Et åk som er godt, og en byrde som er lett
«Kom til meg, alle dere som sliter og har tunge byrder, og jeg skal styrke dere. Ta mitt åk på dere og bli mine disipler.» — Matt. 11: 28, 29, NW.
1. Hvilken tilstand er folk i, og hvilke spørsmål kan en stille?
UANSETT hvor en vender seg, ser en trette mennesker. Det er ikke bare det at de er trette når de kommer hjem fra arbeidet, og når de går til sengs, men de er også trette når de står opp om morgenen, og når de går på arbeidet. Ansiktet deres gjenspeiler utmattelse, og i mange tilfelle går de bøyd under den tunge byrden de må bære. Til og med barn og tenåringer klager over tretthet. Hvorfor er folk så trette? Hva kan de gjøre for å ’finne styrke for sine sjeler’?
2, 3. a) Nevn en rekke grunner til at folk er så trette i vår tid. b) Hva sier Bibelen om «hele skapningen» og om grunnen til denne tilstanden?
2 Unge og gamle reagerer mot det uutholdelige presset i vår tid. Mange blir helt utkjørt bare av de anstrengelser de må gjøre seg for å komme tidsnok på arbeidet. Trafikken i byene om morgenen er i seg selv et vågespill. På den tiden er det få som husker at det er noe som heter høflighet på veiene. Forstadsbaner, busser og trikker er fullstappet av mennesker med ulykkelige ansikter. Møtet med den produksjonsbevisste sjefen, som legger stor vekt på effektivitet og liten vekt på empati, er ikke noe å se fram til. Så er det selve den konkurransepregede atmosfæren på arbeidsplassen og arbeidskameratenes språk, som etter hvert er blitt umoralsk og simpelt, og den påkjenning det er å være sammen med mennesker som uten å nøle lyver, bedrar og stjeler fra hverandre. Føy så til dette de byrder som skyldes høye leveomkostninger og skattepålegg fra år til år, og det press som skyldes frykt — frykt for å bli ranet, voldtatt eller skadd, frykt for å miste sitt arbeid eller sitt hjem og frykt for å bli syk og ikke ha noen til å ta seg av en — så begynner en å få en viss følelse av hvilket enormt press menneskene i vår tid blir utsatt for, og hvilken byrde det egentlig utgjør.
3 Men dette er ikke alt. Tenk på de politiske, militære og kommersielle systemers umoralske og fordervede handlemåte, deres kriger, revolusjoner og urettferdighet i sin alminnelighet. Tenk på de tunge byrder som verdens religioner har lagt på menneskene. Tenk på hva det koster å opprettholde forslitte, verdiløse, tradisjonelle systemer, å vedlikeholde tomme kirker og katedraler og forsørge troløse prester. Tenk, på alle de byrder som skyldes egensindige ungdommer. Tenk på vår tids forbrytelser, voldshandlinger og opptøyer. Når en tenker på alt dette, begynner en å forstå hvorfor folk er trette. Bibelen sier at «hele skapningen til sammen sukker og er til sammen i smerte», og grunnen til det er at «hele verden er i den ondes vold». (Rom. 8: 22; 1 Joh. 5: 19, LB) Folk er trette av den nåværende ordning, som lik et mangearmet uhyre fanger dem og sakte, men sikkert presser livet ut av dem. (Åpb. 13: 16—18) Men hva kan de gjøre? Hvordan kan de bli frigjort fra denne ordning og ’finne styrke for sine sjeler’?
En storslagen innbydelse
4. Hvilken løsning framholdt Jesus for dem som sliter og har tunge byrder?
4 Da Guds Sønn, Jesus Kristus, var på jorden for 1900 år siden, var det også mange mennesker som var undertrykt. Jesus forsto hvordan de hadde det, og framholdt en løsning på problemet. Han kom med en storslagen innbydelse og oppfordret dem til å komme til ham for å finne ’styrke for sine sjeler’. Han sa: «Kom til meg, alle dere som sliter og har tunge byrder, og jeg skal styrke dere. Ta mitt åk på dere og bli mine disipler, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne styrke for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde er lett.» (Matt. 11: 28—30, NW) Disse vakre ordene inneholder løsningen på problemene. Men hvem ble denne storslagne innbydelsen gitt til? Og hva betyr disse ordene for oss som lever nå i det 20. århundre?
