Spørsmål fra leserne
● Hvordan er det mulig å gjøre den hellige ånd sorg, når den ikke er en person? — H. S., USA.
I det brev som apostelen Paulus under inspirasjon skrev til de kristne i Efesos, ga han følgende råd med hensyn til kristen oppførsel: «Gjør ikke Guds hellige ånd sorg! Den er jo seglet som dere har fått, til forløsningens dag.» — Ef. 4: 30, LB.
Mange av kristenhetens kommentatorer har forklart dette verset på en feilaktig måte fordi de tror på treenighetslæren, læren om tre personer i én Gud. I våre publikasjoner har vi gjentatte ganger framholdt bibelske og historiske beviser for at treenighetslæren ikke er en bibelsk lære men en lære av hedensk opprinnelse. (Se for eksempel kapittel 12 i «Det er umulig for Gud å lyve» og Vakttårnet for 15. oktober 1964, sidene 476—479.) Ordene i Efeserne 4: 30 sikter følgelig ikke til den hellige ånd som en person, en gud, en del av en treenighet, som en kan gjøre sorg.
Bibelen lærer absolutt ikke at den hellige ånd er en person og en gud som er likestilt med Jehova. Den viser at den er Guds usynlige, virksomme kraft; Jesus skulle døpe «med den Hellige Ånd og ild», akkurat som døperen Johannes hadde døpt med vann. (Luk. 3: 16) En kan døpe et menneske med vann eller ild ved å senke vedkommende ned i vann eller flammer men hvordan kan en døpe noen med en person? Den hellige ånd er ingen person, like lite som vann og ild er personer. På pinsedagen i år 33 e. Kr. ble de 120 disiplene «fylt med den Hellige Ånd». De ble naturligvis ikke fylt med en person. (Ap. gj. 1: 5, 8; 2: 4) I himmelen hadde Jesus fått den hellige ånd fra Jehova, og han utgjøt den over sine etterfølgere. Det var ikke en person som ble behandlet på denne måten, men Guds virksomme kraft. — Ap. gj. 2: 33.
Paulus’ ord: «Gjør ikke Guds hellige ånd sorg!» ble rettet til salvede kristne i det første århundre som hadde fått den hellige ånd og var blitt kalt til et himmelsk liv. Til noen av dem som tilhørte den himmelske klasse, sa Paulus: «I fikk barnekårets Ånd.» Denne ånd tjente som et pant eller et ’tegn på det som skulle komme’. (Rom. 8: 15; 2 Kor. 1: 22, NW) Men hva gjorde den for dem mens de ennå var på jorden? Jo, den tilskyndte eller ledet dem til å leve et liv i trofasthet helt til de døde i håp om å bli oppreist til liv i himmelen. (Rom. 8: 14, 17) Den hjalp dem til å unngå «kjødets gjerninger», som kunne føre til at de pådro seg Guds mishag og mistet den hellige ånd. Den hjalp dem også til å legge «Åndens frukt» for dagen, slik at de kunne vandre sømmelig i ånden og ha Guds godkjennelse. — Gal. 5: 19—25.
En kristen som ignorerte Bibelens gode veiledning, som er inspirert eller nedskrevet under ledelse av den hellige ånd, kunne begynne å utvikle en holdning eller innstilling som kunne føre til at han begikk en forsettlig synd og mistet Guds gunst. Han ville kanskje ikke synde straks, men kunne begynne å følge en kurs som med tiden ville føre til at han handlet stikk i strid med åndens ledelse. På denne måten ville han gjøre den hellige ånd sorg, for å bruke Paulus’ billedlige uttrykk. Selv om den hellige ånd ikke er noen person, gjenspeiler den Guds personlighet, akkurat som Bibelen gjør det. Hvis en person spilte et vakkert musikkstykke svært dårlig, kunne en kalle hans spill en fornærmelse mot musikken. Det ville også være en fornærmelse mot komponisten. Ettersom ånden virker under Guds ledelse, ville følgelig det å mishage den og gjøre den sorg være ensbetydende med å mishage Jehova og gjøre ham sorg.
