; 7: 1) Som «Kristi medarvinger» er de åndsavlede kristne også salvet av Jehova til å være åndelige prester. (2. Korinter 1: 21; 1. Peter 2: 9) En del av hensikten med at de blir erklært rettferdige av Jehova, er dessuten at de senere skal «få herredømme [herske som konger, NW] ved den ene, Jesus Kristus». — Romerne 5: 17.

17. a) Hva må de salvede kristne gjøre hver dag selv om de er blitt erklært rettferdige? b) Hvordan får de sin belønning?

¹⁷ Mens de salvede kristne ennå er på jorden, må de, selv om de er blitt erklært rettferdige, fortsatt kjempe mot sine syndige tilbøyeligheter. (Romerne 7: 15—20) De trenger Kristi blod til å rense dem for de synder de begår hver dag på grunn av sin ufullkommenhet. (1. Johannes 1: 7; 2: 1, 2) Når de forblir trofaste inntil de avslutter sitt jordiske liv, dør de bokstavelig og blir oppreist til «en arv som aldri forgår og ikke flekkes til eller visner», og blir en del av den rettferdige, ’nye himmel’. — 1. Peter 1: 3, 4; 2. Peter 3: 13.

De som ’venter på Guds sønners åpenbarelse’

18, 19. a) Hva venter «skapningen» på? b) Hvordan vil ’Guds sønner’ bli ’åpenbart’, og hvorfor venter «skapningen» med spent forventning på dette?

¹⁸ Hvordan berører alt dette de mennesker som utgjør en mye større skare enn de 144 000 åndelige «Guds barn», og som hungrer og tørster etter rettferdighet og har håp om å få arve jorden? Apostelen Paulus skriver om disse: «Skapningen venter jo med spent forventning på Guds sønners åpenbarelse. For skapningen ble lagt under nytteløsheten . . . på grunnlag av håpet om at skapningen selv også skal bli frigjort fra slaveriet under fordervelsen og få Guds barns herlige frihet.» — Romerne 8: 19—21, NW.

¹⁹ Denne menneskelige «skapningen», som håper å oppnå evig liv på en paradisisk jord, lever i «spent forventning» om den tid, som nå er nær, da kongen Jesus Kristus og de oppreiste ’Guds sønner’ skal bli ’åpenbart’ og tilintetgjøre den nåværende, onde tingenes ordning og deretter herske som konger og prester «i tusen år». (Åpenbaringen 20: 4, 6) Under Kristi tusenårige styre skal også den menneskelige «skapningen . . . bli frigjort fra slaveriet under fordervelsen».

20. Hva vil bli drøftet i den neste artikkelen?

²⁰ Akkurat hvordan de mennesker som lever på den rettferdige, ’nye jord’, til slutt oppnår «Guds barns herlige frihet», og hvordan den bibelske læren om rettferdiggjørelse berører dem allerede nå, vil bli drøftet i den neste artikkelen.

[Fotnote]

Noen repetisjonsspørsmål:

◻ Hva mener Bibelen med en rettferdig, ny himmel og en rettferdig, ny jord?

◻ Hvorfor trenger menneskeheten å komme i et rett forhold til Jehova?

◻ Hvordan ble Jehovas normer for rettferdighet oppfylt?

◻ Hvorfor er de 144 000 de første som blir erklært rettferdige, og hva gjør de med den retten til liv de får del i?

◻ Hva arver de 144 000 sammen med Kristus?

[Ramme på side 11]

Rettferdiggjørelsen eller det å bli erklært rettferdig har to sider:

1) Det at Gud regner en person for å være skyldfri

2) Det at Gud erklærer en person fullkommen og verdig til å få evig liv på jorden

De 144 000 salvede kristne blir rettferdige i begge henseender. De ofrer sin rett til jordisk liv og blir avlet som åndelige «sønner» eller «barn», som er kalt til å være konger og prester sammen med Kristus i den ’nye himmel’