En ny administrasjon for jorden
1. Hvilket spørsmål har tenkende mennesker alltid vært opptatt av?
ET SPØRSMÅL som tenkende mennesker alltid har vært opptatt av, er: Hva er meningen med det hele? De betrakter jordens skjønnhet og tenker på hvilket godt sted jorden ville være å bo på hvis det ikke var for alle de ting som skaper sorg og bedrøvelse. Trass i dette gleder imidlertid de fleste mennesker seg over livet den korte tiden de lever, men så en dag dør de. Hva er hensikten med å leve bare en kort tid for så å dø? Det virker så fullstendig meningsløst. Ta for eksempel en ung mann som har satt seg et høyt mål i livet. Han har bestemt seg for å dyktiggjøre seg på en slik måte at han kan være til hjelp for sine medmennesker. Han studerer hardt, for han går på universitetet, med planer om å bli lege eller ingeniør. Han tilegner seg en mengde kunnskap, og etter en tid er han av så stor verdi for menneskeheten at det ikke kan måles i penger. Men han har ikke mer enn så vidt begynt å bruke det han har lært, til gagn for sine medmennesker, før han blir utkalt i krigen og en kule fra en som han aldri før har sett, gjør slutt på hans liv. For et forferdelig tap!
2. Hvilken stor forandring kommer til å skje på jorden i nær framtid?
2 Skal vi så i betraktning av dette bare trekke på skuldrene og gi opp våre bestrebelser for å finne en mening med livet? Nei, det vil ikke være forstandig å gjøre det, for det finnes et svar på det spørsmål som alle er opptatt av, et svar som fullt ut tilfredsstiller både hjerte og sinn. Selv om det har vært utallige slike tilfelle som det som ble nevnt ovenfor, i løpet av de 6000 årene menneskene har levd her på jorden, skal det komme en periode på 1000 år da jorden skal få en ny administrasjon, en administrasjon som skal være så mektig og forstandig og til så stort gagn for menneskene at alle de onde ting som har gjort seg gjeldende i løpet av de 6000 år, kommer til å bli fjernet. Ja, de kommer til å bli så fullstendig fjernet at tanken på selv den aller sørgeligste av verdensbegivenhetene ikke vil kunne kaste noen skygge over tilværelsen for dem som får leve under denne administrasjonen. La oss omhyggelig undersøke svaret og analysere det idet vi nå tar for oss Åpenbaringen, kapittel 20, versene 4 til og med 6.
3. Hva må skje før denne forandring kan bli en realitet?
3 Åpenbaringen, kapittel 19, beskriver den endelige krig som skal bli utkjempet på jorden, nemlig Harmageddon-krigen, som skal fjerne all ondskap. De første versene i kapittel 20 forteller hvordan de som har stått bak all ondskap, Satan og hans demoner, blir bundet. (Dette ble behandlet i de to forrige numrene av dette bladet.) Når Satan og demonene er blitt fjernet, vil det ikke være noe som vil kunne hindre at menneskeheten fullt ut blir velsignet. Menneskehetens tusenårige sabbatsdag begynner. Vi skal nå setning for setning ta for oss Johannes’ beskrivelse av det syn han fikk av jordens nye administrasjon.
Hvem de er
4. Hvordan kan vi identifisere dem som Johannes så sitte på troner?
4 «Og jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom.» Det er lett å identifisere dem som sitter på tronene. Da Jesus var her på jorden, sa han til sine apostler: «I som har fulgt meg, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.» (Matt. 19: 28; Luk. 22: 28—30) De 12 apostler blir omtalt som 12 grunnsteiner i Jehovas åndelige tempel, som er bygd på hovedhjørnesteinen, Jesus Kristus. Grunnvollen utgjør imidlertid ikke hele bygningen. Det er andre som blir bygd på denne grunnvollen. Dette tempel utgjør et åndelig palass eller en åndelig helligdom hvor Gud bor, og hvor han sitter på tronen sammen med sin Sønn, Jesus Kristus. — Åpb. 21: 14; 1 Pet. 2: 4.
