Hva du må gjøre for å oppnå sann lykke

«Lykkelig er det folk hvis Gud er Jehova.» — Sal. 144: 15, NW.

1. Hvorfor bør du tenke over hva det er som gjør deg lykkelig?

HVA må til for at du skal bli lykkelig? I hvilken grad er din lykke avhengig av forholdene omkring deg, av materielle ting eller av andre mennesker? Trenger du Gud og Bibelen for å bli lykkelig? La oss drøfte disse spørsmålene, for vi ønsker jo alle å være lykkelige.

2, 3. a) Hvordan kan ting eller andre mennesker bidra til din lykke? b) Hvordan ser Gud på dette?

² Det er klart at ytre omstendigheter kan bidra til vår lykke — for eksempel det å kunne nyte god og nærende mat i hyggelige omgivelser. Dette er noe vi særlig vet å sette pris på hvis vi tidligere har hatt den smertefulle opplevelsen å sulte gjennom lengre tid. Det strider ikke mot Guds vilje at vi finner en viss glede i god mat. Kong Salomo skrev følgende under guddommelig inspirasjon:

«Jeg skjønte at ingen ting er bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt i livet. Men når en mann får spise og drikke og være lykkelig i alt sitt strev, er også det en gave fra Gud. — Fork. 3: 12, 13; jevnfør Salme 104: 14, 15.

³ Også andre mennesker kan bidra til vår lykke. Hvor godt er det ikke å ha noen som bryr seg om oss, enten de hører med til familien eller er nære venner! — Sal. 127: 3—5; 128: 3.

4. Hvorfor er ikke det å ha ting eller venner noen garanti for lykke? (Ordsp. 23: 4, 5; Fork. 5: 11; Luk. 12: 16—20)

⁴ Men du er kanskje også helt på det rene med at det å ha materielle ting og nære venner ikke er noen garanti for sann og varig lykke. Noen mennesker har en overflod av den mest utsøkte mat og omgir seg med all slags moderne luksus, men lykken glipper likevel fra dem. En oljemagnat og mangemillionær, J. P. Getty, kom med følgende bemerkning to år før han døde: «Penger har ikke nødvendigvis noen forbindelse med lykke. De er kanskje snarere årsak til mangel på lykke.»a (1. Tim. 6: 9, 10) Penger vil heller ikke bidra til å gi oss sann lykke hvis de som foregir å bry seg om oss, i en eller annen henseende er kjøpte venner. — Ordsp. 19: 6.

5. Hvorfor er lykken litt av et paradoks?

⁵ Mange har funnet ut at lykken på en måte er et stort paradoks. Ordet «lykke» får oss kanskje til å tenke på behagelige omgivelser, men lykken kan egentlig vokse fram av en hvilken som helst grobunn og leve under alle slags forhold og trosse alle omgivelser. Lykken avhenger ikke så meget av hva vi har, som hva vi er. Det er grunnen til at mange som lever i luksus, ikke er spesielt lykkelige, mens noen som eier relativt lite og lever et forholdsvis enkelt liv, er lykkelige. Du har kanskje også truffet sykehuspasienter eller funksjonshemmede som har et strålende humør og en positiv og lykkelig innstilling. De er selvfølgelig ikke glad for at de er syke eller uføre, og de kunne gjerne tenke seg en forandring hva dette angår. (Apg. 3: 1—8) Men likevel finner de lykke i livet.

LYKKEN OG DITT ÅNDELIGE BEHOV

6, 7. a) Hvilken feil har mange gjort i sin streben etter lykke? b) Har du noen eksempler som bekrefter dette?

⁶ Mange mennesker misunner de lykkelige og ønsker at de selv også kunne være lykkelige. De prøver kanskje å bøte på sin ulykkelige tilstand med kunstige midler — narkotika, store mengder alkohol, seksuelle utskeielser og latskap — og så undrer de seg likevel over hvorfor lykken glipper fra dem. Den eventuelle fornøyelse de kan oppnå ved hjelp av den slags, er bare en falsk lykke, og når den blir satt på prøve, er den like verdiløs som falske penger.

