Bruker Peter fortsatt nøklene til riket?

 1. a) Hvilken stilling mener mange at Peter har i himmelen? b) Når ble Peter i virkeligheten oppreist fra de døde til liv i himmelen, og hva vil være hans stilling under Kristi tusenårige styre?

EN UTBREDT oppfatning som skriver seg fra noen av kristenhetens religionssamfunn, er at Peter er portvokter i himmelen, og at Peter enten kan slippe en inn eller avvise en. Det er riktig at Peter nå er i himmelen, for han var en trofast Jesu Kristi disippel og apostel og døde i trofasthet. Men han måtte vente i døden, i graven, i mange hundre år inntil Jesu Kristi annet komme, inntil Jesus kom til Guds åndelige tempel, akkurat som den trofaste apostel Paulus måtte gjøre. (2 Tim. 4: 8) I 1918 ble han sammen med de andre trofaste medlemmer av Kristi menighet som døde før den tid, oppreist fra de døde til liv i himmelen. Men Peter er ikke noen portvokter. De som er oppreist til liv i himmelen sammen med Kristus, skal regjere som konger og prester sammen med ham under hans tusenårige styre. Peter skal derfor sitte på en himmelsk trone som et av de 144 000 medlemmer av Kristi legeme, som skal regjere sammen med Kristus når han hersker som konge og prest. — Åpb. 14: 1—3; 20: 6; Luk. 22: 28—30.

 2. Hvilke spørsmål oppstår i betraktning av det som er nevnt ovenfor?

² Følgende spørsmål oppstår derfor: Hva mener Jesus når han sier til Peter: «Jeg vil gi deg nøklene til himlenes rike»? (Matt. 16: 19) Hva står disse nøklene for? Hvor mange er det av dem? Når ble de brukt, og hvilket formål ble de brukt til? Hvem har fått gagn av at nøklene ble brukt?

 3. a) Hvilken ledetråd ga Jesus med hensyn til «nøklene til himlenes rike»? b) Hvorfor var den kunnskap om Riket det ble åpnet for, noe nytt?

³ Jesus ga oss en ledetråd med hensyn til hva disse nøklene kan brukes til å åpne for, da han sa til de jødiske fariseere: «Ve eder, I lovkyndige, I som har tatt kunnskapens nøkkel til eder! Selv er I ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har I hindret.» (Luk. 11: 52) Nøklene må derfor ha noe med det å åpne for kunnskap å gjøre. De ville åpne for noe som tidligere hadde vært holdt tilbake i mange hundre år. De skulle ha å gjøre med Guds hellige hemmelighet, hans administrasjon av universet ved det himmelske rike. (Rom. 16: 25; Kol. 1: 26, 27) Selv om fortidens trofaste mennesker hadde sett fram til at Messias og hans rike skulle komme, hadde de aldri forstått at det sammen med ham skulle være mennesker som var blitt tatt opp fra jorden til himmelen for å være himmelske konger og prester. Apostelen Paulus forklarer hva som er formålet med denne hemmelighet, i Efeserne 1: 9—12; 3: 4—6.

 4. Forklar hvor mange ’nøkler til himlenes rike’ det var, og hvordan de ble brukt.

⁴ Når ble det først åpnet for denne kunnskap i betraktning av at fortidens trofaste profeter ikke hadde den? Når ble nøklene brukt, og hvor mange nøkler var det? Når det er tale om denne hemmelighet, bør en merke seg at apostelen sier at et trekk ved denne hemmelighet var «at hedningene er medarvinger og hører med til legemet og har del med i løftet i Kristus Jesus ved evangeliet». (Ef. 3: 6) De som hedningene eller mennesker fra folkeslagene ’hadde del med’, var Paulus og hans jødiske medkristne. Paulus omtaler her hedningene som andre som skulle få adgang til denne kunnskap. Det var derfor to av disse nøklene til riket, nøkler som åpnet for kunnskap. Muligheten til å komme inn i det himmelske rike ble først åpnet for jødene, og deretter fikk hedningene denne store forrett.

