Er det mulig å ha en god moral?

VI LEVER i en verden som er gjennomsyret av sex, og dette har sin virkning på både unge og gamle. Du føler det kanskje slik som en ung mann som sa: «Alt rundt oss dreier seg om sex. Det er like vanlig som å puste og sove. Hver gang du tar opp et blad eller setter på fjernsynet, blir du konfrontert med det. Når du er i butikken, når du kjører bil, på jobben og på skolen — det er der hele tiden. Den måten folk opptrer, snakker og kler seg på, henleder hele tiden oppmerksomheten på kroppen og på sex. Sex er det folk først og fremst snakker om.» Statistiske undersøkelser som er blitt foretatt i den senere tid, viser at et uhørt antall tenåringer — og til og med barn under 13 år — verden over har førekteskapelige forbindelser.

STORBRITANNIA: «Bare én av seks piker som blir 20 år, er fortsatt jomfru, og en av fire har sitt første samleie før de er 16,» viser en undersøkelse som ble foretatt i 1980.

CANADA: «En ’epidemi’ av ugifte tenåringsmødre,» sier en rapport som myndighetene utarbeidet i 1979.

DE FORENTE STATER: ’Fire av fem unge menn og to av tre unge kvinner har hatt kjønnslig omgang for de er 19,’ viser en undersøkelse som ble foretatt i 1981.

JAPAN: I enkelte byer ’er det blitt registrert at antallet av ugifte mødre i slutten av tenårene og begynnelsen av 20-årene økte med 60 prosent mellom 1970 og 1979’.

FRANKRIKE: «Over halvparten av Frankrikes skolepiker hevder at de regelmessig har kjønnslig omgang,» viser en undersøkelse som ble foretatt i 1980.

«Gravide tenåringer er et stadig voksende problem verden over,» het det i en overskrift i en artikkel i avisen Brasil Herald. Artikkelen kunne dokumentere en slik økning i England, Wales, Øst-Tyskland og Sovjetunionen. Hele 85 prosent av alle registrerte tilfelle av kjønnssykdommer gjelder unge mennesker. Slike sykdommer har antatt epidemisk omfang verden over.

Men det er ikke alle som kaster vrak på sin jomfruelighet. Mange har bestemt seg for å vente med å ha kjønnslig omgang inntil de er blitt gift. Men det er ikke lett for dem å bevare sin renhet og ’holde seg borte fra hor [utukt, NW]’, slik som Bibelen befaler. (1. Tessaloniker 4: 3) De kan med rette spørre: ’Finnes det noen makt som kan hjelpe en person til å holde stand mot den voldsomme bølge av kjønnslig umoral som i vår tid skyller over jorden?’

Ja, det gjør det. Bemerkelsesverdige beviser for at denne kraft var i virksomhet, fantes for 2000 år siden, i en av de moralsk sett mest fordervede perioder historien kjenner til.

«Romas skremmende moral»

Den romerske statsmannen Seneca var øyenvitne til forholdene i den romerske verden i kristendommens første tid. Han innrømmet: ’Hver dag blir ønsket om å gjøre det som er galt, større. Ondskapen har fått en slik makt over alles hjerte at uskyld ikke lenger er en sjeldenhet — det eksisterer ikke lenger.’ Juvenal, som også levde på den tiden, skriver om «Romas skremmende moral».

En bibelskribent sier at menneskene på hans tid hadde «tapt all moralsk sans». (Efeserne 4: 19, NW) Tilfeldige kjønnslige forbindelser ble betraktet som normalt. Den gamle historieskriveren Lampridius sa om denne perioden at en ugift mann var nødt til å ha en pike som han regelmessig kunne ha kjønnslig omgang med, «ettersom det var umulig at han kunne klare seg uten en slik pike». Men hva var det som bidrog til å skape en atmosfære som var preget av en slik lav moral?

’Hvis en gud gjør det, hvorfor skulle da ikke jeg også gjøre det?’