5. Hvor mange troner så Johannes, og hvorfor er ikke de 24 eldste nevnt i dette synet?
5 Det var mer enn 12 troner i det syn Johannes fikk. Ja, noen kapitler tidligere forteller han at han så 144 000 som sto sammen med Jesus Kristus på Sions berg, hvor templet lå. Enda lenger framme i Åpenbaringen forteller han at han så 24 eldste som satt omkring tronen. De representerer den samme gruppen og er derfor ikke nevnt her. I dette synet ser Johannes 144 000 som sitter på troner. — Åpb. 14: 1—3; 3: 21.
6. Hva er det som understreker at Johannes så 144 000 sitte på troner?
6 At dette er den rette forståelsen, blir understreket av det apostelen Paulus skrev: «Vet I ikke at de hellige skal dømme verden [menneskeverdenen]? . . . Vet I ikke at vi skal dømme engler?» (1 Kor. 6: 2, 3) De 144 000 er altså kongelige dommere og prester som sitter på troner. I Israel var kongedømmet og prestedømmet atskilt, og det forhindret at de jordiske konger der fikk altfor stor makt, men disse himmelske konger er blitt prøvd her på jorden og har vist seg å være rettferdige, pålitelige og vel kvalifisert for sin oppgave. De utøver sin makt under ledelse av sin Konge og Yppersteprest, Jesus Kristus.
7. Så Johannes seg selv blant dem som satt på tronene? Begrunn svaret.
7 Da apostelen Johannes var her på jorden, skrev han følgende om det håp Kristi åndelige brødre hadde: «I elskede! nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli; vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like; for vi skal se ham som han er.» (1 Joh. 3: 2) Ingen jordisk, kjødelig person kan se eller forestille seg nøyaktig hvordan en slik udødelig, himmelsk person ser ut. De som har fått en innbydelse til himmelsk liv, må få en helt ny natur. Johannes sier derfor ikke at han så seg selv blant de 144 000 som satt på troner, hvorav én var reservert for ham. Han sier:
Hvorfor de er kvalifisert
8. Hvem var de sjelene som Johannes så, og hva viser det at han så «sjeler»?
8 «Og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne og på sin hånd.» Johannes sa at han så «sjeler». Det var de samme sjeler som dem Johannes tidligere hadde sett «under alteret», de sjeler som var blitt «myrdet for Guds ords skyld, og for det vitnesbyrds skyld som de hadde». (Åpb. 6: 9—11) Mennesker hadde slått deres menneskelige legemer i hjel, men de hadde ikke kunnet slå i hjel deres sjeler, det vil si, de hadde ikke kunnet ta fra dem deres rett til liv i Guds himmelske rike. De var i virkeligheten fremdeles ’levende’, for Jehova er «ikke de dødes Gud, men de levendes». Disse kristne martyrene eller vitnene for Gud var døde på den tid Johannes så deres sjeler under alteret, men Gud hadde lovt å gi dem liv igjen som fornuftsutstyrte skapninger når hans tid var inne til det. — Matt. 22: 32.
9. Hvordan viser Johannes at disse «sjeler» er vel kvalifisert til å være administratorer over jorden?
9 Noen av dem ble i bokstavelig forstand halshogd fordi de bar vitnesbyrd om Jesus og Gud, men ikke alle. For å følge i Jesu fotspor må de imidlertid alle dø en offerdød i likhet med ham, det vil si, de må dø i ulastelighet. De av dem som led martyrdøden, døde på forskjellige måter, men ikke en eneste en av dem tilba det symbolske «dyret», verdens politiske system, og siden Folkeforbundet og De forente nasjoner ble dannet, har ingen av dem tilbedt det symbolske «dyrets» politiske «bilde». De har ikke tatt merket på sin panne ved å støtte dyret ved sine tanker eller ord, og de har heller ikke tatt det på sin hånd ved på noen som helst måte å arbeide for å bevare ’bildet’ til evig tid. Som medlemmer av brudeklassen har de måttet holde seg rene og uplettet av verden. De har ikke fulgt den samme handlemåte som Babylon den store og hennes døtre, som i likhet med henne er skjøger, og som representerer denne verdens religiøse institusjoner. Disse «skjøger» har drevet åndelig utukt ved å blande seg opp i politikk og gi alt til keiseren og ingenting til Gud. (Matt. 22: 21) De trofaste medlemmer av de 144 000 har ventet på at Guds rike skulle bli opprettet, og de har overlatt til det å ta hånd om jordens anliggender. — Jak. 1: 27; 2 Kor. 11: 3; Ef. 5: 25—27.
