Nærer du hengivenhet for Jehova?

DET finnes mange former for kjærlighet. En ung mann kan være dypt forelsket i en vakker pike. Vi har den kjærlighet en mor føler for barnet sitt. Og så er det den kjærlighet som binder kristne sammen i et verdensomspennende brorskap.

Alt dette er «kjærlighet», men på gresk er det særskilte ord for de forskjellige former for kjærlighet. Éros er den form for kjærlighet som forbindes med seksuell tiltrekning. Storgé betegner kjærlighet som er basert på slektskap. Og agápe — uselvisk kjærlighet basert på prinsipper — er den kjærlighet som sanne kristne verden over har til hverandre. — Johannes 13: 34, 35.

Øm hengivenhet

Når de kristne greske skrifters skribenter ønsket å beskrive en svært varm og hengiven form for kjærlighet, brukte de ordet filiá. Det betegner en sterk, varm og personlig hengivenhet, som den vi finner mellom sanne venner. Jehova nærer en slik spesiell hengivenhet for sin enbårne Sønn. Derfor sa Jesus om seg selv: «Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. Det Faderen gjør, det gjør også Sønnen. For Faderen elsker [nærer hengivenhet for, NW] Sønnen og viser ham alt det han selv gjør.» På samme måte sa Jesus om sine sanne etterfølgere: «[Faderen] selv elsker [nærer hengivenhet for, NW] dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud.» — Johannes 5: 19, 20; 16: 27.

I de kristne greske skrifter henleder ordet «hengivenhet» tanken på en varm, personlig form for kjærlighet. Dette fremgår av at det ofte stilles sammen med ordet «øm» når det oversettes. Apostelen Paulus gir for eksempel de kristne denne formaningen: «Ha øm hengivenhet for hverandre i broderkjærlighet.» (Romerne 12: 10, NW) Og disippelen Jakob viser til Jobs utholdenhet og det utfall Jehova gav for å bevise «at Jehova er meget øm i sin hengivenhet og barmhjertighet». — Jakob 5: 11, NW.

Er det mulig å nære hengivenhet for Jehova?

Vi ser altså at Jehova kan nære øm hengivenhet for dem som er ulastelige, selv om de er ufullkomne. Men ettersom hengivenhet innebærer å være nær knyttet til noen, er det da mulig for ufullkomne mennesker å nære hengivenhet for universets suverene Overherre, Jehova?

Ja, det er mulig. David var et fremragende eksempel på en som nærte varm hengivenhet for Jehova. Det ser vi av de mange salmene han skrev. Han satte stor pris på den kjærlige omsorg Jehova viste som Hyrde. — Salme 18: 1; 23: 1—6.

Jehova kan stå oss så nær og være så virkelig for oss at vi kan nære personlig, øm hengivenhet for ham. Ja, det første og største bud gjør det klart at vi bør ha en slik inderlig, varm hengivenhet for vår Skaper. Ifølge det skal vi ’elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte og av hele vår sjel og av all vår forstand og av all vår kraft’. — Markus 12: 29, 30.

Å framelske en varm hengivenhet for Jehova

Hvordan kan vi så framelske denne varme hengivenhet for Jehova? Ved å få en stadig større forståelse av hvilken kjærlig, hengiven himmelsk Far han er. Det kan vi gjøre ved regelmessig å sette av tid til å lese i hans Ord, Bibelen. Det kan være særlig gagnlig å lese slike deler av Bibelen som Salmene, evangeliene og apostlenes brev.

En annen god hjelp til å utvikle en varm hengivenhet for Jehova er å framelske en takknemlig innstilling og verdsettelse av alle de velsignelser han utøser over oss. Vi bør se på ham som kilden til alt godt, for i virkeligheten kommer «all god gave og all fullkommen gave . . . fra lysenes Far». Ja, Bibelen gir oss tallrike påminnelser om å takke Gud, særlig i Salmenes bok og Paulus’ brev. Disse ordene av Paulus er typiske: «Takk alltid Gud, Faderen, for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.» — Jakob 1: 17; Efeserne 5: 20.

Noe som også hjelper oss til å vokse i hengivenhet for Jehova Gud, er bønn — inderlige, oppriktige og ydmyke anmodninger og påkallelser rettet til vår kjærlige himmelske Far. I bønn dveler vi ved Jehovas fine egenskaper, hans godhet mot oss og hvor avhengige vi er av ham. Vi ber også inderlig om tilgivelse for våre synder, slik David gjorde i Salme 51. Alt dette knytter oss naturligvis nærere til Jehova og styrker vår hengivenhet for ham.

Hvordan hengivenhet for Jehova hjelper oss

Hva vil det føre til å framelske en slik varm, personlig hengivenhet for Jehova Gud og elske ham oppriktig av hele vårt hjerte og vår sjel og av all vår forstand og kraft? Det vil hjelpe oss til å følge den vei som behager Gud, og vil også spare oss for mye smerte og hjertesorg. Kristne som kommer i vanskeligheter fordi de har begått alvorlige brudd på Guds rettferdige lover, har høyst sannsynlig forsømt å framelske et slikt varmt forhold til sin himmelske Far.

Det var for eksempel en kristen i slutten av tenårene som hadde det privilegium å være heltidstjener. Men han ble etter hvert uforsiktig med hensyn til «kjødets gjerninger» og måtte bli irettesatt. (Galaterne 5: 19—21, EN) Da det ble gjort klart for ham hvor alvorlig den gale handlingen var, angret han oppriktig. Han hadde oversett det som han først og fremst burde ha tenkt på, nemlig den vanære som hans egensindige handlemåte førte over Jehovas navn. Hadde denne unge mannen hatt et varmt, personlig forhold til sin himmelske Far, ville det høyst sannsynlig ha hjulpet ham til å unngå den gale handlingen.

Jesus spurte ikke bare Peter om han elsket ham, men også om han hadde ham «kjær» eller nærte hengivenhet for ham. Da Peter svarte bekreftende, sa Jesus: «Fø mine sauer!» (Johannes 21: 15—17) Det forholder seg på lignende måte når vi nærer hengivenhet for Jehova. Slik hengivenhet vil hjelpe oss til å være opptatt med å behage Gud ved å holde hans bud. Vi vil også anstrenge oss for å unngå å mishage ham og derved såre hans følelser. Apostelen Paulus minner oss om at hvis vi trekker oss tilbake eller unnlater å gjøre Jehovas vilje, vil Han ikke finne behag i oss. Vi vil ikke at det skal skje med oss, vil vi vel? (Hebreerne 10: 38, 39) Hvor mye bedre er det ikke da å ha tro og nære ekte, varm hengivenhet for vår kjærlige Gud!

La oss derfor framelske en varm hengivenhet for Jehova Gud. Det kan vi gjøre ved å lese i hans Ord, ved å tenke over hans godhet i en takknemlig ånd, ved å være vedholdende i bønn og ved å søke å behage ham ved vår livsførsel og vår nidkjære forkynnelse av hans navn og rike.