Kapittel 11

Du kan lære Guds hensikt å kjenne

 1—4. Hvordan kan vi vite hva som er sannhet?

VI HØRER ofte folk spørre: ’Hva er sannhet?’ eller: Hvordan kan noen vite at han har sannheten?’ Er det mulig å vite med sikkerhet hvilken hensikt Gud har med menneskene? — Johannes 18: 38.

² Jesus besvarte disse spørsmålene da han sa: «Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.» — Johannes 8: 31, 32.

³ Jesus var ikke i tvil om at han hadde sannheten, for han hadde vært sammen med Jehova Gud før han kom til jorden. (Johannes 3: 13; 17: 5) Apostlene visste også at de hadde sannheten, for de hadde lært sannheten å kjenne gjennom Jesus og gjennom de hebraiske skrifter, som Jesus anerkjente som Guds sannhet. Jesus oppfylte dessuten mange av profetiene i de hebraiske skrifter ved det han sa og gjorde. Disse skriftene, som vanligvis blir kalt «Det gamle testamente», var blitt gitt til Israels folk av Gud, som hadde inspirert sine tjenere til å nedskrive det som sto i dem.

⁴ Nå har vi hele Bibelen. Den inneholder både de hebraiske skrifter (som ofte blir kalt «Det gamle testamente») og de greske skrifter, apostlenes og deres medarbeideres skrifter (som blir kalt «Det nye testamente»).

EN SKRIFTLIG BERETNING TIL STØRRE HJELP

 5—7. Hvordan meddelte Gud seg til å begynne med til menneskene, men hvorfor er det en god ting at Guds budskaper er blitt nedskrevet?

⁵ Men hvorfor har Gud gitt menneskene en bok? Hvorfor har ikke Gud talt til dem direkte eller gjennom engler som han har sendt?

⁶ Det er sant at Gud til å begynne med talte direkte til Adam og veiledet ham. Men han har siden benyttet en annen form for meddelelse, som er like effektiv, og som endog er mer passende for ufullkomne mennesker. Ja, på grunn av at alle mennesker har en ufullkommen hukommelse, er det bra at Gud siden Adams tid har latt sin veiledning bli nedskrevet.

⁷ Tenk over hvilken visdom Gud har lagt for dagen ved å sørge for at det han har talt til menneskene, finnes i skriftlig form. En skriftlig beretning er langt mer pålitelig enn det talte ord. Å la opplysningene gå videre fra munn til munn ville ha vært en svært unøyaktig metode. Gud ville da ha måttet gjenta alle sine instrukser til hver generasjon. Og hvis han hadde hatt et spesielt budskap som gjaldt alle mennesker, ville han ha måttet tale til visse menn som representerte ham, eller som var hans profeter, og som kunne bringe budskapet videre til andre. Hvis han ikke hadde gjort det på den måten, ville han ha måttet tale til alle mennesker på en ærefryktinngytende måte, med tordenrøst fra himmelen. Selv om det ville ha gjort et dypt inntrykk, kunne det ha fått uønskede virkninger, noe 2 Mosebok 20: 18, 19 viser.

 8. Inneholder Bibelen «hele Guds råd» til oss i dag? Begrunn svaret.

⁸ I Bibelen har vi imidlertid «hele Guds råd», som alle kan lese. (Apostlenes gjerninger 20: 27) Det er ikke nødvendig å legge noe til det eller trekke noe fra det. (Ordspråkene 30: 5, 6) De prinsipper som menneskene bør la seg lede av, er de samme overalt og til alle tider. Og når vi har alt det Gud har meddelt oss, i en bok, kan vi lettere gå til den når vi vil, for å få veiledning i et hvilket som helst problem vi mennesker kan bli stilt overfor.

 9. Hvilket gagn kan vi ha av de historiske beretningene i Bibelen?

⁹ Vi må dessuten huske at Bibelen ikke bare inneholder Guds veiledning, men også historiske beretninger om enkeltpersoner, både om slike som tjente Gud, og om slike som ikke tjente ham. Vi ser hva den holdning de inntok, førte til i deres liv. Bibelen forteller om hvordan Gud har handlet med menneskene, slik at vi kan vite hvordan han ser på forskjellige spørsmål. (Romerne 15: 4) Av de tusener av begivenheter som har inntruffet i historiens løp, valgte Gud ut noen som han ønsket det skulle bli nedskrevet en beretning om, for på den måten å illustrere visse prinsipper. Noen begivenheter var profetiske. (Galaterne 4: 24) Noen var eksempler fra det daglige liv, eksempler som tjener til veiledning for oss som lever nå. — 1 Korintierne 10: 11.

