Frihet fra frykt for åndelige farer
1. Hvilken handlemåte må en følge for å oppnå en slik frihet fra frykt?
HVIS vi skal oppnå den frihet fra frykt for åndelige farer som er beskrevet i Salme 91, må vi følge den handlemåte som denne salmen foreskriver. Med tanke på en del av denne handlemåten sier salmisten: «Jeg vil si til Jehova: ’Du er min tilflukt og min borg, min Gud, som jeg vil sette min lit til.’» — Sl. 91: 2, NW.
2. Hvem er det som ifølge 2 Mosebok 6: 2, 3 bærer dette enestående navnet?
2 Legg merke til at det er til Jehova salmisten (eller den som han representerer) sier: «Du er min tilflukt og min borg.» På denne måten viser han at det er den Høyeste og den Allmektige som bærer det enestående navnet Jehova. Dette er i samsvar med det som den Høyeste sa til Moses etter at han hadde vendt tilbake til Egypt: «Jeg er [Jehova]. Jeg åpenbarte meg for Abraham, for Isak og for Jakob som den allmektige Gud; men ved mitt navn [Jehova] var jeg ikke kjent av dem.» — 2 Mos. 6: 2, 3.
3. Hvilket hebraisk uttrykk gjorde den Allmektige bruk av da han uttalte seg nærmere om betydningen av sitt navn, og hva betyr dette uttrykket?
3 Da den Allmektige uttalte seg nærmere om betydningen av sitt navn, sa han til Moses: «Eh.yeh’ a. sher’ eh.yeh’.» Dette uttrykket, som vi finner i den hebraiske tekst i 2 Mosebok 3: 14, betyr: «JEG VIL VÆRE DET JEG VIL VÆRE» (rabbiner Leesers oversettelse) eller: «Jeg skal bli hva som helst jeg ønsker» (Rotherhams oversettelse) eller: «JEG SKAL VISE MEG Å VÆRE HVA JEG SKAL VISE MEG Å VÆRE.» (New World Translation) Dette betydde at den Allmektige kunne tilpasse seg de omstendigheter hans folk var i, og at hva som helst det var nødvendig for ham å bli eller vise seg å være for sitt folks skyld og i samsvar med sin hensikt, kunne og ville han bli eller vise seg å være. Han kan og vil mestre enhver situasjon. Da han brukte dette hebraiske uttrykket, talte han derfor ikke om det at han er til i kraft av seg selv, at han er evig.
4. a) Hva betyr navnet Jehova ifølge det hebraiske rotordet, og hvem eller hva siktes det til? b) Hva kan sies angående anvendelsen av dette navnet på Kristus, Guds Sønn?
4 Det guddommelige navn er knyttet til dette uttrykket. Navnet Jehova skulle være hans navn «til evig tid», «fra slekt til slekt». (2 Mos. 3: 15) Ifølge det hebraiske rotordet til navnet Jehova ser det ut til at det betyr: «Han lar bli (eller viser seg å være)», det vil si, med hensyn til det han selv vil bli eller vise seg å være, og ikke med hensyn til det å skape noe. Hvem andre i hele universet enn den Høyeste, den Allmektige, kunne med rette gi seg selv et slikt navn? Ikke engang Guds Sønn, Jesus Kristus, antok et navn som var likt det. Han kunne få et navn som Guds navn inngikk i, et slikt navn som Jeshua eller Jesus, som betyr «Jehova er frelse», men han kunne aldri få bare navnet Jehova. — Jer. 23: 6; 33: 16.
5. Hvorfor er det passende å si til Jehova at han er ens «tilflukt» og «borg», og hva sier Ordspråkene 18: 10?
5 De som er representert ved den salmisten som taler i Salme 91: 2 (NW), kan derfor med rette si til Jehova: «Du er min tilflukt og min borg.» Han har særlig siden etterkrigsåret 1919 vært dette for dem — i åndelig forstand naturligvis. Ettersom Jehova er usynlig, krever det en sterk tro å si dette til ham og virkelig mene det og handle i samsvar med det. Men hvem andre enn Jehova, den Høyeste, finnes det som en kan søke tilflukt hos for å oppnå sikkerhet? Hvilken borg kunne være sterkere eller holde bedre stand mot angrep enn den Allmektige? Det var med guddommelig visdom kong Salomo i gammel tid skrev: «[Jehovas] navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.» — Ordspr. 18: 10.