Romas guder, som i de fleste tilfelle var lånt fra grekerne, ble sett opp til som forbilder for oppførsel. Men hvor umoralske var ikke disse gudene! Venus og Flora var skamløse prostituerte, Bacchus var en drukkenbolt, Merkur var en landeveisrøver, og Apollo var en kvinnebedrager. Selv Jupiter, den fremste og viseste av alle gudene, hadde, ble det hevdet, gjort seg skyldig i både ekteskapsbrudd og blodskam. Han hadde stått i utuktig forhold til ikke mindre enn 59 kvinner!

Hvordan berørte disse eksemplene folk? Et av de skuespillene som ble fremført på den tiden, handler om en ung mann som spekulerer på om han skal drive utukt med en vakker, ung pike. Han legger så merke til et bilde av Jupiter, som forfører en kvinne. «Hvis en gud gjør det, hvorfor skulle da ikke jeg, et menneske, gjøre det?» resonnerer han, og «så bestemmer han seg for å gjøre det». Dette skuespillet gav et sant bilde av det virkelige liv, for Seneca skrev at en mann ikke lenger betraktet kjønnslig umoral som noen skam «når han så at gudene ikke var bedre enn han selv». De usynlige hjernene bak disse forestillingene om gudene var uten tvil «gudesønnene», som gjorde opprør på Noahs tid og kom ned til jorden for å ha umoralske forbindelser med menneskenes døtre. Disse perverse personene vendte riktignok tilbake til åndeverdenen, men de har fortsatt å gjennomsyre det menneskelige samfunn med en umoralsk ånd. — 1. Mosebok 6: 1—4; Judas 6, 7.

«Et marked for utukt»

Athenagoras, en skribent i det annet århundre, anklaget noen på den tiden for at de hadde skapt et «marked for utukt og opprettet beryktede tilholdssteder for de unge, hvor de kunne gi seg hen til alle slags skammelige nytelser». Innbefattet i dette «marked» som offentlig «solgte» kjønnslig umoral, var teatret. De skuespillene som ble vist, omhandlet gudenes umoralske kjærlighetsliv. Skuespillerne var ofte iført «tettsittende drakter» som gav inntrykk av at de var nakne. Veggene i hjemmene og templene var dessuten ofte prydet med malerier som fremstilte en «ubeskrivelig uanstendighet» — til sine tider til og med samleie — malerier som offentligheten hadde full adgang til å betrakte. Statuer av de umoralske gudene, ofte fremstilt nakne, var stilt opp offentlig, slik at til og med barn kunne betrakte dem. Litteratur som inneholdt noe av det skitneste språk og de mest slibrige fortellinger som noen gang er blitt festet på papiret, sirkulerte fritt blant de unge. Sinnene ble allerede i tidlig alder besmittet ved at barna selv leste om eller fikk andre til å lese for seg om gudenes og gudinnenes eskapader.

Dertil kom de svært populære offentlige badene, som ble brukt av folk flest, og som ikke var stort annet enn «horehus med en litt penere betegnelse»; gymnasene, hvor mange unge og eldre menn drev gymnastiske øvelser nakne, og som ble tilholdssteder for homoseksuelle; og festene, som ofte ikke var noe annet enn offentlige sexorgier. Situasjonen ble akkurat slik som Paulus beskrev den i sitt brev til de kristne i Roma. Han talte om dem som «dyrket det skapte istedenfor Skaperen», og som fulgte datidens populære moralnormer. Han skrev: «Gud [overgav] dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene gav seg hen til unaturlig kjønnsliv istedenfor det naturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brente i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn.» (Romerne 1: 24—27) Paulus’ beskrivelse var sjokkerende nøyaktig, for det moralske forderv i den gresk-romerske verden førte til noe av det mest avskyelige i historien — det at eldre menn har utuktig omgang med små gutter. En slik skitten oppførsel ble forherliget i poesi og skuespill, og hele samfunnet ble infisert av den.

