Jehovas navn er et sterkt tårn

«[Jehovas] navn er et fast [sterkt, NW] tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.» — Ordspr. 18: 10.

 1. Hva er det nødvendig at en har hvis en skal få overleve denne verdens ende, og hvor kan en finne dette?

DET er nødvendig at en har en sterk, urokkelig tro som er bygd på nøyaktig kunnskap om Jehova, hans Sønn Kristus Jesus og hans storslagne hensikter angående Riket, hvis en skal kunne bli beskyttet og få overleve denne endens tid for Satans verden. Hva er denne tro? Den må ikke forveksles med den kraftløse lettroenhet som gjør seg gjeldende innenfor kristenhetens religionssamfunn. Man får den ikke ved å tilbe bilder, døde personer eller mystiske treenige guder. Man finner heller ikke en slik tro blant såkalte kristne som hengir seg til umoral og jager etter å oppnå materiell vinning, og som setter sin lit til krigsgudens megatonnbomber i stedet for til de sanne kristnes sterke tårn, nemlig Jehova Guds navn. — Sl. 20: 8.

 2. Hva er Skaperens dom over kristenheten?

² Den hyklerske kristenheten vil ikke ha noe med Jehovas navn å gjøre. Den er derfor fordømt av Jehova i likhet med fortidens utro Israel: «Og du skal si til dem: Dette er det folk som ikke har hørt på [Jehovas], sin Guds røst og ikke tatt imot tukt; redeligheten er gått til grunne og er utryddet av deres munn. . . . stem i en klagesang på de bare hauger! For [Jehova] har forkastet og støtt fra seg den ætt [generasjon, NW] som han er vred på.» (Jer. 7: 28, 29) Vi lever nå i denne generasjons dager, en generasjon som kommer til å høste storm i den avgjørende Harmageddon-krigen. (Hos. 8: 7) Da vil kristenhetens skryt av sine strategiske flystyrker og kjernefysiske våpen være til ingen nytte. Den har tapt troen på det sterke tårn som sann styrke gir, og følger falske hyrder. Jehova kommer derfor med følgende uttalelse: «Mot hyrdene er min vrede tent, og bukkene vil jeg hjemsøke.» (Sak. 10: 3) Kristenheten kommer til å måtte lide den strengeste straff for at den har forkastet den trofaste Skaper. — Jer. 23: 1—4.

 3. Nevn en grunn til at det er mangel på tro innen kristenheten.

³ Hvorfor er det en slik mangel på tro innen kristenheten? En grunn blir påpekt i et AP-telegram fra New York, datert den 10. juni 1961. Det meldte om de resultater generalsekretæren for United Bible Societies kom til etter å ha foretatt en verdensomfattende undersøkelse: «Millioner av mennesker anskaffer seg bibler nå for tiden, men boken blir ikke meget lest, unntatt av ikke-kristne. . . . Unntagelsen, sa han, var i ikke-kristne asiatiske land, hvor det var en ’ny interesse for Skriften’.»a Det ser ut til at mennesker som påberoper seg å være kristne, anskaffer seg en bibel, men de leser ikke i den, for ikke å tale om å studere den. Det er derfor ikke så merkelig at kristenheten lider kvaler på grunn av en hunger «etter å høre [Jehovas] ord». — Amos 8: 11.

 4. Hva er de kristnes tro bygd på?

⁴ Den sanne kristendom er levende og har en mening. De sanne kristne er helt annerledes enn de fryktsomme mennesker i kristenheten, for de håper modig på Jehova, den trofaste Skaper og Bibelens Gud, hvis navn alltid forblir et sterkt tårn til beskyttelse. De sanne kristnes tro er basert på kunnskap fra Bibelen og er en følge av overbevisning. Den er «full visshet om det som håpes, overbevisning om [den tydelige tilkjennegivelse av, NW] ting som ikke ses». (Heb. 11: 1) For en storslagen tilkjennegivelse av disse usynlige ting har ikke den nye verdens samfunn kunnet glede seg over i de over 40 år det har tjent i Jehovas navn! Hans rike miskunnhet, hans sannhet, forståelsen og verdsettelsen av hans rike ved Kristus, som har vært en gledebringende kjensgjerning siden 1914, den framgang og verdensomfattende utvidelse som har vært i forbindelse med forkynnelsen av Riket, og de enestående oppfyllelser av profetiene i denne «endens tid» — alle disse ting er blitt en tydelig tilkjennegivelse for oss. De er vår tro.

