Frels både deg selv og dem som hører på deg
«Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» — 1 Tim. 4: 16.
1. Hva er det viktigste i en forkynners liv? Nevn tre grunner for at vi bør vise oss trofaste.
DET vesentlige i livet for en likevektig Guds tjener er å prise Jehova ved å kunngjøre hans storslagne hensikter for alle og enhver, og spesielt for dem som vil høre. For en glede det er å forkynne det gode budskap om Guds rike for slike som vil høre, og se dem vokse i kunnskap og verdsettelse! For en stor glede vi føler når de i sin tid begynner å ’prise Jehova’ av hele sitt hjerte! Du er da faktisk vitne til at disse «får» vandrer på veien til livet, og det er ditt privilegium å hjelpe dem. Du har da følgende tre vektige grunner til å være trofast i din tjeneste: å frelse deg selv, å frelse dem som hører på deg, og framfor alt å lovprise Jehovas navn. — Sl. 109: 30.
2. Hvordan har Jehova sørget for at de som hører, kan få liv? Hva er det presserende for oss å gjøre nå?
2 Menneskenes liv er i fare ettersom denne tingenes ordning nå står overfor Harmageddon. Menneskene kan ikke lenger med rette si: «Det kan neste generasjon bekymre seg for» eller: «Det kommer aldri i min tid». Tiden er for langt fremskreden til at en kan tenke slik. Det er senere enn mange tror! Når du kommer med sannheten fra Guds Ord, Bibelen, til slike som hører, er du derfor i virkeligheten i ferd med å trekke dem ut fra en dødsfelle. De er like glad i livet som du. Jehova har tilveiebrakt en foranstaltning for frelse, og vi kan lese om den i Matteus 20: 28: «Liksom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.» Evig liv er imidlertid ikke noe en får automatisk eller ved menneskers visdom. Nei, Jehova Gud og hans Sønn, Kristus Jesus, har noe å si i denne forbindelse. Det er de mennesker som ’griper det sanne liv’ og ikke gir slipp på det, som oppnår evig liv. (1 Tim. 6: 19) Det var Guds kjærlighet som drev ham til å tilveiebringe gjenløsningen, men for å kunne dra nytte av denne storslagne gaven må vi ta imot den og vise tro på Gud. Bibelen sier følgende i Johannes 3: 16: «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» For å oppnå evig liv må en tro og vise seg verdig til å få det.
3. a) Hva er det som viser at Jesus var en likevektig Ordets tjener? b) Hva har de gjerninger som er nevnt i Jakob 2: 24, 26, å gjøre med vår tro?
3 Kristus Jesus var et fullkomment eksempel med hensyn til likevekt da han var på jorden. Legg merke til noe av det han sa: «Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» (Matt. 4: 10) «Gi oss i dag vårt daglige brød.» (Matt. 6: 11) «Søk først Guds rike.» (Matt. 6: 33) «Mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» (Matt. 11: 30) «Gi da keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!» (Matt. 22: 21) «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.» (Matt. 22: 37) «Du skal elske din neste som deg selv.» (Matt. 22: 39) «Dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike.» (Matt. 24: 14) «Gå da ut og vinn disipler blant alle folkene.» (Matt. 28: 19, LB) «Marta! du gjør deg strev og uro med mange ting; men ett er nødvendig.» (Luk. 10: 41, 42) Han var ikke ulikevektig på grunn av tradisjoner — han helbredet en kvinne på sabbaten. (Luk. 13: 10—17) Selv om Jesus var klar over nødvendigheten av å innfri sine forpliktelser overfor familien og betale skatter, er det tydelig at det vesentlige for ham var å tilbe Jehova, forkynne hans ord og rike og lovprise hans navn. Det er i virkeligheten bare Ordets tjenere som etterligner ham, som vil bli frelst. Tenk over Jakob 2: 24, 26 i denne forbindelse: «I ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene. For liksom legemet et dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.» For å få liv må du være en aktiv Ordets tjener, det vil si en som forkynner det gode budskap om Guds rike. Du må være en innvigd tilbeder av Jehova Gud. Jehovas vitner er et samfunn av ordinerte Ordets tjenere, og de deltar i dag i en tosidig frelsesgjerning.
