En livets oppstandelse og en dommens oppstandelse
1, 2. Hvorfor sa Jesus at vi ikke måtte undre oss over at han hadde fått myndighet til å dømme?
PÅ DEN dag Gud har «fastsatt», vil hans Sønn gjøre bruk av «livets gave». (Joh. 5: 26, Knox) Han vil oppreise de døde mennesker som hans gjenløsningsoffer kan brukes til gagn for. Denne «dagen» kommer til å være en dommens tid, men ikke en dag på 24 timer. Den kommer til å falle sammen med den tusenårige periode som er avsatt til Kristi styre. (Åpb. 20: 4—6) Domsprosessen vil føre til liv for noen og til en juridisk fordømmelse til ødeleggelse for andre. Lyder dette underlig for oss som lever nå når det skjer så meget urett ved domstolene, og når det finnes så mange religiøse misforståelser med hensyn til hva dommens dag vil innebære? Det lød underlig for jødene på Jesu tid.
2 Jesus sa derfor til dem: «Undre eder ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets oppstandelse, de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse. Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv; som jeg hører [av Faderen, den høyeste dommer], så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.» — Joh. 5: 28—30.
3. Hvorfor må Jesu ord i Johannes 5: 24, 25 sikte til noen andre enn dem han omtaler i Johannes 5: 28, 29, og hvilken klasse mennesker må de utgjøre?
3 Før Jesus sa de ovennevnte ordene, talte han i Johannes 5: 24, 25 om noen andre «døde» og sa at den «time» var kommet da de skulle bli levende. Om disse ble det sagt at de var «døde», men ikke at de var i «gravene». De hørte allerede den gang de «ord» Guds Sønn talte, og trodde på Ham som hadde sendt ham. På den måten gikk de over fra døden til livet og kom ikke til en ugunstig dom. Fordi de som ga akt på Guds Sønns røst, hadde gått over fra døden til livet, kunne det sies at de var levende og hadde utsikt til å oppnå evig liv. Det må være disse som blir Jesu Kristi himmelske medarvinger, nemlig de 144 000, som får en oppstandelse til liv i åndeverdenen for å være sammen med ham i Riket.
4. Hvilken oppgave får Kristi 144 000 medarvinger?
4 Disse 144 000 kommer da ikke til å bli dømt, men skal selv sitte med ham på troner og dømme. Åpenbaringen 20: 4 sier at «det ble gitt dem makt til å holde dom». Deres oppstandelse blir kalt «den første oppstandelse». Ved den blir de straks oppreist til en himmelsk stilling. — Åpb. 20: 6.
5. Når begynte den domsperiode som gjaldt det åndelige Israels menighet, og hvilket privilegium sa Jesus at de skulle få i hans rike?
5 For disse 144 000 var det en domsperiode tidligere, mens de var på jorden. Den begynte da den kristne menighet, det åndelige Israel, ble født på pinsedagen i år 33 e. Kr. Denne domsperioden fortsetter helt til denne menighet av Guds åndelige sønner er fulltallig. (1 Pet. 4: 17, 18) Påskekvelden i år 33 e. Kr. uttalte Jesus følgende til sine trofaste apostler angående den strålende framtid som ventet dem: «Jeg gjør en pakt med dere, liksom min Far har gjort en pakt med meg, om et rike, så dere kan spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner for å dømme Israels tolv stammer.» (Luk. 22: 29, 30, NW) I stedet for å bli dømt i løpet av Kristi tusenårige styre skal de altså samarbeide med ham om å dømme den gjenløste menneskehet.
6. Hva må skje for at menneskeheten i sin alminnelighet skal kunne oppleve en dommens tid, og hvordan vil dødsriket bli ødelagt?
6 For at den gjenløste menneskehet i sin alminnelighet skal kunne oppleve en dommens tid her på jorden, må «alle de som er i gravene» få en oppstandelse. Som en bekreftelse på dette sa Jesus i Johannes 5: 28—30 at den «time» skulle komme da alle disse menneskene skulle høre hans røst og gi akt på den. Han skulle kalle dem ut fra gravene liksom han ropte og kalte på sin gravlagte venn i Betania: «Lasarus, kom ut!» (Joh. 11: 43, 44) Denne «time» vil komme i løpet av de 1000 år da Jesus Kristus skal herske sammen med sine 144 000 herliggjorte medarvinger. (Åpb. 20: 6, 11—14) I løpet av denne regjeringstiden skal dødsriket (gresk: hades) eller menneskehetens felles grav bli tilintetgjort ved å bli tømt for alle de gjenløste døde mennesker. Dette betyr at de må få en oppstandelse.
