Er du en av Guds rikes lojale undersåtter?
1. Hva slags regjering skulle en tro at alle ville like å ha?
HVIS det fantes en nasjon på jorden i dag som var i stand til fullt ut å befri landets borgere for sykdom, gi de lamme førligheten tilbake, gi de blinde synet igjen og åpne de døves ører, ja, til og med bringe de døde tilbake til livet, ville ikke da en slik nasjons regjering skryte av sine bedrifter? Og ville ikke alle på jorden straks gjøre alt som stod i deres makt for å sikre seg en plass under denne regjeringens styre? En skulle tro det. Men historien viser at mange har en tendens til å innta en annen holdning.
2, 3. Hva var det som fikk de jødiske lederne og det jødiske folk i det første århundre til å forkaste Guds konge?
2 Tenk på hvordan det var i det første århundre, da Jesus Kristus, den framtidige kongen i Guds regjering, gjorde nettopp slike vidunderlige gjerninger. Hvordan mottok folket ham? De lot seg lett påvirke av de jødiske lederne og nærte motstridende følelser. Disse lederne var mer opptatt av selv å ha ledende stillinger og en posisjon i samfunnet enn av å ivareta folkets interesser. Det er noe som fremgår av den bibelske beretning. Vi leser:
«Da kalte overprestene og fariseerne Rådet sammen, og de sa: ’Hva skal vi gjøre? Denne mannen [Jesus] gjør mange tegn. Lar vi ham holde på slik, vil snart alle tro på ham. Så kommer romerne og tar både det hellige sted og folket vårt.’ En av dem, Kaifas, han som var øversteprest det året, sa da: ’Dere skjønner ingen ting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket enn at hele folket går til grunne.’. . . Fra denne dagen la de planer om å drepe ham.» — Joh. 11: 47—53.
3 De jødiske ledernes selviske interesser hindret dem ikke bare i selv å vise trofasthet overfor Guds regjering, men fikk dem også til å påvirke folket til å forkaste Jesus. Bibelen sier at da den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus fremstilte Jesus for folket og sa: «Se, her står deres konge!», ropte de: «’Bort med ham, bort med ham! Korsfest [pelfest, NW] ham!’ ’Skal jeg korsfeste [pelfeste, NW] deres konge?’ spurte Pilatus. ’Vi har ingen annen konge enn keiseren,’ sa overprestene.» Det var således de religiøse lederne som fikk folket til å forkaste Guds konge og rike. — Joh. 19: 14, 15.
4. Hvilket valg står hver enkelt av oss overfor i dag?
4 Enten du er klar over det eller ikke, står du overfor et lignende valg i dag. Du må velge enten å være en lojal undersått av Guds rike eller å gjøre felles sak med dem som er imot dets styre. Det forhold at Jesus Kristus og de som skal herske sammen med ham, er i himmelen og usynlige, gjør dem på ingen måte mindre virkelige. Det finnes overveldende beviser for at Kristus ble oppreist fra de døde, og at han snart sammen med sine medregenter vil gå til handling og på Guds befaling fjerne alle jordiske regjeringer og dem som støtter dem. (Dan. 2: 44; 2. Tess. 1: 6—9; Åp. 2: 26, 27) Hvilket valg har så du truffet? Har du valgt et styre av mennesker, eller har du valgt Guds styre?
UNDERSÅTTENE MÅ HA KUNNSKAP
5. Hvilke krav stiller én regjering til utlendinger som ønsker å oppnå statsborgerskap i landet?
5 Du kan ikke ganske enkelt rekke hånden i været og si: «Jeg vil være en undersått av Guds rike.» Det sier seg selv at det kreves noe mer. Hvis en utlending for eksempel ønsket å bli amerikansk statsborger, ville han måtte oppfylle visse krav. The World Book Encyclopedia sier: «Representanter for de myndigheter som har med immigrasjon og tildeling av statsborgerskap å gjøre, snakker med utlendingen. . . . Han må vise at han kan lese, skrive og snakke enkel engelsk . . . Utlendingen må også vise at han vet noe om De forente staters historie og regjeringsform.» — 1973-utgaven, bind 14, side 52.