En tosidig frelsesgjerning
4. Hvordan oppnår vi etter hvert virkelig glede i tjenesten for Gud i og med at vi forandrer vår personlighet?
4 Det vil være vanskelig å oppnå denne likevekt i omsorgen for deg selv og dem som hører på deg, hvis du fortsetter å ha den samme personlighet og tankegang som menneskene i den nåværende tingenes ordning. De fleste av dem tenker bare på seg selv. Selvfølgelig er det riktig og i samsvar med Bibelen å ha omsorg for seg selv. Det at vi har omsorg for oss selv, bør få oss til å studere Guds Ord daglig. Det bør få oss til å overvære Guds folks møter for å tilegne oss kunnskap som bygger opp vår tro, og for å få hjelp av andre, modne Ordets tjenere. Det bør få oss til å gå aktivt inn for å følge et personlig program som omfatter disse vesentlige virksomheter og dessuten det aller viktigste, nemlig hver uke å være med på å kunngjøre det gode budskap om Guds rike. Men hvis vi ikke utvider vår horisont og gjør bruk av vår kunnskap, kan vi ikke være likevektige og heller ikke i stand til å bevare den nødvendige egenskap som troen er. Jesus sa til Marta: Den som «tror på meg, skal aldri i evighet dø». (Joh. 11: 26) Og i Romerne 10: 10 står det: «For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.» En blir slått av forundring og føler stor glede og tilfredshet når en blir kjent med Jehovas hensikter, men en oppnår en enda større glede når en forteller andre det en har lært. — Sl. 71: 1—24.
5. Hvilke spørsmål angående åndelig føde understreker behovet for åndelig sunnhet?
5 Når vi gir akt på oss selv, bør vi ha det rette motiv; vi bør ønske å behage Gud, ikke å tilfredsstille våre selviske ønsker. Det er en rekke ting vi må gjøre for å kunne behage Gud. Hvis vi skal kunne bevare vår åndelige styrke, må vi daglig ta til oss føde, det vil si åndelig føde. Tar du til deg føde fra Guds Ord til regelmessige, bestemte tider? Eller er det slik at du bare tilegner deg litt åndelig føde en gang iblant for så å undre deg over hvorfor du ikke har styrke til å ta del i tjenesten for Gud? Nyter du den åndelige føde fullt ut, eller har du det for travelt til å innta slike nærende og trosstyrkende måltider? Er personlig studium noe du har avsatt tid til på din timeplan fordi du synes at du er nødt til å studere, eller er det noe du gleder deg over, noe du ser fram til med stor forventning? Personlig studium tilfredsstiller ikke bare din hunger etter kunnskap, men det bygger også opp ditt forråd av sannheter og idéer som setter deg i stand til å undervise andre på en effektiv måte. Hvis du ikke klarer å få din tilhører til å forstå et punkt til å begynne med, vil du da ha et forråd av andre idéer og ha andre måter å undervise på. Gud styrker Ordets tjenere som er moralsk rene, og vi må være rene, ikke bare når vi tar del i forkynnergjerningen, men også når vi er hjemme, når vi utfører vårt verdslige arbeid, og når vi slapper av eller søker atspredelser, for selv om vi ikke alltid taler om sannheten, må vi alltid leve i samsvar med den og tjene som gode eksempler for andre. Det vil være mulig for oss å bevare vår renhet hvis motivet for vår tilbedelse er i samsvar med det som står i Matteus 22: 37: «Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.» Hvis vi gjør dette og følger oppfordringen i 1 Timoteus 4: 16, vil vi bli pålitelige, uselviske og likevektige Ordets tjenere: «Gi akt på deg selv og på læren, hold ved med det! for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.»