Du kan sikkert tenke deg hvor vanskelig det ville ha vært å bevare sin renhet hvis en hadde levd den gangen, da en hvor en enn snudde seg, var vitne til umoral. Ja, en ung mann eller kvinne som ønsket å bevare sin dyd, måtte virkelig ha moralsk styrke og holde fast ved rette prinsipper. Likevel var det noen som midt i alt dette, nesten som ved et mirakel, klarte å bevare en slik moralsk renhet.

Et mirakel hva moral angår

Etter at apostelen Paulus i sitt brev til den kristne menighet i byen Korint hadde nevnt hva slags umoralske personer som bodde i denne gamle byen — utuktige mennesker, ekteskapsbrytere, homoseksuelle og lignende, skrev han: «Slik var noen av dere en gang. Men nå er dere blitt vasket rene.» (1. Korinter 6: 9—11) Den sanne kristendom hadde gitt dem som antok den, moralsk styrke til å forandre seg og fortsette å unngå kjønnslig umoral.

«Det som kanskje mer enn noe annet gjorde at den kristne lære skilte seg ut, var den vekt den la på renhet,» konkluderte William Sanger i sin bok The History of Prostitution, som inneholder en omfattende redegjørelse for moralen i gammel tid. Han tilføyde: «Helt fra begynnelsen av kunne de kristne samfunn med rette skryte av sin rene moral.» Hva var det som gjorde at de fikk et slikt rykte? Med Guds hjelp var de i stand til å etterligne et bedre ’bilde’ enn det de sexgale gudene utgjorde.

Et bedre ’bilde’

«Ikle dere den nye personlighet, som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av Ham som skapte den,» var det råd apostelen Paulus gav. (Kolosserne 3: 10, NW) Ved å studere de inspirerte skrifter og Jesu Kristi, Guds Sønns, lære og eksempel var de kristne i stand til å tilegne seg «nøyaktig kunnskap» om den sanne Guds, Jehovas, egenskaper. Hans ’bilde’ stod i sterk kontrast til de romerske guders bilde.

De sanne kristne betraktet sin Skaper som sin himmelske Far, som elsket dem og hadde omsorg for dem. (1. Peter 5: 6, 7) De lærte at han er en barmhjertig Gud, og at han alltid handler rett og rettferdig. Han er ren og hellig. (5. Mosebok 32: 4; 1. Peter 1: 15, 16) Hans egenskaper hadde en positiv virkning på dem, og de bestrebet seg på å følge den inspirerte veiledningen: «Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.» (Efeserne 5: 1) De betraktet Gud, slik han var blitt åpenbart for dem gjennom Kristus, som en venn som de alltid kunne vende seg til. De kunne elske ham. Den sanne kjærlighets ånd fylte deres hjerte og drev dem til å gjøre kristne gjerninger.

Gud hjalp disse første kristne ved sin hellige ånd, som gav dem «kraft som er over det normale». På sine religiøse møter ble de også minnet om nødvendigheten av å bevare sin renhet. Ved å holde seg nær til sine kristne brødre klarte de å være trofaste. (2. Korinter 4: 7, NW; Hebreerne 10: 24—26) «Vi som tidligere fant glede i utukt, bestreber oss nå på å bevare vår renhet,» sa Justinus martyr, en skribent i det annet århundre som hevdet at han var en kristen. Likevel var det ikke lett å bestrebe seg på å bevare sin moralske renhet.

En daglig kamp

Vi bør ikke glemme at de første kristne levde i en moralsk sett fordervet verden. Noen av dem som ble kristne, var i «keiserens tjeneste». (Filipperne 4: 22) På den tiden var det Nero som var keiser, og hans sjokkerende moralske utskeielser er godt kjent. Han arrangerte den mest uanstendige form for underholdning. Han «giftet seg» til og med med en ung mann «med alle de formaliteter som hører med til et vanlig ekteskap».a De kristne som var i hans tjeneste (kanskje som myndighetspersoner eller tjenere), bevarte likevel sin renhet, til tross for det miljø de levde i.