Den første nøkkel blir brukt

 5. a) Hvilken profeti hadde å gjøre med det at den første nøkkel ble brukt? b) Hvilken gunst ble jødene vist i den første halvdelen av den 70. uke i Daniels profeti?

⁵ Tidspunktet da nøklene skulle bli brukt, hadde med Daniels profeti om de 70 årsuker å gjøre.a Messias’ komme skulle avmerke begynnelsen av den 70. uke, og Messias sto fram nøyaktig til rett tid, for om høsten i år 29 e. Kr. kom Jesus for å bli døpt av døperen Johannes, og han ble salvet som Messias, fyrsten. Jødene ble begunstiget med Messias’ nærvær og tjeneste i tre og et halvt år. I Daniels profeti var det også blitt forutsagt at Messias skulle bli utryddet i døden i midten av den 70. årsuke. Dette fant sted om våren, på den 14. dag i den jødiske måned nisan, i år 33 e. Kr. Det skulle ennå gå tre og et halvt år før denne «uke» da jødene skulle bli vist en særlig gunst, utløp. — Dan. 9: 24—27.

 6. a) Hva var den største gunst som noen gang ble vist jødene? b) Når og hvordan brukte Peter den første nøkkel, og hva førte det til?

⁶ Den største gunst som noen gang ble vist dem, var derfor den gunst Gud viste dem kort tid etter Jesu død, nemlig på pinsedagen i år 33 e. Kr., for Peter sto da fram og brukte den første av nøklene til Riket. Den hellige ånd ble på mirakuløst vis utgytt over 120 disipler i en sal i Jerusalem, noe som vakte oppmerksomhet blant en stor mengde av de jøder som var samlet i Jerusalem under pinsefesten. Ved hjelp av den hellige ånd forklarte Peter for disse jødene at dette miraklet var en oppfyllelse av Joel 3: 1—5, og at Jehova hadde oppreist Jesus fra de døde og opphøyd ham til å sitte ved hans høyre hånd og gitt ham den lovte hellige ånd, som han nå utgjøt over de 120 disipler. Peter åpnet da døren for disse jødene ved å si til dem: «Omvend eder, og enhver av eder la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!» (Ap. gj. 2: 38) Det var 3000 jøder som øyeblikkelig grep anledningen til å vinne det himmelske rike sammen med Messias eller Kristus. Kort tid etter økte tallet til 5000. — Ap. gj. 2: 1—41; 4: 1—4.

 7. a) Hvem sto veien til himlenes rike åpen for i resten av den 70. årsuke? b) Hvem ble utvalgt til å være apostel i løpet av dette tidsrommet, og hvilket spørsmål i forbindelse med bruken av den annen nøkkel oppstår derfor?

⁷ I de tre og et halvt år som var igjen av den 70. uke, fortsatte menigheten utelukkende å bli satt sammen av kjødelige israelitter, samaritaner og omskårne jødiske proselytter. Det var innenfor dette tidsrom Saulus fra Tarsus, som var en av de jøder som tok ledelsen i å forfølge de kristne, omvendte seg da Kristus på en mirakuløs måte viste seg for ham. Jesus utnevnte Saulus, som ble kalt Paulus, til å være apostel. Han ble kjent som hedningenes apostel eller som en apostel eller lærer for hedningene. (Rom. 11: 13; 1 Tim. 2: 7) Peter brukte den kunnskapens nøkkel som ga adgang til Riket, til gagn for jødene. Skulle Paulus være den som skulle bruke nøkkelen for å åpne lignende muligheter for hedningene? Nei, Jesus hadde også gitt denne forrett til Peter.

 8. a) Hvilket spørsmål oppsto med hensyn til antallet av dem som skulle bli delaktig i Riket, ettersom den siste halvdelen av den 70. årsuke nærmet seg slutten? b) Hvilken illustrasjon benytter Paulus for å forklare hva som virkelig fant sted? c) Forklar Romerne 11: 25, 26.