Vær flittig til å fø «fårene» ved hjelp av bibelstudier
6. Hvorfor bør vi dele det gode budskap med andre? Oppnår vi lykke ved å følge en slik handlemåte?
6 I sitt Ord har Jehova pålagt sitt folk å forkynne det gode budskap om Riket. (Matt. 24: 14) Å delta i denne tjenesten er den aktive del av vår tilbedelse. Vi tar del i tjenesten fordi vi ønsker å gjøre det, ikke for å behage andre eller for å kunne skrive en rapport på et stykke papir. En virkelig glede i tjenesten for Gud er som mat for dem som deltar i den, og den bygger dem opp, men hvis noen deltar i forkynnelsesarbeidet for å behage et menneske eller for å kunne skrive en rapport, vil hans tjeneste ikke ha noen som helst verdi. Hvis vi setter pris på det privilegium å tilbe Jehova og dele den livgivende kunnskap med slike som vil høre, vil vi bli styrket til å kunne nyte disse velsignelser nå og videre så lenge vi lever. Vi vet at andre har brukt atskillig tid til å utarbeide skrifter, trykke bibler og foreta besøk hjemme hos oss for å gjøre oss delaktige i det gode budskap. Nå er tiden inne til at vi bør vise vår takknemlighet og på en uselvisk måte hjelpe andre. Nå er tiden inne til å forkynne. I en ikke så altfor fjern framtid vil det ikke lenger være mulig å flykte for å oppnå sikkerhet hos Jehova. Det er nå vi bør følge denne oppfordringen: «Gå ut fra henne [Babylon den store], mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager!» (Åpb. 18: 4) Det er nå vi må oppfordre alle mennesker til å «gå ut fra henne» og finne de «andre får», fø dem og ta oss av dem på en kjærlig måte. Det gjelder deres liv, og dette er en sannhet som vi ikke må glemme ved at vi i selviskhet jager etter fornøyelser og gir etter for materialisme i stedet for å være med på å lære andre sannheten. Det viktigste arbeid vi kan gjøre for å dra omsorg for dem som hører, består i å holde bibelstudier med dem. (Joh. 21: 15—17) Kan du beskrive den lykke foreldre føler når de legger merke til at barna deres vokser og ivrig lærer å si og gjøre nye ting? En tilsvarende glede har de som ved hjelp av regelmessige bibelstudier gir «fårene» åndelig føde.
7. Hva var det Jesus understreket ved sin illustrasjon om høsten og arbeiderne, og hva må en ha i høstonnen?
7 Det var Jesus som framhevet betydningen av å gi akt på dem som hører, for i Matteus 9: 35—38 står det: «Jesus gikk omkring . . . og lærte . . . og forkynte evangeliet om riket . . . Og da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde. Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få; be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!» Han viste hvor nødvendig det er å gå tilbake og ta seg av disse «får», fø dem og lede dem til livet. En jordbruker sår sæden i jord som han allerede har bearbeidet flittig med tanke på såtiden. Men avslutningen er ikke nådd og arbeidet er ikke ferdig i og med at sæden blir sådd. Deretter må åkeren beskyttes mot sultne dyr, mot ugress og insekter. På mange steder vender jordbrukeren tilbake for å vanne åkeren ved hjelp av vanningsanlegg. Høstarbeidet begynner med at kornet blir skåret. Men det er ikke ferdig før treskingen har funnet sted og kornet er blitt lagret. Innhøstningstiden er en hektisk tid. Været blir kanskje dårlig. Regnet kan gjennombløte og ødelegge kornet som er skåret og ligger på bakken, eller høsttiden kan bli forkortet av uvær, slik at jordbrukeren må grave resten av avlingen sin fram fra snøen som har falt for tidlig. Det er ikke noe rart at en bonde har lange arbeidsdager i høstonnen, og at han venter at høstfolkene hans også skal ha det. Han har ikke bruk for late mennesker eller slike som bare ønsker å slappe av.
