Tror du på en utvikling eller på en skapelse?
1. Hvorfor er spørsmålet «Tror du på en utvikling eller på en skapelse?» et alvorlig spørsmål?
SPØRSMÅLET «Tror du på en utvikling eller på en skapelse?» er et alvorlig spørsmål. Det svaret en person gir, vil i høy grad prege hans innstilling til andre mennesker, hans moralnormer og hans syn på framtiden.
2. Siden når har tallet på dem som støtter tanken om en utvikling, økt sterkt, og hvor blir det særlig lagt vekt på utviklingslæren?
2 Det å tro at det har funnet sted en utvikling er ikke noe nytt. Det var ikke noe som begynte med Charles Darwin. Men etter at Darwin i 1859 utga sin bok Arternes oprindelse, har tallet på dem som støtter tanken om en utvikling, økt sterkt. I de landene hvor det blir lagt stor vekt på «vitenskap», inntar utviklingslæren en fremtredende plass i skolenes undervisningsbøker. Den blir framholdt i noen av de første klasser, og senere gjentatt og utdypet år etter år.
3. Hvilken innvirkning har troen på en utvikling hatt på utforskningen av månen og Mars?
3 Det er ønsket om å finne flere beviser for at det har funnet sted en utvikling, som har vært den viktigste drivkraften i forbindelse med nasjonenes uhyre kostbare utforskning av verdensrommet. Direktøren for et av NASA’s største tekniske sentrer, Wernher von Braun, uttalte at måneferden med Apollo 11 var «intet mindre enn et skritt i den menneskelige utvikling som kan sammenlignes med det som fant sted da livet på jorden kom opp av havet og fikk fotfeste på land». I et spesielt nummer av bladet Science for 30. januar 1970 sto det: «Letingen etter karbonholdig materiale på månens overflate utgjør ikke bare en del av studiet angående månens opprinnelse og historie, men den er også et viktig skritt i vår forståelse av de første stadier i den kjemiske utvikling som fører til livets opprinnelse.» Det var derfor med stor forventning at en gikk i gang med omhyggelig å undersøke de første bergartsprøvene fra månen som ble brakt til jorden, for å finne det minste spor av en eller annen nåværende eller tidligere form for organisk liv. Men den ringe publisitet som resultatene av disse undersøkelsene fikk, gjenspeiler den skuffelse utviklingslærens talsmenn følte. Likevel fortsetter de sin utforskning av rommet og bruker enda flere penger. Hvorfor? U.S. News & World Report sa i en artikkel som het «Framtid i rommet — fra månen til Mars»: «En av hovedhensiktene med en slik ekspedisjon er å lete etter tegn på liv på planeten.»
4. a) Forklar den grunnleggende tanken i utviklingslæren. b) Hvem tror ikke på denne teorien?
4 Den grunnleggende tanken i utviklingslæren er at alt plante- og dyreliv, og også mennesket, kan spores tilbake til encellete livsformer som utviklet seg i havet for millioner av år siden. Noen av utviklingslærens tilhengere sier at de tror at det var en Skaper som begynte prosessen, men de fleste tror ikke dette. Evolusjonistene hevder at menneskets forfedre innbefattet både apelignende dyr og fisker. Men ikke alle mennesker tror dette. Det er ikke alle lærere og heller ikke alle vitenskapsmenn som tror at det har funnet sted en utvikling. Det er mange mennesker som tror at Gud skapte jorden, og at han frambrakte plantelivet, dyrene og mennesket. (Jer. 27: 4, 5) Jesus Kristus trodde det. (Mark. 10: 5, 6; Matt. 6: 26—30) Hva tror du?
5. Hva sa elevene ved en skole i New York at de trodde med hensyn til menneskets opprinnelse? Hvorfor hadde de en slik oppfatning?
