redning ved å gripe det håp som ligger foran oss». (Hebr. 6: 18) Hvis de kristne har dette edfaste løftet klart for seg, vil det styrke deres håp og i sannhet gjøre det til et ’anker for deres sjel’. Det vil gjøre dem faste og sterke og gi dem kraft til å holde ut.

Hvis vi gir uttrykk for vårt håp, vil vi daglig styrke det. Jo mer vi snakker om det, desto mer vil vi verdsette det, og dette vil igjen styrke det. På lignende måte styrket utvilsomt det piken Sulammit sa om sin elskede hyrde, hennes kjærlighet til ham. (Høys. 5: 10—16) Om en slik kjærlighet ble det sagt: «Den flammer opp som ild, som en mektig flamme. Ingen vannflom slokker kjærligheten, elver kan ikke skylle den bort.» — Høys. 8: 6, 7.

Det samme er tilfelle når vi med varme gir uttrykk for vårt kristne håp. Paulus minnet av den grunn sine hebraiske brødre om å «holde fast ved den offentlige kunngjøring av vårt håp uten å vakle». (Hebr. 10: 23, NW) Når vi offentlig gir uttrykk for vårt håp, når vi snakker om det, vil det bli styrket og meget virkelig for oss. En slik mental virkelighet smir de lenker som gjør håpet til et sterkt anker for vår sjel.

EN POSITIV HOLDNING

For å fornye håpet er det nødvendig med oppbyggende hjelp. De ovennevnte eldste som besøkte de motløse familiene, var klar over at håpet gir en kraft til å holde ut, og derfor fikk de dem til å glemme sine problemer og henledet deres oppmerksomhet på den realitet Guds rike er. Håpet er av åndelig natur. Av den grunn må sinnet og hjertet bli fylt med den åndelige føde som Guds Ord inneholder, det vil si Guds sikre løfter og Jesu ord. En må igjen begynne å kommunisere med Jehova Gud, og dette vil uten tvil føre til glede. Sier ikke Paulus at bønn har en slik positiv virkning? «Vær ikke bekymret for noe!» sa apostelen. «Men legg alt dere har å be om, fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» — Fil. 4: 6, 7.

For å kunne utholde trengsler må vi «være glade i håpet» og «utholdende i bønnen». (Rom. 12: 12) Vi vil være lykkelige, også når vi blir utsatt for prøvelser, når vi forstår at Jehova Gud ikke leter etter feil og ikke glemmer det vi har gjort, og den kjærlighet vi har vist hans navn. — Hebr. 6: 10.

Noe som også gir oss håp, er Paulus’ ord: «Vi ønsker bare at hver og en av dere må være like ivrig etter å bevare håpets fulle visshet helt til slutt. Da må dere ikke være sløve, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet får del i løftene.» (Hebr. 6: 11, 12) Måtte denne styrkende forsikringen om at Gud står på vår side, gjøre håpet om Riket til en kraft som gir oss utholdenhet.

De betaler en høy pris

Dr. Paul J. Weisner, som leder avdelingen for veneriske sykdommer ved De forente staters sykdomskontrollsenter, har omtalt gonoré som «et utrolig problem». Han skal også ha sagt: «Ifølge våre beregninger blir mellom 50 000 og 80 000 piker og unge kvinner sterile på grunn av gonoré hvert år. Det berøver unge kvinner muligheten for å bli mødre.» Det hender også at denne veneriske sykdommen forårsaker sterilitet blant menn.

Mange tror at de har rett til et fritt seksualliv, og at de ikke trenger å bry seg om noen moralske normer. Men i harmoni med et bibelsk prinsipp viser det seg i det lange løp at ’de høster det de sår’. De betaler ofte en svært høy pris for promiskuitet. Noen ganger blir de smittet av en svekkende venerisk sykdom. Som den kristne apostelen Paulus sa: ’De må selv ta straffen for at de er kommet slik på avveier.’ (Rom. 1: 26, 27; Gal. 6: 7, 8) Hvor mye mer forstandig er det ikke å sky løsaktig oppførsel!