 5. Hva er troens mennesker klar over med hensyn til Guds langmodighet?

⁵ Vår tids verdslige mennesker spotter Jehova og hans sterke tårn. De innser ikke hvor små menneskene i virkeligheten er. De forstår ikke hvor høyst avhengige menneskene er av sin Skapers barmhjertighet og makt til å holde dem oppe. Det er nå bare for en kort tid at Jehova vil ’la sin sol gå opp over onde og gode og la det regne over rettferdige og urettferdige’, og så vil han ikke lenger ha tålmodighet med denne generasjon av urettferdige mennesker, og bare de rettferdige mennesker vil bli bevart i live og få oppleve hans nye verden med dens velsignelser. (Matt. 5: 45) Lykkelige er de troens mennesker som løper inn i Jehovas sterke tårn for å finne beskyttelse! De er i sitt hjerte klar over at «Gud, skjønt han ville vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang, så han også kunne kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, som han forut hadde beredt til herlighet». — Rom. 9: 22, 23.

 6, 7. a) Hva er materialistisk innstilte mennesker ikke i stand til å fatte? b) Hva vil de som er i forening med Kristus, kunne glede seg over? c) Hvor skal Jehovas vilje bli gjort med hensyn til menneskeheten?

⁶ De materialistisk innstilte mennesker skryter av sin kunnskap og dyktighet, men de gjør ikke noe for å få del i den «herlighets rikdom» som den ’nye skapning i Kristus Jesus’ nyter godt av. Menneskene kan nok skryte av sin oppfinnsomhet og sine raketter, men de burde ved hjelp av sine teleskoper ha blitt klar over at det materielle univers har en utstrekning som er altfor stor til at de vil kunne utforske det. Begrepet evig tid er også noe som dødelige mennesker ikke kan fatte. Menneskene bor på jorden, som er som et ørlite fnugg i det uendelige univers, og lever i et flyktig øyeblikk av en uendelighet av tid. I likhet med gress står menneskene i blomst i et øyeblikk, og så dør de. Et Guds menneske gleder seg imidlertid over å ha kunnskap som gir ham en overbevisning om herligere ting. Han viser tro på Jehovas navn og Ord. «Alt kjød er som gress, og all dets herlighet som blomst på gress: gresset visnet, og blomsten på det falt av, men Herrens [Jehovas, NW] ord blir evinnelig.» — 1 Pet. 1: 24, 25.

⁷ Lykkelige er de som stoler på «Jehovas ord»! De «skal leve ved tro». (Gal. 3: 11, LB) De er klar over at himlene tilhører Jehova, og at de åndelige himler, hvor han er nærværende, skal bebos av hans hellige engler og den utvalgte gruppe som er i forening med Kristus, og som ’Jehova forvandler fra herlighet til herlighet’ ifølge sin ordning med den nye pakt. (2 Kor. 3: 18) De er klar over at det er jorden, ikke verdensrommet, som er Guds gave til menneskene, og at det er her på jorden Jehovas vilje skal bli gjort med hensyn til menneskeheten. (Sl. 115: 16; Matt. 6: 10) De vil ikke handle som vår tids generasjon av mennesker som spotter Guds store gjerninger i fortiden og bare ler av hans erklæring om at Harmageddon skal komme med ødeleggelse over denne onde verden. «Jehovas ord» og bevisene for hans mektige gjerninger, som er blitt bevart i Bibelen, er virkelige for dem. — 2 Pet. 3: 3—7.

 8. Hvorfor er den forutsagte Harmageddon-krig virkelig for oss?

⁸ Vi vil aldri mer få se disse mektige gjerninger fra fortiden, for eksempel den verdensomfattende vannflommen på Noahs tid og ødeleggelsen av Faraos hær i Rødehavet. De hører den ugjenkallelige fortid til, men det vil ikke si det samme som at de ikke fant sted. Guds Ord omtaler dem som virkelige hendelser, og det viser dessuten at de er profetiske hendelser som peker hen til større ting som skal inntreffe. (Matt. 24: 37—39; 1 Kor. 10: 11) Vi kan ikke se disse ting som hører framtiden til, men det vil ikke si det samme som at denne verden ikke kommer til å bli ødelagt i den forutsagte Harmageddon-krig. Den vil komme til fastsatt tid. Like sikkert som Guds fastsatte tid for Harmageddon kommer, like sikkert er det at denne verden kommer til å bli ødelagt. «Jamre eder: Ve oss, for en dag! For nær er dagen, ja, nær er [Jehovas] dag.» — Esek. 30: 2, 3; Jer. 25: 31—36.