5 For ikke lenge siden ble noen high school-elever i New York og deres lærere spurt om hva de trodde angående menneskets opprinnelse. Hele klassen svarte at den trodde at «mennesket ble til ved en utvikling». Da elevene ble spurt om det var noen av dem som trodde at Gud hadde skapt mennesket, var det ingen som rekte opp hånden. Ytterligere spørsmål brakte for dagen at de hadde kjennskap til navn og detaljer i forbindelse med utviklingslæren, men ingen av dem kjente navnet på den Gud som Bibelen sier skapte mennesket. Trodde de virkelig på en utvikling? Eller var det bare det at de hadde en del kjennskap til utviklingslæren og ikke hadde lært hva Bibelen sier om en skapelse?
Hva tror dine barn?
6. a) Hvorfor vet noen barn mer om utviklingslæren enn om sine foreldres tro på Bibelen? b) Hva bør foreldre gjøre ved begynnelsen av hvert skoleår for å hjelpe sine barn til å bevare troen på Bibelen?
6 Noen foreldre er blitt temmelig overrasket når de har fått kjennskap til i hvilken utstrekning læren om en utvikling blir framholdt på skolene. De har kanskje tatt det for gitt at ettersom de selv tror på Bibelen, så godtar også deres barn det Bibelen sier om Gud og om det at han skapte jorden og det som er på den. Men når skolen gjør mer for å understreke at det har funnet sted en utvikling, enn foreldrene gjør for å trekke fram beviser for å tro på en skapelse, er det ikke vanskelig å se hvilket synspunkt som vil gjøre størst inntrykk på barnet. (Ordspr. 22: 6; 5 Mos. 6: 4—9) Dere foreldre, setter dere ved begynnelsen av hvert skoleår av tid til å se igjennom de bøkene barna deres skal bruke, slik at dere vet hva de kommer til å lære? Det ville være kjærlig å gjøre det, for det ville vise at dere er virkelig interessert i deres velferd. Hva kan dere da gjøre hvis dere finner at disse bøkene forsvarer utviklingslæren? Dere kan naturligvis fortelle deres barn hva dere tror, og det bør dere gjøre. Men hvis dere virkelig skal kunne overbevise deres barn, kan det hende at dere sammen må lese og drøfte forskjellige avsnitt i bøkene og forvisse dere om at de forstår hvorfor de forskjellige teoriene som blir framsatt til støtte for utviklingslæren, er feilaktige, og hvilke kjensgjerninger som støtter troen på en skapelse.
7. a) Hvordan understreker mange lærebøker tanken om en utvikling? b) Hva bør foreldre gjøre for å hjelpe sine barn ettersom barna blir undervist i utviklingslæren?
7 En undersøkelse av de lærebøker som blir brukt på skolene mange steder, viser at i de lavere klassene blir ikke uttrykket «utvikling» direkte nevnt. Men bøkene forteller kanskje om tidlige livsformer som de sier ble til i havet for «milliarder av år siden», og om «forhistoriske dyr» som levde for «millioner av år siden». Hvert skoleår blir det så føyd til flere detaljer. For å støtte den oppfatning at det har funnet sted en utvikling, blir det i første rekke pekt på bein som er blitt gravd fram, og på fossiler av levende ting i bergartene. Bøkene legger også vekt på at mutasjoner eller forandringer i arvematerialet sammen med naturlig utvalg forklarer hvordan nye arter har oppstått. Barnet får kanskje det inntrykk at dette er noe som den vitenskapelige forskning har fastslått, og at alle kjensgjerninger støtter tanken om en utvikling, selv om det står det fritt å tro på en skapelse hvis det foretrekker det. Barnet trenger din hjelp for å kunne tenke klart i denne sak. Det er i verden og utsatt for dens synspunkter. Det må derfor lære å undersøke kjensgjerningene, tenke fornuftig og trekke forstandige slutninger. — Ordspr. 5: 1, 2.
8. Hva omfatter det fossile vitnesbyrd, og hva finner en ikke i de fossilførende bergarter? Hvilken oppfatning med hensyn til livets opprinnelse støtter derfor det fossile vitnesbyrd i virkeligheten?
