Vær villig til å utvide din tjeneste
1. Hva frykter menneskene for i vår tid?
HVA er det du legger merke til når du betrakter verden i vår tid? Hva er det som kjennetegner denne verden og dens mennesker? Jo, det er frykt! Uansett om du betrakter nasjoner, samfunn, familier eller enkeltindivider, ser du at det hersker frykt. Og hva er det folk frykter? De frykter for krig. De frykter for usikkerhet. De frykter for matmangel. De frykter for sykdom. De frykter sine naboer. De frykter styresmaktene. De frykter kunnskap. De frykter døden.
2. Hvordan er noen blitt fri for denne verdens frykt og hva er det som har ført til at de har oppnådd en slik frihet?
2 Men hvor mange mennesker er det som frykter Gud? Det vil si frykter for å mishage ham, slik at de mister hans gunst, velsignelse og beskyttelse i denne kritiske tiden. Du vil kanskje si at det er få mennesker som har en slik frykt for Gud. Du har rett i det. Men i virkeligheten finnes det hundretusener av menn, kvinner og barn som er fri for denne verdens frykt, og som har et inspirerende, sunt mål i livet. Hva er grunnen til at de har det? Jo, grunnen til det er at disse menneskene elsker Gud, og den fullkomne kjærlighet driver frykten ut. (1 Joh. 4: 18) Hva er det som gjør at disse menneskene er så annerledes enn andre, så lykkelige og så frie? Jo, det er deres innvielse til den høyeste Gud, Jehova, og det at de er blitt døpt som et offentlig symbol på sin innvielse.
3. Behaget det Jehova at hans Sønn innvigde seg og lot seg døpe?
3 Som det ble vist i foregående artikkel, er dåpen et skritt en må ta for offentlig å tilkjennegi at en har innvigd sitt liv til å tjene Skaperen, Jehova Gud. En lar seg døpe for å behage Gud, ikke mennesker. Behaget det Jehova, Faderen, at hans Sønn, Jesus Kristus, lot seg døpe? Guds Ord svarer: «Da Jesus var døpt, steg han straks opp av vannet, og se, himmelen åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd fare ned som en due og komme over ham. Og se, det kom en røst fra himmelen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag.» — Matt. 3: 16, 17.
4. a) Hva gjorde Jesus etter at han var blitt døpt, som førte til at han fortsatt hadde Guds godkjennelse? b) Hvilken slutning må vi trekke i denne forbindelse?
4 Hva var det Guds Sønn gjorde etter at han var blitt døpt, som førte til at han fortsatt hadde Guds godkjennelse? Beretningen sier om ham: «Herrens Ånd er over meg, fordi han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt meg for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, for å forkynne et velbehagelig år fra Herren.» (Luk. 4: 18, 19) Vi ser her at Guds Sønn tok opp den edleste av alle livsgjerninger, nemlig den kristne tjeneste. Gjorde det inntrykk på menneskene at han forkynte Guds rike som menneskehetens eneste håp? Satte de pris på det? Beretningen sier: «Alle ga ham vitnesbyrd og undret seg over de livsalige ord som gikk ut av hans munn.» (Luk. 4: 22) Ettersom Kristus satte et eksempel for alle kristne, må vi ikke da trekke den slutning at alle sanne kristne også må være Ordets tjenere som forkynner det gode budskap om Guds rike offentlig? (1 Pet. 2: 21) Vi blir nødt til å trekke denne slutningen når vi leser den bibelske veiledning som blir gitt i Romerne 10: 10—15 og Johannes 21: 15—17.
5. På hvilken måte bør de kristne etterligne Jesus? Forklar hva «villig» tjeneste innebærer.
5 De kristne bør ikke bare ønske å etterligne Mesterens måte å undervise på, men de bør også ønske å ha den samme sinnsinnstilling som han hadde. Jehovas Ord sa profetisk om ham: «Se, jeg kommer; i bokrullen er meg foreskrevet; å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.» (Sl. 40: 8, 9) Dette viser at Jesus var villig til å følge sin Fars påbud. Han utførte ikke sin tjeneste av tvang eller på en motstrebende måte, men han var helhjertet og ga rikelig i sin tjeneste. Å være villig vil si «å være ivrig etter, rede til eller snar til å gjøre noe, å gi, etc.; ikke sen, lat eller motstrebende».