Når administrasjonen trer i kraft
10. Når Bibelen sier: «De . . . regjerte med Kristus i tusen år», mener den da at alle de 144 000 er sammen med Kristus i himmelen når hans tusenårige styre begynner? Begrunn svaret.
10 «Og de ble levende og regjerte med Kristus i tusen år.» Kristi tusenårige styre begynner umiddelbart etter at Satan og hans demoner er blitt bundet og kastet i avgrunnen. Vi kan forstå at ikke alle de 144 000 kommer til å være i himmelen ved begynnelsen av det tusenårige styre, for det skal være en liten levning på jorden som skal overleve Harmageddon og fortsette å være på jorden i en viss tid, hvis lengde ikke er oppgitt. Det er derfor ikke slik å forstå at hver eneste en av dem må være i himmelen sammen med Kristus i løpet av hele det tusenårige styre. De som døde før Riket ble opprettet, fikk en oppstandelse den gang Jehova kom til templet sammen med sitt paktens sendebud, nemlig i 1918. Åpenbaringen 14: 13 viser at en rekke av levningens medlemmer skulle dø etter 1914, da Guds messianske rike ble født. Disse behøver ikke å sove i døden helt til Satan Djevelen blir bundet. De får med en gang en oppstandelse og blir så forent med Kristus. — 1 Tess. 4: 15, 16; 1 Kor. 15: 51—54.
11. a) Hva skal levningen gjøre her på jorden etter at tusenårsriket har begynt? b) Hvorfor er den parentetiske bemerkningen i Åpenbaringen 20: 5 tatt med, og hva er den «første oppstandelse»?
11 Når Kristi tusenårige styre begynner, vil derfor ikke medlemmene av den «levning» som da er tilbake på jorden, opphøye seg selv til å være konger, men de vil fortsette å tjene her på jorden til gagn for Rikets interesser helt til de dør og blir oppreist. (2 Pet. 3: 11—14; Mal. 3: 17 til 4: 3) De kommer til å få en andel i Kristi tusenårige styre. Det er imidlertid Kristus som er Kongen, og det er hans tusenårige styre. Alle behøver ikke å være med ham i hele tusenårsperioden. Han har fått den fulle makt i Riket. (Åpb. 12: 5, 10; Sl. 2: 8) Hans styre strekker seg over 1000 år regnet fra den tid Satan blir kastet i avgrunnen, og de fleste av de 144 000 er sammen med ham helt fra begynnelsen av denne perioden. Bemerkningen: «De andre døde ble ikke levende, før de tusen år var til ende» (LB), som i virkeligheten er en parentetisk bemerkning, er her tatt med fordi de 144 000, som sammen med Jesus Kristus er de nye administratorer, er de første som får den belønning som består i evig liv. Johannes skriver følgende om den oppstandelse de 144 000 får del i: «Dette er den første oppstandelse.» Den er først i tid, betydning og kvalitet, for den første oppstandelse er den samme slags oppstandelse som den Jesus Kristus fikk. — 1 Pet. 3: 18; Rom. 6: 3—9; Fil. 3: 9—11; 2 Tim. 2: 11, 12.
12. Hvorfor har ikke den annen død noen makt over dem som får del i den første oppstandelse?
12 «Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ikke makt.» Jesus så fram til å få del i en vidunderlig oppstandelse, og hans etterfølgere ser med glede fram til det samme. De blir oppreist fra sitt jordiske legeme, som er dødelig og forgjengelig, og blir forvandlet idet de får et uforgjengelig, udødelig legeme. De blir i stand til å tre fram for Guds åsyn, fram for Gud, som er udødelig. Den «annen død», som blir symbolsk framstilt ved «ildsjøen som brenner med svovel», hvor «dyret» og den «falske profet» ble kastet, har «ikke makt» over de 144 000, for de er blitt udødelige. Jesus Kristus fikk ’uforgjengelig liv’, og det får også de 144 000. — 1 Kor. 15: 53, 54; Heb. 7: 16.