De tjenere for Gud som har håp om å leve evig her på jorden, er ikke blitt salvet med ånden og kalt til himmelsk liv, men de kan ha like mye av Guds ånd som de som tilhører den himmelske klasse. De kan derfor også gjøre Guds ånd sorg.
Men hva kan et menneske, bevisst eller ubevisst, gjøre som vil gjøre ånden sorg? I det samme kapittel i Efeserne, kapittel 4, talte Paulus om å unngå tendenser til løgn og uærlighet, vedvarende vrede, dovenskap og råtten tale. Hvis en person som hadde ikledd seg den nye, kristne personlighet, igjen begynte å praktisere slike ting, ville han handle i strid med Bibelens inspirerte veiledning og forkaste sine modne, kristne brødres gode innflytelse og eksempel, ja, han ville gjøre den hellige ånd sorg.
I Efeserne 5 fortsetter Paulus med å råde de kristne til å unngå enhver interesse for utukt, skamløs ferd og lettferdig tale. Kristne mennesker som er fast besluttet på ikke å gjøre ånden sorg, bør huske dette når de velger underholdning og atspredelse i fritiden. Hvorfor vise interesse for slike ting ved å snakke om dem, lese om dem i bøker og blad og se dem demonstrert på film eller teater?
La oss ta noen andre eksempler. Den hellige ånd brukes til å skape enhet i menigheten og til å utnevne kristne tjenere. Hvis noen fór med sladder, skapte strid på grunn av småting som kunne gjøres på flere måter, eller bidro til at det ble dannet klikker, ville han motarbeide åndens ledelse henimot fred og enhet. Det ville generelt sett være ensbetydende med å gjøre den hellige ånd sorg. De som skapte splid i menigheten i Korint, motsto således åndens ledelse. (1 Kor. 1: 10; 3: 1—4, 16, 17) Det er interessant å merke seg at Paulus også overfor efeserne la stor vekt på betydningen av enhet. (Ef. 4: 1—6, 16) En som med nedbrytende kritikk undergraver respekten for de tjenere som ånden har utnevnt, vil også gjøre ånden sorg. — Ap. gj. 20: 28; 1 Tess. 5: 12, 13.
Enhver kristen kan på denne måten betrakte sin oppførsel og sin innstilling i lys av det han vet er åndens ledelse, slik den kommer til uttrykk i Bibelen og i den kristne menighet i dag. Dette vil hjelpe ham til å samarbeide med ånden og ikke komme inn på en gal kurs og derved gjøre ånden sorg, noe som til slutt ville føre til at han pådro seg Guds mishag, og at ånden ble tatt helt bort fra ham.
● Er det riktig å bruke Esaias 40: 22 som bevis for at Bibelen lærer at jorden er rund? Esaias’ ord ble jo skrevet på et tidspunkt da folk trodde at jorden var flat. Noen har framholdt den tanke at ordet «krets» sikter til noe som er sirkelrundt, men flatt. — J. L., Danmark.
Esaias 40: 22 (UGT) lyder: «Han er den som troner over jordens krets.» (Se også NW og eldre norsk overs.) Når det i dette skriftstedet sies at Gud troner over jordens krets, er det i harmoni med den kjensgjerning at jorden er rund, sett fra et hvilket som helst punkt utenfra. Men det vil også si at den er kuleformet. Det hebraiske ordet hhug som benyttes her, blir definert som «sirkel, krets, sfære» i A Concordance of the Hebrew and Chaldee Scriptures av B. Davidson.
Det samme hebraiske ordet blir benyttet i Job 22: 14, hvor det ifølge den vanlige norske oversettelsen sies om Gud: «På himmelens hvelving vandrer han.» Nå vet vi at himmelens hvelving er halvkuleformet sett fra jorden. Den andre halvdel av himmelens halvkuleformede hvelving strekker seg rundt den andre siden av jorden, som vi står på, og kan derfor ikke ses av oss. Når Esaias 40: 22 (UGT) sier at Gud troner over jordens krets, har ordet «krets» her den samme betydning som det ord som benyttes i Job 22: 14.
Ordet «krets» i Esaias 40: 22 må følgelig sikte til noe som er rundt og hvelvet, akkurat som himmelen er rund og hvelvet sett fra jorden.