⁸ Den 70. uke, da jødene ble vist en særlig gunst, fortsatte. Den skulle ende i 36 e. Kr., sju år etter Jesu dåp. Gud hadde forutbestemt at et antall på 144 000 skulle bli delaktig i Riket, men ville det være så mange jøder som kom til å benytte seg av anledningen til å få dette privilegium? Apostelen Paulus forklarer i et brev han senere skrev, hva som fant sted. Han sammenlignet menigheten av jøder, som etter kjødet hadde utsikt til å arve det himmelske rike, med et oljetre som hadde et bestemt antall greiner på stammen, som er et bilde på Messias. Han viser så at det ikke var tilstrekkelig mange jøder som benyttet seg av denne anledningen til å bli arvinger til Riket, for de manglet tro på at Jesus var Messias. Disse jødiske greinene ble derfor brutt av. Guds hensikt måtte gjennomføres, og de ledige plassene måtte derfor fylles for at tallet kunne bli fullt. Paulus forklarer: «Forherdelse [er delvis] kommet over Israel [bare en levning av Israel trodde på Messias], inntil fylden av hedningene er kommet inn, og således skal hele Israel bli frelst [det resterende antall av de 144 000 vil bli samlet inn fra hedningefolkene og fylle plassene etter de greiner som er blitt brutt av], som skrevet er [i Esaias 59: 20]: Fra Sion [det himmelske Sion] skal redningsmannen komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob.» — Rom. 11: 13—26; Åpb. 7: 4—8.

Den annen nøkkel blir brukt

 9. Brukte Peter den annen nøkkel på eget initiativ? Forklar.

⁹ Hvordan gikk det til at Peter brukte den annen nøkkel? Han ble ledet av den hellige ånd akkurat som i det første tilfellet. Det var ikke noe han selv fant på. Det var ikke han som bandt, det vil si det var ikke han som bestemte at bare kjødelige israelitter skulle få anledning til å bli delaktige i Riket inntil den 70. uke endte. Det var heller ikke han som løste de bånd som hindret hedningene i å delta i løpet om det himmelske rike. Alt dette var avgjort på forhånd av Gud i himmelen og ikke av Peter her på jorden, slik beretningen viser.

10. Når og hvordan skjedde det at den annen nøkkel ble brukt?

¹⁰ På den tid var det en hedensk mann som var en from tilbeder av Gud, men ikke en jødisk proselytt. Han var en høvedsmann og ble kalt Kornelius. Nøyaktig da den 70. uke endte, ga Gud ved et syn og ved sin ånd Peter beskjed om at han skulle ta imot innbydelsen til å komme til Kornelius’ hjem i Cesarea. Da Peter kom fram og så de hedningene som var samlet der for å høre budskapet om Riket, sa han: «Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk [til fordel for jødene]; men blant ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet.» Peter ble således ledet fra himmelen, og han sto fram og brukte den annen nøkkel ved å forkynne for disse hedningene om den salvede, Messias, fyrsten, og om hvordan han døde. Han sa: «Ham oppvakte Gud på den tredje dag, og ga ham å åpenbare seg, ikke for hele folket, men for de vitner som var forut valgt av Gud [Jehova], for oss, vi som åt og drakk sammen med ham etter at han var oppstanden fra de døde. Og han [Jehova Gud] bød oss å forkynne for folket og vitne at han [Jesus] er den som av Gud er bestemt til å være dommer over levende og døde. Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den [hedning eller jøde] som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn.»