5. a) Hvem ble innbydelsen rettet til på Jesu tid? b) Var Moseloven i seg selv en byrde?
5 Innbydelsen blir gitt til alle som sliter og har tunge byrder. På Jesu tid gjaldt den særlig dem som var underlagt Moseloven. I Apostlenes gjerninger 15: 10 sa den kristne apostelen Peter til de eldste i Jerusalem: «Hvorfor frister I da nå Gud ved å legge et åk på disiplenes nakke som hverken våre fedre eller vi var i stand til å bære? Peter siktet til Moseloven, som var som et åk som utgjorde en byrde de ikke maktet å bære. Det var ikke loven i seg selv som var en byrde. Loven var ’hellig og rettferdig og god’. (Rom. 7: 12) Men for ufullkomne mennesker var den en byrde, for de kunne ikke leve opp til dens fullkomne norm. Kristus frigjorde alle dem som var under dette åket. — Gal. 3: 13.
6—8. Hvilke andre grupper ble Jesu innbydelse rettet til?
6 Ordene: «Kom til meg, alle dere som sliter og har tunge byrder» ble også rettet til dem som var nedtynget på grunn av den tids tomme, tradisjonelle systemer. Jesus sa følgende om de skriftlærde og fariseerne, som holdt tradisjonene i hevd: «De binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger.» (Matt. 23: 4; Mark. 7: 2—5) Fariseerne var så opptatt av uvesentlige detaljer at de fullstendig overså de ting som veide tyngre, nemlig rett og barmhjertighet og trofasthet. Jesus befridde menneskene fra slike trellbindende tradisjoner, som det var til ingen nytte å følge. — Matt. 15: 1—9.
7 Innbydelsen ble videre rettet til dem som følte seg nedtynget av keiserens herredømme og skattlegging, og til dem som var «ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde». (Matt. 9: 36; 22: 17—21) Hvis de fulgte Jesu råd, ville også de finne hvile.
8 Jesus henvendte seg dessuten til dem som var nedtynget av dårlig samvittighet på grunn av sine synder. Når noen praktiserer synd, kommer de i den dårligste, mest fordervede tilstand et menneske kan komme i, og erfarer den ytterste fattigdom. (Matt. 6: 23) Disse kunne bli befridd for sin byrde ved å ta imot Jesu innbydelse og komme til ham.
Et godt åk og styrke
9. Hvordan fikk Jesus folk til å ta imot hans innbydelse, slik at de kunne ’finne styrke for sine sjeler’?
9 Hvordan fikk Kristus menneskene til å ta imot hans innbydelse og ’finne styrke for sine sjeler’? Han gjorde det ved å vise dem at styrken ikke kommer ved at en flykter fra arbeid eller andre av livets byrder, slik mange hippier ønsker å gjøre, men ved at en tar på seg Kristi åk og blir en disippel av ham. Han sa: «Ta mitt åk på dere og bli mine disipler, . . . og dere skal finne styrke for deres sjeler.» (Matt. 11: 29, NW) I fotnoten til 1950-utgaven av New World Translation lyder begynnelsen av dette skriftstedet: «Kom under mitt åk med meg.» Menneskene må derfor frigjøre seg fra sine verdslige åk eller bånd og komme under Kristi åk med ham for å ’finne styrke for sine sjeler’. Dette nye åk innbefatter at de påtar seg det ansvar som gjør dem til Jesu Kristi disipler.
10. a) På hvilken måte er Jesu åk annerledes enn en okses åk? b) Hva sier Salmene som minner om Jesu innbydelse? c) På hvilken måte gir det å komme under Jesu åk, styrke?