8 Du kan kanskje gripe saken an på følgende måte: Hvor mange kjensgjerninger har utviklingslærens tilhengere i virkeligheten å støtte seg til? Hva viser det fossile vitnesbyrd i virkeligheten? I sine egne skrifter innrømmer evolusjonistene at i de eldste fossilførende bergarter finner de ikke primitive livsformer, men kompliserte organismer som representerer de grunnleggende former innen plante- og dyreriket.a De snakker mye om primitive livsformer som disse organismer skal ha utviklet seg fra, og slike livsformer er viktige for deres teori, men de har aldri funnet noen. I lærebøker og på museer kan en også finne bilder eller oppstillinger av skjeletter som skal illustrere utviklingen av hesten, mennesket eller andre skapninger. Men legg merke til at alle skjelettene er fullstendige. Utviklingslærens tilhengere skriver mye om overgangsformer, som hele deres argumentasjon er avhengig av, men en finner ingen illustrasjoner av primitive former av armer og bein på kropper som ellers er fullt utvokst. Med hensyn til de tegninger de lager, er de hovedsakelig fri fantasi; de har ingen fotografier å arbeide etter.
9. Viser tallene som evolusjonistene oppgir, at det Bibelen sier, er galt?
9 De tall evolusjonistene oppgir, høres imponerende ut. Men det er sjelden at lærebøkene inneholder slike opplysninger som den en kunne finne i tidsskriftet Science for 11. desember 1959: «Selv om den da den først ble gjort kjent, ble hyllet som svaret på deres bønn som studerer den forhistoriske tid, er en blitt mer og mer fri for illusjoner i forbindelse med metoden på grunn av de kronologiske usikkerhetsmomenter (og i noen tilfelle meningsløsheter) som ville bli resultatet hvis en skulle holde seg nøye til de offentliggjorte C-14-dateringer.» Elevene blir heller ikke gjort oppmerksom på den kjensgjerning at aldersbestemmelse av bergarter ved hjelp av kalium-argon-metoden ikke er basert på en kjensgjerning, men på en ubeviselig antagelse angående bergartenes tilstand, og at hvis det var aldri så lite argon tilbake i bergarten da den ble dannet, ville alderen bli fastsatt til et tall som var millioner av år for høyt. Dette er noen punkter som barnet bør kjenne til.
10. a) Hvilken teori legger evolusjonistene fram med hensyn til mutasjoner, men hva viser kjensgjerningene? b) Hvilket likevektig syn på vitenskapen kan kristne foreldre hjelpe sine barn til å få?
10 Hva så med mutasjoner, virkelige endringer i arvestoffet, sammen med naturlig utvalg av de mutasjoner som viser seg å være gagnlige? Bøkene inneholder eksempler på slike, gjør de ikke? Det blir gitt rapporter og vist bilder som skal bekrefte hvordan det har funnet sted forandringer i bjørkemålere, bananfluer, druer og så videre. På dette grunnlag blir det så antatt at det har kunnet finne sted større forandringer, at det har kunnet oppstå livsformer som var helt forskjellige fra sitt opphav, og at det naturlige utvalg ville resultere i at de forandringer som var virkelig gagnlige, ble bevart. Men hva viser kjensgjerningene? Bjørkemålerne har ikke utviklet seg til ørner, bananfluene har ikke frambrakt gribber, og druene er ikke blitt til vannmeloner. Variasjoner i farge, størrelse og smak var mulig, men det oppsto aldri et nytt slag av planter eller insekter. Ikke noe av dette utgjør derfor det aller minste bevis for at det har funnet sted en utvikling. Snakk med dine barn om dette; hjelp dem til å skjelne mellom kjensgjerninger og spekulasjoner. Vis dem at det ikke er noe galt med sann vitenskap, som er et studium av det Gud har frambrakt. Men det er mye som falskelig kalles «vitenskap» eller «kunnskap», og hvis en godtar dette, vil en miste det som virkelig har noen verdi i livet. — 1 Tim. 6: 20, 21.
Bevisene for en skapelse
11. a) Hva er enda viktigere enn å analysere svakhetene i forbindelse med utviklingslæren når en skal bygge opp troen? b) Hvilket spørsmål som evolusjonistene har vanskeligheter med, blir besvart i Bibelen, og hvilke kjensgjerninger er dette svaret i overensstemmelse med?