6. Hvis navn må en påkalle for å bli frelst, selv om også Kristus nå kommer inn i bildet, og hvem er det som er de kristnes «tilflukt» og «borg»?
6 Når alt kommer til alt, er det Jehovas navn syndige mennesker må påkalle for å oppnå evig frelse, selv om de nå må gjøre det gjennom Jesus Kristus, Guds Sønn. Det var ikke bare den før-kristne profeten Joel som sa dette. (Joel 3: 5) Apostelen Peter sa det samme på pinsedagen i år 33, da den kristne menighet ble grunnlagt. (Ap. gj. 2: 21) Flere år senere skrev apostelen Paulus det samme, i Romerne 10: 13. Selv om vi nå bare kan nærme oss den Høyeste og den Allmektige gjennom hans mellommann, Jesus Kristus, er det fortsatt Jehova som vi må søke tilflukt hos, og som er vår uinntagelige borg. — Sef. 3: 12.
Den Gud som vi setter vår lit til
7—9. a) Hvorfor utelukker bruken av uttrykket «min Gud» i Salme 91 ikke at denne salmen kan anvendes på Jesus Kristus? b) Hva sa den tvilende Tomas til den oppstandne Jesus, og hva viste Johannes ved å ta med denne hendelsen i sitt evangelium?
7 Jehova var noe mer for salmisten enn en tilflukt og en borg. Det han sa til Jehova, var: «Du er min tilflukt og min borg, min Gud, som jeg vil sette min lit til.» — Sl. 91: 2, NW.
8 Det at salmisten kalte ham «min Gud», betydde at Jehova var den som han tilba som det guddommelige Vesen. Dette vil også være et rett uttrykk av Jesus Kristus å bruke overfor Jehova, og bruken av uttrykket «min Gud» utelukker ikke at Salme 91 kan anvendes på Jesus Kristus. Like før Jesus døde på en torturpel utenfor Jerusalem, siterte han Salme 22: 2 og ropte til sin himmelske Far: «Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt meg?» (Matt. 27: 46; Mark. 15: 34) Det er sant at Jesus etter sin oppstandelse fra de døde lot apostelen Tomas få se merkene etter naglene i hans hender og føtter, og at Tomas utbrøt: «Min Herre og min Gud!» Men Jesus oppfattet Tomas’ utbrudd på den rette måten, og det samme gjorde apostelen Johannes. Da Johannes gjenga denne hendelsen i sin evangelieberetning, forsøkte han ikke å overbringe den tanke at Jesus var Jehova Gud, eller at han var «Gud Sønn» som en del av en treenighet. Johannes nevner hva som var hensikten med å gjengi Tomas’ utbrudd, ved å si rett etter Jesu svar til Tomas:
9 «Også mange andre tegn gjorde Jesus for sine disiplers øyne, tegn som ikke er skrevet i denne bok; men disse er skrevet for at I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn [ikke Gud Sønn].» — Joh. 20: 26—31; Matt. 16: 16.
10. a) Hvem fór den oppstandne Jesus opp til ifølge det budskap han sendte gjennom Maria Magdalena til sine brødre? b) Hvilke læresetninger blir vi beskyttet mot ved å tilbe Jehova som den eneste levende og sanne Gud?
10 En uke før denne episoden med Tomas sa den oppstandne Jesus til Maria Magdalena utenfor den graven hvor hans legeme var blitt gravlagt: «Gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer opp til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!» (Joh. 20: 17) Den himmelske Far var like mye en Gud for Jesus som han var for Jesu disipler. De inspirerte skrifter omtaler mange ganger Jesus Kristus som «Guds Sønn», men aldri som «Gud Sønn». (Matt. 14: 33; 27: 40, 43, 54; Mark. 1: 11; 5: 7; 15: 39; Luk. 1: 35; Joh. 1: 34, 50; 5: 25; 10: 36; 11: 4, 27; Ap. gj. 9: 20; Åpb. 2: 18; o. fl.) Ved å tilbe den høyeste og allmektige Gud, Jehova, som den eneste levende og sanne Gud (Joh. 17: 3) blir vi således beskyttet mot å utøve den falske trinitariske tilbedelse og andre former for hedensk tilbedelse. Jehova er den Gud som vi setter vår lit til.