10 Israelittene i gammel tid var et jordbruksfolk og var godt kjent med åk. De visste derfor hva Jesus talte om. Vi må også huske at Jesus som tømmermann uten tvil hadde laget åk til okser og bæretrær til mennesker. Slike bæretrær ble ofte laget etter mål for at de skulle passe rundt folks nakke og skuldrer, og folk brukte dem når de skulle bære vann og andre ting. Oksen bærer sitt åk ufrivillig, men det åk Jesus talte om, var et frivillig åk. Han oppfordret menneskene til å ta hans åk på seg og bli hans disipler. For jødene betydde dette at de måtte frigjøre seg fra Moseloven og bli Jesu Kristi disipler og komme under samme åk som Kristus og tjene Gud av hele sitt hjerte og sinn og hele sin sjel og styrke i tro. (Matt. 22: 36—40; Rom. 1: 17) Dette får oss til å tenke på oppfordringen i Salme 55: 23: «Kast på [Jehova] det som tynger deg! Han skal holde deg oppe; han skal i evighet ikke la den rettferdige rokkes.» Like sikkert som vi kan stole på at Jehova vil hjelpe oss, kan vi stole på ham som han sendte for å gjøre hans gjerning på jorden, Jesus Kristus. Jesus viste at sann styrke er noe en oppnår ved å vise tro på ham som Jehovas foranstaltning for frelse. «Det er ikke frelse i noen annen; for det er heller ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.» (Ap. gj. 4: 12) Vissheten om dette gir håp. Den styrker en med håpet om evig liv i en rettferdig, ny tingenes ordning. — 2 Pet. 3: 13; 1 Joh. 1: 9; 2: 17.
11. Hva består styrken i? Og hvordan vet vi at de kristne i det første århundre fikk del i den?
11 Den styrke en Kristi disippel får, er hovedsakelig en indre opplevelse, som skyldes glede og visshet om at han er et barn i Guds familie på grunn av tro og ikke ved gjerninger i samsvar med Moseloven. Jesus opplevde hva sann styrke er, ved å vise Jehova en fullkommen, kjærlig lydighet og derved oppnå hans godkjennelse, og vi kan oppleve det samme ved å følge hans eksempel. Når den trette vender seg til Kristus og holder seg nær til ham, finner han styrke, noe som gir grunn til glede. Denne styrken består i fred i sinnet, en dyp ro i hjertet og en tilfredshet som overgår all forstand. De kristne i det første århundre fikk en slik styrke og skrev om det i de hellige skrifter. — Joh. 14: 27; Fil. 4: 7.
Det gode åk i vår tid
12. Hva er Kristi åk i dag?
12 Men hva er Kristi åk i vår tid? Det er ikke et liv i lediggang, uten hederlige krav, men en levemåte hvor en har den evige lønn for øye. Det er et liv som gjør det nødvendig å bringe offer og sette et godt eksempel. (Matt. 16: 24—26; 19: 16—29) Det er derfor ikke et liv uten restriksjoner og ansvar. Et slikt liv ville en snart bli trett og lei av, for det ville ikke gi en følelsen av å utrette eller oppnå noe. Åket er derfor det samme i dag som det var på Jesu tid. Det er et åk som består i at en fullstendig innvier seg til Gud som en disippel av Jesus Kristus. Det er en levemåte — et liv i tro som en sann tjener for Jehova med det evige liv for øye. — Heb. 10: 7—10; Sl. 40: 7—9.
13. Hvordan kan en kristen i vår tid ’finne styrke for sin sjel’, og hva må de som ikke har fått en slik styrke, gjøre?
13 Den kristne påtar seg dette åket frivillig, for det gir styrke. En erfarer gudlignende frihet som følge av det. Jesus sa: «Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» «Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.» (Joh. 8: 31, 32, 36) For å bli fri og få styrke må en derfor bli en disippel av Jesus Kristus. Det finnes ingen annen måte å gå fram på. (Rom. 7: 4; Gal. 5: 1) Mennesker i vår tid som hevder at de er kristne, men som ikke oppnår frihet eller styrke, bør granske sitt forhold til Gud, for han oppfyller sine løfter — 1 Kong. 8: 56.
14. På hvilken måte er Kristi åk godt?
14 Da Jesus oppfordret de trette til å bli hans disipler, sa han at ’hans åk er godt og hans byrde lett’. På hvilken måte er hans åk godt? Noen åk i vår tid er i likhet med enkelte på Jesu tid kledd med et mykt stoff på innsiden, slik at oksene ikke skal få sår på halsen. De kan kalles gode åk, fordi de vitner om hensynsfullhet og kjærlighet. Det kristne åk er godt fordi innvielsens åk er frivillig og «kledd» med kjærlighet til Gud og Kristus. Det at alle mennesker uten unntagelse, både rike og fattige, lærde og ulærde, unge og gamle, sterke og svake, kan få dette privilegium å innvie seg, viser at dette er et godt åk. Apostelen Peter sa: «Gud [gjør ikke] forskjell på folk; men blant ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet.» — Ap. gj. 10: 34, 35.