 9. Hvordan ser mennesker som har tro, på oppfyllelsen av Lukas 21: 25—28?

⁹ Tviler noen på at vannet som flyter ovenfor Niagarafossen, til sist kommer til å styrte ned i det buldrende gjelet nedenfor? Sikkert ikke! Når vannet begynner å virvle og bruse og renner stadig hurtigere etter hvert som det nærmer seg stupet, blir det enda tydeligere at det kommer til å styrte utfor. På lignende måte har den strøm av begivenheter som menneskene har opplevd, nå kommet fram til den urolige tiden som ble forutsagt av Jesus: «Det skal være tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden angst blant folkeslagene, som ikke ser noen utvei på grunn av det brusende hav og dets opprør, mens mennesker blir avmektige av frykt og på grunn av de ting som de venter skal komme over den bebodde jord; for himlenes makter skal rystes.» Denne verdens skrytende herskere ser nå tegnene på den forestående ødeleggelse, men i stedet for å arbeide for det som tjener til fred, forsøker de å opprettholde en «terrorbalanse» ved å lage flere og flere bomber, ja, nok bomber til å tilintetgjøre menneskeslekten mange ganger, om det var mulig. Det er bare mennesker som har tro, som har et realistisk syn på krisen. De tror at Guds løfte skal bli oppfylt: «Men når disse ting begynner å skje, da rett dere opp og løft deres hoder, for deres befrielse nærmer seg.» — Luk. 21: 25—28, NW.

10. Hva kan sies om mennesker som ikke har tro, og om mennesker som har tro?

¹⁰ Hvor små og ubetydelige er ikke menneskene, og enda sier de at de ikke kan tro på Gud fordi de ikke kan se ham fra sin lave stilling i det skapte univers! Hvor små og ubetydelige menneskene er, som trekker sine slutninger på grunnlag av de få generasjoner de er kjent med, men ignorerer Guds Ord som beskriver menneskenes generasjoner helt fra skapelsen av og fram til den tid da han skal velsigne «tusen generasjoner» av dem som elsker ham! (5 Mos. 7: 9, NW; Sl. 135: 13) Mennesker som ikke har tro, er fortapte og ulykkelige og har ikke noe virkelig mål i livet. Mennesker som har tro, har et strålende håp og en ekte kjærlighet til Gud og til sin neste. Livet, utsikten til evig liv sammen med alle de andre av den trofaste Guds skapninger, er noe virkelig for dem, og de arbeider med glede og lyst for å vise seg verdige til å få del i denne velsignelse. De fryder seg over å bli kalt med Jehovas navn. «[Jehovas] navn er et fast tårn» som gir dem styrke nå, og et varig tårn som gir løfte om «liv inntil evig tid». — Ordspr. 18: 10; Sl. 133: 3.

Utholdenhet i Jehovas navn

11. Hvilken oppmuntring gir Hebreerbrevets 11. kapittel og Jesu eksempel oss?

¹¹ For en enestående definisjon på tro man finner i alle de 40 versene i Hebreerbrevets 11. kapittel! Jehovas uovervinnelige makt og hans kjærlige løfter var virkelige for de trofaste menneskene som blir nevnt der. De utgjorde «så stor en sky av vitner» som var utholdende i Jehovas navn. De er et inspirerende eksempel for oss, slik at vi kan unngå å falle tilbake i den synden som henger så fast ved oss, nemlig mangel på tro. Vi blir oppfordret til å se «på troens opphavsmann og fullender, Jesus», som med glede viste seg utholdende, slik at vi ’ikke skal gå trett og bli motløse i våre sjeler’. — Heb. 12: 1—3.

12. a) Hva var det som i særlig grad kjennetegnet Jesus og andre trofaste mennesker på jorden? b) Hvordan er den første kristne menighet et godt eksempel for oss?

¹² Hva var det som i særlig grad kjennetegnet Jesus og alle mennesker som trofast tjente Jehova her på jorden? Jo, det var det at de alle var virksomme mennesker. Deres tro var levende og dynamisk og fylte deres liv med gudfryktige gjerninger. (Joh. 5: 17) Det var en effektiv tro. Ettersom deres tro var basert på kunnskap, oppildnet de til stadighet både seg selv og hverandre til å øke sin forståelse av Guds store gjerninger. (Ap. gj. 2: 11; 2 Pet. 1: 12—15) Da den kristne menighet for første gang ble organisert, var det ikke slik at de kristne kom sammen med hverandre på en motvillig og tilfeldig måte, men «de holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og fellesskapet», slik at de alle kunne nyte godt av Jehovas åndelige foranstaltning for dem. «Hver dag møttes de alle trofast i tempelet,» for det var der de kom sammen for å studere Jehovas Ord. — Ap. gj. 2: 42, 46, UO.

