-
Bryr Gud seg om de sinnslidende?Vakttårnet – 1983 | 15. november
-
-
Det finnes selvfølgelig tilfelle som er så alvorlige at den sinnslidende ikke kan ta til seg kunnskap fra Bibelen og forstå åndelige ting. Men selv i slike tilfelle er noen blitt litt bedre ved at de har fått erfare en atmosfære som er preget av kjærlighet og trygghet.
Enkelte situasjoner kan virke håpløse og vanskelige å utholde. Det betyr ikke at Gud ikke bryr seg om en. Om Guds messianske konges styre ble det profetisk sagt: «Han berger de fattige som roper om hjelp, de arme som ingen hjelper har. Han ynkes over småkårsfolk og redder de fattiges liv.» — Salme 72: 1, 12, 13.
Gud har til hensikt å gi menneskene varig lindring. Han har tillatt at vår ufullkomne tilstand får herske en viss tid, men han vil ikke gjøre det for bestandig! Bibelen forsikrer at alle de ubehagelige sidene ved vårt liv vil bli helt borte når Guds himmelske rike fjerner Satans styre fra jorden og selv begynner å herske over den. — Daniel 2: 34, 44; Åpenbaringen 21: 4.
Ja, snart skal Jehova Gud fjerne alle årsakene til menneskenes sykdommer, både de fysiske og de psykiske. Han bryr seg virkelig om oss.
-
-
Spørsmål fra leserneVakttårnet – 1983 | 15. november
-
-
Spørsmål fra leserne
◼ Snakket Paulus om jødene eller om hedningene da han sa i Romerne 1: 25 at noen «dyrket det skapte istedenfor Skaperen»?
Denne beskrivelsen kunne få sin anvendelse både på jøder og ikke-jøder, for begge de to gruppene hadde gjort seg skyldig i dette. Men apostelen Paulus’ argument i Romerne, kapittel 1, gjaldt særlig det frafalne Israel i gammel tid.
Skaperverket utgjorde et tydelig bevis for at det eksisterte en allmektig Gud og Skaper. Hedningene hadde heller ingen unnskyldning for å tilbe bilder av dyr, men Gud hadde særlig advart israelittene mot avgudsdyrkelse, og derfor hadde de en dårligere unnskyldning. — Romerne 1: 18—23; 5. Mosebok 4: 15—19; 5: 8, 9.
Likevel tok israelittene ofte ikke hensyn til det de visste om Gud, og tilbad «det skapte istedenfor Skaperen». (Romerne 1: 24, 25) De syndet for eksempel ved å tilbe gudinnen Astarte (fremstilt som en naken kvinne med unormalt store kjønnsorganer) og tre fram for gullkalver. (1. Kongebok 11: 5, 33; 12: 26—28; 2. Kongebok 10: 28, 29) Dette førte også til vanærende lidenskaper og syndige tilbøyeligheter. Det var derfor klart at de frafalne israelittene, som kjente «Guds lov» om slike synder, kunne klandres og måtte vise tro på Jesu gjenløsningsoffer. — Romerne 1: 26—32.
◼ Hvorfor blir tilhørerne noen ganger oppfordret til å stå under sangen og bønnen på kristne møter og stevner?
Sang og bønn har lenge vært en del av den sanne tilbedelse. (1. Krønikebok 16: 7—9; Matteus 26: 26—30; Jakob 5: 13, 14) Det er derfor en vanlig og viktig del av tilbedelsen på Jehovas vitners menighetsmøter og stevner.
Mange sanger er en form for bønn eller lovsang til Gud. Når alle i en stor gruppe står under sangen og bønnen, kan en betrakte det som et uttrykk for respekt når en kommer fram for Gud med takksigelse. — 1. Kongebok 8: 14, 22, 23.
En bør imidlertid merke seg at Bibelen sier at en kan be til Gud og synge lovsanger til ham i en hvilken som helst stilling. (Sammenlign Lukas 22: 39—41 og Apostlenes gjerninger 16: 24, 25.) Det finnes derfor ingen regler for dette. Det er ikke galt å bli sittende når menigheten synger og ber, hvis det er å foretrekke på grunn av ens helse eller andre forhold. De kristne sitter ofte under bønnen på mindre menighetsbokstudier, på hjemmebibelstudier og ved måltidene.
-