11. Hvordan viste Jehova at han godkjente at Peter hadde brukt den annen nøkkel, og hvordan reagerte Peter?

¹¹ De hedningene som lyttet til ham, tok imot budskapet om Riket og trodde det som ble sagt, og Jehova Gud viste at han godkjente at Peter hadde brukt den annen nøkkel, for han lot hedninger bli innpodet for å fylle de plasser det jødiske folk hadde gitt avkall på. (Rom. 11: 17—19, 24) Beretningen sier: «Mens Peter ennå talte disse ord, falt den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet. Og alle de troende av omskjærelsen som var kommet med Peter, ble forferdet over at den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene; for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud [som på pinsedagen].» Peter handlet i samsvar med dette tegn fra Gud og fortalte disse hedningene hva de måtte gjøre. Han sa: «Mon noen [jøde] kan nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, de som har fått den Hellige Ånd liksom vi [kjødelige jøder]?» Ingen av de omskårne jøder som var til stede, nektet dem det, og Peter «bød at de skulle døpes i Jesu Kristi navn». — Ap. gj. 10: 1—48; 15: 7—9.

Ikke behov for flere nøkler

12. a) Hvorfor var det behov for to ’nøkler til himlenes rike’? b) Hvorfor var det ikke noe behov for flere nøkler, og hva betydde dette for jødene og hedningene?

¹² Følgende spørsmål oppstår: Fortsatte Peter å ha disse nøklene til Riket med seg for å kunne gi dem han ville, anledning til å bli delaktig i Riket og nekte andre adgang til det? Er det flere nøkler foruten disse to? Følgende kjensgjerninger viser hva svaret er. Fram til denne tid hadde Jehova utelukkende delt menneskene i to klasser, nemlig jødene, som han handlet med som sitt særlige folk, og hedningene, menneskene av folkeslagene. Det var derfor bare behov for to nøkler. Peter kunne heller ikke bruke nøklene mer, for døren var nå åpnet for både jøder og hedninger. Da Peter brukte den annen nøkkel, lukket han ikke døren for jødene, men han ga bare hedningene den samme anledning som jødene. Fra denne tid av hadde jøder og hedninger like store muligheter til å få del i Rikets privilegier. Det var derfor ikke behov for noen flere nøkler, og Peter kunne heller ikke lukke eller stenge den dør som var blitt åpnet, for de to nøklene skulle åpne og ikke stenge adgangen til Riket.

13. a) Hvilken forståelse ga det at Peter brukte den annen nøkkel, ham hva angikk de hedninger som hadde omvendt seg til kristendommen? b) Hvilke foruroligende forhold gjorde seg gjeldende i menigheten i Antiokia i Syria?

¹³ En hendelse som fant sted i menigheten i Antiokia, bekrefter det faktum at Peter ikke kunne lukke den dør som ga adgang til Riket, ved å bruke noen av nøklene, og at det i virkeligheten ikke lenger var behov for de nøklene som en gang var blitt brukt. I Antiokia i Syria fikk Jesu disipler først navnet kristne. (Ap. gj. 11: 20—26) Peter hadde av det som fant sted da han brukte den annen nøkkel, forstått at Gud hadde godtatt hedningene. Da han senere kom til Antiokia, gikk han til å begynne med inn i hjemmene til omvendte hedninger og spiste sammen med dem. Han krevde ikke at de skulle la seg omskjære som jødene før han ville spise sammen med dem. Men det kom noen jødiske kristne fra Jerusalem, og de sa at Jakob, Jesu halvbror, som var tilsynsmann i menigheten der, mente at troende jøder ikke kunne omgås uomskårne troende hedninger. Dette var i sannhet et spørsmål som hadde med tro og lære å gjøre. Handlet Peter i dette tilfelle som apostlenes leder eller som pave? Vi lar beretningen svare:

14. Hvordan reagerte Peter i forbindelse med dette spørsmålet angående tro og lære, og hva gjorde hans medapostel Paulus?

¹⁴ «Da Kefas [det arameiske ord for Peter] kom til Antiokia, sa jeg ham imot like opp i øynene, fordi det var ført klagemål imot ham. For før det kom noen fra Jakob, åt han sammen med hedningene; men da de kom, dro han seg tilbake og skilte seg ut, for han var redd for dem som var av omskjærelsen, og sammen med ham hyklet og de andre jøder, så at endog Barnabas ble revet med av deres hykleri. Men da jeg så at de ikke gikk rett fram etter evangeliets sannhet, sa jeg til Kefas så alle hørte på det: Når du som er jøde, lever som hedning og ikke som jøde, hvorledes kan du da tvinge hedningene til å leve som jøder?» — Gal. 2: 11—14.