⁷ Historiens vitnesbyrd og millioner av nålevende menneskers erfaring viser at vi ikke kan oppnå varig lykke hvis vi forkaster moralnormer eller moralprinsipper. De lykkelige er ikke å finne blant dem som ’er blitt avstumpet og har kastet seg ut i utsvevelser og gir seg hen til all slags umoral og jager etter penger’. (Ef. 4: 17—19; Rom. 13: 13) En slik handlemåte vil før eller senere føre til ytterligere sorger og skape hindringer på veien til lykken. Vet du om noen tilfelle som bekrefter dette? Hvis vi på den annen side gjør tingene slik Gud ønsker at vi skal gjøre dem — i samsvar med hans moralnormer — blir livets problemer redusert, og de hindringer som stenger veien til lykken, blir ryddet bort. Men bare det å unngå problemer er ikke i seg selv en garanti for at vi blir lykkelige. Det er mer som skal til. Vi kan være sikker på dette, ettersom vår Skaper gjør oss oppmerksom på det.

8, 9. a) Hvilket grunnleggende behov har vi? b) Hva sa Jesus om dette?

⁸ Vi trenger å komme i samfunn med Skaperen og lære om hans vilje og hensikter og godta dem. Ja, dette har vi et behov for. Dr. Ivar Lissner påpeker at «en grunnleggende forskjell mellom mennesket og dyrene» består i at «mennesket ikke er tilfreds med bare å sove, spise og varme seg». Vi mennesker har «en eiendommelig medfødt trang» som kan kalles «åndelighet». Dr. Lissner hevder faktisk at ’alle sivilisasjoner i menneskenes historie har hatt sin rot i en søken etter Gud’.b — Apg. 17: 26—28.

⁹ Jesus erkjente at vi har en slik fundamental trang da han sa: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov,» eller de som er seg bevisst sin åndelige hunger og gjør noe for å få den stilt. (Matt. 5: 3, NW) Men det er lett å overse dette behovet. Til og med enkelte som lenge har stått i et rett forhold til Gud, kan komme til å glemme hvor stor lykke som skriver seg fra dette forholdet. De ser kanskje andre som omgir seg med luksus, eller som er oppslukt av populære hobbyer eller fritidssysler. Med en følelse av misunnelse tenker de kanskje: ’Det er mulig at jeg går glipp av noe.’ Hvis de så etterligner de andre og lar dette gå ut over den tid eller den interesse som de pleide å vie deres forhold til Gud, blir kanskje deres liv rent fysisk sett mer variert og mer i pakt med det som er populært i tiden. Men fører egentlig det til at de blir lykkeligere? En sulten mann tar seg kanskje en kjøretur eller ser en film i stedet for å spise. Dette kan kanskje gi ham atspredelse eller more ham. Men kan det stille sulten hans?

10. Hvordan er lykken knyttet til at vi er klar over dette behov?

¹⁰ En tidligere redaktør i The Wall Street Journal, Vermont Royster, gav uttrykk for sine synspunkter i forbindelse med menneskenes tekniske fremskritt, og han tilføyde:

«Her finner vi et merkelig forhold. Når vi betrakter mennesket selv, dets dilemmaer og dets plass i universet, er vi ikke kommet stort lenger enn i tidenes morgen. Vi har fremdeles ikke fått svar på slike spørsmål som hvem vi er, hvorfor vi er til, og hvor vi går hen.» — Science Digest.

Det er forståelig at de som svever i uvisshet og ikke kjenner svarene, heller ikke kan føle seg fullstendig tilfreds eller lykkelige. Men hvis vi tillegger vårt åndelige behov tilbørlig betydning og søker forståelse ved å gå til Guds Ord, vil vi få det rette begrep om vår egen stilling. Vi får i høyere grad et mål i livet, vårt liv blir mer meningsfylt, og sannsynligheten øker for at vi skal oppnå lykke.

11. Hvorfor vil du være lykkeligere hvis du anerkjenner Guds normer? (Sal. 19: 8, 9, 12)

¹¹ Også på en annen måte blir vi mer lykkelige ved å erkjenne vårt åndelige behov og ha samfunn med Gud. Vi har allerede nevnt at det å anerkjenne Guds moralnormer hjelper oss til å unngå problemer, men det har også betydning ut over dette. Vi trenger faktisk en rimelig og konsekvent verdimålestokk. Guds Ord dekker dette behovet på en fullkommen måte. Og Guds normer harmonerer med vår medfødte samvittighet. Når vi retter oss etter dem, vil vi derfor følelsesmessig ha det bedre og behageligere og eie en større grad av fred. (Sal. 1: 1—4; Rom. 2: 14, 15) Vi kan også hjelpe våre barn til å bli lykkelige ved å gjøre dem kjent med Guds normer. Dr. Robert Coles ved Harvard universitet har uttalt følgende om unge mennesker:

’De trenger tukt, ikke bare for å kunne legge bånd på sine voldsomme følelser, men de trenger også tukt som er forbundet med uttalte og klare moralverdier. De trenger noe å tro på som er større enn deres egne lyster og drifter . . . De trenger å se verden i et videre perspektiv, en slags moralsk sammenheng — en tro som retter seg mot meningen med dette liv som vi alle lever.’