8. Hvordan blir vi Guds medarbeidere, og hva slags medtjenere blir det bedt om når det er behov for hjelp?
8 Jesus forbandt arbeidere med høsten, og han lot oss forstå at det var presserende å dra omsorg for «fårene». Vi forstår sikkert sakens alvor når vi blir klar over at disse sultne «fårene» ber til Gud om at noen må vise dem veien til den sanne religion, og at våre brødre ber om hjelp i høstarbeidet. Husk at disse «fårene» og dine brødre ber om arbeidere. Hvis du ikke arbeider, kan du ikke være et svar på deres bønner. En klok jordbruker innser at grunnen til at han kan høste inn kornet, er at Gud har gitt regn og sol og dermed vekst. Regn og sol kan imidlertid ikke frambringe noen avling med mindre sæden blir sådd i en godt bearbeidet jord. Tenk over det som står i 1 Korintierne 3: 6—9: «Jeg [Paulus] plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst; derfor er hverken den noe som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst. Men den som planter, og den som vanner, er ett; dog skal enhver av dem få sin egen lønn etter sitt eget arbeid. For vi er Guds medarbeidere; I er Guds akerland, Guds bygning.»
9. a) Er den bibelstudiemetoden Filip og andre på den tiden benyttet, fremdeles effektiv? b) Hvorfor er bibelstudievirksomheten enda mer presserende og viktig i vår tid?
9 Det å fø lydhøre «får» ved hjelp av bibelstudier er ikke noen ny tanke. Jehovas engel ledet forkynneren Filip til å benytte denne metoden for å oppmuntre den etiopiske hoffmann til å tjene Gud. Studiet foregikk ved hjelp av spørsmål og svar, og det tok ikke lang tid før denne mannen ble døpt og tok opp den gledebringende tjenesten for Jehova. (Ap. gj. 8: 27—38) Det finnes utvilsomt ennå mange flere slike «får» som må letes opp og forsynes regelmessig med den samme åndelige føde ved hjelp av den samme metode, nemlig bibelstudier. For å kunne dra omsorg for andre må du ha den rette innstilling når du går fra hus til hus. Akter du å gå tilbake til dem etter noen få dager for å overbringe mer føde? Er din interesse for disse menneskenes liv så stor at den fortrenger frykten for å bli bundet til å holde et bibelstudium regelmessig hver uke, slik at du tålmodig og omsorgsfullt kan nære disse «fårene» helt til de også er Ordets tjenere? Kan du virkelig unnvære bibelstudietjenestens gleder, det å være vitne til at noen gjør framskritt og lærer å sette pris på Guds ordning? Filip rettet seg etter en engel da han fikk beskjed om å studere med et lydhørt menneske, og begge ble velsignet. I vår tid bør også vi rette oss etter befalingen fra himmelen og være med på å forsyne de hungrende med sannhetens livgivende vann. Jehova Gud er interessert i «fårenes» åndelige ve og vel. (Esek. 34: 11—16) Kristus Jesus bød at «fårene» skulle bli funnet og fødd. (Matt. 28: 19, 20; Joh. 21: 15—17) Englene som har et ansvar i forbindelse med forkynnelsesarbeidet, oppfordrer oss til å vie det stor oppmerksomhet. (Åpb. 14: 6—10) Det er en himmelsk røst som sier: «Gå ut fra henne [Babylon den store], mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager!» (Åpb. 18: 4) Vi har derfor i sannhet den høyeste bemyndigelse når vi er delaktige i det privilegium å fø «fårene» ved hjelp av et bibelstudieprogram. Du vil bli velsignet hvis du adlyder befalingen om å fø «fårene».