De kristne i Roma ble utsatt for stort press og mye hån og spott. Seneca gjenspeiler den vanlige innstillingen når han skriver: «Enhver som ikke har kjærlighetsaffærer, blir foraktet.» «Renhet er ganske enkelt et tegn på stygghet.» Andre skal ha sagt: ’For en kvinne hun var! Så sensuell, så lettsindig! For en ungdom han var! Så løsaktig, så full av vellyst! Nå er de blitt kristne — det er virkelig synd!’

Men det var ingen grunn til å synes synd på disiplene i det første århundre. De kunne bære hodet høyt fordi de hadde bevart selvrespekten. De hadde god samvittighet. Som «lysets barn» forkynte de det rene budskap vidt omkring uten å ha grunn til å skamme seg. (Efeserne 5: 8) Ville du ikke ha regnet det som et privilegium å være kjent som en av disse moralske «klippene» i den mudderpøl menneskene den gang befant seg i? Deres høyst tilfredsstillende levemåte stod i skarp kontrast til den levemåte som kjennetegnet hedningene, som var fylt av ’sanselig begjær og ikke kjente Gud’, noe som var til skade for dem selv. — 1. Tessaloniker 4: 5.

For mange mennesker i det første århundre var for eksempel livet blitt meningsløst. De hadde drukket ut det berusende nytelsenes beger til siste dråpe — trettet seg ut med å prøve enhver form for nytelse. Ikke noe som kunne virke tiltrekkende eller tillokkende, gjenstod, men så var også all tilfredshet borte. Ifølge Juvenal sa en av de homoseksuelle da han var blitt gammel og ble vraket av sin elsker: «Hva er det beste jeg kan gjøre nå, etter alle disse bortkastede årene og alle disse skuffelsene? Livets blomst visner for fort, og vår ynkelige levetid her på jorden er i ferd med å løpe ut. Mens vi nyter livet, løper vi på laurbærkranser, vellukt og piker, og alderdommen kommer snikende, uten at vi merker det.» De trofaste kristne var imidlertid ikke skuffet og syntes ikke at livet hadde vært trist.

Selv om Jesu sanne etterfølgere daglig måtte kjempe for å bevare sin moralske renhet, var den fred i sinnet de oppnådde, anstrengelsene vel verd. Det var mulig å ha en god moral.

Er det noen som har en lignende moralsk styrke i vår tid? Ja, det er det. Utallige unge mennesker verden over vil si at det er mulig å ha en god moral. Dette er unge mennesker i Jehovas vitners menigheter. Trass i den ødeleggende innflytelse underholdning og menneskene i dagens samfunn øver — en innflytelse som på ingen måte står tilbake for den dårlige innflytelse de kristne i det gamle Roma ble utsatt for — utgjør disse unge menneskene som gruppe betraktet enestående eksempler på renhet.

Likevel har enkelte unge som er knyttet til disse kristne menighetene, vanskeligheter hva dette angår. Til og med noen som er oppdratt i kristne hjem, mister sin verdsettelse av Bibelens moralnormer. Hvordan kan kristne ungdommer bevare sin moralske renhet i likhet med de sanne kristne i det første århundre — trass i store hindringer? Hvordan kan foreldrene deres hjelpe dem? De to etterfølgende artiklene har til hensikt å gi praktisk hjelp hva dette angår. — Se side 8.

[Fotnote]

[Uthevet tekst på side 4]

Statistiske undersøkelser viser at flere unge mennesker enn noensinne gjør seg skyldige i kjønnslig umoral

[Uthevet tekst på side 5]

Trass i det gamle Romas «skremmende umoral» bevarte de første kristne sin moralske renhet