6. Hva sa en religiøs leder det er stort behov for på det religiøse område i vår tid?
6 Hvor annerledes Jesus var enn vår tids kirkegjengere! Den 2. juli 1961 sa den nå avdøde dr. Robert J. McCracken til menigheten i Riverside Church i New York at «det som trengs i kirkesamfunnene, er en mer helhjertet hengivenhet» og «menn og kvinner som har vigd både legeme, sinn og sjel til tjeneste for Gud og sine medmennesker». McCracken talte om Jesus, som skulle være deres eksempel: «Det lot seg ikke gjøre å overse Kristus. Han var en slik forstyrrende personlighet at myndighetene måtte ta livet av ham. Ekte kristendom er alltid en dynamisk kraft. En liten [engelsktalende] pike var klokere enn hun selv visste, da hun sa at Bibelen begynte med ’Genesis’ (1 Mosebok) og endte med ’Revolutions’ (revolusjoner) [i stedet for Revelation, som er det engelske ordet for Åpenbaringen]. Det er få ting som er mer beklagelig i vår tid enn mangelen på initiativ, foretaksomhet, drivkraft og skapende idéer i den religiøse virksomhet i sin helhet.»
7. Hva sa en tysk kirkepublikasjon i forbindelse med Jehovas vitners arbeid?
7 Legg merke til den nidkjærhet de innvigde kristne som er kjent som Jehovas vitner, legger for dagen i motsetning til den likegyldighet som er omtalt ovenfor. Den tyske kirkepublikasjonen Gemeinschaftsgruss påpekte for eksempel hvordan kirkemedlemmene har unnlatt å utføre religiøst arbeid. Den sa: «Vi må skamme oss. På grunn av hvem? På grunn av Jehovas vitner.» Etter å ha redegjort for at alle Jehovas vitner er arbeidere, stilte den spørsmålet: ’Er en som ikke arbeider, i virkeligheten et medlem av menigheten?’ Den erkjente at «ifølge det Bibelen sier, er han ikke det . . . Derfor må vi skamme oss på grunn av denne sekten. Men denne skammen er bare av underordnet betydning. Vi må skamme oss overfor Gud fordi vi har menigheter overalt som kaller seg ved hans navn, mens det bare er noen få som arbeider i hans navn. Guds navn blir derved berøvet sin hellighet.»
Med forstand
8. Hvilken handlemåte ville det være farlig for de kristne å følge i vår tid?
8 Hvor viktig er det ikke da å utføre Guds arbeid! (Joh. 9: 4) Men er dette alt? Skulle de kristne være fornøyd med å utføre et minimum av tjeneste for Gud og om så bare for en tid gå inn for å utvide sine materielle interesser? Dette kan nok kanskje virke ønskverdig for noen, men for innvigde kristne er det på ingen måte ønskverdig. Hvorfor er det ikke det? Fordi det er farlig. Bibelen gir følgende råd: «Jeg formaner dere derfor, brødre, ved Guds medlidenhet, til å framstille deres legemer som et offer som er levende, hellig og antagelig for Gud, en hellig tjeneste med deres forstand. Og slutt med å la dere forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved at dere fornyer deres sinn, så dere kan bevise for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje.» (Rom. 12: 1, 2, NW) Vi kan ikke tjene både Gud og mammon, sa Jesus. — Matt. 6: 24.
9. a) Forklar hvordan en må legge forstand for dagen i forbindelse med det å utvide sin tjeneste b) Vis hvilke gode resultater hjemmebibelstudier bringer.