11. Hvem satte Paulus, Jesus, salmisten og Salomo sin lit til?
11 Apostelen Paulus sa: «For at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, som oppvekker de døde, han som fridde oss og frir oss fra slik en død.» (2 Kor. 1: 9, 10) I Hebreerne 2: 13 blir ordene i Esaias 8: 17, 18 lagt i munnen på Jesus Kristus. Det sies der: «Og atter: Jeg vil sette min lit til ham. Og atter: Se, her er jeg og de barn som Gud har gitt meg.» Vi våger ikke å stole på oss selv eller å sette vår lit til andre dødelige mennesker: «Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse! . . . Salig er den hvis hjelp er Jakobs Gud, hvis håp står til [Jehova], hans Gud.» (Sl. 146: 3—5) Den vise mannen Salomo ga uttrykk for det forstandige i å følge den samme trygge handlemåte da han sa: «Sett din lit til [Jehova] av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!» — Ordspr. 3: 5.
12. Hva betyr det å sette sin lit til Jehova som Gud hva hans Ord, hans bud og tilbedelsen av ham angår?
12 Det å sette sin lit til den Gud hvis navn er Jehova, betyr derfor å holde fast ved tilbedelsen av ham og ikke inngå kompromiss med Babylon den store, som er den falske religions verdensrike. (Åpb. 17: 1 til 18: 24) ’Å sette sin lit til Jehova som Gud’ innebærer å tro fullt ut på de hellige skrifter som er inspirert av ham ved hans hellige ånd, og å holde hans bud, slik som hans Sønn, Jesus Kristus, gjorde. Det betyr nidkjært å forsvare tilbedelsen av Jehova Gud og holde den ren for menneskelige tradisjoner og verdslige skikker.
13. a) Hvilke fire faktorer, som er nevnt i de to første versene i Salme 91, bidrar til vår sikkerhet? b) Særlig i hvilken tid har disse fire egenskapene virket til gagn for oss, og hva fortsetter salmisten så med å vise?
13 La oss se litt nærmere på disse to første versene i Salme 91. Bare i disse to versene blir det brukt fire viktige betegnelser på ham som vi tilber, og det blir nevnt fire viktige ting som har tilknytning til disse betegnelsene. Legg merke til følgende: 1) Den Høyeste og hans «skjul», som vi kan få bo i, 2) den Allmektige og hans «skygge», som vi også kan få bo under, 3) Jehova, som er en tilflukt og en borg, og 4) Gud, som vi kan sette vår lit til. Dette er faktorer som betyr sikkerhet og beskyttelse for de sanne tilbedere, som oppfyller de krav som stilles til dem som skal få del i disse velsignelsene. Denne uforlignelige kombinasjon av guddommelige egenskaper har nå kommet til uttrykk i mange tiår av «endens tid» for denne tingenes ordning, og vi har derfor inntil nå hatt en enestående åndelig sikkerhet. Salmisten fortsetter så med å vise hvordan dette har bidratt til å øke vår åndelige sikkerhet og har gjort oss mer oppmerksom på de farer som vi er blitt beskyttet mot.
Fuglefangerens «felle»
14, 15. a) Hva slags tale finner vi i Salme 91: 3, og hvorfor? b) Hvilken lignende illustrasjon benytter David i Salme 124, og hvem får denne salmen sin anvendelse på?
14 «For,» sier salmisten i sin nærmere redegjørelse for hvordan de ting som er nevnt i de første to versene, er sanne og virkelige, «han frir deg av fuglefangerens snare [felle, NW], fra ødeleggende pest.» — Sl. 91: 3.
15 Dette er billedlig tale, for vi er ikke bokstavelige fugler som står i fare for å bli fanget i en bokstavelig fuglefangers felle. Salmisten viderefører nå den illustrasjonen hvor vi blir sammenlignet med fugler som får bo «under den Allmektiges skygge». Salmisten David sammenlignet seg selv og sitt folk med fugler som var blitt fanget i en felle, men som var blitt utfridd. I Salme 124: 1—8 sier han: «Hadde ikke [Jehova] vært med oss — så sier Israel — hadde ikke [Jehova] vært med oss da menneskene sto opp imot oss, da hadde de slukt oss levende, . . . Lovet være [Jehova], som ikke ga oss til rov for deres tenner! Vår sjel er unnsloppet som en fugl av fuglefangernes snare [felle, NW]; snaren er sønderrevet [fellen er brutt, NW], og vi er unnsloppet. Vår hjelp er i [Jehovas] navn, han som gjorde himmel og jord.» I dette tilfelle var ’fuglefangerne’ ikke bokstavelige fuglefangere, og ’fuglen’ som unnslapp fellen, var ikke en bokstavelig fugl, men «vår sjel», sjelen eller livet til Israels folk.