10. Hvordan er det at mennesker ble brukt til å skrive Bibelen, til hjelp for oss?

¹⁰ Er det ikke fint at disse beretningene, som er nedskrevet til veiledning for oss, er skrevet av virkelige mennesker og om virkelige mennesker, ofte om skribentene selv? Og de var svært ærlige og oppriktige og skjulte ikke sine egne feil og synder. Er det ikke noe som appellerer til hjertet å lese om det virkelige mennesker har opplevd, om deres vanskeligheter, deres gleder, deres mot og deres tro? Dette appellerer til hjertet og samvittigheten i langt høyere grad enn en bok med en mengde regler ville gjøre. Du kan danne deg et bilde i ditt sinn av de begivenheter som Bibelen forteller om. Ja, du kan identifisere deg med menneskene i den. Blir vi ikke varme om hjertet når vi leser om det Moses, David, Jeremias og Paulus opplevde? Og disse beretningene lyder sannferdige. Blir du ikke grepet av hvor virkelighetstro og kraftfulle disse skriftlige beretningene er? — Jevnfør Jeremias 20: 8—11; Apostlenes gjerninger 23: 12—24.

AUTENTISK, SELV OM DEN ER SKREVET AV MENNESKER

11, 12. Hvordan kan vi være overbevist om at Bibelen er autentisk og pålitelig, selv om den ble skrevet av ufullkomne mennesker?

¹¹ Gud har riktignok overbrakt oss dette budskapet ved å la det bli nedskrevet av ufullkomne mennesker. Men det er ingen grunn til å tro at Bibelen er mindre autentisk enn et budskap direkte fra Guds munn, et budskap overbrakt ved engler eller et budskap i en bok som var blitt skrevet i himmelen og sloppet ned på jorden, ville ha vært. Og Bibelen har langt større appell til oss mennesker enn noe annet kunne ha hatt. I hvor høy grad Bibelen appellerer til menneskene, framgår av at den er blitt spredt i langt flere eksemplarer enn noen annen bok, og av at den er blitt oversatt til mange flere språk enn noen annen bok. Den har gitt veiledning til menn og kvinner i alle aldere overalt på jorden.

¹² Gud lyver ikke. (4 Mosebok 23: 19) Når han overbringer et budskap til menneskene, vil han naturligvis sørge for at det ikke inneholder noen løgn. «Forklarelsen på berget» er et eksempel på at et syn fra Gud og en uttalelse av ham bekrefter at beretningene om begivenheter og personer i «Det gamle testamente» er autentiske. — Matteus 17: 1—9.

13. Hvordan overvåket Gud nedskrivingen av Bibelen?

¹³ De metoder Gud benyttet seg av for å få nedskrevet de opplysninger vi finner i Bibelen, varierte. Men Gud var alltid direkte med i det som skjedde. Han skrev selv de grunnleggende lovene i pakten med Israel, De ti bud. (2 Mosebok 31: 18; 5 Mosebok 10: 1—4) Gud talte også «munn til munn» med Moses, som skrev ned det han hørte, ord for ord. (4 Mosebok 12: 8) Hvordan tabernaklet skulle se ut, fikk Moses se i et syn. (2 Mosebok 25: 9; 4 Mosebok 8: 4) Engler brakte også til sine tider budskaper direkte fra Gud. (1 Mosebok 19: 1; Dommerne 6: 12, 21; Lukas 1: 26—28) Profetene fikk syner og drømmer fra Gud. (1 Mosebok 46: 2; Daniel 1: 17) Andre skribenter ble ledet til å uttale seg på en bestemt måte av Guds usynlige, virksomme kraft, av hans ånd. — 2 Samuel 23: 2; 2 Timoteus 3: 16, 17; 2 Peter 1: 20, 21.

14. Hvilket sterkt bevis har vi i tillegg til dette for at vi virkelig kan lære Jehovas veier å kjenne?

¹⁴ Vi har dessuten de nedskrevne beretningene om det Jesus Kristus, som sto fram som en direkte representant for Jehova Gud, sa og gjorde. Han åpenbarte Jehova på en fullkommen måte. (Johannes 16: 27, 28) Han gjenspeilte sin Fars tanker og hans handlemåte på en slik enestående måte i enhver henseende at han kunne si: «Den som har sett meg, har sett Faderen.» (Johannes 14: 9) Beretningen om Jesu liv finnes i Bibelen, og vi kan derfor lese om det han sa, og det han gjorde. Kunne Gud ha meddelt seg til oss på noen bedre måte? — Hebreerne 1: 1, 2.