6. Hvilket «språk» må vi lære for å kunne bli en undersått av Guds rike?
6 Hvis du ønsker å bli en undersått av Guds rike, må du oppfylle lignende krav. Du må først og fremst lære det «språk» de som ønsker å oppnå liv under Guds rikes styre, snakker. I sitt Ord, Bibelen, sier Jehova: «For da vil jeg gi folkene et nytt, rent språk, for at de alle skal påkalle Jehovas navn, slik at de kan tjene ham skulder ved skulder.» (Sef. 3: 9, NW) Dette ’rene språk’ er sannheten om Gud fra Bibelen, spesielt det som har tilknytning til hans rike, som vil bringe fred til jorden. Jesus og hans disipler talte dette ’rene språk’ da de var på jorden. De vitnet om sannheten om Riket idet de stadig holdt fram dette budskapet. De som i dag ønsker å bli undersåtter av Guds rike, må gjøre det samme. — Joh. 18: 36; Luk. 8:1; 10: 8—11.
7. Hva er noen av de spørsmål en undersått av Guds regjering må kunne svare på? Kan du besvare disse spørsmålene?
7 For å oppfylle de krav som stilles til en av Guds rikes undersåtter, må du dessuten vite noe om Rikets historie og om dets herskere. Kan du besvare slike spørsmål som: Når traff Gud først tiltak med tanke på opprettelsen av Riket, hans regjering? Hvem var noen av de før-kristne tjenere for Jehova som så fram til å bli undersåtter av hans rettferdige regjering? Hvordan viste de sin tro på denne regjeringen? Hvor mange herskere vil Guds regjering ha? Kan du nevne navnet på noen av de bibelske personer som viste at de oppfylte kravene til dem som skal herske sammen med Kristus? Hva gjorde de for å vise sin trofasthet? Hvordan oppfylte Jesus Kristus de krav kongen må oppfylle? Hvilke forhold som vil herske under Guds rikes styre, vil vitne om Guds kjærlighet til menneskene? Det er viktig at vi har kjennskap til slike ting, for i bønn til sin Far sa Jesus: «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» — Joh. 17: 3, NW.
NØDVENDIG Å HA EN RETT OPPFØRSEL
8. Hva er et annet krav som en regjering stiller til utlendinger som ønsker å oppnå statsborgerskap i landet?
8 Akkurat som det også er andre krav de som ønsker å bli en jordisk regjerings statsborgere, må oppfylle, er det også andre krav de som ønsker å bli undersåtter av Guds rike, må oppfylle. The World Book Encyclopedia sier om en person som ville oppfylle kravene til dem som skal bli amerikanske statsborgere: «Han må ha en god moral . . . Loven sier at en utlending ikke har en god moral hvis han er dranker, har begått ekteskapsbrudd, har mer enn en hustru, lever av spill om penger,» og så videre. De som ønsker å oppfylle kravene til Guds rikes undersåtter, må på lignende måte oppfylle visse moralske krav. Disse finner vi i Bibelen.
9. Hvilke moralske krav må en person oppfylle for å få være en undersått av Guds regjering?
9 En som ønsker å bli en undersått av Riket, må for eksempel anvende det Bibelen sier om ærlighet, i sitt liv. Han kan ikke lyve eller stjele. (Ef. 4: 25, 28; Åp. 21: 8) Han må også gi akt på Bibelens forbud mot drukkenskap. (Ef. 5: 18; 1. Pet. 4: 3, 4) Slike ting som utukt, ekteskapsbrudd og homoseksuelle handlinger er også i strid med de krav Gud stiller, og de som praktiserer slike ting, vil ikke oppnå liv under Guds rikes styre. (1. Kor. 6: 18; Hebr. 13: 4; Rom. 1: 24—27) De som en gang har gjort seg skyldige i slike ting, men som har sluttet med det, er imidlertid ikke diskvalifisert på grunn av sin tidligere umoralske livsførsel. (1. Kor. 6: 9—11) Poenget er at Gud ikke vil tolerere at menneskene med vilje overtrer hans lover. De må oppfylle de moralske krav han stiller i sitt Ord, for å få være undersåtter av hans regjering.
