Vær en pryd for Guds lære i alle ting
«Guds rike består . . . ikke i å ete og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd.» — Rom. 14: 17.
1. Hvilke faktorer, som kan skape vanskeligheter eksisterer i enhver kristen menighet?
INNENFOR en hvilken som helst gruppe mennesker har de enkelte forskjellige oppfatninger, forskjellig smak og forskjellige følelser. Dette er også tilfelle når det gjelder oppriktige kristne. Disse variasjonene kan forstyrre freden og enheten i en menighet hvis medlemmene betrakter sin egen oppfatning som hevet over alle andres, eller som den oppfatning som alle bør rette seg etter.
2, 3. a) Hva slags uoverensstemmelser eksisterte i menigheten i Roma? b) Hva var kjernen i den veiledning som Paulus ga dem i menigheten som hadde forskjellig oppfatning av visse ting?
2 I det 14. kapittel i brevet til romerne kommer apostelen Paulus inn på forskjellige oppfatninger i den kristne menighet i Roma. Disse hadde å gjøre med ting som berørte samvittigheten — uoverensstemmelser som noen mente at det på en eller annen måte måtte treffes en bestemt avgjørelse i, hvis den sanne tilbedelse av Gud fortsatt skulle bli utøvd. Bibelens grunnleggende læresetninger var ikke berørt. De spørsmål som ble drøftet, dreide seg om den rolle samvittigheten spilte når det gjaldt mindre viktige ting i forbindelse med det daglige liv. Apostelen pekte på at modne kristne har stor handlefrihet når det gjelder slike ting. Men han advarte også de kristne mot å gjøre ubegrenset bruk av denne friheten eller å forsøke å innskrenke andres frihet.
3 Én kristen følte kanskje at han hadde samvittighet og frihet til å utøve en bestemt rett. Paulus oppmuntret imidlertid en slik kristen til å vise selvbeherskelse hvis han visste at hans handlemåte ville krenke en annen brors samvittighet. Og den som hadde en svært følsom samvittighet i visse henseender, ble på den annen side formant til ikke å dømme sin bror fordi han gjorde noe som Bibelen tillater, men som han ikke selv kunne gjøre med god samvittighet.
VI KAN KOMME TIL Å MOTARBEIDE VÅRE EGNE INTERESSER
4. Hva er det gode en kristen forsøker å gjøre?
4 Apostelen sier deretter: «La da ikke eders gode [det gode dere gjør, NW] bli spottet!» (Rom. 14: 16) En kristen arbeider hardt for å gjøre det gode, for i alles øyne å «være en pryd for vår Frelsers, Guds, lære i alle ting», slik at alle vil ha stor respekt for den kristne lære. (Tit. 2: 10, NW) Han ønsker at hans liv skal være et levende vitnesbyrd om hva han og menigheten lærer, slik apostelen Peter formaner: «Idet I har en god samvittighet, for at de som laster eders gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det som de baktaler eder for som ugjerningsmenn.» — 1 Pet. 3: 16.
5. Hvordan kan det gode» som en kristen gjør, bidra til at han blir spottet?
5 Etter å ha vært så påpasselig med alt som har tilknytning til en kristen livsførsel, hvilken skam ville det da ikke være å ødelegge denne gode anbefaling av den sanne tilbedelse ved å insistere på å gjøre noe som i seg selv riktignok er fullstendig rett — ’godt’ — men som i en altfor nærtagende kristen brors øyne er galt! Denne broren kan komme til å tale nedsettende om dette til andre. Den kristne kan også komme til å gjøre noe som vil bli oppfattet galt av hele nabolaget. Han gjør ikke noe som er galt i seg selv, men fordi andre fordømmer det, kan det bidra til at den kristnes gode navn og rykte blir spottet. Det kan komme til å føre skam over det gode budskap, som menigheten arbeider så hardt for å kunngjøre. Det vil derfor være bedre at den kristne avholder seg fra å nyte eller benytte seg av visse rettmessige friheter, hvis det forstyrrer en annen kristens svake samvittighet.