15. a) Hvordan kan vi ta på oss Kristi åk, og hvorfor vil det være en glederik opplevelse? b) Hva er grunnen til at verdslige åk ikke er tilfredsstillende, mens Kristi åk er det?
15 Åket tilhører Kristus. «Ta mitt åk på dere,» sier han. Vi blir således oppfordret til å følge Kristi eksempel. Det er en glede å gjøre det, for han sier om seg selv at han er «mild og ydmyk av hjertet». (Matt. 11: 29, NW; 1 Pet. 2: 21) Disse egenskapene utgjør en kontrast til de verdslige myndigheters harde, krevende ånd. Vi gleder oss over å samarbeide med Kristus, fordi han er mild og ydmyk av hjertet. Hans åk er «kledd» med sann kjærlighet. Det er ikke slik som verdslige åk. Verdslige åk er tunge, irriterende og krevende. De gnager og gjør en trett, ikke bare på grunn av tyngden, men særlig fordi en føler at det å arbeide for å dekke selviske, onde menneskers behov ikke gir en noe varig gagn, virkelig tilfredshet eller følelsen av å utrette noe. Men når en har tatt på seg Kristi åk og er blitt en av hans disipler, oppnår en den glede og tilfredshet som det gir å tjene Jehova. Vissheten om at en er en tjener for Gud, gir sjelen virkelig styrke. — Ordspr. 10: 22.
En lett byrde
16. Hva er den ’lette byrde’ som Kristus omtalte?
16 Jesus forsikrer dem som sliter med tunge byrder: «Min byrde er lett.» (Matt. 11: 30, NW) Hva er denne lette byrde? Det er å leve i samsvar med Guds krav til dem som ønsker å leve. Apostelen Johannes skrev: «Dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud; og hans bud er ikke tunge.» (1 Joh. 5: 3) «Hva krever [Jehova] av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?» (Mika 6: 8) Krever Gud for mye av oss når han vil at vi skal vise rettferdighet, kjærlighet, godhet og ydmykhet når vi vandrer med ham? Er ikke dette egenskaper som vi setter pris på å finne hos andre? De kristne har fått påbud om å forkynne evangeliet om Guds rike «over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag», å vinne «disipler blant alle folkene» og å lære dem å leve i samsvar med Bibelens prinsipper. (Matt. 24: 14; 28: 19, 20, LB) Er dette en usedvanlig tung byrde? Er det for mye å bære? La oss se.
17. Hvorfor kan vi si at denne byrde er lett?
17 Husk at det å bære denne byrden betyr at vi må snakke med folk om Guds rike og lære dem hvordan de kan bli Jesu Kristi disipler. Er det for mye forlangt av oss? Så godt som alle er i stand til å tale et eller annet språk, og folk snakker gjerne om ting som ligger dem på hjertet. En slik samtale er inspirerende og styrkende. Hvis kjærligheten til Gud ligger oss på hjertet, vil vi ikke da ønske å snakke om Gud? Hvis vi setter pris på det hans Sønn, Jesus Kristus, har gjort for oss i og med at han har satt et fullkomment eksempel og tilveiebrakt en gjenløsning, vil vi ikke da ønske å snakke om det? Hvis vi helt og fullt forstår hva Guds rike vil gjøre for alle lydige mennesker, hvis vi forstår at det vil forvandle jorden til et paradis og løfte menneskene opp til fullkommenhet og gi dem evig liv, vil vi ikke da ønske at andre skal få høre det gode budskap om Guds rike? Naturligvis! Det vil ikke være noen byrde for oss å fortelle om ting som ligger oss på hjertet. Det vil være ’styrke for sjelen’! Dette er særlig tilfelle når det gjelder ting som har å gjøre med Gud, Kristus og Riket. Ja, «med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse». — Rom. 10: 10.
Et arbeid som gir styrke
18. a) Hva kan de som mener at den kristne tjenestes byrde er tung, gjøre? b) Hva vil de da se?