13. Hva sier beretningen med hensyn til den grundighet menigheten la for dagen på apostlenes tid?

¹³ Menigheten var også svært aktiv med hensyn til å vitne om Jehovas hensikter angående Riket. På pinsedagen avla Peter «et grundig vitnesbyrd og holdt ved med å formane dem idet han sa: ’Bli frelst fra denne fordervede generasjon’». (Ap. gj. 2: 40, NW) Vi kan overalt i Apostlenes gjerninger lese om deres aktive og grundige vitnearbeid. (4: 32, 33; 8: 25; 10: 42; 18: 5; 20: 20, 21) Ja, vi kan også lese om det i det siste kapitlet, hvor det står at Paulus «forklarte saken for dem ved å avlegge et grundig vitnesbyrd om Guds rike og ved å overbevise dem om Jesus både ut fra Moseloven og profetene, fra morgen til aften». (Ap. gj. 28: 23, NW) Det er ingen tvil om at den første kristne menighet kjente skriftene, og at alle dens salvede medlemmer var svært aktive og grundige og med stor kraft arbeidet videre med mennesker som viste interesse, holdt studier, forklarte og redegjorde for Jehovas hensikter angående Riket.

14, 15. Hvordan løper Jehovas vitner inn i Jehovas sterke tårn i vår tid?

¹⁴ For å kunne løpe inn i Jehovas sterke tårn hvor de vil oppnå beskyttelse, må hans vitner i vår tid være like virksomme i sin regelmessige ukentlige tjeneste ved til stadighet å besøke mennesker av god vilje og studere Bibelen sammen med dem. Apostlene oppfordret alle mennesker som hadde tro, til en slik virksomhet. «Men vi ønsker at enhver av eder må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden, for at I ikke skal bli trege, men etterfølge dem som ved tro og tålmod arver løftene.» — Heb. 6: 11, 12.

¹⁵ Det er denne iver, denne dynamiske tro, som har brakt Jehovas vitner ut til jordens ender. Den har skilt dem ut fra alle andre religionssamfunn og gjort dem til et tegn og et under blant nasjonene. (Es. 8: 18) Hverken religiøse ledere eller kommunistiske tyranner har kunnet forstå hva det er som gjør at denne troen utbrer seg og tar velvillige menneskers sinn og hjerte til fange i ethvert land under solen. — Rom. 10: 18.

16. a) Hvilke belønninger mottar de som legger pionerånd for dagen? b) Hvorfor er det på sin plass å anbefale pionertjenesten nå?

¹⁶ Misjonærer som har arbeidet ’av hjertet, som for Jehova’, har ofte vært utsatt for store trosprøver, men de belønninger de har mottatt, har vært til meget stor oppmuntring for dem, ikke minst det at det i de forskjellige land er blitt samlet inn en stor skare forkynnere som har lagt den samme pionerånd for dagen. (Kol. 3: 23) Denne virksomhetens ånd, den sanne pionerånd som ga kraft til Jesus og apostlene, og som har gitt kraft til Jehovas vitner i vår tid, burde derfor naturligvis være noe som alle som kommer til kunnskap om Jehovas hensikter angående Riket, med glede burde gå inn for å tilegne seg. Det har aldri vært større behov enn nå for pionerforkynnere, for å avlegge et grundig vitnesbyrd på alle mulige steder før verdens ende. Det er ved å gi alt vi kan av vår tid og våre krefter i «virksomhet i troen og arbeid i kjærligheten» at vi kan være utholdende «med glede i den Hellige Ånd». (1 Tess. 1: 2—7) Denne utholdenhet med glede som pioner er langt å foretrekke framfor å forsøke å holde ut på en ulykkelig, halvhjertet måte og bare utføre en times tjeneste en gang iblant for å ha noe å rapportere. — Åpb. 3: 14—18.

