Det forråd en kristen har i sitt hjerte
«Et godt menneske bærer det gode fram av sitt hjertes gode forråd, . . . for hva hjertet flyter over av, det taler hans munn.» — Luk. 6: 45.
1. Hvem får hvilken forsikring i Lukas 6: 45?
EN KRISTENS hjerte, et ’godt menneskes’ hjerte, inneholder et forråd av evigvarende rikdommer. Dette forrådet i en kristens hjerte forøkes stadig, slik at hjertet flyter over på grunn av sin overflod, men likevel tar forrådet aldri slutt og blir ikke engang mindre. Jesu ord forsikrer oss om at vi vil få et slikt forråd hvis vi ønsker å være et «godt menneske»: «Et godt menneske bærer det gode fram av sitt hjertes gode forråd, og et ondt menneske bærer det onde fram av sitt onde forråd; for hva hjertet flyter over av, det taler hans munn.» — Luk. 6: 45.
2. a) Hvilke rikdommer består hjertets forråd av? b) Hva får en kristen gjennom nøyaktig bibelkunnskap? c) Hva viste Jesus ved sitt liv og sine uttalelser? d) Hvordan viser de kristne at de har et slikt forråd i sitt hjerte?
2 Hva består dette hjertets forråd av? I betraktning av at ’hans munn taler’ det som hjertet flyter over av, må dette forrådet bestå i de gagnlige rikdommer i en kristens sinn, hjerte og ånd, det vil si åndelige rikdommer. Gjennom en nøyaktig kunnskap fra Jehovas Ord får de kristne et visst mål av de åndelige egenskaper og den dyktighet som han hadde som uttalte disse ordene i Lukas, kapitel 6, nemlig den store lærer, Kristus Jesus. Hans liv og uttalelser viste at hans hjerte var fylt av kjærlighet, sannhet, forstand, visdom, glede, fred, tro, håp, tillit, fortrøstning og verdsettelse av Jehova Gud. Dette er sanne rikdommer. Det er også i vår tid mennesker som viser at de har disse rikdommer. Det er gjennom Guds Ord og ved å vise tro på ham og hengivenhet for ham at man kan få disse rikdommer, og de kristnes hjerter flyter over av dem. De viser at de virkelig har et slikt forråd i sitt hjerte ved å legge for dagen Kristus-lignende egenskaper og Kristus-lignende dyktighet. Det hjertet er fylt av, det taler munnen. Alle de åndelige rikdommene som utgjør hjertets forråd, medvirker således hver for seg til at en kan tale gode ting.
3, 4. Hva ser vi av Lukas kapitel 6. vers 40?
3 Det kan sies mer om hva dette forråd som de kristne har i sitt hjerte, består av, og hva det kjennetegnes ved, i tilknytning til det kristendommens store lærer sa angående undervisning i Lukas, kapitel 6, vers 40. Legg merke til følgende:
4 Kristi Jesu hjerte var hengitt til Jehova, og ut ifra dets overflod underviste han til pris for Gud og til velsignelse for dem ham underviste. At han underviste dem på en fullkommen måte, og at de fullt ut dro nytte av hans undervisning, ble tilkjennegitt på en spesiell måte i samsvar med hans ord: «En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er full-lært, blir som sin mester.» (Luk. 6: 40) De som ble undervist, tilkjennega dette ved at de ble lik sin læremester. Av dette ser vi hva som ifølge Jesus er kjennetegnet på en vellykket undervisning: Når det er blitt gitt grundig undervisning, og den som er blitt undervist, virkelig har dratt nytte av undervisningen, viser det seg i at han blir lik sin læremester, det vil si at eleven blir lik læreren i det han sier og gjør. Av Lukas 6: 45 fikk vi vite at det forråd en kristen har i sitt hjerte, blir tilkjennegitt ved det munnen taler av hjertets overflod.
5. a) Ved hva blir hjertets forråd tilkjennegitt? b) Hvorfor representerer dette forrådet en ’kunst’?
5 Det forråd en kristen har i sitt hjerte, tilkjennegis således ved at han blir lik sin læremester når det gjelder å legge for dagen dyktighet i å undervise. Dette forrådet innbefatter dyktighet i å undervise, og representerer derfor i virkeligheten en kunst, en kunst av høyeste slag, nemlig ’lærekunsten’ — 2 Tim. 4: 1, 2, NW; Parkhurst.