18 Noen er kanskje ikke enige i dette. De mener kanskje at disippelens byrde hverken er lett eller styrkende. Hvordan kan en vise dem at de tar feil? De kristne kan innby slike som tviler, til å være med dem ut i tjenesten for Gud. La dem se hvordan Guds tjenere virkelig finner styrke i tjenesten. De vil se hvordan de blir oppmuntret når de finner et hørende øre som de kan dele sannheten om Riket med. Hvor begeistret blir de ikke! Hvor lykkelige blir de ikke når et blad eller en bok som forteller om Guds rike, blir levert til en interessert! Forkynnerne får da ny styrke. De går opp og ned trapper med nye krefter. Unge og gamle reagerer på samme måte. Hvor får de sin styrke fra? Jo, styrken kommer av at de deler livets ord fra Gud med andre.
19. Er det en tung byrde å være til stede på menighetens bibelstudium? Begrunn svaret.
19 De kristne blir oppfordret til å overvære menighetens bibelstudium hver uke. Er dette en tung byrde? Folk kommer ofte trette og slitne etter en lang dags arbeid til disse bibelstudiene, men når de har studert Guds Ord en time, er som oftest deres tretthet borte. De føler seg styrket, og de skammer seg ikke over å si det. Hvor begeistret blir de ikke når de får lære nye sannheter! Det er som om hele personen blir full av liv. Hvorfor føler de det på denne måten? Jo, fordi det å dele Guds Ord med andre på denne måten gir styrke til sjelen!
20. Hva kan sies om dem som regelmessig er til stede på møtene i Rikets sal, område- og seksjonsstevnene og de internasjonale stevnene?
20 Guds Ord oppfordrer de kristne til å komme regelmessig sammen i menigheten. (Heb. 10: 24, 25, NW) Og de kommer også sammen flere ganger i uken. Er det en tung byrde? Folk som er medtatt og utkjørt etter å ha båret denne verdens byrder, kommer trofast til Rikets sal uke etter uke etter uke. Hvorfor gjør de det? Jo, de gjør det for å ’finne styrke for sine sjeler’ sammen med sine brødre! Det er ikke lett for mødre og fedre å ta sine små barn regelmessig med seg på menighetens møter, men likevel gjør de det. Det er ikke lett for dem å reise til område- og seksjonsstevner og internasjonale stevner, og det medfører ofte store utgifter, men likevel gjør de det. Hvorfor? Jo, for på disse møtene blir ’deres sjeler styrket’! «Se, hvor godt og hvor liflig det er at brødre også bor sammen! . . . for der har [Jehova] satt velsignelsen, liv inntil evig tid.» (Sl. 133: 1, 3) På disse møtene får de personlig oppleve at det er Jehovas velsignelse som gjør rik.
Trette, men tilfredse
21. a) Betyr dette at de kristne ikke blir trette? Begrunn svaret. b) Hva er det som viser at de kristne i vår tid får styrke fra Gud?
21 Dette betyr ikke at de kristne ikke blir fysisk trette, for det gjør de. Jesus oppfordret sine apostler til å ’hvile seg litt ut’. (Mark. 6: 31) Ånden er villig, men legemet makter ikke alltid å følge med. (Matt. 26: 41) Men under slike omstendigheter gir trettheten en en følelse av tilfredshet fordi en har gjort Jehovas vilje. Det er ikke det at en ønsker å gi opp. (Gal. 6: 9, 10) Spør heltidstjenerne, som arbeider hardest i tjenesten, om dette ikke er tilfelle. Det lar seg ikke gjøre å finne noen lykkeligere og mer tilfreds gruppe mennesker på jorden i vår tid enn pionerene, misjonærene og dem som arbeider på Betel, som alle er heltidstjenere for Gud. Deres lykke er et bevis for den styrke Gud gir.
22. a) Nevn noen uttalelser som heltidstjenere har kommet med angående tjenesten. b) Hvilken anbefaling utgjør dette?
22 En tilsynsmann i Brooklyn snakket med pionerene i sin menighet for å høre hvilket syn de hadde på heltidstjenesten. De svarte noe slikt som dette: «Etter en hel dag i tjenesten føler jeg meg glad og tilfreds over at jeg har kunnet lede folk til Guds Ord.» «Det er en enestående opplevelse, og jeg har aldri angret på at jeg begynte i pionertjenesten.» «Jeg vet at det ikke er noe jeg ville ha så mye igjen for som å være pioner. Jeg skulle ønske alle kunne oppleve det samme som jeg.» Pionerene overalt på jorden har det på samme måte. De lever tydeligvis et rikt og lykkelig liv. Har du noen gang tenkt på å begynne som pioner?
