-
Forny sinnet for den nye verdens levemåteVakttårnet – 1952 | 1. april
-
-
viser deg hvordan han forholder seg, hva han tenker og hva hans prinsipper eller regler for handling er. Det er et herlig syn du får av ham ved hjelp av hans klarlagte ord. Ved å se på ham ved hjelp av din nøyaktige kunnskap kan du bli gjort ny og bli et bilde av ham ved å gjenspeile det som han er, idet du etterligner ham i handlemåte og tankegang, uttrykker deg slik som han, og oppfyller de krav han stiller til deg.
25. I hvilken henseende er vi ikke lenger lik verden, men lik Gud?
25 Således kan du bli forvandlet fra ett trin av herlighet ved likhet med ham til et annet trin, og hans hellige ånd vil virke i deg i den retning. Du vil ikke lenger i ditt indre ligne en gresk—talende hedning eller en jøde. Du vil ikke lenger være stolt av å være omskåret eller føle deg uren fordi du ikke er blitt omskåret. Du vil ikke føle deg som en hedning som ikke hører hjemme blant det hellige folk, det åndelige Israel. Nei, blant dem og for dem vil du ikke lenger være en nomadisk, usivilisert, barbarisk skyter, eller en slave uten rettigheter eller en fri mann med spesielle rettigheter. Det kan være du er noe av dette i det ytre, i kjøttet, men i ditt sinn og i din personlighet vil du være en kristen. Det er dette faktum som setter Jehovas vitner i stand til å komme ut av det med hverandre i fred, harmoni og broderlig kjærlighet på deres internasjonale sammenkomster og i deres internasjonale organisasjon. Vi tillater ikke lenger nasjonale tradisjoner, stolthet, kappelyst, politiske uoverensstemmelser og forskjell i sosial stilling å fordreie vårt syn og splitte oss. I denne henseende er vi ikke lenger lik verden, men lik Gud, for Gud viser ikke noen partiskhet.
-
-
Bevar sinnet fornyetVakttårnet – 1952 | 1. april
-
-
Bevar sinnet fornyet
1. Hvorfor er det ikke lett å bevare sinnet fornyet og leve i harmoni med det?
VI KAN tilegne oss ny kunnskap og nye tanker og forestillinger, men det er ikke lett å bevare sinnet i denne nye tilstand og innrette vårt liv i samsvar med den. Nei, det er ikke lett i denne verden der «guden for denne tingenes ordning» og alle hans demoner er løse, og ikke nå mens vi er i det ufullkomne kjøtt med dets tilbøyelighet til å bli trukket ned i synd og selviskhet og til å glemme og ringeakte Gud. Selv apostelen Paulus, som var blitt begunstiget med slike oppløftende syn og åpenbaringer, fant det ikke lett å holde ved med den nye levemåten i samsvar med den kunnskap han hadde om Guds åpenbarte ord. Han måtte føre en stadig kamp, og det var ikke utelukkende i sinnet, slik at vi kunne si: «Kampen står i sinnet.» Han hadde de samme legemlige ufullkommenheter, lidenskaper og kjøttets lave tilbøyeligheter å stri med som vi har i dag. Og når han beskriver den kamp han hadde med seg selv, for ikke å snakke om kampen mot Djevelens organisasjon utenfor, kan vi få en beskrivelse av vår egen kamp med vår kropp, som er døende på grunn av nedarvet synd:
2. Hvordan beskrev Paulus den kampen vi har med våre legemer?
2 «For det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Hvis jeg nå gjør det som jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner da følgende lov i mitt tilfelle: at når jeg vil gjøre det som er rett, da er det onde til stede hos meg. Jeg har virkelig lyst til Guds lov ifølge det menneske jeg er i mitt indre, men jeg ser en annen lov i mine lemmer som strider mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som er i mine lemmer. Jeg elendige menneske! Hvem skal redde meg fra det legeme som er underlagt denne død? Gud være takk, gjennom Jesus Kristus, vår Herre! Så er jeg da med mitt sinn en slave under Guds lov, men med mitt kjøtt slave under syndens lov.» — Rom. 7: 19—25, NW.
3. Hvorfra kommer «syndens lov som er i mine lemmer», og hvordan bekjemper «loven i mitt sinn» den?
3 Legg merke til apostelens uttrykk «loven i mitt sinn» og «syndens lov som er i mine lemmer». En lov er en regel for den handlemåten eller virkemåten som en person eller ting vil handle eller funksjonere i samsvar med. Jehova Gud, Skaperen, har ikke nedlagt syndens lov i menneskene. Det var vår første menneskelige stamfar Adam som under innflytelse av Djevelen førte syndens lov inn i det menneskelige kjøtt, og han overførte den til oss som en arv. Hvis du ikke behersker eller motstår denne syndens lov, kommer den sikkert til å beherske og drive deg. På hvilken måte er det mulig å beherske eller motstå den? Det er ved ’sinnets lov’. Ikke det gamle sinn, for det er syndig som verden, men det nye sinn som streber etter å gjøre deg til et bilde av Gud, Skaperen av din nye personlighet. Dette nye sinn foreskriver en ny regel for handlemåte og oppførsel i ditt liv. Men du har et nytt sinn i den gamle kroppen med den gamle hjernen, og derav oppstår konflikten. På grunn av den nye tenkemåten er evnen til å ønske bedre ting til stede hos deg, men evnen til å gjøre det du ønsker på en fullkommen måte, har du ikke. Dette er slik fordi du er ufullkommen og syndens lov ønsker å få sin vilje i og gjennom ditt legeme og sinn. Derfor opplever du ofte at du tjener syndens lov med ditt kjøtt. Men du har den trøsten at du ikke finner glede i å ha syndet på den måten, men ditt sinn klynger seg til Guds lov og anerkjenner den og er innstilt på å handle etter den.
4. Hva mer kreves enn kunnskap, og hvorfor?
4 På grunn av den medfødte lov i vårt sinn, er det slik at vårt sinn ønsker eller finner det lett å gi etter for synd og selviskhet. For å erstatte den med en bedre lov, må vi få vårt sinn fornyet med ny kunnskap og med det som denne kunnskapen nå foreskriver og tilråder. Det er ikke nok bare å ha kunnskapen i hodet. Mange prester i kristenheten og medlemmene av deres religiøse hjorder har kunnskap om Bibelen, men de handler ikke i samsvar med denne kunnskap. Det er ikke den ledende lov i deres liv. Men etterat vi har samlet kunnskap fra Guds ord, må vi arbeide med vårt sinn som er fylt med denne guddommelige kunnskap. Vi må motvirke de syndige tilbøyeligheter i vårt indre og tendensen til åndelig dovenskap og glemsomhet, ved å framelske rette åndelige vaner. På
-