Administrasjonens undersåtter
13. Nevn et bevis for at Åpenbaringen 20, vers 5, hører hjemme i Bibelen.
13 Den parentetiske bemerkningen i Åpenbaringen 20: 5 (LB): «De andre døde ble ikke levende, før de tusen år var til ende,» forekommer riktignok ikke i Det sinaittiske manuskript, som skriver seg fra det fjerde århundre, men den kan ha vært med på en manglende side i Det vatikanske manuskript nr. 1209, som også skriver seg fra det fjerde århundre, og den er tatt med i Det aleksandrinske manuskript, som skriver seg fra det femte århundre, og i den latinske oversettelsen Vulgata.
14. Hvem er det som blir omtalt i Åpenbaringen 20: 5, og hvilke krav må de oppfylle?
14 De som er omtalt her, er de som skal få leve på jorden. Den ’store skare’ er en klasse mennesker som er forent med Kristi åndelige brødre og får overleve Harmageddon-krigen og det at Satan Djevelen blir bundet og kastet i avgrunnen. Det er også andre av dem Jesus kalte «andre får», som må få en oppstandelse. De vil slutte seg til den ’store skare’ i tjenesten for Gud i løpet av den tusenårige dommens dag, og alle disse må være lydige og lojale under den prøve de blir satt på den ’korte stund’ Satan og hans demoner blir løslatt fra avgrunnen. — Åpb. 7: 9; Joh. 10: 16; Åpb. 20: 3.
15. Når og i hvilken forstand skal ’resten av de døde bli levende’?
15 Gud er den Dommer som personlig avgjør hvem som skal få leve evig i hans univers. «Gud er den som rettferdiggjør.» Etter prøven vil han erklære at disse trofaste menneskene er ubøyelige og uforanderlige i sin hengivenhet til rettferdigheten. Han er i stand til å avsi en fullkommen dom, og han vet at disse aldri i de kommende tider vil gjøre opprør mot hans overherredømme. Han belønner dem derfor med retten til evig liv på en paradisisk jord. Det er da de virkelig ’blir levende’ i Guds øyne. — Rom. 8: 33.
Administratorenes arbeid
16. Hvilket arbeid skal de 144 000 utføre, og hva vil bli resultatet av det?
16 Angående de 144 000 udødelige sier Johannes videre: «De skal være Guds og Kristi prester og regjere med ham i tusen år.» De som da kommer til å være på jorden, er den ’store skare’ og de som er blitt oppreist, nemlig Guds trofaste tjenere fra gammel tid og mange, kanskje milliarder, av andre som har dødd. Jesus Kristus og de 144 000, som skal være konger og prester sammen med ham, vil ha et enormt, men likevel glederikt arbeid foran seg når de skal anvende verdien av Jesu Kristi gjenløsningsoffer til gagn for dem som viser seg å være lydige. De skal styre i rettferdighet og således sørge for at menneskene i samsvar med Guds hensikt får leve evig under fullkomne forhold på jorden. Jorden kommer til å bli et vakkert paradis, hvor dyrene skal være underlagt menneskene. Det vil ikke være noen plass for falsk religion på jorden, og all politikk vil være borte for bestandig. Skaperen, som skapte menneskene i sitt bilde og har vist dem sin store kjærlighet, vil sørge for at utelukkende hans vilje skjer. — 1 Mos. 1: 27; Matt. 6: 10.
17. Hvorfor kommer det da til å være lett å skjønne hva som er meningen med livet?
17 Forholdene kommer da til å være de stikk motsatte av det de er i dag. Det vil være lett å skjønne hva som er meningen med livet. Det onde system som består av politikk og falsk religion, og som har hatt et fast grep om menneskene, vil være noe som hører fortiden til, og vil aldri mer få ødelegge jorden eller dem som bor på den. Den store fredsforstyrrer, Satan Djevelen, vil være fjernet. Den nye administrator, som sitter ved Jehovas høyre hånd, er udødelig, og hans administrasjon vil derfor være varig, slik at korrupsjon og ondskap aldri mer vil oppstå. Jorden kommer da til å være som en juvel blant alle stjernene i Jehova Guds univers, til evig pris for Jehovas navn. — Salme 150.