6. Hvilke to ting deltar et «godt menneske» i?
6 Et «godt menneske» er alltid elev, det lærer bestandig. Samtidig underviser det alltid i likhet med sin lærer. Jehovas vitner forstår betydningen av å være lærere og gir akt på det Bibelen forteller om Jesu undervisning, for eksempel i Matteus 5: 2 (NW), der det sies at Jesus «åpnet sin munn og begynte å lære dem». Jesus «begynte atter å lære ved sjøen, . . . han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte». (Mark. 4: 1, 2) Markus 9: 31 sier at han «lærte sine disipler og sa til dem».
7. Hvilket påbud ga Jesus?
7 Denne kjærlige lærer ga de kristne direkte påbud om at de skulle undervise, da han sa: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, . . . og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» — Matt. 28: 19, 20, NW.
8. Fortell litt om apostlenes undervisning.
8 Apostlene var blant dem som ble undervist av Jesus, og de betraktet det å undervise andre igjen som en forpliktelse. De forkynte, og «fortsatte hver dag i templet og fra hus til hus uten opphold å lære og kunngjøre det gode budskap om Kristus, Jesus». (Ap. gj. 5: 42, NW) Apostelen Paulus skilte denne undervisningens skatt ut fra det mer vanlige uttrykket forkynnelse da han sa: «Jeg [er] satt til forkynner og apostel og lærer.» — 2 Tim. 1: 11.
9. Vis hvordan Paulus verdsatte tjenesten.
9 De kristne må verdsette denne tjenestens fagre skatt som hjertet er fylt av, evnen til å forkynne og undervise, mer enn noe annet. Paulus sier om dette: «Ha til forbilde de sunne ord som du har hørt av meg, i tro og kjærlighet i Kristus Jesus; ta vare på den fagre skatt som er deg overgitt, ved den Hellige Ånd, som bor i oss!» (2 Tim. 1: 13, 14) Hvor er denne «fagre skatt»? Er det ikke i den kristnes hjerte?
10. Vis hvilken forskjell det er mellom forkynnelse og undervisning.
10 Vi har i noen tid vært klar over at det er en forskjell mellom forkynnelse og undervisning. Vi forstår mer og mer at det ikke er nok for de kristne bare å være forkynnere, men at de også må være lærere, i likhet med Paulus og de andre apostlene og framfor alt i likhet med Kristus Jesus selv. Å forkynne sannheten vil si å gjøre andre mennesker kjent med Guds Ord, med Jehova og med hans vidunderlige egenskaper og hensikter. Å lære menneskene disse tingene vil si å fylle deres hjerte og sinn med kunnskap og forståelse, slik at de på sin side kan tale av sitt hjertes overflod.
11. a) Når er et menneske blitt lært? b) Hvordan viser du at du er blitt undervist på den rette måten? c) Forklar hvordan elever blir lik sine lærere.
11 Et menneske er blitt lært når han selv kan tale til sin lærer eller til andre om de ting som han har i sitt hjerte og sinn, og som er i samsvar med Jehova Guds Ord og prinsipper. Du er i stand til å uttrykke deg angående disse ting, ikke sant? Etter hvert som du kommer til forståelse av sannhetene i den hellige skrift, kan du dele dem med andre. Når du gjør dette på en slik måte at et annet menneske på sin side kan forstå og tro på disse bibelske sannheter og kan tale om dem til deg og fortelle andre om dem, da er du blitt lik din lærer, og din elev er til en viss grad blitt lik deg.
12. Hva gjør en kristen lærer?
12 Læreren forklarer derfor tingene for eleven og er virkelig interessert i den som opplæres i Guds Ord, og som han skal hjelpe. Dette minner oss om den måten Paulus underviste på, som det berettes om i Apostlenes gjerninger 17: 3, der det sies at han «la ut og forklarte» angående Kristus Jesus.
Elevens andel
13. a) Hva må en elev være klar over? b) Hva må han gjøre når han er blitt klar over dette?
13 Du må ha luft, vann og mat for å kunne opprettholde livet. Dette er fysiske behov som vi er klar over må dekkes. Disse behovene er felles for alle mennesker. I likhet med alle andre mennesker har du også åndelige behov. Hvis du er klar over at du har behov for åndelig føde, kan du gjøre noe for å dekke dette behovet, akkurat som du gjør noe for å dekke ditt behov for materiell føde, idet du er klar over at dette er noe du må ha til stadighet.
