«Å le har sin tid»
DYRENE kan ikke le. Det er bare menneskene som kan gjøre det. I århundrer er det blitt gjort undersøkelser for å finne ut hvorfor folk ler, men det er fremdeles stort sett et mysterium.
Liker du en god latter? Er det gagnlig å le?
Det er forskjellige synspunkter når det gjelder humor. Noen understreker den negative siden og betrakter humor som «aggressiv», som noe som får andre til å framstå i et uheldig lys. Men latter er også blitt kalt «en forutsetning for en harmonisk personlighet», «en vidundermedisin mot nedtrykthet».
Det er imidlertid nødvendig å ha et avbalansert syn på humor, for humor er noe som ofte er blitt misbrukt. Når Bibelen viselig sier at «å le har sin tid», er det følgelig også en tid da en bør avholde seg fra å le. — Pred. 3: 4.
De mange fordelene ved humoristisk sans
Det å ha humoristisk sans vil være en hjelp i vanskelige situasjoner. Oppslagsverket The Encyclopædia Britannica sier angående latter: «Latter kan omtales som en behagelig refleks. Latterens eneste funksjon ser ut til å være å fjerne anspenthet. . . . Kraftige lattersalver ser ut til å ha som formål å fjerne sterk anspenthet ved en slags åndedrettsgymnastikk.»
Latter kan spille en viktig rolle når det gjelder å bevare freden i familien. Et eksempel på det er noe en familiefar opplevde. Han ble sint på sønnen sin fordi gutten hadde latt den nye sykkelen sin stå ute i regnet om natten.
«Sett den like godt midt i oppkjørselen og la meg kjøre over den,» sa faren bittert. «Vi kan like godt ødelegge den med en gang.» Han hisset seg opp, grep tak i sykkelen og trillet den bort til oppkjørselen.
Da kom guttens yngre søster og mor med et par bemerkninger for å få den sinte faren til å le. Hva hendte? Mannen sier: «Etter et øyeblikk smilte jeg. Så lo jeg. I det øyeblikk jeg lo, kjente jeg at anspentheten forsvant. Jeg følte meg lettet. Jeg hadde fått min sunne fornuft tilbake. Vi lo alle sammen.» Denne mannen kom med noen refleksjoner i forbindelse med hvor gagnlig det kan være med litt humoristisk sans i en vanskelig situasjon. Han sa:
«Jeg blir mer og mer overbevist om at humor er en sjette sans som er like viktig for at vi skal kunne glede oss over livet — ja, for at vi skal kunne overleve — som noen av våre fem fysiske sanser. Hvis det er noe sted humor kommer godt med, så er det i hjemmet — i hvert fall i vårt.»
Humor kan gjøre selv en tilsynelatende håpløs situasjon lysere. Tidsskriftet Det Beste for juli 1973 forteller om den erfaring psykiateren Viktor E. Frankl, som satt i tysk konsentrasjonsleir under den annen verdenskrig, erfarte:
«Ved siden av underernæring, utmattelse og sykdommer var selvmord av ren og skjær fortvilelse den hyppigste dødsårsak under de nedverdigende forhold som hersket i leirene.
Som psykiater visste Frankl at humoren er et av de beste forsvarsvåpen menneskesinnet har, siden den, iallfall øyeblikksvis, kan heve en opp over elendigheten. Han og vennen innførte derfor den regelen at de minst én gang om dagen skulle finne på og fortelle en morsom historie, helst om det som skulle skje etter at de var befridd.»
Dette bidro til å gjøre det plagsomme livet i konsentrasjonsleiren mer utholdelig. Artikkelen konkluderte: «Hvis humor kan anvendes med hell i slike situasjoner, hva kan så ikke De og jeg gjøre ut av den i det daglige liv?»
Må du på grunn av ditt yrke få andre til å forstå hvor verdifullt et eller annet produkt er, hvor forstandig det er å følge en bestemt handlemåte, eller å innse hvor fornuftige visse argumenter er? Hvordan kan du få dine tilhørere til å handle i samsvar med det du sier? William J. McGuire, som er knyttet til den psykologiske avdeling ved Yale universitet, skriver angående overtalelse: «Det at du benytter deg av humor når du snakker, kan få den annen part til å bli mer føyelig; det bidrar tydeligvis til å få ham til å innta en vennligere og mer velvillig holdning.»
Men latter kan også være et advarselstegn. Bibelen sier i Ordspråkene 14: 13: «Endog under latter har hjertet smerte.» En psykolog kom med følgende bemerkning om barn: «En fintfølende far eller mor kan lære en god del ved å legge merke til når og hvorfor barnet ler, akkurat som vi lærer av de observasjoner vi gjør i vårt arbeid på klinikken. . . . Avslappende latter er sunn, men fordreid, kunstig latter kan være et forsøk på å skjule engstelse og bekymring.»
En gagnlig innvirkning på kropp og sinn
En artikkel om betydningen av humor peker på at enkelte psykologer og psykiatere «har begynt å undersøke mulighetene for å gjøre bruk av humor i terapien. De forsøker å stimulere pasientenes humoristiske sans. Dette virker som en motgift mot nedtrykthet».