10. Hvilken ordning med hensyn til ledelse må Guds rikes undersåtter respektere?
10 Det betyr at de som vil leve under Guds rikes styre, villig må rette seg etter det Guds Ord sier. Men det kreves mer enn det. De må også vise respekt for den veiledning de som Gud innsetter i ansvarlige stillinger i den kristne menighet, kommer med, og de avgjørelser de treffer. De kan ikke være mennesker som går sine egne veier uten å ta hensyn til den veiledning som blir gitt gjennom den ’tro og kloke tjener’, som Kristus har betrodd å føre tilsyn med Rikets interesser på jorden. (Matt. 24: 45) Apostelen Peter skrev om mennesker som foraktet den myndighet som var over dem, og omtalte dem som slike «som fortsetter å gå etter kjød med ønske om å besudle det, og som ser ned på herredømme». Han beskriver dem videre på denne måten: «Frekke og egenrådige som de er, skjelver de ikke for de herlige [personer som er blitt betrodd tilsynsembeter i Guds menighet], men taler spottende.» — 2. Pet. 2: 10, NW.
11. a) Hvilket bud må alle Rikets undersåtter holde? b) Hvordan kan de holde dette budet, og hva vil det føre til?
11 Det kreves imidlertid mer av Guds rikes undersåtter enn at de ganske enkelt skal avholde seg fra en respektløs og umoralsk oppførsel. De må også ta initiativet til å gjøre godt mot andre. De må leve i samsvar med den guddommelige regel for oppførsel som Kongen, Jesus Kristus, uttrykte på denne måten: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matt. 7: 12) Jesus satte det rette eksempel ved den kjærlighet han viste andre, idet han til og med gav sitt liv for menneskene. Og han gav sine etterfølgere denne befalingen: «Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.» (Joh. 13: 34; 1. Joh. 3: 16) Det er en slik selvoppofrende kjærlighet og en slik omsorg for andre som vil gjøre livet så glederikt under Guds rikes styre. Har du en oppførsel som gjør at du kan få leve da? Bestreber du deg virkelig på å gjøre det som er godt mot andre?
GUD KREVER LOJAL STØTTE
12. Hva er enda et krav som en regjering stiller til utlendinger som ønsker å oppnå statsborgerskap i landet?
12 At Jehova Gud krever at hans undersåtter lojalt støtter hans rike eller regjering, bør ikke overraske oss, for menneskelige regjeringer krever det samme av sine undersåtter. The World Book Encyclopedia sier videre om en utlending som ønsker å bli amerikansk statsborger: «Han forplikter seg til å støtte og forsvare konstitusjonen og å bære våpen for De forente stater.» Han er dessuten forpliktet til å «avlegge ed på at han vil frasi seg alle utenlandske titler og troskapsløfter overfor ethvert annet land». Men på hvilken måte krever Gud at mennesker lojalt skal støtte hans rike?
13. Hva viser at det er galt av de kristne å kjempe med bokstavelige våpen for Guds regjering?
13 De skal ikke gjøre det ved å bære kjødelige våpen og kjempe for Riket. Jesus sa til den romerske landshøvdingen Pontius Pilatus: «Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men mitt rike er ikke herfra.» (Joh. 18: 36) Tidligere, da apostelen Peter forsøkte å forsvare sin Herre, sa Jesus til ham: «Stikk sverdet på plass igjen.» Og videre: «Mener du at jeg ikke kan be min Far, og han ville straks sende meg mer enn tolv legioner engler?» (Matt. 26: 52, 53) De kristne vil ikke være med på å tilintetgjøre Guds fiender; det er en gjerning som er overlatt til Guds himmelske hærstyrker. Bibelen viser at de kristne ikke skal ta del i bokstavelig, kjødelig krigføring. — Jevnfør 2. Korinter 10: 3—5; 2. Timoteus 2: 24.
14. a) Hvilket arbeid krever Gud at hans rikes undersåtter deltar i? b) Hvordan må de vise at de har innviet seg til Gud?