SAMLINGEN AV BIBELEN OVERVÅKET

15, 16. Hvilke beviser har vi for at Bibelen i vår tid inneholder hele Guds veiledning til sitt folk?

¹⁵ Det er lett for Gud å fullbyrde alt slik som det behager ham. (Esaias 46: 10) Ettersom han inspirerte dem som skrev ned Bibelen, er det rimelig at han ville sørge for at trofaste menn samlet de hebraiske skrifter som var autentiske. Disse skriftene er de skrifter som det jødiske folk i århundrer anerkjente som Guds budskap til dem. Og vår tillit til at utvelgelsen av disse skriftene ble ledet av Gud og ikke er et resultat av hva mennesker har foretrukket, blir styrket når vi blir klar over at nettopp disse bøkene gang på gang fordømmer folket på grunn av dets ulydighet.

¹⁶ Den samme Guds ånd ledet siden de første kristne til å velge ut og lage en fortegnelse over de inspirerte skrifter som apostlene og deres medarbeidere hadde skrevet. Disse skriftene har vært av stor betydning på grunn av den veiledning de har gitt de kristne i løpet av de siste 1900 år.

17. Hvordan skiller Bibelen seg ut som Guds bok?

¹⁷ Vi behøver derfor ikke å vente på en røst fra himmelen eller på å få en annen bok for å bli kjent med Guds hensikt. Bibelen inneholder den eneste pålitelige historiske beretning om menneskene fra begynnelsen av. Hvis du undersøker de religiøse bøker i verden, vil du ikke finne at de inneholder alt det som Bibelen inneholder, nemlig: En realistisk og fornuftig beretning om skapelsen, hvorfor menneskene dør, et slektsregister og en kronologisk beretning helt fra Adam av, hvordan menneskene kan bli utfridd av synd og død, Guds hensikt med menneskene og med jorden og de prinsipper menneskene må leve etter for å oppnå evig liv. I tillegg til dette kommer profetiene, de som allerede er blitt oppfylt, og de som vil bli oppfylt i framtiden, og håpet om den lykkelige slutt det hele vil få ved et evig styre, som vil bevare freden på jorden.

18—22. Inneholder ikke de eksemplarer av Bibelen vi har i dag, mange feil, i betraktning av at det er blitt tatt så mange avskrifter av de opprinnelige skrifter?

¹⁸ Tusener av år har gått siden nedskrivingen av Bibelen ble påbegynt. Hva så med Bibelen slik vi har den i dag? De opprinnelige håndskrifter som ble nedtegnet av Bibelens skribenter, er naturligvis ikke tilgjengelige. Men det finnes mange avskrifter på originalspråkene. Det meste av Bibelen ble opprinnelig skrevet på hebraisk og gresk, men det fantes enkelte arameiske ord i den, og enkelte deler av den ble også skrevet på dette språket. Vi kan være overbevist om at den Gud som inspirerte Bibelen, også ville overvåke avskrivingen av den, slik at en som leser Bibelen, ikke vil bli villedet på grunn av alvorlige feil i den. Hva sier forskerne, som har studert hundrevis av håndskrifter på originalspråkene?

¹⁹ Bibelforskeren Sir Frederic Kenyon, som tidligere var direktør for British Museum, sa i innledningen til sine sju bind om «Chester Beatty-papyrene» (noen gamle greske håndskrifter av deler av «Det nye testamente»):

²⁰ «Den første og viktigste konklusjon en kommer til når en har gransket dem [papyrene], er den tilfredsstillende konklusjon at de bekrefter påliteligheten av de tekster som allerede eksisterer. Det blir ikke vist noen påfallende eller vesentlige forandringer, hverken i Det gamle eller i Det nye testamente. Det finnes ingen viktige utelatelser eller tilføyelser av avsnitt, og det er ingen forandringer som har noen innvirkning på viktige kjensgjerninger eller læresetninger. Forandringene i teksten berører bare mindre ting, for eksempel ordstillingen eller de bestemte ord som er blitt brukt . . . Men deres største betydning ligger i at de, på grunn av bevisene for at de er av en tidligere dato enn dem som hittil har vært tilgjengelige, bekrefter de eksisterende teksters ekthet. I denne henseende er de av epokegjørende verdi.»

²¹ Denne forskeren sa også angående «Det nye testamente»:

²² «Det siste grunnlag for noen som helst tvil om at Skriften er blitt overlevert til oss praktisk talt slik den ble skrevet, er nå fjernet. Både den autentisitet og den fullstendige ekthet som preger bøkene i Det nye testamente, må anses å være fastslått én gang for alle.»