10. Er det nødvendig å vite alt før en begynner å lede et bibelstudium med et lydhørt menneske? Begrunn svaret.
10 Både unge og gamle kan få del i dette privilegium. Du vil få mange eksempler på dette hvis du leser Jehovas vitners årbok for 1966 (foreligger på engelsk). Et bibelstudium er en enkel og nøktern drøftelse av den lære og de prinsipper vi finner i Guds Ord. Du trenger bare å rådføre deg med den sikre autoritet Bibelen for å kunne gi de rette svar. Bibelordbøker og Selskapet Vakttårnets publikasjoner er gode hjelpemidler som du kan benytte deg av når du skal tilrettelegge et slikt bibelstudium. I betraktning av at markene er modne til innhøstning og tiden er kort, er det behov for at mange flere i menigheten oppretter og regelmessig leder bibelstudier med de lydhøre, atspredte, hungrende får.
Led omsorgsfullt de nye til Jehovas organisasjon
11. Hva er det de nye gjerne vil ha rede på før de kommer på menighetens møter?
11 Hvis de som hører, skal bli frelst, er det påkrevd at de regelmessig får føde, og at noen helt fra begynnelsen av lærer dem nødvendigheten av å leve et likevektig liv og tjene Gud. Den velprøvde og bibelske framgangsmåte er å lede disse «fårene» til Jehovas organisasjon med én gang. Det er mange ting folk gjerne vil vite om organisasjonen før de overværer møtene, for eksempel hvorfor de blir holdt, og hva som ventes av dem som er til stede. Mange blir forbauset over at det ikke blir tatt opp kollekt ved Jehovas vitners møter. De gleder seg over å høre og se at Bibelen blir brukt så meget under avviklingen av programmet. De synes at det er meget lærerikt, for det blir lagt vekt på å oppnå kunnskap i stedet for på seremonier og ritualer.
12. Venter Jehova av oss at vi skal opplyse disse nye om kravene i forbindelse med ren tilbedelse, og hva vil ren tilbedelse bety for disse menneskene?
12 For at disse menneskene virkelig skal kunne føle seg hjemme i organisasjonen, må de få forståelse av det bibelske krav at organisasjonen må holdes ren. Litt etter litt gjør vi dem derfor kjent med Bibelens prinsipper angående ærlighet, måtehold i nytelsen av alkoholholdige drikker, forholdet mellom kjønnene, forkynnelse av sannheten og den oppførsel som sømmer seg for en som sier offentlig: «Jeg er en forkynner og besøker Dem i dag som et av Jehovas vitner for å snakke med Dem om det gode budskap om Guds rike.» Vi venter ikke at de skal klare alt med det samme, men vi bør likevel gjøre dem kjent med det som står i 1 Korintierne 6: 9—11: «Eller vet I ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen, eller tyver eller havesyke eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike. Og således var det med somme av eder; men I har latt eder avtvette, I er blitt helliget, I er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd.» Både ved din redegjørelse for organisasjonens renhet og ved din oppførsel vil du kunne lære dem at det lar seg gjøre å følge Guds veiledning angående en ren livsførsel, og gi dem et begrep om den lykke en oppnår ved å følge den. Disse nye som kommer inn i organisasjonen, må selvfølgelig legge for dagen den slags oppførsel som sømmer seg for en kristen Ordets tjener. Dette er nødvendig hvis de ønsker å ha samfunn med menigheten og fullt ut bli en del av denne familien. (1 Pet. 4: 3, 4) Det viktigste er deres forhold til Jehova, Skaperen. Vil de kunne vende seg til ham i bønn uten at deres bønner blir hindret som følge av at de følger en urett handlemåte? (1 Pet. 3: 7) «De ugudeliges offer er en vederstyggelighet for [Jehova], men de oppriktiges bønn er ham til velbehag.» — Ordspr. 15: 8.
13. Hvordan hjelper menighetsorganisasjonen deg med å undervise nye?
13 Når vi innbyr dem til menigheten, innbyr vi dem i virkeligheten til å få del i tjenestens privilegier, for organisasjonen er opptatt med å undervise og besluttet på å innfri sine forpliktelser med hensyn til å lære opp nye til å undervise andre. Legg merke til at dette blir framhevet i 2 Timoteus 2: 2: «Og det som du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er dugelige til også å lære andre!» Sørg for å lede de «fårene» du studerer med, til organisasjonen, for der vil de få en verdifull opplæring som vil hjelpe dem til å bevare likevekten som Guds tjenere.