14 Gud krever i stedet at hans tjenere på jorden skal være talsmenn for hans regjering — at de skal forkynne om eller kunngjøre Riket. Ja, ’med munnen bekjenner de så de blir frelst’. (Rom. 10: 10) Gud krever dessuten at hans undersåtter skal innvie seg til ham og være trofaste mot ham. Jesus Kristus fremstilte seg for å gjøre Guds vilje, og han ble døpt som et symbol på dette. (Matt. 3: 16, 17; Hebr. 10: 5—10) De kristne må handle på lignende måte. Etter at de har tatt til seg den nødvendige kunnskap og brakt sitt liv i harmoni med de krav Gud stiller hva moral angår, må de innvie sitt liv til ham og symbolisere dette ved vanndåpen. Deretter må de delta helhjertet i det store forkynnelsesarbeid Jehova ønsker skal utføres.
15, 16. a) Hva var Jesu viktigste arbeid på jorden, og hvordan viste han sine disipler at det også skulle være deres viktigste arbeid? b) Hvor måtte disiplene oppsøke folk for å følge Jesu veiledning?
15 Det er Jehovas vilje at alle skal bli kjent med hva hans rike er, og hvordan det vil løse menneskenes problemer. Gud har stor kjærlighet til denne regjeringen, for den er det middel han vil benytte for å rense sitt navn for all vanære og bringe velsignelser til menneskene. Bibelen viser tydelig hva Guds Sønn først og fremst var opptatt med da han var på jorden. Vi leser: «Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. . . . og forkynte evangeliet om riket.» (Matt. 9: 35) Ved en annen anledning sa Jesus: «Også i de andre byene må jeg forkynne det glade budskap om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for.» — Luk. 4: 43.
16 Jesus lærte opp sine etterfølgere til å utføre det samme arbeidet. Først sendte han ut sine 12 apostler og sa til dem: «Og der dere kommer, skal dere forkynne: Himmelriket er nær! . . . Når dere kommer til en by eller landsby, så finn ut hvem som der er verdig til å ta imot dere, og bli hos ham til dere drar videre. Og når dere kommer inn i huset, så hils det med fred. Dersom huset er det verd, skal freden hvile over det.» (Matt. 10: 5—14) Apostlene fulgte disse instruksene og besøkte folk i deres hjem og ble hos dem som var det «verd», og forkynte Rikets budskap for dem. Senere gav Jesus 70 av sine disipler denne veiledningen: «Når dere kommer inn i en by og de tar imot dere, så . . . si: ’Guds rike er kommet nær til dere.’» (Luk. 10: 1—11) Ja, Jesus sendte ut sine etterfølgere i et arbeid som hadde med Riket å gjøre.
17. a) Hvorfor krevde det mot å forkynne om Riket i det første århundre? b) Hvordan la de første kristne mot for dagen i forbindelse med forkynnelsen?
17 Det skulle stort mot til for å delta i denne virksomheten. Jesus ble slått i hjel på tilskyndelse av motstandere av Riket, og senere ble hans etterfølgere Stefanus og apostelen Jakob også henrettet. (Apg. 7: 54—60; 12: 2) Likevel lot ikke Jesu etterfølgere seg skremme. Det viser det Bibelen forteller om hva apostlene gjorde selv etter at de var blitt pisket: «Både i templet og i hjemmene fortsatte de dag etter dag å lære og forkynne evangeliet om Jesus som Messias.» (Apg. 5: 42) Flere år senere rettet en pøbelflokk i Tessalonika denne falske anklagen mot Paulus og hans medarbeidere: «Alle handler de stikk imot keiserens befalinger, for de påstår at en annen er konge, nemlig Jesus.» (Apg. 17: 7) Men denne forfølgelsen fikk dem ikke til å slutte å forkynne. Bibelen viser at Paulus ikke holdt opp med å «forkynne evangeliet», men at han ’underviste offentlig og fra hus til hus’ og avla et grundig vitnesbyrd for jøder og andre som trengte å vende om. — Apg. 20: 20, 21, vers 20 fra NW.
HVOR STÅR DU?
18, 19. a) Hvilket arbeid ønsker Gud nå skal bli utført? b) Hva kan hjelpe oss til å delta i forkynnelsen av Riket?