De som mangler humoristisk sans, har ofte symptomer som tyder på følelsesmessige forstyrrelser. Dr. Margaret Prouty, en pensjonert barnelege, gjorde en interessant iakttagelse i forbindelse med barn som fikk magesår på grunn av stress:
«De iakttagelser jeg har gjort i løpet av mange år, har overbevist meg om at en av de største manglene ved deres personlighet er en nesten total mangel på humoristisk sans. Livet er både virkelig og alvorlig, og de har ingen evne til å le av seg selv eller av andre.»
Du kjenner sannsynligvis noen som tar seg selv svært høytidlig, og som går rundt og ser ut som om de har alle verdens sorger og bekymringer hvilende på sine skuldre. Er slike mennesker lykkelige? Bidrar de til å gjøre andre lykkelige? Det de må lære, er kanskje bare å le av seg selv. Psykiateren Smiley Blanton sa: «Jeg er sjelden blitt bedt om å hjelpe en person med humoristisk sans, og jeg har aldri behandlet noen som virkelig kunne le av seg selv.» Kan du se de humoristiske trekk ved livet?
Bibelen kommer med en interessant uttalelse som kan ha betydning for sinnets helse, i Romerne 12: 3 (NW): «Ved den ufortjente godhet jeg har fått, byder jeg enhver av dere ikke å tenke høyere om seg selv enn det er nødvendig å tenke, men å tenke slik at han har et sunt sinn.» Ja, «et sunt sinn» er nøye knyttet til det å ha et ydmykt syn på seg selv. Du vil mye lettere kunne få et slikt syn på deg selv hvis du lærer å le av deg selv.
Hvilken virkning har så humor på den legemlige sunnhet? Dr. James J. Walsh viste i sin bok Laughter and Health, at latter, som får mellomgulvet til å bevege seg opp og ned, har omtrent samme virkning på de indre organer som mosjon.
Latter gir hjertet lett massasje og forbedrer derved blodsirkulasjonen. Det å le har en lignende virkning på leveren og tarmene, noe som stimulerer fordøyelsen og utskillingen av avfallsstoffer. Dr. Walsh påpeker at folk som har problemer med blodtrykket, gjør vel i å «le ofte». Forsøk viste at hos folk med et blodtrykk på 180 eller mer gikk dette ned med ti millimeter eller mer når de lo. Hos dem som hadde lavt blodtrykk (under 120), kunne dette stige med ti millimeter eller mer når de lo.
Det er imidlertid ikke alltid på sin plass å le.
Tider da det IKKE passer seg å le
Bibelen kommer med en interessant bemerkning i forbindelse med latter i Predikeren 7: 2, 3: «Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus . . . Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.» Betyr det at det mishager Gud når menneskene ler og morer seg? Nei, for Bibelen oppfordrer menneskene til å glede seg ved passende anledninger. (Fil. 4: 4) Men det er også en tid da det sømmer seg å være alvorlig, å reflektere over hvor kort livet er, og hvor viktig det er å bruke livet på en forstandig måte, slik at en kan få et godt «navn» hos Skaperen. (Pred. 7: 1) «Å se tingene utelukkende fra den humoristiske side,» sier boken Family Communication, som nylig er kommet ut, «er en forsvarsreaksjon hos den som plages av uutholdelig engstelse.»
Det er for eksempel ikke passende å le når en venn eller en bekjent av en er lei seg på grunn av en eller annen sørgelig begivenhet. I et slikt tilfelle gir Bibelen følgende råd: «Gråt med de gråtende!» — Rom. 12: 15.
Hva skal en person gjøre når han blir stilt overfor den tilsynelatende endeløse strømmen av «skitne vitser» om kjønnslig umoral? Her er det også på sin plass å avholde seg fra å le, for Guds Ord sier: «Utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblant eder, . . . heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig.» — Ef. 5: 3, 4.
I Ordspråkene 26: 18, 19 advarer Bibelen mot en annen form for upassende humor: «Lik en gal mann som kaster ut brannpiler og skyter og dreper, er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!» De som tror på Bibelen, må derfor ikke utsette andre for streker, ettersom det ville kunne skade den det går ut over. Et eksempel på hvor tåpelig det er å benytte seg av slik misforstått humor, er det som hendte da en gutt i tenårene ringte hjem og lot som om han var blitt kidnappet. Guttens far brøt sammen og døde senere av et hjerteanfall. Moren og hans tante måtte søke lege.
Tidsskriftet Science Digest sier: «Det ser ut til at humor i likhet med en mynt har to sider. . . . Noen ganger blir vittige påfunn bevisst eller ubevisst brukt som et våpen. Det er et ordtak som sier at ’latter dreper’.» Dette gjelder spesielt små barn. Et barn burde aldri bli latterliggjort. Barn burde heller aldri få lov til å bruke den slags «humor» som et «våpen» mot andre barn. En slik oppførsel er et tegn på usikkerhet, og foreldre bør være snare til å rette på det som er galt. Hvis du vil unngå å skade en annen, bør du le med ham, ikke av ham.
Et fint prinsipp, som vi også kan ha i tankene i forbindelse med humor, er det vi finner i Matteus 7: 12: «Derfor, alt I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem.» Når vi følger denne «gylne regel» for kristen oppførsel, vil vi ikke ty til spydigheter eller sarkastiske bemerkninger.
Å le har virkelig sin tid. Hjertelig, utvungen latter kan være til gagn for deg, både mentalt, fysisk og følelsesmessig. Men vær forsiktig, slik at du ikke ler når det ikke passer seg, eller bruker din sans for humor på en slik måte at du skader andre.