Treff forstandige avgjørelser og bekjemp nedtrykthet
23. a) Hva kan de som likevel hevder at den kristne tjeneste er byrdefull, gjøre b) Hva vil de finne?
23 Vi kan imidlertid ikke ignorere et faktum at enkelte likevel vil holde fast ved at den kristne tjeneste er en tung byrde. Hvorfor mener de det? Hvis du mener det, vil vi spørre: Hva er det som får deg til å mene det? Er det den kristne tjeneste som er byrdefull, eller er det ditt verdslige arbeid og de krav det stiller til deg? Kan det være noe i veien med din innstilling til tjenesten? Blir du så utkjørt av dine verdslige plikter at du ikke får den glede i tjenesten som du burde få? Finn ut hva problemet består i. Vær ærlig overfor deg selv og gjør det du kan, for å foreta de nødvendige forandringer. Du vil uten tvil finne at problemet har å gjøre med din levemåte, og ikke med den kristne tjenestes byrde. Kristus sa jo at den var lett.
24. Nevn noen av de ting vi kan foreta oss for å gjøre våre personlige byrder i livet lettere og derved oppnå større glede i tjenesten.
24 Det er forskjellige ting vi kan foreta oss for å gjøre vår personlige byrde i livet lettere, slik at vi oppnår større glede i tjenesten. Marta gledet seg tydeligvis over å kunne gi sine gjester en utsøkt bevertning. Dette er kanskje ditt problem. Jesus frarådet dette, fordi det kan ta for mye tid og gjøre en trett. (Luk. 10: 38—42) Noen er nedtynget av for mange eiendeler som de ikke vet hva de skal gjøre med. Jesus råder oss til å selge slike ting hvis vi føler at de utgjør en byrde. (Matt. 19: 21) Andre er så uforstandige at de gir etter for kjødets gjerninger og derved faller i den snare at de praktiserer synd. (Sl. 38: 4—6) Sinnet klarer ikke å bære slike byrder. Stopp! Vend om og lev et liv i harmoni med Guds vilje, ellers vil du ikke bare leve et ulykkelig liv nå, men også miste det evige liv.
25. a) Hvordan kan vi bekjempe nedtrykthet? b) Hvor vil vi ’finne styrke for våre sjeler’?
25 Finn raskt ut hva ditt problem består i. La ikke de byrder du bærer, ta fra deg din nidkjærhet og lysten til å tjene Jehova. Vær klar over at dette er en vanskelig tid for alle. (Åpb. 12: 12) Vær også klar over at det å være under samme åk som Kristus, er den største lykke en kan oppnå i denne kritiske tiden. Når vi tar på oss Kristi åk og blir hans disipler, vil vi, alle problemene til tross, ’finne styrke for våre sjeler’. Vi vil finne styrke i å holde oss nær til Jehova og Kristus i bønn, i å komme sammen med brødre og søstre med en ren livsførsel i den kristne menighet og i å ta del i forkynnelsen av Riket. Utenfor Kristi familie av disipler finnes det hverken hvile eller styrke.
26. a) Hva bør vi gjøre nå hvis vi ønsker å ’finne styrke for våre sjeler’? b) Hvilke framtidsutsikter kan vi da ha?
26 Lytt derfor til Kongen Jesus Kristus, som sier: «Kom til meg, alle dere som sliter og har tunge byrder, og jeg skal styrke dere. Ta mitt åk på dere og bli mine disipler, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne styrke for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde er lett.» Vis tro på dette. Ta imot innbydelsen. Påta deg det åk å bli en sann Kristi disippel. Bær hans lette byrde, den kristne tjeneste, og verdsett den. Da vil du kunne glede deg over livet nå i denne stressede tiden, idet vi nærmer oss enden for denne døende tingenes ordning. For ’denne trette, gamle verden forgår og dens lyst, men de som gjør Guds vilje, vil ikke bare kunne glede seg over å bli styrket nå, men til evig tid’. (1 Joh. 2: 17) Hvis du tar imot Kristi innbydelse og ’kommer til ham’, vil du oppnå sann lykke. — Matt. 11: 28—30, NW.