16. Hvordan har Salme 124 fått en oppfyllelse i vår tid, og finnes det enda en «felle» som utgjør en fare?
16 I oppfyllelsen av denne profetiske salmen brøt Jehova Gud den fellen som den salvede levning av åndelige israelitter var fanget i. Det var den fellen som var satt opp av Babylon den store og dens politiske, juridiske og militære medsammensvorne. Om våren i etterkrigsåret 1919 brøt Jehova denne fellen og tillot ikke at de symbolske ’fuglefangerne’ satte tennene i kjøttet på den fangne ’fuglen’. Den unnslopne levning av åndelige israelitter fikk deretter bo i «den Høyestes skjul» og «under den Allmektiges skygge». Men det finnes fortsatt en «felle» som er satt opp for dem av en ’fuglefanger’, og Jehova må passe på at de ikke blir fanget i den.
17. Hvem er den symbolske ’fuglefanger’, slik det ble påpekt i 1904 og 1927?
17 Hvem er så denne ’fuglefangeren’ og hva er hans «felle»? En har lenge forstått at den symbolske ’fuglefangeren’ er Satan Djevelen. En artikkel i Watch Tower (Vakttårnet) for 1. mars 1904 som het «Under hans vinger!», kom inn på Salme 91: 3 og sa angående «fuglefangerens snare» at den var «Satans bedrag som får alle dem som ikke er beskyttet, til å falle». (Side 74, spalte 2) Et mye senere nummer av bladet framholdt den samme tanken og sa: «Det synes å være ganske sikkert at den her omtalte ’fuglefanger’ er Djevelen, og at hans snare er de metoder han og hans organisasjon bruker, idet de på tallrike bedragerske måter arbeider på å besnære dem som gjør påstand på å være den Høyestes tjenere.» (Side 263, avsnitt 37, i Vagttaarnet for 1. september 1927, som inneholdt den første av en serie på tre artikler som behandlet Salme 91) Blant alle de symbolske ’fuglefangere’ som Bibelen omtaler, er Satan Djevelen den mest fremtredende.
18. Hvem sammenligner Jeremias og Hoseas med fuglefangere, og hvilke metoder benytter de seg av?
18 I Jeremias 5: 26 blir de metoder som den symbolske fuglefangeren benytter seg av, omtalt på denne måten: «For det finnes ugudelige blant mitt folk; de legger seg på lur, liksom fuglefangere dukker seg ned; de setter ut snarer [en ødeleggende felle, NW] og fanger mennesker.» Hoseas 9: 8 forteller hvordan falske profeter opptrådte som fuglefangere i det frafalne Efra’im (tistammeriket Israel): «Profeten er en fuglefangersnare [en fuglefangers felle, NW] på alle hans veier.» Den store ’fuglefanger’, Satan Djevelen, er ute for å fange mennesker, dem som bor «under den Allmektiges skygge».
19 Hva er den symbolske «felle» som den store ’fuglefanger’ benytter seg av?
19 Hva er den symbolske «felle» som Jehova Gud utfrir dem av som fortsetter å bo «i den Høyestes skjul», og som han beskytter? Den symbolske «felle» som Satan Djevelen har satt opp for dem som setter sin lit til Jehova Gud og betrakter ham som sin «tilflukt» og «borg», er den jordiske organisasjon som er i opposisjon til Guds organisasjon, nemlig Satans synlige organisasjon. I denne organisasjonen forsøker Guds store motstander å fange Jehovas tilbedere og holde dem fast som sine offer, noe som ville føre til åndelig ruin og til slutt til fullstendig tilintetgjørelse for dem.