12. Hvilken grunnleggende sannhet kan vi slå fast i forbindelse med det å være lykkelig?

¹² Det er derfor en rimelig påstand at sann lykke er forbundet med at vi er klar over vårt åndelige behov og har samfunn med Gud, slik som Bibelen gir tydelig uttrykk for: «Salig [lykkelig, NW] er den mann som stoler på [Jehova]» som «søker tilflukt hos ham», som «frykter [Jehova]», som «følger [Jehovas] lov», og som «søker ham av hele sitt hjerte». (Sal. 40: 5; 34: 9; 112: 1; 119: 1, 2) Gud ønsker inderlig å vise oss sin kjærlighet og komme i samfunn med oss. Viser vi konsekvent at vi gjerne vil være i samfunn med ham? — Rom. 8: 38, 39.

LYKKE PÅ GRUNNLAG AV HØRSOMHET OG HANDLING

13. Hva lærte Jesus oss om det å være lykkelig?

¹³ En kvinne som en gang hørte på Jesus da han underviste, ropte ut: «Salig [lykkelig, NW] er det morsliv som bar deg og det bryst du diet.» (Luk. 11: 27) Hun var sannsynligvis klar over at Bibelen opphøyer moderskapet, og hun tenkte tydeligvis at Maria var velsignet eller kunne være spesielt lykkelig fordi hennes sønn Jesus var en utmerket og rettferdig lærer. Men Jesus visste at det fantes en større lykke enn den som er knyttet til det å være far eller mor, også Messias’ mor. Han svarte: «Lykkelige er de som hører Guds ord og holder det!» — Luk. 11: 28, NW.

14, 15. Hva må vi gjøre for å ’høre Guds ord’?

¹⁴ Legg merke til at Jesus legger vekt på betydningen av å gi akt på «Guds ord» — høre det eller lese det. Bibelen understreker om og om igjen hvor gagnlig det er å være opptatt av Guds ord. Den første salmen sier at den som er lykkelig, «har sin glede i [Jehovas] lov og grunder på den dag og natt». (Sal. 1: 1, 2) Vi kan derfor spørre: ’Søker jeg lykke ved å gå til denne kilden?’

¹⁵ Bibelens bøker er som et lykkens forrådshus, for de beriker hjerte og sinn. De oppliver ånden. De gir håp. De viser veien til et produktivt og tilfredsstillende liv. De inneholder tanker fra Gud som vi kan grunde på til enhver tid. De er grunnlaget for sann visdom. — Se Ordspråkene 3: 13—18.

16. Hvordan kan du øke din lykke ved å foreta visse forandringer?

¹⁶ Det finnes så mange skrifter vi kunne lese — aviser, ukeblad, romaner, historiebøker, fagtidsskrifter og blader om hus og hjem. Noen av dem kan være interessante og nyttige til sitt bruk, men vi kan likevel spørre oss selv: ’Kan jeg av hensyn til min egen lykke justere min timeplan eller mine lesevaner slik at jeg i større grad kan lese og glede meg over Guds Ord?’ Ja, les det for fornøyelsens skyld. Les noe fra det hver dag, gjerne etter en oppsatt plan. Les Bibelen fortløpende. Les dens bøker sammen med verdifulle bibelske lærebøker. Les av og til en annen oversettelse eller en utgave på et annet språk hvis du kan flere språk. Ja, å lese mer i Guds Ord vil være et skritt på veien til et lykkelig liv. — Åp. 1: 3.

17, 18. Hva er en side ved det å ’holde Guds ord’ som kan øke vår lykke?

¹⁷ Jesus sa at også det å ’holde Guds ord’ er en betingelse vi må oppfylle for å være lykkelige. Vi har tidligere vært inne på at dette blir bekreftet ved at vi derved unngår problemer. Men det har også gyldighet på andre måter.

¹⁸ Mange mennesker i vår tid er først og fremst opptatt av SEG SELV. De er meget egosentriske i sin virksomhet og sine bekymringer. Men er de virkelig lykkelige? Guds Ord tilskynder oss derimot til å være interessert i andre, til å gi, til å hjelpe andre mennesker. Vi kan se hvordan Jehova selv er et eksempel i så henseende, for han er den som har elsket verden så høyt «at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, . . . skal . . . ha evig liv». Jehova Gud blir kalt «den lykkelige Gud». (Joh. 3: 16; 1. Tim. 1: 11, NW) Likeledes får vi vite at «Kristus tenkte ikke på seg selv», men døde til gagn for oss. — Rom. 15: 3; Gal. 1: 3—5.