14. Redegjør for hvordan vi kan gjøre nye kjent med organisasjonen, og hva som må til for at de skal gjøre framskritt.
14 Nå oppstår selvfølgelig dette spørsmålet: Hvordan bør vi innby disse lydhøre menneskene til organisasjonen? Både forholdene og folk er forskjellige i de enkelte tilfelle, men vi kan nevne noe av det som det vil være forstandig av oss å gjøre. Fortell dem hver uke om et trekk ved organisasjonen. Finn punkter du kan benytte deg av, ved å slå opp i emneregistret i Selskapet Vakttårnets publikasjoner, for eksempel på oppslagsordet «Menigheten» eller «Jehovas vitner». Forklar formålet med de forskjellige møtene og stevnene og fortell om tjenernes oppgaver og de forskjellige måter vi utfører forkynnelsesarbeidet på. Ved at du benytter noen få minutter til dette etter bibelstudiet, vil de snart bli fortrolig med menigheten og føle seg hjemme der og vite hva de kan vente seg. Ta dem med ut i tjenesten og lær dem opp gradvis. Hjelp dem tålmodig til å få øvelse i å snakke med folk, benytte Bibelen og tilby publikasjonene. Denne opplæringen er viktig, for det eksempel du setter med hensyn til å legge pålitelighet og regelmessighet for dagen, vil disse nye følge når de begynner å undervise dem de starter bibelstudier hos. Får trives når de får føde regelmessig, og det er av den grunn viktig at den forkynneren som skal hjelpe dem, er trofast. Jehova og Jesus innfrir alltid sine løfter. «La oss holde uryggelig fast ved bekjennelsen av vårt håp — for han er trofast som ga løftet.» — Heb. 10: 23.
Trofasthet fører til liv
15. a) Nevn eksempler på troløse mennesker som vi må unngå å etterligne. b) Nevn eksempler på trofaste mennesker og de velsignelser de kunne glede seg over.
15 Det skal utholdenhet til for å kunne gjøre dette. Det er utholdenhet som frambringer en godkjent tilstand, og den godkjente tilstand frambringer håp. (Rom. 5: 4, NW) ’For med hjertet må en fortsette å vise tro til rettferdighet, og med munnen holder en ved med å forkynne offentlig til frelse.’ (Rom. 10: 10, NW; 2 Kor. 13: 5; Gal. 6: 9) Paulus sa: «Jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.» (1 Kor. 9: 27) Dette gjorde ikke Salomo, og tenk litt over hvordan det gikk med ham. Han hersket som konge i 40 år, og brukte 20 år på å bygge et hus for Jehova og et hus for kongen. Han bygde byer og skip. Hans visdom og rikets velstand og fred var samtaleemne i hele verden. Salomo ba om visdom, og Jehova bønnhørte ham. Likevel ga han opp og døde troløs. (1 Kong. 11: 1—43) Jesus forutsa at andre ville komme til å forlate den sanne tilbedelse. (Matt. 24: 12) Hvorfor stille seg blant dem som ’blir kalde’? Følg det eksempel som ble satt av alle dem som er omtalt i Hebreerne 11: 4—39. Husk Abraham. Han var 75 år gammel da Jehova ga ham et ansvarsfullt oppdrag. Han døde 175 år gammel. Hundre år var han i denne tjenesten, og i beretningen om ham heter det: «Så oppga Abraham ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager.» (1 Mos. 12: 1, 4; 25: 8) Gud var tilfreds med ham og sørget for at han ble omtalt i Hebreerne 11: 8 som et menneske Som la lydighet og tro for dagen. I betraktning av at du kan se fram til å oppnå evig liv, bør du ønske å fortsette å være tilfreds i Jehovas tjeneste og tilbe Gud på en antagelig måte. Da enkelte disipler ble såret i sine følelser på grunn av det Jesus sa, trakk de seg tilbake og begynte å følge den samme handlemåte som de tidligere hadde fulgt. Da Jesus spurte andre om de også ønsket å forlate ham, sa Simon Peter: «Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» (Joh. 6: 68) Jesus hadde tidligere vist hva som var det rette å gjøre, for i Matteus 24: 13 sa han: «Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.»