14. a) Vis hva et menneske først må gjøre for å få sitt åndelige behov dekket. b) Hvilke andre ting må eleven gjøre?
14 For å kunne dekke sitt åndelige behov må et menneske først forstå og erkjenne at han har et slikt behov, og så må han begynne å studere Guds Ord for å tilegne seg åndelig føde. Når eleven studerer, fordyper han seg i det emnet han undersøker. Han konsentrerer seg for å få tak i de tankene som kommer fram, og dette gir ham forståelse. Når en elev har fått forståelse av sannheten i Bibelen som han har studert for seg selv i sitt hjem, sammen med en annen lærer eller i den kristne menighet, er det noe annet han må gjøre for at de ting han har tilegnet seg, kan bli av verdi for ham. Dette kravet er en bibelsk regel, et gudgitt prinsipp. Det er ikke noe vanskelig. Det er noe som er lett å gjøre. Hvis man etterkommer dette kravet, vil det helt sikkert bringe gode resultater. Det er absolutt nødvendig å oppfylle det.
15. Forklar hvordan du forstår Galaterne 6: 6.
15 Hva er så dette kravet som eleven må oppfylle? Jo, det er at han må gi uttrykk for sin overbevisning nå som han har fått kunnskap om og tro på sannheten i Guds Ord. «Den som opplæres i ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham.» (Gal. 6: 6) Dette betyr at han med egne ord og vendinger, på sin egen måte må gi uttrykk for det han forstår er sant ifølge Bibelen. Han må dele det han har lært, med sin lærer, og han må også fortelle det til andre.
16. Hvilket framskritt gjør eleven når han følger oppfordringen i Galaterne 6: 6?
16 Når eleven gir uttrykk for sannheten som han har lært ut fra Guds Ord, underviser han i en viss utstrekning. Når eleven uttaler seg til en annen, begynner han å bli som sin lærer. Det er ikke nok at en kristen bare forkynner. Nei, læreren hjelper eleven til å uttale seg mens læreren hører på ham. På den måten gir eleven uttrykk for sin overbevisning. Eleven underviser i en viss utstrekning når han gjør dette, for han gir uttrykk for sannheter som Jehova Gud tilveiebringer gjennom sin utnevnte lærer Kristus Jesus, gjennom sitt Ord, Bibelen, og gjennom sin kanal, den nye verdens samfunn.
17. a) Hvilken oppgave har en lærer? b) Hva må eleven gjøre? c) Hvem kan Galaterne 6: 6 anvendes på? d) Hva er du overbevist om at du må gjøre for å bevare den skatt som består i sannhet, velsignelse og modenhet?
17 Hvis du er en kristen lærer, bør du derfor hjelpe eleven til å komme med uttalelser. Eller hvis du er en kristen elev, bør du komme med slike uttalelser. Del det du har lært, med din lærer og med menigheten på dens studier. Skap anledninger til å gi uttrykk for din overbevisning som du har fått gjennom det du har lært fra Bibelen. Jehovas vitner gjør dette, ja, de besøker til og med fremmede menneskers hjem i sin forkynnelse fra hus til hus. Er du blant dem som har vært kristne Ordets tjenere i mange år? Eller er det bare en kort tid siden du ble en innvigd Guds tjener? Kanskje du nettopp har begynt å studere Guds Ord og komme sammen med den nye verdens samfunn? Alle blir i virkeligheten lært av Jehova gjennom Kristus Jesus, den nye verdens samfunn og de Ordets tjenere som dette samfunnet består av. Alle, uansett hvilken bakgrunn eller hvilke tjenesteprivilegier de har, bør følge Bibelens regel: «Den som opplæres i ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham.» (Gal. 6: 6) Ja, del det med ham! Det er meget viktig at man gir uttrykk for sin overbevisning på denne måten. Vi må gjøre dette for å styrke og bevare vår tro på de sannheter vi har lært. Ved således å dele med andre av vårt hjertes overflod, noe vi må gjøre ved å tale ut fra vårt hjertes forråd, bevarer og øker vi den skatt som består i sannhet, velsignelse og modenhet, en skatt som de kristne må ha.