23. Hvilken fordel er det at det finnes forskjellige bibeloversettelser i vår tid?

²³ De oversettelser av Bibelen som i dag finnes på moderne språk, er et produkt av et omhyggelig studium av de bibelske skrifter som er blitt foretatt av forskere som har vigd sitt liv til dette arbeidet. De fleste oversettelser er et resultat av et sammenlignende studium av de hebraiske og de greske håndskrifter og er nøye redigert. De kan gi en god forståelse av Guds hensikter. Hvis du synes at betydningen av et bestemt skriftsted er noe uklar, kan du sammenligne forskjellige oversettelser som foreligger på ditt eget språk. Ordlyden i slike oversettelser varierer vanligvis noe enkelte steder. På den måten kan du få tak i nyansene i uttrykkene i den opprinnelige hebraiske eller greske tekst, og du kan få en mer nøyaktig forståelse av et skriftsted.

BIBELEN, EN FULLSTENDIG VEILEDER

24, 25. a) Hvorfor gjengir ikke Bibelen alle detaljer i forbindelse med de begivenheter den forteller om? b) Hvordan er så Bibelen «fullkommen»?

²⁴ Enkelte som leser Bibelen, kommer med denne innvendingen; ’Hvis dette er Guds Ord og en veiledning til oss, hvorfor inneholder da enkelte beretninger så få detaljer?’ De peker blant annet på hvor kort skapelsesberetningen er. Bibelen selv svarer at Gud har sørget for at Bibelen inneholder det som er nødvendig, alt det vi virkelig trenger. Den sier: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til opplæring, til irettesettelse, til å bringe orden i tingene, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» (2 Timoteus 3: 16, 17, NW) Bibelen kan således «gjøre deg vis til frelse». (2 Timoteus 3: 15) Den er «fullkommen» hva dette angår.

²⁵ Noe annet som er verdt å merke seg, er følgende: Ettersom Bibelen inneholder Guds ord eller budskap til menneskene, er den skrevet på en slik måte at de som ikke virkelig søker Gud — de som ikke har noen sann tro på Gud — kommer til å «vise sitt sanne jeg» når de leser den. Bibelen nevner for eksempel ikke alle detaljer i forbindelse med enhver begivenhet den forteller om. Til sine tider forteller den hva Gud gjorde, eller hvilken dom han felte, uten å forklare grunnen til det. Den lar to skribenter gjengi sine egne iakttagelser sett fra forskjellige synspunkter.a Den lar dem som ikke ønsker å tjene Gud, finne en «utvei», noe å sette fingeren på, hvis det er det de ønsker. På denne måten er Bibelen også fullstendig eller fullkommen, for den fullbyrder Guds hensikt ved at den lar alle mennesker — både de som er stolte, og de som er ydmyke — få vise hva som bor i deres hjerte. — Hebreerne 4: 12; Matteus 13: 34, 35; Lukas 8: 10.

HVORDAN VI KAN KOMMUNISERE MED GUD

26. Kan vi for vår del meddele oss til Gud?

²⁶ Bibelen inneholder ikke bare Guds budskap til oss, men den viser også hvordan vi i vår tid kan kommunisere med Gud og gjøre ham kjent med våre innerste tanker og ønsker, nemlig ved bønn. Du behøver ikke å frykte for at Gud ikke vil høre på deg. Det eneste han krever av deg, er at du har en oppriktig hjertetilstand og innrømmer at du er en synder og derfor trenger hjelp. (Salme 119: 145; 34: 19) Den som vender seg til ham, vil få vite hva han skal gjøre. Han vil få vite at bønner til Gud må rettes til ham gjennom Jesus Kristus, Guds utnevnte Yppersteprest. — Johannes 16: 23, 24; Hebreerne 4: 15.

27. Hva kan vi med rette be om? (Matteus 6: 9—13)

²⁷ Hva kan en så med rette be om? Alt som berører ens forhold til Gud, alt som berører ens åndelighet. Apostelen Johannes skrev: «Uansett hva det er vi ber om i samsvar med hans vilje, så hører han oss.» — 1 Johannes 5: 14, NW.

28. a) Hva innebærer det å be ’i samsvar med Guds vilje’? b) Hva er noen av de personlige ting vi med rette kan be om?