11 Noe som er enda viktigere enn å analysere svakhetene i forbindelse med utviklingslæren, er imidlertid å undersøke hva Bibelen sier, og hvordan den er i overensstemmelse med kjensgjerningene. I de første versene i 1 Mosebok sies det ganske enkelt: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» (1 Mos. 1: 1) Bibelen kommer således med en gang inn på et spørsmål som evolusjonistene har vanskeligheter med. I stedet for å la oss være uvitende om hvordan det forholder seg med et slikt viktig spørsmål som opprinnelsen til alle ting, gir Bibelen oss svaret, enkelt og forståelig. Den bekrefter kjensgjerninger som vi selv har iakttatt, nemlig at intet blir til av seg selv. Gresshytter, trehus og mursteinsbygninger er ting som blir konstruert og bygd av noen. Selv om vi ikke selv var til stede da en bestemt bygning ble reist, vet vi at noen må ha bygd den. Bibelen sier i samsvar med dette: «Hvert hus blir jo gjort av noen; men den som har gjort alt, er Gud.» — Heb. 3: 4.
12. Hva er det som viser at skapelsen av jorden krevde «kraft», slik Bibelen sier?
12 Bibelen sier videre angående dette, i Jeremias 10: 10—12: «[Jehova] er Gud i sannhet, han er en levende Gud. . . . Han er den som skapte jorden ved sin kraft, som grunnfestet jorderike [det fruktbare land, NW] ved sin visdom og spente ut himmelen ved sin forstand.» Stemmer denne beskrivelsen overens med det vi kan se? Krevde skapelsen av jorden stor kraft? Du har uten tvil sett bilder som viser hva som skjer når menneskene spalter atomene i selv bare en liten mengde av det stoff jorden består av. Når de gjør det, blir det frigjort en voldsom kraft, som kan brukes enten til oppbyggende eller til ødeleggende formål. Dette har vært vist mange ganger ved forskjellige kjernefysiske eksplosjoner. Det sies at hvis alle atomene i cirka et halvt kilo stoff ble omgjort til energi, ville de frigjøre en kraft som svarer til den kraften som blir utløst når ti millioner tonn TNT eksploderer. Hvor stor kraft må da ikke ha vært anvendt da dette stoffet ble dannet, for da var det ikke bare tale om et halvt kilo, men om hele 6600 trillioner tonn, så mye som jorden veier!
13. Hvordan viser «det fruktbare land», at det ble lagt visdom for dagen da det ble dannet?
13 Hva med det «fruktbare land»? Ble det lagt guddommelig visdom for dagen da det ble dannet? Ja, det gjorde det! Undersøkelser har vist at jorden består av nettopp de kjemiske stoffer som må til for at menneskene skal kunne opprettholde livet. Men før kroppen er i stand til å oppta disse stoffene, må de omdannes ved hjelp av planter. Noen av disse stoffene utgjør kanskje ikke mer enn en hundredels prosent av menneskekroppen, men de er nødvendige for opprettholdelsen av livet. Noe som bidrar til å frambringe dem, er de milliarder av levende organismer i utallige forskjellige former som finnes i jorden, og som omdanner døde blad, dødt gress og andre avfallsstoffer til nyttige stoffer eller gjør jorden porøs, slik at luft og vann kan slippe til. Ingen kan oppriktig si at det ikke er blitt lagt stor visdom for dagen når det gjelder denne ordningen for å opprettholde liv. — Sl. 24: 1; 89: 12.
14. Hvordan vitner himmelen om at den ble konstruert av en som har «forstand?»
14 Og hva med «himmelen»? Vitner den ikke om at den er blitt konstruert av en som har «forstand»? Det er bemerkelsesverdig at i motsetning til månen, som så å si ikke har noen atmosfære, har jorden, hvor menneskene lever, en atmosfære som inneholder akkurat den rette sammensetning av gasser til at vi kan puste. For å kunne leve på jorden er det ikke nødvendig å være iført en «romdrakt». Atmosfæren er dessuten av en slik beskaffenhet at når meteorer blir trukket inn i den som følge av jordens tiltrekningskraft, brenner de fleste av dem opp før de når jorden, noe som beskytter oss mot å bli bombardert av de 200 millioner meteorsteiner som hver dag kommer inn i atmosfæren. Og i den samme atmosfæren frambringes det også regn som forfrisker jorden. Den skjermer dessuten jorden mot for voldsom hete fra solen om dagen og holder på en rimelig mengde varme om natten. Hvor tydelig er det ikke at de atmosfæriske «himlene» ble dannet med stor omhu, og er frambrakt av en som har en forstand som langt overgår vår!