Lærekunst
18. Kan vi med rette kalle det å undervise i Guds Ord for en ’kunst’?
18 Apostelen Paulus ba sine medkristne å verdsette den skatt som undervisningen er, da han sa: «Jeg ber deg inntrengende framfor Gud og Kristus Jesus . . . og [jeg ber deg] ved hans tilkjennegivelse og hans rike [å gjøre hva?]: Forkynn ordet, hold iherdig på med det i gunstige tider og i vanskelige tider, irettesett, gi reprimander, forman, med all langmodighet og lærekunst.» (2 Tim. 4: 1, 2, NW) Hva er det blant de ting som omtales her, som kan betegnes som en ’kunst’? Er det det å forkynne? å irettesette? å gi reprimander? å formane? Forskjellige oversettelser viser at det å undervise er en kunst. Det er en kunst å ’bli som sin mester’. — NW; AT; Fenton; Parkhurst; Crampon og andre.
19. Hva er du overbevist om at du må gjøre for å frelse liv?
19 Den kristne undervisning er av mange grunner en kunst av høyeste slag, og en av grunnene er at livet avhenger av den. Livet til hvem? Jo, både livet til den som underviser, og til den som blir undervist, slik det framgår av 1 Timoteus 4: 16 (NW): «Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning. Hold ved med dette, for ved å gjøre det vil du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» På hvilken måte er både lærerens og elevens liv avhengig av lærekunsten?
20. Hva må vi ha for å få liv?
20 Ettersom Jehova Gud er livets kilde, må vi ha hans godkjennelse for å oppnå evig liv. Viser ikke Åpenbaringen 7: 15—17 at den store skare mennesker som omtales der, har Jehovas godkjennelse? «Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel, og han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem. De skal ikke hungre mer, heller ikke tørste mer; solen skal heller ikke falle på dem, eller noen hete; for Lammet, som er midt for tronen, skal vokte dem og føre dem til livsens vannkilder, og Gud skal tørke bort hver tåre av deres øyne.» Dette viser at Lammet Kristus Jesus er deres hyrde. Det viser at Gud selv tørker bort tårene til dem som er blitt ledet til livsens vannkilder. Vi må ha Jehova Guds godkjennelse.
21. Hva kreves det av oss for at vi kan få Guds godkjennelse?
21 For å oppnå Guds godkjennelse må vi ta standpunkt for ham og være med på å tilbe ham. Det at eleven blir som sin mester, innebærer at han tar et fast standpunkt på Guds side: «En disippel er ikke over sin mester, heller ikke en tjener over sin herre; det er nok for disippelen at han blir som sin mester, og tjeneren som sin herre; har de kalt husbonden Be’elsebul, hvor meget mer da hans husfolk! Frykt derfor ikke for dem! for intet er skjult som ikke skal bli åpenbart, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent; det jeg sier eder i mørket, det skal I si i lyset, og det som hviskes eder i øret, det skal I forkynne på takene. Og frykt ikke for dem som slår legemet i hjel, men ikke kan slå sjelen i hjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete [Gehenna, NW]! Selges ikke to spurver for en øre? Og ikke én av dem faller til jorden uten at eders Fader vil [vet det, NW]. Men endog hårene på eders hoder er telt alle sammen. Frykt derfor ikke! I er mer enn mange spurver.» (Matt. 10: 24—31) Dette viser at det er nødvendig å ta et fryktløst standpunkt for Jehova. Kan vi ta et slikt standpunkt uten å være hengitt til Gud? Nei.
22. Hva må vi ha for å kunne ta standpunkt for Jehova?
22 Vår takknemlighet overfor Jehova på grunn av at han har velsignet oss med tro og kunnskap, fører til at vi får kjærlighet til Gud, og det må vi ha for å kunne ta et fast standpunkt for ham. «Liksom I altså mottok Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham, så I er rotfestet og blir oppbygd i ham og faste i troen, således som I har lært, rike på den med takksigelse.» (Kol. 2: 6, 7) Hvis vi virkelig er rike på takksigelse til Gud, vil det føre til at vi får kjærlighet til ham, og derved blir vi sterke åndelig sett og kan ta et fast standpunkt for ham.