20 a) Særlig siden når er det blitt pekt på at Gud har en organisasjon, og hvilken organisasjon er det blitt understreket at en tilhører hvis en ikke tilhører Guds organisasjon? b) Hvilken organisasjon tilhørte Jesus og hans disipler?
20 Særlig fra året 1922 av ble det ut fra de inspirerte skrifter pekt på at Jehova Gud har en organisasjon, som innbefatter hans organiserte «levning» på jorden, og at det også finnes en fiendtlig organisasjon, Satans organisasjon, som består av en usynlig del, av demoner, og av en synlig, jordisk del. Det ble pekt på at hvis en ikke tilhørte Jehovas synlige organisasjon, så tilhørte en motstanderens organisasjon. Jesus Kristus, som Salme 91 i første rekke får sin anvendelse på, tilhørte Jehova Guds organisasjon. Hans trofaste disipler tilhørte den samme guddommelige organisasjon. Det var derfor han ved en anledning i nærvær av sine 11 trofaste apostler sa til Gud i bønn: «De [er ikke] av verden, liksom jeg ikke er av verden.» (Joh. 17: 14, 16) Det var derfor verden hatet dem, sa han. — Joh. 15: 18—20.
21, 22 a) Hva blir vanligvis brukt for å lokke noen i en felle, og hva er det den store fuglefanger gjør bruk av? b) Hva inspirerte Gud Johannes til å skrive angående denne bedragerske lokkemat?
21 Vanligvis blir et menneske eller et dyr fanget i en felle fordi de ikke er oppmerksom på den. Jegeren legger ut åte for å lokke det intetanende dyret inn i fellen og få det til å spise av åten med den følge at fellen klapper sammen. ’Fuglefangeren’, Satan Djevelen, er en mester i å legge ut åte. Hva slags åte legger han ut for å lokke mennesker inn i sin synlige, verdslige organisasjon og bli fanget av den som i en felle? Åten er denne verdens selviske tillokkelser, de lovende muligheter til å oppnå rikdom, berømmelse, posisjon og makt som den byr på. Jehova Gud inspirerte den kristne apostelen Johannes til å skrive til dem som bor «under den Allmektiges skygge», og advare dem mot denne bedragerske lokkemat:
22 «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst; men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» — 1 Joh 2: 15—17.
23 a) Hvorfor ønsker vi ikke å bli lik Demas, som Paulus nevner? b) Hvilken «felle» har lydighet mot Åpenbaringen 18: 4 ført oss ut av og hvor har vi kommet inn?
23 Nå, 1900 år etter at Johannes skrev disse ordene, er den tid nær da Satan Djevelens felle-lignende organisasjon skal fjernes for evig. Hvorfor skulle vi som har kommet ut av Satans synlige organisasjon og søkt tilflukt i «den Høyestes skjul», ha noe ønske om å bli lokket tilbake til denne dødsdømte organisasjon? Vi ønsker ikke å være lik Demas, som en gang var en kristen, og som apostelen Paulus skrev om i sitt siste brev før han døde: «Demas forlot meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden, og dro til Tessalonika.» (2 Tim. 4: 10) Den religiøse Babylon den store, kristenheten innbefattet, er blitt fanget og blir holdt fast i Satans synlige organisasjons felle og vil på et tidlig tidspunkt bli ødelagt sammen med den. I lydighet mot Guds befaling i Åpenbaringen 18: 4 har vi gått ut fra Babylon den store og ut av Satans felle som den er fanget i. Når vi ikke går tilbake til Babylon den store, kan vi fortsette å glede oss over vår utfrielse av fuglefangerens «felle». «Under den Allmektiges skygge» har vi åndelig sikkerhet.
«Ødeleggende pest»
24, 25 a) Hva knytter salmisten i det samme verset fuglefangerens felle sammen med? b) Hva er pesten et symbol på, og hvorfor er den med rette det?
24 I det samme verset som salmisten omtaler fuglefangerens «felle», nevner han en annen mulig trusel mot vår åndelige sikkerhet, nemlig en dødbringende, epidemisk sykdom som er meget smittsom. Han sier: «For han frir deg . . . fra ødeleggende pest.» — Sl. 91: 3.