15. Hvem er det som sørger for at himmellegemene følger sine bestemte baner med så stor nøyaktighet?
15 «Himlene» strekker seg naturligvis langt utenfor jordens atmosfære. Atmosfæren utgjør bare en liten del av dem. «Løft eders øyne mot det høye og se,» sier Jehova. «Hvem har skapt disse ting? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, som kaller dem alle ved navn; på grunn av hans veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én.» (Es. 40: 26) Disse himmellegemene følger sine bestemte baner med så stor nøyaktighet at menneskene i uminnelige tider har brukt dem som grunnlag for å beregne tiden og til å navigere etter. Hvem tildelte disse himmellegemene deres plass og fastsatte de lover de følger? (Job 38: 33; Amos 5: 8) Evolusjonsteorien gir ikke noe svar på dette. Men det gjør Bibelen med følgende ord: «Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning.» (Sl. 19: 1) Det er den levende Guds, Jehovas, gjerning. — Jer. 10: 10.
Livets opprinnelse
16. Er det utviklingslæren eller Bibelen som er i samsvar med kjensgjerningene med hensyn til livets opprinnelse?
16 Hva har du iakttatt når det gjelder levende ting? Er det ikke slik at planter har sitt utspring i frø som det er liv i? Har ikke insekter, fisker, landdyr og mennesker sitt utspring i et levende opphav? Det kommer ikke noe levende fra en stein, med mindre et frø har slått rot i en sprekk i den eller det er blitt lagt egg på den. For at det skal bli frambrakt noe levende, kreves det derfor en kilde som er levende. Biologene er enige i dette, men utviklingslærens tilhengere oppfordrer deg likevel til å tro at det for mange millioner år siden gjentatte ganger oppsto liv av livløst stoff. Dette gjør de enda de ikke kan peke på noe eksempel på dette i dag, og til tross for at det ikke finnes noe i dag som er parallelt til dette. Ettersom de ikke kan finne beviser for dette her på jorden, har de fått i stand bemannede romferder til månen for å finne beviser der, og de håper a finne støtte for sin teori på Mars. Bibelen er imidlertid i overensstemmelse med den kjensgjerning at liv bare kan ha sitt utspring fra en levende kilde. Salme 36: 10 sier følgende om Jehova, den «levende Gud»: «Hos deg er livets kilde.»
17. Hvorfor kan det ikke sies at Bibelen støtter den tanken at Gud frambrakte de forskjellige plante- og dyreslag som eksisterer i dag, ved hjelp av en utvikling?
17 Bibelen forteller også hvordan de forskjellige livsformer ble til. I det første kapittel sies det at Gud frambrakte plantelivet, sjødyrene, fuglene og landdyrene. (1 Mos. 1: 10, 11, 21, 24) Bibelen sier ikke noe om at encellete livsformer utviklet seg til gress, trær, fisker, fugler og landdyr. Den gir heller ikke rom for den tanke at Gud skapte slike primitive livsformer og deretter ved hjelp av en utvikling frambrakte de forskjellige planteslag og dyreslag som eksisterer i dag. Bibelen sier at han frambrakte alt «hvert etter sitt slag». Da tiden var inne til at mennesket skulle frambringes, ble det ikke utviklet fra et eller annet apelignende dyr, men som Bibelen sier: «Gud [Jehova] dannet mennesket av jordens muld og blåste livets ånde i hans nese; og mennesket ble til en levende sjel.» Da dette første menneske, Adam, fikk en sønn, var denne sønnen ’i hans lignelse, etter hans bilde’ i samsvar med regelen om at alt levende frambringer avkom «hvert etter sitt slag». — 1 Mos. 2: 7; 5: 3.