23. Hvilken rolle spiller kunnskap i forbindelse med det å ha hengivenhet for Gud?
23 Hvorledes får en kristen en fast tro, ifølge de foregående ord i Kolossenserne 2: 6, 7? Han får den gjennom undervisning. Kunnskap om sannheten er grunnlaget for hans tro. Dette vil ikke si en hvilken som helst kunnskap om en hvilken som helst sannhet eller kjensgjerning, men en slik kunnskap som Paulus omtaler i Romerne 10: 2, 3 (NW): «For jeg gir dem det vitnesbyrd at de har en nidkjærhet for Gud, men ikke i samsvar med nøyaktig kunnskap; for ettersom de ikke kjente Guds rettferdighet, men prøvde å opprette sin egen, underkastet de seg ikke Guds rettferdighet.» Til tross for at de som Paulus omtalte her, hadde en viss nidkjærhet for Gud, kunne de ikke ha vært hengitt til ham, for deres religiøse nidkjærhet var en feilaktig nidkjærhet, ettersom de ikke hadde nøyaktig kunnskap og følgelig ikke kjente Guds rettferdighet. I en slik tilstand kunne de ikke være hengitt til Gud og tjene hans rettferdighet, og de kunne heller ikke i hengivenhet underkaste seg Guds rettferdighet. Paulus sier at man må ha nøyaktig kunnskap for å kunne gjøre det. Hva må vi så ha for å få nøyaktig kunnskap om Guds sannhet?
24. a) Hva må vi ha for å få kunnskap? b) Hvordan overbeviser 2 Peter 3: 15—18 oss om dette? c) Med hvilke ord av Jesus kan vi derfor gi uttrykk for vår overbevisning?
24 For å kunne få den nødvendige kunnskap som fører til at vi får hengivenhet for Gud, og få nyte alle de velsignelser som følger med en slik hengivenhet, må vi ha en lærer. For at andre kan få denne nødvendige kunnskap, må de bli undervist. Hvis vi skal kunne bli som vår mester som har undervist oss, må også vi undervise. Det finnes ikke noen annen måte mennesker kan bli ledet til den rene tilbedelse av Jehova Gud og få evig liv på. I 2 Peter 3: 15—18 blir det tydelig vist at et menneske ikke trygt kan stole på sin egen visdom, hvis han ønsker å forstå Guds Ord. Peter sier: «Akt vår Herres langmodighet for frelse, således som og vår elskede bror Paulus har skrevet til eder etter den visdom som er ham gitt, liksom og i alle sine brev når han i dem taler om dette; i dem er det noe som er svært å skjønne [vanskelig å forstå, NW], og som de ulærde og ubefestede tyder vrangt, som de og gjør med de andre skrifter, til sin egen undergang. Så må da I, elskede, som forut vet dette, ta eder i vare at I ikke skal bli revet med av de ugudeliges forvillelse og falle ut av eders egen faste stand; men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham være æren både nå og til evig tid!» Hvor sanne er ikke Jesu Kristi ord: «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» — Joh. 17: 3, NW.
25. a) Hva trenger alle mennesker for at de kan få sitt åndelige behov dekket? b) Hvor verdifull er den inspirerte Skrift?
25 Ikke noe menneske på jorden kan få denne kunnskapen uten hjelp. Du trenger Guds Ord, hans ånd og hans organisasjon av kristne lærere. Ved at du på denne måten holder ved med dette, vil du «frelse både deg selv og dem som hører deg». (1 Tim. 4: 16) Dette betyr ikke at du bare kan lytte til Guds Ord, men at du også må handle i samsvar med det. Dette innebærer at du må kunngjøre det du er overbevist om, og derved hjelpe andre til å få like stor verdsettelse av dette Ord som du selv har. Når du tenker på dette, ser du ikke da med dyp verdsettelse på de menn og kvinner som i kjærlighet går fra hus til hus og besøker alle menneskers hjem, og som sikkert også besøker ditt hjem, idet de uselvisk deltar i det undervisningsarbeid som begynte med Kristus Jesus, vår Herre? Bli overbevist om at «den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at det Guds menneske kan være fullkomment, dugelig til all god gjerning». — 2 Tim. 3: 16, 17.
26. a) Hvem er den som hører Jesu ord og gjør dem, lik? b) Hvordan kan vi vise at vi verdsetter Jehovas vitners undervisningsarbeid?
26 «Et godt menneske bærer det gode fram av sitt hjertes gode forråd, . . . for hva hjertet flyter over av, det taler hans munn. . . . Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem — hvem han er lik, vil jeg vise eder. Han er lik et menneske som skulle bygge et hus, og som gravde dypt ned og la grunnvollen på fjell; og da det ble flom, brøt strømmen imot det hus, og den var ikke i stand til å rokke det, fordi det var godt bygd,» sa Jesus. (Luk. 6: 45—48) La Jehovas vitner få hjelpe deg til å bringe ditt liv i harmoni med Guds Ord, og ditt hjerte vil bli fylt til overmål av åndelige rikdommer.