9 Legg merke til at en bør bruke sin forstand når en foretar denne fornyelsen som vil gjøre det mulig for en å oppnå større dyktighet i tjenesten. En definisjon av ordet «forstand» er: «Rett bruk av tenkeevnen. Rett tenkning.» Dette hjelper en til å forstå hvordan en må gå fram. Hvis en oppriktig ønsker å etterligne Kristus i sin tjeneste og ønsker å vokse i kristen modenhet, må en benytte seg av rett tenkning. Det er hovedsakelig et spørsmål om å la de viktigste ting komme på førsteplassen og legge størst vekt på de åndelige ting og ikke på de materielle ting. Mange mennesker har for eksempel tatt til seg nøyaktig kunnskap om Jehovas hensikter nå i endens tid. Bare i tjenesteåret 1962 ledet Jehovas vitner 654 210 bibelstudier hver uke, og noen av dem de studerte med, innvigde sitt liv til Jehova for å gjøre hans vilje. Tenk over hvor stor virkning et slikt personlig bibelstudium kan ha på god jord, det vil si på gode hjerter! Sannhetens sæd kan spire, vokse og til slutt frambringe frukt. Mennesker som engang var gretne eller triste, blir lykkelige og begeistrede forkynnere av det gode budskap. De som engang var likegyldige eller til og med late, blir energiske og pålitelige. De som engang var snarsinte og til og med voldsomme, oppnår selvkontroll, noe som igjen fører til at de oppnår selvrespekt. Ja, personlig bibelstudium er en sunn investering som gir stort utbytte. Men på nytt spør vi: Er dette det endelige mål? Nei, slett ikke! De kristne prøver ikke utelukkende å utvikle en god personlighet, for det ville bare være til ære for dem selv. Nei, de ønsker først og fremst å ære Jehova ved å frambære lovoffer for ham med sine lepper. (Heb. 13: 15) Det betyr at de må være Ordets tjenere som forkynner fra hus til hus. De ønsker å være til nytte for Jehova i hans stadig voksende nye verdens samfunn.
10. Hva bør en gjøre for å oppnå modenhet i åndelig henseende? Hvilket råd gir Paulus i denne forbindelse?
10 For å kunne være det har du kanskje fram til nå studert Guds Ord og har allerede lært om hans hensikter i forbindelse med en ny, rettferdig verden. Du har kanskje etter hvert lært mange ting og har så mye kunnskap at du føler deg tilskyndet til å innvie ditt liv til Jehova. Hvis du ikke har tilstrekkelig kunnskap, vil vi oppfordre deg til å fortsette å ta til deg kunnskap, slik at du til slutt kan ta dette skrittet som fører til liv. (Joh. 17: 3) Fortsett å la de viktigste tingene komme på førsteplassen. Sett framfor alt de åndelige ting høyere enn de materielle. Ha et program for daglig bibellesning og forbered deg godt til alle menighetsmøtene. Paulus sier til de kristne: «For skjønt I etter tiden burde være lærere, trenger I atter til at en lærer eder hva som er de første grunner i Guds ord, og I er blitt sådanne som trenger til melk, ikke fast føde. For hver den som får melk, er ukyndig i rettferds ord, for han er jo et barn; men fast føde er for voksne, for dem som ved bruken har sine sanser oppøvd til å skille mellom godt og ondt.» (Heb. 5: 12—14) Ja, slik er det! For en god veiledning og oppmuntring er ikke dette til å arbeide for å oppnå større modenhet! Og når kunne det være en bedre tid til å begynne å gjøre dette enn nettopp nå? Nå når Jehovas gjerning utvides over hele jorden i alle land, er det i sannhet et stort behov for dyktige lærere og forkynnere av det gode budskap.
11. a) Hvilke ukentlige kurser kan en ta del i? Hvor blir de holdt? Hvorfor er de så viktige? b) Trekk fram grunner som viser at det er forstandig å være regelmessig til stede på menighetsmøtene.