7. Hvilke to grupper kommer da til å vise seg, og kommer dette til å skje ved begynnelsen av oppstandelsesprogrammet?
7 Jesus sa at det skulle vise seg å være to grupper oppstandne. Men dette kommer ikke til syne ved begynnelsen av oppstandelsesprogrammet, for ikke alle de gjenløste døde vil komme ut av gravene samtidig. Jesus talte om 1) ’dem som har gjort godt’ og om 2) ’dem som har gjort ondt’. Dette henspiller ikke på hva slags mennesker de oppstandne er i det øyeblikk de kommer ut av gravene. Hvordan kan vi si dette?
8. a) Hva slipper de oppstandne å risikere ettersom «Guds Lam» døde for å ta bort verdens synd? b) Hvordan kommer de likevel til å være berørt av sin tidligere livsførsel, og hvorfor?
8 Det som avgjør hvilken gruppe disse oppstandne menneskene kommer til å tilhøre, er ikke hvordan de var før de døde. Dette er tilfelle fordi de med sin død har betalt straffen for sin synd. (Rom. 6: 23) Dessuten døde Jesus Kristus som «Guds Lam» for å ’ta bort verdens synd’. (Joh. 1: 29, NW; 1 Joh. 2: 2) Det som han «tar bort», kan derfor ikke brukes mot menneskene etter at de er blitt oppreist fra de døde. Dette bekreftes av det apostelen Paulus skrev: «[Vi skal ikke mer] tjene synden; for den som er død, er rettferdiggjort fra synden.» (Rom. 6: 6, 7) Ingen gjenløste mennesker som blir oppreist, risikerer derfor å bli straffet én gang til for det de gjorde før sin død. Det som er avgjørende for oppstandne mennesker, er derfor hvordan de bruker sitt liv fra det tidspunkt av da de får en ny start under Kristi tusenårige styre. Det skjer naturligvis ingen forandring i deres personlighet i løpet av den tiden de sover i døden. Det de gjorde eller den måten de levde på i den nåværende onde tingenes ordning, vil derfor ha sin innvirkning på deres holdninger til Kristi rike.
9. Hvilke to muligheter foreligger for disse menneskene?
9 Ja, de oppstandnes tidligere livsmønster vil ha betydning for hvorvidt det vil være vanskelig for dem å innrette seg etter Rikets rettferdige krav og gjøre framskritt i retning av fullkomment menneskelig liv på jorden. Når det gjelder utgangen på det hele, foreligger det to muligheter. Som det framgår av Jesu ord i Johannes 5: 28, 29, vil det enten kunne sies om dem at de har gjort godt, eller at de har gjort ondt. Og henholdsvis med hvilke følger?
10. Hva innebærer begrepet ’liv’ i uttrykket «livets oppstandelse»?
10 Jesus viste hva følgene ville bli, da han talte om en «livets oppstandelse» og en «dommens oppstandelse». Med ’livet’ mente Jesus i denne sammenheng ikke det mål av liv som menneskene har når de kommer ut av gravene. I så fall ville jo ikke bare de som har gjort godt, få en «livets oppstandelse», men også de som har gjort ondt, i og med at også de i utgangspunktet blir gjort levende på jorden. Det ’livet’ det siktes til i Johannes 5: 29, må derfor bety fullkomment liv, som noen skal oppnå ved slutten på Kristi tusenårige styre fordi de har fortsatt å gjøre det gode i lydighet mot hans rike og hans dommerembete.
11. Hva innebærer begrepet ’dom’ i uttrykket «dommens oppstandelse»?
11 På lignende måte betegner ’dommen’ det endelige resultat for andre mennesker enten i løpet av eller ved slutten av den tusenårige «dommens dag». I Johannes 5: 29 betyr ’dom’ det motsatte av ’liv’. Det betyr altså en fellende dom, en dom til evig tilintetgjørelse for dem som har gjort eller praktisert ondt. Dette vil si en ødeleggelse av sjel og legeme i Gehenna. — Matt. 10: 28, NW.
12. Hvilke to muligheter foreligger altså for en som blir oppreist under Kristi rikes styre?
12 Det er med andre ord to muligheter for dem som blir oppreist under Kristi styre — enten fullkomment menneskelig liv eller en dom som fører til tap av alt liv. I en amerikansk bibeloversettelse (An American Translation) blir Johannes 5: 29 gjengitt på følgende fine måte: «. . . vil komme ut til oppstandelse og liv, og . . . til oppstandelse og dom.»