²⁸ Det at vi bør be «i samsvar med hans vilje», betyr at vi ikke med rette kan be om ting som utelukkende har med selviske interesser å gjøre, for eksempel rikdom, en høyere stilling enn vår neste, om å kunne ta hevn, selviske fornøyelser og lignende. Men vi kan for eksempel be til Gud i forbindelse med spørsmål som har med ekteskap å gjøre. Vi kan således be om at han må gi oss en passende ektefelle. Ektepar kan be om å få barn eller om å få visdom til å oppdra sine barn. (1 Samuel 1: 10, 11, 17, 20; Dommerne 13: 8—14) Dette er ting som avgjort berører vårt liv, og som krever at vi foretar visse forandringer, forandringer som gjør det nødvendig for oss å legge Guds visdom for dagen. Gud er interessert i våre personlige problemer. Til og med slike ting som det at vi overveier å flytte til et annet sted eller å skifte arbeid, er noe vi kan legge fram for ham i våre bønner, ettersom det er noe som kan berøre vår familie både økonomisk og åndelig sett. Hva det enn dreier seg om, bør vi først og fremst ha et ønske om å finne ut hva som er Guds vilje, og så gjøre det. Vi lever naturligvis alle under forskjellige forhold, og dette vil berøre det vi ber om.

29. Hvordan kan en person få svar på sin bønn i forbindelse med et bestemt spørsmål?

²⁹ En person kan vente å få svar fra Gud i form av forstandig veiledning i forbindelse med hans spesielle tilfelle. (Salme 32: 8) Han bør naturligvis være vedholdende i bønnen og handle i samsvar med det han ber om. Han bør søke veiledning i forbindelse med sitt problem i Bibelen. Han kan rådføre seg med andre, som kan hjelpe ham til å se hva Bibelen sier om saken. Han bør fortsette å be angående det som opptar ham, inntil han har fått en klar forståelse av hvilken handlemåte det vil være forstandig å følge. (Lukas 18: 2—5) Når han har gjort det, kan ingen med rette kritisere ham for den avgjørelse han har truffet i samsvar med sin samvittighet, for «han står eller faller for sin egen herre [Gud]; dog, han skal bli stående; for Herren er mektig til å holde ham oppe». — Romerne 14: 4, 10, 12.

30. a) Hvilket forhold til Gud vil bønn bringe oss i? b) Hvorfor bør vi ikke nøle med å legge noe spørsmål eller problem fram for Gud i bønn?

³⁰ Den som ber og handler i tro, kan være overbevist om at han vil bli veiledet, slik at han kommer til å følge den mest gagnlige handlemåte. (Ordspråkene 3: 5, 6) Han vil virkelig komme til å kjenne Gud, som gir følgende løfte: «[Jehova] har fortrolig samfunn med dem som frykter ham.» (Salme 25: 14) Dette er ikke en sykelig frykt, men en sunn respekt for Gud, for hvis du elsker Gud, vil du ønske å legge fram dine problemer for ham, og du vil ikke frykte for å bli avvist eller forkastet. Apostelen Johannes sier: «Den fullkomne kjærlighet driver frykten ut, for frykten utgjør en hindring.» (1 Johannes 4: 18, NW) Du bør aldri frykte for eller nøle med å nevne de mest intime ting for Jehova, uansett hva det måtte være, dine synder innbefattet. Han vil ikke synes at det er dumt at du nevner det som er et problem for deg, eller le av deg. «Han . . . gir alle villig og uten onde ord.» — Jakob 1: 5; 1 Johannes 1: 9.

31. Hvordan kan forståelse av Bibelen og lydighet mot dens prinsipper hjelpe oss til å leve et lykkeligere liv nå?

³¹ Enkelte klager kanskje fordi de til sine tider blir stilt overfor svært triste eller nedstemmende forhold. De sier kanskje: ’Hvorfor tillater Gud at det er slike fryktelige forhold på jorden?’ Men bør vi overse det Gud har gjort ved å gi Bibelen til menneskene? Hvis menneskene fulgte dette inspirerte Ord, ville de allerede nå, under ufullkomne forhold, kunne leve et lykkeligere liv. Tenk på hvor annerledes alt ville være hvis menneskene for eksempel fulgte denne regelen: «Alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem.» (Matteus 7: 12) Hvilken forandring ville ikke det føre til på jorden! Og i Guds nye tingenes ordning vil alle la seg lede av slike prinsipper. Det er én av grunnene til at jorden da vil bli et slikt godt sted å bo på.

32. Hva kan få en som tviler på Bibelens verdi, til å få et ønske om å begynne å studere den?

³² Jesus sa: «Tro gjerningene, om I ikke tror meg, for at I kan skjønne og forstå at Faderen er i meg og jeg i ham!» (Johannes 10: 38) Hvis du tviler på Bibelens verdi, kan du se hvor verdifull den er, ved å legge merke til de resultater den har brakt i livet til tusener av mennesker som har gjort den til sin veileder. Vi kan derfor også ha tillit til at Bibelens løfter om liv til dem som følger dens veiledning, vil gå i oppfyllelse.

[Fotnote]