17. Hvilke storslagne løfter kan Jehovas folk stole på, og hvordan kan de vise at de gjør det?

¹⁷ «De som venter på [Jehova], får ny kraft, løfter vingene som ørner; de løper og blir ikke trette, de går og blir ikke mødige.» (Es. 40: 31) Stol på disse storslagne løftene. Gå regelmessig fra hus til hus i Jehovas tjeneste. Det er en virksomhet som vil virke forfriskende på deg. Utvid din tjeneste. Løp! Prøv feriepionertjenesten. Den kommer ikke til å gjøre deg trett, men den vil tvert imot bidra til at du får enestående opplevelser i tjenesten, nye studier og en dypere verdsettelse og et større ønske om å øke din virksomhet for Riket. Vær langsynt i likhet med ørnen ved at du stiger opp og griper anledningen til å ta opp den alminnelige pionertjeneste eller spesialpionertjenesten som din livsgjerning! Jo større din virksomhet er, desto større kraft vil du få ved Jehovas ånd. Hvor store belønninger du vil få av Jehovas ånd ved å ta det skritt å gå ut i pionertjenesten og fortsette i denne tjenesten! — Matt. 11: 28—30.

18. Hvilke resultater vil en oppnå ved å være utholdende i trofast virksomhet?

¹⁸ Vær derfor utholdende i denne gledebringende tjenesten. Hold ved med å bygge opp din tro og øke din verdsettelse av Jehovas godhet. Denne verdsettelse vil bli større jo flere år du bruker på en fornuftig måte i tjenesten for Riket, og du vil i takknemlighet utbryte med David: «O, dersom jeg ikke trodde å skulle se [Jehovas] godhet i de levendes land!» I likhet med David vil du kunne anbefale Jehovas godhet for andre: «Håp på Jehova; vær modig og la ditt hjerte være sterkt. Ja, håp på Jehova.» (Sl. 27: 13, 14; vers 14 fra NW) Hans navn er et sterkt tårn!

Forbli i det sterke tårn

19. Hvilken forsikring har de som er utholdende i troen?

¹⁹ En som utfører en trofast tjeneste, vil komme ut for prøvelser. Jesus ga imidlertid følgende formaning: «Eders hjerte forferdes ikke! Tro på Gud, og tro på meg!» (Joh. 14: 1) Jehova gir gjennom Kristus kraft til alle som forblir i det sterke tårn ved å vitne om Hans navn. Noen prøvelser er særlig harde. Jesu profeti om det som skulle finne sted i endens tid for denne tingenes ordning, har fått sin bokstavelige oppfyllelse i kommunistiske og noen andre land: «I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde noen av eder døden, og I skal hates av alle for mitt navns skyld.» De som er utholdende i troen, har imidlertid fått følgende forsikring: «Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt. Vær tålmodige [ved at dere viser utholdenhet, NW], så skal I vinne eders sjeler!» — Luk. 21: 16—19.

20. Hvorfor må hjerte og sinn bli beskyttet i denne onde tiden, og på hvilken måte?

²⁰ Det er imidlertid mer som må til enn å kunne utholde motstand fra familien, opphold i konsentrasjonsleirer og fengsler og spott og ukvemsord fra verdslige mennesker. Satan øver sitt press fra mange retninger. Hvis han ikke klarer å oppnå sin hensikt gjennom et direkte frontalangrep i form av forfølgelse, benytter han seg av listigere metoder, for eksempel materialisme og fristelser til å handle umoralsk. Det er grunnen til at det er nødvendig både å ’stålsette deres sinn for virksomhet’ og ’fullt ut bevare fatningen’, det vil si å ha et sinn som helt og holdent konsentrerer seg om håpet om «den ufortjente godhet som skal bli dere til del ved Jesu Kristi åpenbarelse» i Harmageddon. «Men måtte vi som hører dagen til, bevare fatningen og ha på troens og kjærlighetens brystplate og som hjelm håpet om frelse.» (1 Pet. 1: 13; 1 Tess. 5: 6,,8, NW) Beskytt hjerte og sinn mot selv den minste påvirkning av verdslige lyster og umoralske tanker. Hvis slike lyster og tanker får slå rot, vil de vokse og til sist føre den som ikke er forsiktig, ut i ulykke. — 1 Joh. 2: 15—17; Jak. 1: 14—16.