13, 14. a) Hva er det Jesus hører før han og hans meddommere dømmer? b) Hvorfor blir det ikke mulig å appellere de dommer Kristus feller i løpet av de 1000 år?
13 I løpet av det tusenårige styre vil Jesus Kristus og hans meddommere dømme hele menneskeheten med rettferdighet. Jesus sa: «Som jeg hører, så dømmer jeg.» — Joh. 5: 30.
14 Det som Jesus hører fra den høyeste Dommer, Jehova Gud, danner grunnlaget for hans egen dom. Han kommer til å svare til den profetiske beskrivelse av ham i hans egenskap av dommer som hans himmelske Far inspirerte Esaias til å nedtegne i Esaias 11, versene 1 til 5. De 144 000 meddommere vil på sitt dommersete etterligne Jesus Kristus. På denne måten blir det i realiteten Jehovas dom som blir avsagt, for hans Sønn, Jesus Kristus, kommer alltid til å søke å gjøre sin Fars vilje, ikke sin egen vilje. Når Jesus Kristus feller slike dommer, blir det derfor heller ikke mulig å appellere til noen høyere rettsinstans. Når han overgir Riket til den høyeste Dommer ved slutten av sin tusenårige dommergjerning, vil han derfor kunne gjøre det uten å kunne lastes for embetsmisbruk. (1 Kor. 15: 24—28) Fra da av vil Jehova Gud sørge for en endelig, avgjørende prøve for alle mennesker som hans Sønn har overgitt til ham. — Åpb. 20: 7—15.
DEN «STORE SKARE» OG OPPSTANDELSEN
15. Hvilke «døde» siktet Paulus til da han sa til Timoteus: «Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde»?
15 Den kommende dommens dag er noe alle mennesker må regne med. (Ap. gj. 17: 30, 31) Apostelen Paulus hadde den rette forståelse av dette da han skrev følgende til sin tidligere misjonærpartner Timoteus: «Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde.» (2 Tim. 4: 1) Med uttrykket «døde» sikter Paulus til dem «som er i gravene», også til dem som ligger i en «våt grav». Men hvem er det han kaller de «levende»?
16. Hvem siktes det spesielt til med uttrykket de «levende»?
16 Det må være de på jorden som har overlevd den «store trengsel», og som har opplevd at Satan Djevelen og hans demoner er blitt bundet. De vil derfor fremdeles være levende på jorden når Kristi tusenårige styre over hans jordiske område begynner. Det siktes spesielt til dem som da er hans undersåtter med håp om evig liv i et jordisk paradis. Noen som tilhører den salvede levning av Kristi framtidige medarvinger, kommer også til å ha overlevd, og tiden vil vise hvorvidt de kommer til å begynne sin dommergjerning på jorden før de blir overført til det himmelske rike. (1 Tess. 4: 15—17; 2 Pet. 3 :11—14) Men en «stor skare» av Kristi «andre får» kommer til å overleve den «store trengsel» sammen med levningen av de åndelige israelitter og vil gå levende inn i det tusenårige rike. Åpenbaringen 7: 9—17 viser at det er slik.
17. Hvordan vet vi at jorden ikke kommer til å bli avfolket når den nåværende tingenes ordning får sitt endelikt?
17 Av alt dette framgår det at vår planet, jorden, ikke kommer til å bli fullstendig avfolket når den nåværende tingenes ordning får sitt endelikt. Den ’store skare’ av Kristi «andre får» blir altså de «levende» som den tusenårige dommens dag begynner med.
18. Hva er det som er så enestående med denne ’store skare’, som overlever ’trengselen’? Forklar.
18 Det som er så enestående med dem som tilhører denne ’store skare’, som overlever ’trengselen’ er at de ikke behøver å få en oppstandelse. Ettersom de aldri har dødd og deres menneskelige legeme derfor ikke har gått i oppløsning, vil de ikke være blant dem som Kongen Jesus Kristus må kalle ut fra gravene. På grunnlag av den måten de tidligere opptrådte på overfor den salvede levning av Kristi åndelige brødre, er disse får-lignende menneskene blitt stilt på Kongens høyre side, gunstens side, og han sier følgende til dem ved begynnelsen av sitt tusenårige styre: «Kom hit, I min Faders velsignede! arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt!» På denne måten vil de bli ledet over på veien til fullkomment menneskelig liv på en paradisisk jord. (Matt. 25: 31—46; Joh. 10: 16) De vil få det store privilegium å være til stede når den regjerende ’Menneskesønn’, Jesus Kristus, begynner å kalle på dem som ligger i gravene, og gi dem en oppstandelse som vil gjøre det mulig for dem å oppnå evig liv på jorden.