16. Hva må vi ha for å kunne bevare likevekten når vi tar oss av våre mange forpliktelser? Begrunn svaret.
16 Det er sant at vi må utføre mye arbeid for å kunne tilbe Gud på en antagelig måte og innfri alle våre forpliktelser. Vi trenger et sunt sinns ånd for å kunne bevare likevekten. Hvis vi er rolige og avbalanserte, vil vi være tilfredse og lykkelige. Ordspråkene 14: 30 uttrykker det slik: «Et saktmodig [rolig, NW] hjerte er legemets liv,» og Ordspråkene 15: 13 sier: «Et glad hjerte gjør åsynet lyst.» De som betrakter vår handlemåte og hører på oss, må få personlig hjelp til å legge av sin gamle personlighet og ikle seg den nye personlighet. Etter at Paulus kom med en inntrengende oppfordring til å foreta en slik forandring ved å fornye sinnet (Rom. 12: 2, 3), sa han: «Men ikle dere Herren Jesus Kristus, og legg ikke planer med tanke på kjødets lyster.» (Rom. 13: 14, NW) Da vil du ikke bare betrakte Jesus kristus som ditt eksempel i alle ting, men også beherske likevektens kunst. Jesus var riktignok fullkommen, men selv om du er ufullkommen, kan du finne ut hvordan du må vandre. Jesus gjenspeilet Skaperens, Jehovas, sinn, og du kan derfor bli kjent med din himmelske Far gjennom hans Sønns ord og gjerninger. Du må hjelpe dem som hører på deg, til å bli klar over dette. Hvis sannheten er dyrebar for oss, vil vi forkynne den, anbefale den og inntrengende oppfordre andre til å handle i samsvar med den, ja, vi vil overbevise disse mulige «får» om nødvendigheten av å følge Guds Ord i sitt liv. Derved vil vi ’se . . . på andres beste’. Filippenserne 2: 4 pålegger oss å hjelpe disse menneskene til å innrette sitt liv slik at de kan behage Gud. Det som må til, er ikke at vi tenker eller handler for dem, men at vi hjelper dem til å følge Guds Ords prinsipper.
17. a) Hvorfor må vi være tålmodig med de nye? b) Hva er det som gir oss en dyp tilfredsstillelse og lykke når vi tar del i tjenesten for Jehova?
17 Husk at det er Guds Ord som frambringer den nye personlighet. Vi vil derfor ikke bli utålmodige og gi opp fordi denne forandringen ikke inntreffer momentant. Det krever tid å foreta forandringer og bli en likevektig Ordets tjener. «Ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning, og den som frykter [Jehova], holder seg fra det onde.» (Ordspr. 16: 6) Hvor stor tilfredsstillelse det vil gi deg å vite at du er til nytte ved at du før «fårene» og omsorgsfullt hjelper dem til å tilbe Jehova! Hvor begunstiget du er hvis Jehova betrakter deg som et redskap til å overbringe sannheten til noen, og englene hjelper deg! Den lykke du da føler, kan ikke beskrives i ord, men Bibelen uttrykker det slik: «Når [Jehova] har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham.» (Ordspr. 16: 7) «Men fredens Gud, som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde, han gjøre eder fullt dyktige i all god gjerning, så I kan gjøre hans vilje, idet han virker i eder det som tekkes ham, ved Jesus Kristus; ham være æren i all evighet! Amen.» — Heb. 13: 20, 21.