21. Hvordan kan vi holde ved med å bli styrket i Herren?

²¹ Hva gagner det en at en har vært utholdende i mange år under forfølgelse, selv når en har stått ansikt til ansikt med døden, hvis en så etterpå begynner å leve et umoralsk liv? Hva gagner det en å ha et rulleblad som viser at en har vært en trofast forkynner i mange år, når det til sist blir tilsmusset ved at en går tilbake til Satans verden og blir avskåret fra Jehovas rene organisasjon? Far ikke vill! Alle og enhver av oss må kjempe den åndelige kamp helt til den er slutt. Vi trenger alle å «bli sterke i Herren og i hans veldes kraft» og ikle oss «Guds fulle rustning». (Ef. 6: 10, 11) Vi trenger å holde både vårt hjerte, sinn og legeme aktivt i Rikets tjeneste og fortsette å framelske «Åndens frukt». (Gal. 5: 22, 23) Uansett hvor mange år vi kan ha vært i Jehovas tjeneste, må vi gi akt på Paulus’ formaning: «Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv!» — 2 Kor. 13: 5.

22. Hva er det vi blir oppfordret til å «fly»? Hvordan kan vi gjøre det?

²² I det samme brevet hvor apostelen oppfordrer oss til å «fly fra avgudsdyrkelsen», oppfordrer han oss også til å «fly hor». (1 Kor. 10: 14; 6: 18) Ja, fly hor! Unngå å komme i situasjoner hvor fristelsen kan ta overhånd. Du husker hvordan den rettferdige Josef flyktet fra Potifars umoralske hustru. (1 Mos. 39: 7—21) Det er dåraktig å tro at man av og til kan hengi seg til synd og så finne veien tilbake igjen til Jehovas hus, for så snart Jehova trekker sin ånd tilbake, er synderen uten hjelp i en ugudelig verden. Hvis vi skal oppnå beskyttelse, må vi til ære for Jehovas navn hele tiden forbli i det ’sterke tårn’. Vi oppnår frelse ved at vi til alle tider jager etter rettferdighet. «Fly ungdommens lyster, og jag etter rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte!» — 2 Tim. 2: 22; se også 1 Timoteus 6: 9—11.

23, 24. Hvordan kan vi forbli i sikkerhet i Jehovas sterke tårn?

²³ Løpet nærmer seg nå slutten. La oss derfor vise selvkontroll, slik at vi ikke løper på det uvisse. (1 Kor. 9: 24—27) Harmageddons fryktinngytende dag nærmer seg raskt, og det gjør også den tiden da en skal oppnå det evige livs belønning. Måtte vi derfor gjøre som apostelen Paulus, som ’fullendte løpet og bevarte troen’ og derved fikk del i den belønning som «Herren, den rettferdige dommer, skal gi . . . alle som har elsket hans åpenbarelse». (2 Tim. 4: 7, 8) Måtte vi fullføre løpet med glede og i sikkerhet i Jehovas sterke tårn.

²⁴ Store belønninger vil bli alle dem til del som nå finner tilflukt i Jehovas navn, og som holder fast på sin stilling som innvigde tjenere. Peter taler om den uvisnelige arv som venter dem som seirer, og skriver blant annet: «Derover fryder I eder, om I enn nå — når så skal være — har sorg en liten stund ved allehånde fristelser, for at eders prøvde tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse.» — 1 Pet. 1: 6, 7.

25, 26. a) Hvilke framtidsutsikter har de som i vår tid viser tro? b) Hva må disse mennesker nå gjøre?

²⁵ La bare Gog av Magog sende alle sine sataniske hærskarer, både de synlige og de usynlige, mot den nye verdens samfunn av Jehovas vitner! Han vil ikke kunne ødelegge troen til dem som stoler på Jehovas navn! De er utholdende og forblir i Jehovas sterke tårn. Når så vår elskede Konge Kristus Jesus åpenbarer seg med ild i all sin majestet i Harmageddon for å fullbyrde dommen over Gog og hans horder, vil vi vinne fram til ’endemålet for vår tro, sjelenes frelse’. Selv om vi nå ikke kan se Kristus med våre bokstavelige øyne, gir likevel vår tro oss en ubetinget tillit til hans makt til å kjempe i Harmageddon til seieren er vunnet. Ettersom vi tror på ham, ’fryder vi oss med en usigelig og herliggjort glede’. — 1 Pet. 1: 8, 9.

²⁶ For en stor glede vi har del i! Det er en glede som finnes i Jehovas sterke tårn, i hans navn. Denne glede er den arv alle de får del i som forblir i dette tårn og lojalt vitner om den trofaste Skapers hensikter angående Riket og lever i samsvar med hans rettferdige prinsipper. Apostelen sier til alle disse: «Gled eder i Herren alltid! atter vil jeg si: Gled eder!» — Fil. 4: 4.

[Fotnote]