25 I likhet med fuglefangerens «felle» er denne «ødeleggende pest» symbolsk. Ettersom salmisten under inspirasjon knytter disse to tingene sammen, er den symbolske pesten i dag noe som ledsager fuglefangerens felle, det vil si Satans synlige, jordiske organisasjon. Denne symbolske «pest» er i virkeligheten blitt avlet eller framelsket innen denne selviske, verdslige organisasjon. Den smittsomme «pest» som raser som et uvær over jorden, er nasjonalismen.
26. Siden når har menneskene i verden vært grepet av nasjonalismen, og hva sa historikeren Toynbee for ikke så lenge siden om nasjonalismen?
26 Verdslige historikere har lagt merke til det faktum at siden den første verdenskrig, som ble utkjempet fra 1914 til 1918, er menneskene i verden blitt grepet av en nasjonalistisk ånd. Dette er nokså naturlig, for denne krigen ble utkjempet av de allierte til fordel «for folkenes selvbestemmelsesrett». Den engelske historikeren Arnold Toynbee sa så sent som den 21. november 1972:
«Etter den annen verdenskrigs avslutning har nasjonalismen forårsaket at antallet av lokale, uavhengige stater er blitt fordoblet og deres gjennomsnittsstørrelse er blitt halvert. . . . Menneskehetens strategiske og hygieniske problemer er verdensomfattende, og de presser på; de kan ikke løses av de lokale staters regjeringer. De krever at det opprettes en global myndighet som får overnasjonal makt. Menneskehetens fortsatte eksistens er avhengig av politisk enhet, men den nåværende innstilling blant menneskene går mer og mer i den motsatte retningen. Har vi gått fra forstanden?»
27. Hvordan har nasjonalismen vært som en «ødeleggende pest»?
27 Satan Djevelen, som Jesus Kristus kalte «denne verdens fyrste», er ansvarlig for denne bølge av nasjonalisme som han håper skal ødelegge dem som har sagt til Jehova: «Du er min tilflukt og min borg, min Gud, som jeg vil sette min lit til.» (Sl. 91: 2, NW) Den politiske «pest» i form av nasjonalisme har forårsaket store ødeleggelser. Trass i at Folkeforbundet ble opprettet i 1920, oppsto slike ytterst nasjonalistiske diktatorer som Mussolini i Italia, Stalin i Sovjetunionen, Hitler i Tyskland foruten det imperialistiske politiske parti i Japan og så videre. Det var derfor nasjonalismen som tilskyndte nasjonene til å utkjempe den annen verdenskrig. Den har framelsket fanatisk patriotisme, religiøs ærefrykt for nasjonale symboler og emblemer, militær beredskap ledsaget av høye skatter, internasjonal rivalisering og krav om nasjonal suverenitet i stedet for å få folk til å underkaste seg Jehovas universelle overherredømme og hans messianske rike.
28. Hvem har denne «pest» spesielt skapt vanskeligheter for, men hva har disse ikke unnlatt å gjøre?
28 I tillegg til den ødeleggende virkning alt dette har hatt på menneskene i sin alminnelighet, har nasjonalismen i høy grad gjort det vanskelig for Jehovas kristne vitner. Men den Allmektige har ikke tillatt at de er blitt besmittet med denne «pest» i form av nasjonalisme, og at den har fått en dødbringende virkning på deres kristne åndelighet. De er ikke blitt narret eller presset til å tilbe det politiske «dyr» som bærer tallet 666, eller dets politiske «bilde», De forente nasjoner, Folkeforbundets etterfølger. (Åpenbaringen, kapittel 13; 15: 2—4; 20: 4) De har ikke gått på akkord og unnlatt å vise Gud udelt hengivenhet og støtte hans universelle overherredømme.
29. Hva gikk disse inn for i 1939 trass i den annen verdenskrig, og hvilken innvirkning hadde dette på deres åndelighet?
29 I 1939, da den annen verdenskrig raste, gikk Jehovas vitner over hele verden forent inn for å holde fast ved sin kristne nøytralitet i verdens politiske og militære konflikter. (Se artikkelen «Nøytralitet» i The Watchtower for 1. november 1939; Vagttaarnet for 1. januar 1940.) Selv om de har vært utsatt for lidelser og noen til og med har måttet gå i døden på grunn av sin trofasthet, har Jehova Gud sørget for at de er blitt bevart i åndelig sikkerhet «i den Høyestes skjul» og «under den Allmektiges skygge».
(Fortsettes i neste nummer)