veie grunnlaget for en oppstandelse, utbrøt Job:

²³ «Men jeg vet at min gjenløser lever; og som den siste skal han stå fram på jorden. Når det ikke er noe igjen av min hud, og mitt kjøtt er tæret bort [fordi han var blitt så tynn], da skal jeg skue Gud. Jeg skal se ham med egne øyne, jeg selv og ikke en fremmed. Å, jeg fortæres av lengsel!» — Job 19: 25—27.

24. Hvordan kom den «gjenløser» som Gud skaffet til veie, til å stå i et nært slektskapsforhold til menneskene, og hva var det denne ga som en «løsepenge for mange»?

²⁴ Satan vil nok i sin ondskap fortsette å hevde at Gud ikke kan frambringe menn og kvinner som vil bevare sin ulastelighet overfor Gud, og at ingen derfor er verdig til å få en oppstandelse. Men de dødes oppstandelse vil likevel finne sted på den «siste dag» som Marta i Betania nevnte. Hvorfor det? Fordi Gud, som ikke noe er umulig for, har frambrakt en «gjenløser», sin enbårne Sønn, som kom til å stå i et slektskapsforhold til menneskene ved å bli født som et fullkomment menneske. Han kom midlertidig til jorden, ikke for å la seg tjene, «men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange». (Matt. 20: 28; Mark. 10: 45) Dette gjorde det mulig for Gud å godkjenne at alle dem som ble gjenløst eller gjenkjøpt ved Jesu Kristi offerdød, får en oppstandelse.

25. Hvorfor vil den «siste dag» ikke være den siste dag av menneskenes eksistens, og hva vil Gud på denne «dag» gjøre til gagn for menneskene?

²⁵ Den «siste dag» betyr derfor ikke den siste dag for menneskehetens eksistens, ettersom oppstandelsen av den gjenløste menneskehet finner sted på denne ’dagen’ under Kristi tusenårige styre. Dette vil være den «siste dag» etter alle de foregående dagene, da Gud har latt synden og døden få herske over menneskene, noe som har ført til at utallige millioner har gått ned i dødsriket, sheol eller hades. Det vil være den «dag» da Gud vil betrakte den gjenløste menneskehet som frikjent for alle tidligere synder, og da han vil lære menneskene hvilke rettferdige krav de må oppfylle for å oppnå evig liv i et gjenopprettet paradis på jorden. — Jes. 26: 9, EN; Rom. 6: 7, NW.

26. a) Hvordan ble Kristus oppreist «i sin orden»? b) Hvordan viser 1. Tessaloniker 4: 16 at andre vil oppstå i en bestemt orden?

²⁶ ’Gjenløseren’ måtte derfor dø og få en oppstandelse før menneskeheten, som trengte å bli gjenløst, kunne få en oppstandelse. Gjenløserens, Jesu Kristi, oppstandelse viste seg således å være av første rang. Han ble oppreist «i sin orden» hva en betydningsfull stilling angår. Det er dessuten andre som vil bli oppreist i en bestemt orden hva rang eller betydning angår, før Job, de barna som ble drept i Betlehem, og andre døde får en oppstandelse. Det er dette vår oppmerksomhet blir henledet på ved de inspirerte ordene i 1. Tessaloniker 4: 16 (EN), hvor vi leser: «Og de døde i Kristus skal først oppstå.» Hvem er disse som først vil få del i en oppstandelse, og når og hvordan vil det skje?

Guds navn i Bibelen

Stadig flere ting peker i retning av den konklusjon at Guds personlige navn (skrevet på hebraisk med de konsonanter som tilsvarer «JHVH», og som på norsk vanligvis skrives «Jehova» eller «Jahve») opprinnelig ble brukt i det som omtales som Det nye testamente. Et blad som nylig gjenga et resymé av en artikkel om dette i et annet blad, sa:

«I før-kristne greske [håndskrifter] av GT [Det gamle testamente] ble Guds navn (JHVH) ikke gjengitt med ’kyrios’ [Herre] som en ofte har trodd. Vanligvis ble tetragrammet skrevet med arameiske eller med paleohebraiske bokstaver. . . . Senere ble tetragrammet byttet ut med surrogater [erstatninger] for eksempel ’theos’ [Gud] og ’kyrios’ . . . Det er god grunn til å tro at det gikk til på lignende måte i NT [Det nye testamente], det vil si at Guds navn opprinnelig ble skrevet i sitater fra og allusjoner til GT i NT, men at det etter hvert som tiden gikk, ble erstattet av surrogater.» — New Testament Abstracts, 3, 1977, side 306.