19—21. a) Hvordan kan du gjøre dette i større utstrekning? b) Hvorfor tror du dette vil gjøre deg lykkeligere?

¹⁹ Vi både kan og bør gi på mange måter. Men det behøver ikke å dreie seg om storartede gaver, og hensikten må ikke være å imponere. Jesus gav dette råd:

«Når du skal ha gjester, enten til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger og rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og vanføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få igjen for det når de rettferdige oppstår.» — Luk. 14: 12—14.

²⁰ Her fremheves den sannhet at lykke er et resultat av å gi. (Apg. 20: 35) Har du noen mening om hvordan du kan følge Jesu råd i forbindelse med et måltid eller på en annen måte? Hvis du er en ektemann, en hustru eller et annet familiemedlem, er det kanskje en tanke at du allerede i dag tar opp til drøftelse hvordan dere kan sette Jesu forslag ut i livet. Da vil du erfare hvor lykkelig det vil gjøre deg.

²¹ En måte å oppnå en slik lykke på er å gjøre andre delaktige i bibelske sannheter som kan øke deres lykke. Tenk deg hvilken følelse du vil bli fylt av hvis du finner et menneske som hungrer åndelig sett, og du kan hjelpe ham til å få dekket sitt åndelige behov. (Apg. 13: 48, 52) Du må kanskje gjøre deg iherdige anstrengelser for å finne et slikt menneske og vise stor tålmodighet og omsorg for å hjelpe ham til å tilegne seg åndelig føde fra Guds Ord. Men vedkommende vil innse sannheten i Jesu ord: «Lykkelige er de som hører Guds ord og holder det!» (Luk. 11: 28, NW; Joh. 13: 17) Og du vil også bli lykkeligere fordi du har gitt av deg selv for å gjøre en annen lykkelig.

LYKKE — ET MÅL ELLER ET RESULTAT?

22—24. a) I hvilken grad bør vi gjøre lykken til et mål? b) Hvordan kan vi altså finne sann lykke? (Ordsp. 8: 32—35)

²² Vi har merket oss at det å være lykkelig ikke først og fremst er knyttet til det å eie noe, men til det å være til og glede seg over noe. Det fordrer ofte at vi forandrer vår innstilling, slik at vi er tilfreds med det vi har, idet vi forstår at «gudsfrykt med nøysomhet» er verdifullt. (1. Tim. 6: 6) Men i hvilken grad bør vi gjøre lykken til et mål eller betrakte den som en topp det gjelder å klatre opp på?

²³ Det vi allerede har drøftet med hensyn til å komme i samfunn med Gud og å gi, burde hjelpe oss til å forstå at lykken ikke er noe vi først og fremst bør jage etter. Den kommer ikke til oss ved at vi gjør den til et mål i seg selv, men den er et biprodukt av å leve for Gud og legge for dagen hans egenskaper og handle slik han vil at vi skal handle. Den er en frukt av kjærlighet og tjeneste. Enkelte har sammenlignet lykken med en sommerfugl. Hvis vi løper ivrig etter den og forsøker å fange den, smetter den alltid fra oss. Når vi glemmer den og i fred og ro gjør det som er etter Guds vilje, kommer denne «sommerfuglen» av seg selv og slår seg ned på vår skulder. — Rom. 12: 9—21.

²⁴ Konklusjonen er derfor at hvorvidt du skal oppnå lykke, er noe som i høy grad avhenger av deg selv. Jag ikke etter den som det viktigste mål i livet. Vær i stedet klar over ditt åndelige behov, ditt behov for å lære om din Skaper og for å tilbe ham. Det å følge hans moralnormer vil beskytte deg mot mange problemer og gi ditt liv den nødvendige stabilitet. Bestreb deg på å stå i et nært forhold til Jehova Gud, for du vil finne tilfredshet og glede i å etterligne «den lykkelige Gud». Sett av mer tid i ditt liv til å ’høre Guds ord’. Hjelp også andre til å bli kjent med Jehova og hans hensikter, slik at du får den lønn gavmildhet gir. I likhet med millioner av andre mennesker i vår tid vil du da oppleve at du har oppnådd den velsignelse som består i stor lykke. — Sal. 146: 5.

[Fotnoter]