18 Det krever ikke mindre mot å forkynne om Riket i dag. Motstanden mot Rikets budskap er like stor nå som den var i det første århundre. Så spørsmålet er: Hvor står du? Vil du lojalt støtte Guds rike? Det er Guds vilje at det skal bli avlagt et stort vitnesbyrd om Riket før enden kommer. Vil du ha en andel i det? — Matt. 24: 14
19 Du synes kanskje det er vanskelig å ta initiativet til å snakke med andre om Guds rike. Men du kan gjøre det. Det at du gjør det, vil være et bevis for din kjærlighet til Jehova. (1. Joh. 5: 3) Husk at Gud gav Abraham det vanskelige oppdraget å ofre sin sønn. Da Abraham viste lydighet, hindret Gud ham i å fullføre ofringen, idet han sa til ham: «For nå vet jeg at du frykter Gud.» Ja, Abrahams lydighet viste at han helt og holdent satte sin lit til Gud. (1. Mos. 22: 12; Hebr. 11: 17—19) Når vi nidkjært forkynner om Riket, viser vi på lignende måte Gud at vi lojalt støtter hans regjering, og han krever en slik støtte av sine undersåtter. Samtidig viser vi vår kjærlighet til og omsorg for andre mennesker, ettersom de bare kan unngå å bli tilintetgjort i den ’store trengsel’, som hurtig nærmer seg, ved å få høre Rikets budskap og handle i samsvar med det. — Matt. 24: 21, EN; 1. Joh. 2: 17.
20. Hvordan kan det eksempel Moses satte, hjelpe oss til å legge visdom for dagen og oppfylle Guds moralske krav?
20 Vi viser imidlertid også at vi støtter Guds regjering ved å leve i samsvar med de moralske krav Gud stiller. Hvor står vi hva dette angår? Noen setter det å behage seg selv, å følge sine lyster, på førsteplassen. Og det kan nok bringe en viss glede å etterligne slike som er opptatt av fornøyelser og har en slapp moral. Men en slik glede er bare midlertidig. Moses la visdom for dagen og fulgte ikke en slik handlemåte. «I tro nektet Moses, da han ble stor, å være en sønn av faraos datter. Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn leve en kort tid i syndig nytelse. . . . Han så nemlig fram til lønnen som ventet ham.» (Hebr. 11: 24—26) Det hele avhenger av hva som er mest betydningsfullt for oss. Er det ganske enkelt å tilfredsstille våre egne selviske lyster? Eller er det å gjøre det som behager vår Skaper, og tjene hans rikes, hans regjerings, interesser?
21. a) Hvordan omtalte Jesus det valg vi alle må treffe? b) Hvilket valg vil du treffe?
21 Det finnes i virkeligheten bare to valgmuligheter. Kristus sammenlignet det med å velge en av to veier. Den ene veien, sa han, er «bred». De som går på den, kan følge sine egne lyster. Den andre veien derimot er «smal». De som går på den, må følge Guds veiledning. Jesus sa at de fleste velger den brede vei og bare noen få den smale. Hvilken vei velger du? Når du treffer ditt valg, bør du ha dette i tankene: Den brede vei vil plutselig vise seg å være en blindvei og ende i tilintetgjørelse. Den smale vei derimot vil føre rett inn i Guds nye ordning, hvor du kan leve for evig som en lojal undersått av Riket. (Matt. 7: 13, 14) Du må selv treffe et valg. Hvilken vei vil du velge?
[Bilde på side 16]
De religiøse lederne på Jesu tid var interessert i å beholde sine posisjoner i samfunnet. Derfor la de planer om å drepe Jesus
[Bilde på side 17]
Guds regjerings undersåtter må lære seg sannhetens ’rene språk’
[Bilde på side 19]
Da Peter førsøkte å forsvare sin Herre, sa Jesus til ham: «Stikk sverdet på plass igjen.» Guds rikes lojale undersåtter i vår tid deltar ikke i bokstavelig krigføring
[Bilde på side 21]
Abrahams lydighet viste at han helt og fullt satte sin lit til Gud. På lignende måte kan vi vise at vi lojalt støtter Guds regjering ved nidkjært å forkynne om Riket