tatt inn i den nye pakt som åndelige jøder, åndelige israelitter.

19, 20. a) Er det derfor siden året 36 slik at en har måttet være en kjødelig jøde for å bli tatt inn i den nye pakt? b) Hvordan forklarer apostelen Paulus dette i Romerne 2: 28, 29 og 9: 1—8?

¹⁹ Etter at den italienske høvedsmannen Kornelius var blitt omvendt i året 36, behøvde derfor ikke en troende å være en kjødelig jøde eller israelitt for å bli tatt inn i den nye pakt ved mellommannen Jesus Kristus.

²⁰ Det var dette som var grunnen til at den kristne jøden og apostelen Paulus sa: «Ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet; men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven.» Etter å ha gitt uttrykk for den sorg han følte fordi hans jødiske brødre etter kjødet ga avkall på de privilegier som fulgte med det å få «barnekåret og herligheten og paktene», sier derfor Paulus: «Dog ikke som om Guds ord har slått feil. For ikke alle som er av Israels ætt, er derfor Israel; heller ikke er alle, fordi de er Abrahams ætt [etter kjødet], derfor hans barn; men: I Isak skal det nevnes deg en ætt, det er: ikke kjødets barn er Guds barn, men løftets barn regnes til ætten.» — Rom. 2: 28, 29; 9: 1—8.

21. Hvem er da de virkelige parthavere i den nye pakt, og hvordan viser Paulus dette i Galaterne 6: 14—16?

²¹ Disse åndelige jøder, disse åndelige israelitter, er nå det virkelige Israel som den nye pakt er inngått med. Disse og Jehova Gud er de virkelige parthavere i den nye pakt. Det blir tydelig vist av apostelen Paulus. I slutten av sitt brev til menigheten av troende i den romerske provinsen Galatia sier han: «Men det være langt fra meg å rose meg uten av vår Herre Jesu Kristi kors [torturpel, NW]; for ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden. For hverken omskjærelse eller forhud er noe, men bare en ny skapning. Og så mange som går fram etter denne rettesnor, fred og miskunn være over dem og over Guds Israel!»

22. Ved hvilket uttrykk i begynnelsen av sitt brev viser disippelen Jakob hvem det er Gud inngår sin nye pakt med?

²² I samsvar med denne regel i Galaterne 6: 14—16 innleder disippelen Jakob sitt brev til medtroende som er spredt omkring på jorden, ved å si: «Jakob, Guds og den Herre Jesu Kristi tjener, hilser de tolv stammer som er spredt omkring i landene.» (Jak. 1: 1) Ved å omtale dem som «de tolv stammer» viser Jakob at han betrakter disse kristne troende som det virkelige «Guds Israel», som hele det Guds Israel som Judas hus og Israels hus var et bilde på. (Jer. 31: 31—33) Det finnes også i dag medlemmer av dette åndelige «Guds Israel» som er tatt inn i den nye pakt.

Godene fra Guds nye pakt utbres over hele verden

 1. Hvordan står Moses og Jesus Kristus som kontraster til hverandre hva det å tjene som mellommenn angår?

HELE det åndelige «Guds Israel» godtar apostelen Paulus’ ord i 1 Timoteus 2: 5, 6: «Det er én Gud og én mellommann imellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle.» Profeten Moses har nå vært død i over 3400 år og kan ikke lenger tjene som mellommann mellom Gud og jøder. Men hvordan forholder det seg med Menneskesønnen, Kristus Jesus? Etter å ha dødd som