11 Hvordan kan vi så bygge oss selv opp slik at vi oppnår større modenhet og blir dyktige til å undervise? Foruten å studere Bibelen for oss selv trenger vi det berikende samvær med våre medkristne på alle menighetsmøtene. Treff en fast beslutning om regelmessig å være til stede på alle de kurser Jehova tilrettelegger for å gi oss opplæring i tjenesten. I alle de over 22 000 menigheter av Jehovas vitner i 194 land verden over er det fem kurser hver uke. Disse kursene omfatter slike emner som en grundig, fremadskridende gjennomlesning av hele Bibelen, talekunst, hvordan en kan ta del i den offentlige forkynnelsesvirksomhet på en effektiv måte, og andre beslektede bibelske emner. Alle disse kursene er gratis. Det blir aldri tatt opp kollekt. Disse kursene er åndelig sett oppbyggende og styrkende nå i vår kritiske tid da alle menneskers tro blir satt på en hard prøve. (1 Pet. 1: 7) Tenk nøye over den innbydelse du personlig får til å overvære noen eller alle disse ukentlige møtene hvis du ikke allerede overværer dem. Paulus sa: «La oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg.» (Heb. 10: 24, 25, NW) Legg merke til at denne formaningen fra Jehova inneholder en advarsel som viser hvor presserende det er å følge den, og en oppfordring til å oppmuntre og oppgløde andre til å vise kjærlighet. Sørg for å være til stede på alle disse møtene, slik at du kan få nyte godt av de nyeste åpenbarte sannheter som kommer fra Templet gjennom Jehovas kanal-lignende organisasjon. Husk også at det at dere som nylig er begynt å komme sammen med den nye verdens samfunn, er til stede på møtene, bidrar meget til å stimulere menigheten og skape nytt liv i den. Ja, det er tvingende grunner til at vi burde tillegge oss den gode vanen å være regelmessig til stede på møtene hvis vi ikke allerede er det. Det fører til at vi oppnår kristen modenhet.
12. Hvorfor er det så viktig å «vitne»?
12 Etter hvert som du oppnår modenhet og likevekt, vil du komme til å verdsette tjenesten mer og mer. For et uforlignelig privilegium er det ikke å kunne forkynne det gode budskap om Guds rike og gi trøst og håp til dem som sukker og jamrer over de vederstyggelige ting de ser blir gjort i vår tid! (Esek. 9: 4—6) Hvor viktig denne tjenesten er, bekreftes av det Ralph W. Sockman, som er prest i New York, sa: «Før kirkens medlemmer kan vitne om hva deres religion gjør for dem, kan ikke kirken få utnyttet sine muligheter til å bli en betydningsfull og kraftig institusjon.» Han sa også: «Vi trenger slike som kan stå i vitneboksen og vitne om det som er i deres hjerte. . . . Din tro blir aldri levende før du utretter noe med den.» Sockman trakk fram Jehovas vitner som eksempler og sa videre: «De gjør sin tro om til et budskap. De forteller om hva den levende Kristus har gjort for dem personlig.»
13. Hvilke privilegier og velsignelser får de som er villige til å representere Jehova Gud som hans tjenere?
13 Ja, ved å ta del i det livsviktige arbeidet med å forkynne det gode budskap om Guds rike kan vi følge i Mesterens, Jesu Kristi, fotspor. Hvilket høyere kall kunne vi ha? Hvilket større privilegium og ansvar kunne vi ha enn å være en tjener for Jehova Gud slik Kristus Jesus var? Når vi villig tar del i dette velsignelsesrike arbeidet, blir vi daglig minnet om at vi er avhengige av Jehova Gud, og at det er nødvendig å lære hvordan vi på beste måte kan representere den største person i universet. Husk også den forsikringen David kom med: «[Jehova] kjenner de ulasteliges dager, og deres arv skal bli til evig tid. De skal ikke bli til skamme i den onde tid, og i hungerens dager skal de mettes.» David sa videre: «Jeg har vært ung og er blitt gammel, men ikke har jeg sett den rettferdige forlatt eller hans avkom søke etter brød.» — Sl. 37: 18, 19, 25.