Døren fortsetter å være åpen

15. a) Hvorfor var det med rette at Paulus irettesatte Peter? b) Hva var det i virkeligheten Peter forsøkte å gjøre, og hadde han myndighet til å gjøre det? c) Hvordan viste Peter at det han gjorde i Antiokia, ikke ble godkjent i himmelen?

¹⁵ Apostelen Peter ble her offentlig irettesatt, og han ble det med rette, for han gikk ikke rett fram etter den kristne tro og lære. Peter ble igjen grepet av menneskefrykt, slik han var blitt da han fornektet Jesus tre ganger den natten Judas Iskariot forrådte Jesus. (Matt. 26: 31—35, 69—75; Mark. 14: 27—31, 66—72; Ordspr. 29: 25) Det var som om Peter forsøkte å bruke den annen nøkkel til himlenes rike for å lukke og igjen stenge døren like foran de uomskårne hedninger. Men han hadde ikke myndighet til å gjøre det, for den oppstandne Jesus Kristus sa senere: «Dette sier den Hellige, den Sanndrue, han som har Davids nøkkel, han som lukker opp, og ingen lukker til, og lukker til, og ingen lukker opp: Jeg vet om dine gjerninger; se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, og ingen kan lukke den til.» (Åpb. 3: 7, 8) Den handlemåte Peter fulgte i Antiokia, ble derfor ikke godkjent i himmelen. Han forandret uten tvil hurtig sin handlemåte i samsvar med det råd han fikk av sin medapostel Paulus. Dette stemte overens med det Peter sa da han talte under det møte i Jerusalem hvor spørsmålet om omskjærelse ble behandlet. (Ap. gj. 15: 6—11) Og da han skrev sitt annet brev til troende kristne, innrømmet han at Paulus hadde talt og skrevet rett:

16. Hvordan viste Peter ved det han skrev, at han var fullt ut enig med Paulus?

¹⁶ «Akt vår Herres langmodighet for frelse, således som og vår elskede bror Paulus har skrevet til eder etter den visdom som er ham gitt, liksom og i alle sine brev når han i dem taler om dette; i dem er det noe som er svært å skjønne, og som de ulærde og ubefestede tyder vrangt, som de og gjør med de andre skrifter, til sin egen undergang.» — 2 Pet. 3: 15, 16.

17. a) Lærer Bibelen at enten Peter eller en pave kan slippe mennesker inn i himmelen eller stenge dem ute? b) Hva er det som avgjør hvorvidt en som har utsikt til å arve himlenes rike, virkelig oppnår denne belønning? c) Hvem har æren for å ha åpnet veien til Riket og for de velsignelser Riket skal utøse over menneskene?

¹⁷ Peter betraktet ikke seg selv som en ufeilbarlig pave, og han trodde heller ikke at han var himmelens portvakt. Alt dette stemmer overens med resten av Bibelen, som lærer at Jehova Gud, ikke Peter, er hans folks store Dommer, og at han benytter Kristus Jesus som sin meddommer. De som går inn i himlenes rike, må gripe anledningen mens de er på jorden, og leve et ulastelig liv. Hvis en får komme inn i himmelen, skyldes det at en virkelig har fulgt i Jesu fotspor på jorden. Jehova Gud har alene æren for den ufortjente godhet han har vist ved å åpne veien til himlenes rike og utvelge dem som skal arve Riket sammen med Kristus. Jehova har også æren for å ha truffet den ordning at Riket skal herske over jorden, og for å ha opprettet sitt rike i 1914 e. Kr., noe som vil bety at store velsignelser ved hans ufortjente godhet kommer til å bli utøst over menneskene i dette slektledd.

[Fotnote]