18. a) Hva kan en henvise til som bevis for at alt levende formerer seg «hvert etter sitt slag»? b) Vis at Bibelens skapelsesberetning i motsetning til utviklingslæren er fornuftig.
18 Det Bibelen sier, er således i fullstendig harmoni med det du selv har sett. Når en sår frø, frambringer de planter ’hver etter sitt slag’. Når en planlegger en hage, gjør en det i samsvar med denne loven. Når katter får avkom, får de kattunger. Når mennesker blir foreldre, er deres barn mennesker. Det kan være forskjell i farge, størrelse og form, men grensene for de forskjellige slagene blir aldri overskredet. Har du noen gang selv sett et tilfelle da det har vært annerledes? Nei, og det har heller ingen andre. Det finnes over tre milliarder mennesker på jorden i dag og uttallige milliarder planter og dyr som alle sammen er levende beviser for at det forholder seg slik som Bibelen sier.
Hvorfor mange tror på en skapelse
19. Hvorfor er det mange som tror på en skapelse?
19 Det er interessant å merke seg at Science Education for oktober 1967 sier: «En grunnleggende årsak til at mange som har kjennskap til moderne biologi, forkaster utviklingsteorien, er at den er i strid med Bibelens skapelsesberetning.» Hvis en person oppriktig tror at Bibelen er Guds inspirerte Ord, bør naturligvis det være den viktigste grunnen til at han tror på en skapelse. Han velger ikke å tro på en skapelse bare fordi han er blitt klar over manglene ved de argumenter som blir framholdt til støtte for en utvikling. Han tror på en skapelse fordi han tror på Gud og hans Ord. Er det slik det er med deg?
20. Hvorfor gjør avisartikler som støtter utviklingslæren, ikke spesielt inntrykk på oss?
20 Hvis det er det, vil ikke en avisartikkel som framholder at evolusjonistene har gjort «oppdagelser» som «beviser» at det har funnet sted en utvikling, gjøre spesielt inntrykk på deg. Du vil heller ikke bli overrasket når evolusjonistene innrømmer svakhetene ved sin teori. Med god grunn er du overbevist om at Gud vet langt mer om universets og livsformenes opprinnelse enn noe menneske, som bare har vært til i forholdsvis kort tid. — Rom. 11: 33, 34.
21. Hvorfor er det mer fornuftig å tro på en skapelse, som krever tro på en usett Skaper, enn å tro på utviklingslæren?
21 De som tror på det Bibelen sier angående en skapelse, har ikke den minste grunn til å unnskylde sitt standpunkt. Det er nok så at noen kanskje vil håne dem for det og si at de selv tror bare på det de kan se, og at de derfor ikke tror på Gud. Men hvis de tror på utviklingslæren, godtar de i virkeligheten, som vi har sett, mye som hverken de eller noen andre har sett. Vitner det om en fornuftig tankegang å tro på noe som er i strid med alle tilgjengelige vitnesbyrd og med alle menneskelige erfaringer, slik tilfellet er med utviklingslæren? Eller er det i betraktning av den kjensgjerning at hele universet og alt som lever, vitner om intelligens og om en dynamisk energikilde som avgjort er større enn mennesket, mer fornuftig å tro at det finnes en allmektig Skaper? — Heb. 11: 6; Rom. 1: 20.
22. Hva har Gud også tilveiebrakt i Bibelen, og hva vil det derfor være forstandig av oss å gjøre?
22 Svaret er enkelt. Troen på en skapelse er i samsvar med kjensgjerningene. Bibelen er i fullstendig harmoni med disse kjensgjerningene. Men den beskjeftiger seg ikke bare med detaljer angående fortiden. I Bibelen har Jehova Gud tilveiebrakt den veiledning vi trenger for å kunne løse vår tids problemer. Den viser oss dessuten hva vi må gjøre for å kunne høste gagn av hans kjærlige foranstaltning for framtiden. Det er derfor forstandig å bli godt kjent med alt det den inneholder.
[Fotnote]
a Scientific American for august 1964, sidene 34—36; New York Times for 25. oktober 1964, side 8E.