Større virksomhet
14, 15. Vis hvilket syn Paulus hadde på tjenesten.
14 De som forkynner det gode budskap offentlig, og som villig utvider sin tjeneste, blir minnet om apostelen Paulus’ ord: «Men jeg blir i Efesos inntil pinsefesten; for en stor dør som fører til virksomhet er blitt åpnet for meg.» (1 Kor. 16: 8, 9, NW) Ja, etter at apostelen Paulus hadde innvigd seg og latt seg døpe, ble en stor byrde av ansvar som krevde virksomhet, lagt på hans skuldrer. Han bar den imidlertid godt og fant stor glede i sin gjerning. Han sa: «Det er mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot.» (Ap. gj. 20: 35, NW) Og han ga virkelig helt til det siste. Er du villig til å gi i forbindelse med forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike? Er du rede til å gå gjennom den åpne dør som fører til virksomhet, slik Paulus var?
15 For å kunne behage Gud vil vi villig dele vår kunnskap om Riket med andre. Vi kan i denne forbindelse høste gagn av det råd Paulus ga de første kristne i Roma: «Da vi har ulike nådegaver, alt etter den nåde som er oss gitt, så la oss, om vi har profetisk gave, bruke den etter som vi har tro til, eller om vi har en tjeneste, ta vare på tjenesten, eller om en er lærer, på lærdommen, eller om en skal formane, på formaningen; den som utdeler, gjøre det med ærlig hu; den som er forstander, være det med iver; den som gjør barmhjertighet, gjøre det med glede!» — Rom. 12: 6—8.
16. Hva vil hjelpe oss til å vokse til modenhet? Hvilke gode resultater fører det til å framelske denne frukten?
16 Når vi har en slik sinnsinnstilling, kan vi i takknemlighet trofast oppfylle vårt innvielsesløfte. Ja, for å kunne bli døpt må en være ren både i moralsk og åndelig henseende. For å kunne fortsette å ha Jehovas gunst må vi fortsette å være rene både i ord og gjerning. Vi må aldri føre vanære over Jehovas navn eller over hans organisasjon. Guds tjenere bør derfor til stadighet tenke på å vokse til modenhet, og noe som vil være en stor hjelp i den forbindelse, er å framelske åndens frukt. (Gal. 5: 22, 23) Hva vil det si å framelske åndens frukt? Jo, disse egenskapene (Guds ånds frukter) er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet og avholdenhet. Etter dåpen bør alle stadig granske seg selv for å se hvilke framskritt de gjør i å framelske åndens frukt. Vi bør gjøre framskritt, selv om vi kanskje synes det går sakte. Og selv om vi gjør svært små framskritt er det av største betydning at vi vokser til modenhet og gjør framskritt i åndelig henseende. Hvorfor det? Jo, for at vi ved Jehovas hjelp kan avverge Djevelens angrep nå i den kritiske tiden før Harmageddon.
17. a) Vis hvilken rolle Jehovas organisasjon spiller med hensyn til å hjelpe oss til å gjøre Guds vilje. b) På hvilke måter bør vi vise respekt for Jehovas organisasjon?
17 Noe som er til stor hjelp for oss når det gjelder å gjøre Guds vilje, er den organisasjon Jehova har tilveiebrakt for å lede og velsigne sitt folk og velvillige mennesker. Det vi har lært, er ikke noe vi ved egne anstrengelser har kommet fram til. Det finnes en lærer! Jesus sa: «Det er skrevet i Profetene: ’Og de skal alle være lært av Jehova.’» (Joh. 6: 45, NW; Es. 54: 13) Vi har fått all denne kunnskapen gjennom den ordning som det behager Jehova å bruke i vår tid, nemlig gjennom hans salvede, åndsfødte vitner, som utgjør den «tro og kloke tjener»-klasse som Jesus omtaler i Matteus 24: 45—47. Denne tjener-klassen har brukt Selskapet Vakttårnet som sitt lovformelige redskap siden 1884, og den publikasjonen som i særlig grad er blitt brukt til å utbre Bibelens sannhet siden 1879, er bladet Vakttårnet. Den blir også det i dag. Legg vinn på å utvikle en dyp respekt for denne ordning, for det er velbehagelig i Jehovas øyne. (Heb. 12: 9) Vi bør ikke bare ha respekt for selve organisasjonen, men også for dem som Jehova har satt i ansvarsfulle stillinger i organisasjonen. Vi bør ha tillit til våre prøvde, trofaste brødre og sette pris på det harde arbeid de utfører, for de har ansvar for våre sjeler. — Heb. 13: 17.
18. a) Hvordan virker et godt eksempel på alle de nye som kommer inn i den nye verdens samfunn? b) Forklar hvorfor en må utvikle kristen utholdenhet.
18 Det at du vokser til modenhet, vil ikke bare føre til at du får mange velsignelser og stor glede og lykke, men du vil også være et godt eksempel for alle dem som daglig kommer inn i organisasjonen i vår tid. Det er ikke noe som virker mer inspirerende på mennesker som er av god vilje overfor Gud, enn det eksempel som blir satt av dem som uten forbehold har innvigd seg og latt seg døpe, og som i Jehovas kraft følger en ulastelig handlemåte. (Matt. 5: 16) Ved å holde deg nær til Jehova, ved daglig å be om hans velsignelse og ledelse og arbeide flittig sammen med og under ledelse av hans organisasjon vil du bli hjulpet til å unngå å bli uvirksom og miste den velsignelse livet er. Når du har begynt på veien til livet, må du fortsette å gå på den og stadig arbeide for å oppnå seiersprisen. Vi må aldri bli trett av å gjøre det gode, men vi må tvert imot stadig øke vår glede og tenke over hvordan vi villig kan utvide vår tjeneste. — 1 Kor. 9: 24; Åpb. 2: 10.
19, 20. a) Nevn noen måter de kristne kan utvide sin tjeneste på. b) Hvilke velsignelser får de som bevarer sin trofasthet?
19 Er du villig til å utvide din tjeneste, slik at du kan være en regelmessig forkynner av det gode budskap og bruke tre-fire timer i forkynnelsesarbeidet hver måned? Er du villig til å utvide din tjeneste ved at du etter å ha utført hus-til-hus-arbeid, går tilbake til interesserte mennesker og leder bibelstudier med dem? Er du villig til å utvide din tjeneste så meget at du bruker ti timer hver måned i forkynnelsesarbeidet? Er du villig til å utvide din lovprisningstjeneste og anbefale deg selv ved dine gode gjerninger, slik at du kan bli kvalifisert til å bli brukt som en tilsynsmann for Guds hjord eller som en assisterende tjener når det blir behov for det? Husk at Paulus sa: «Om noen attrår et tilsyns-embete, da har han lyst til en god gjerning.» — 1 Tim. 3: 1.
20 Det er mange måter vi kan utvide vår tjeneste på, og det er mange velsignelser Jehova har i beredskap for sitt innvigde folk. Tenk bare på den nye, rettferdige verden han har lovt dem som gjør hans vilje! Vi kan nå vise at vi fullt ut forstår betydningen av den kristne innvielse og dåp ved å drive ut frykten for denne verden og ved å være levende eksempler på kristen styrke og utholdenhet. Vi vil ikke da bare ha et sunt og inspirerende mål i livet, men også oppnå tilfredshet og lykke allerede nå. Smak derfor og se at Jehova er god, for hans velsignelse hviler over alle dem som bevarer sin trofasthet overfor ham i denne kritiske tiden forut for Harmageddon da vi alle ønsker å være villige til å utvide vår tjeneste. — Åpb. 21: 1—5; Sl. 110: 3.