6. Hvilket råd får en kristen som er overdrevent samvittighetsfull?
6 På den annen side er det også viktig at en kristen som er overdrevent samvittighetsfull, avholder seg fra å kritisere noen som gjør bruk av sin frihet og i virkeligheten ikke gjør noe galt. Han dømmer sin bror. Han bør få sitt syn korrigert. (Jevnfør 2 Korintierne 13: 11.) Hvis han ikke gjør det, vil han fortsette å forstyrre freden i menigheten. Fordi han dømmer sin bror, har han en stor del av skylden for de vanskeligheter hans kritiske innstilling forårsaker. Han bør bestrebe seg på å bli fullt ut moden og grunnfestet og sterk i troen på alle punkter, slik at han ikke vil være tilbøyelig til å ta anstøt eller til å dømme andre. Hvis han ikke gjør framskritt når det gjelder dette, kan han bli en stadig kilde til vanskeligheter og føre vanære over det gode budskap. — Heb. 5: 12—14; Sl. 119: 165.
GUDS RIKE BESTÅR AV NOE SOM ER VIKTIGERE
7, 8. Hva mente apostelen Paulus med uttalelsen: «Guds rike består jo ikke i å ete og drikke»?
7 Apostelen kommer deretter inn på det vesentligste når han sier: «Guds rike består jo ikke i å ete og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd.» (Rom. 14: 17) Det er ikke disse fysiske tingene som er kjernen i den sanne tilbedelse og det som hører Guds rike og hans menighet til. Som Jesus sa: «Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.» — Mark. 7: 15.
8 Dette kan sies om mange andre ting i livet. Det er ikke klær og hårfrisyre, underholdning, arbeid og andre personlige anliggender som er det vesentligste når det gjelder «evangeliets fremme». (Fil. 1: 12) Når det ikke er tale om en virkelig overtredelse av Bibelens påbud, og hvis den kristne viser måtehold ved å avholde seg fra å gå til ytterligheter eller å følge en verdslig, urett handlemåte, kommer ikke slike spørsmål angående vår daglige livsførsel inn under det område hvor vi bør dømmes av våre brødre. — Jevnfør Ordspråkene 11: 2.
9. I hvilken forstand er Guds rike «rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd»?
9 Det er læren om Guds rike som vil frambringe de langt bedre rettferdighetens frukter hos dem som forkynner dette budskapet, og hos dem som hører det. (Tit. 2: 12; 1 Pet. 2: 11) Alle bør være villige til å se bort fra sin egen vilje og sine egne ønsker og private fornøyelser av hensyn til freden i menigheten. Hvis en kristen virkelig lar den hellige ånd få virke i ham og lede ham, vil det gi ham glede fordi han vet at han behager Gud. Hensikten med Guds rike er å fremme disse viktige ting som hører ånden til. — Rom. 8: 6, 13.
10. På hvilken måte er en kristen som tjener Kristus, velbehagelig for Gud og tekkelig for mennesker, i betraktning av hva Guds rike betyr?
10 Ettersom en moden kristen har slike høye mål, retter han sin oppmerksomhet mot de karakteristiske trekk og prinsipper som hører Guds rike til. «For den som heri tjener Kristus, han er velbehagelig for Gud og tekkelig for mennesker.» (Rom. 14: 18) Hvis han tjener Kristus ved å fremme disse viktige tingene, vil han ha Guds godkjennelse, og andre kristne vil elske ham for hans forstand og gode dømmekraft. Hans livsførsel vil anbefale ham til mennesker utenfor menigheten. Selv om de kanskje ikke ønsker å undersøke kristendommen, vil han ved sin oppførsel anbefale seg til deres samvittighet. — 2 Kor. 4: 2.
SØK MENIGHETENS FRED
11. Hva bør menighetens medlemmer strebe etter i stedet for å finne feil hos hverandre?
11 «La oss derfor,» sier apostelen, «strebe etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse!» (Rom. 14: 19) Han råder således menighetens medlemmer til å legge til side alt som kan skape splid, og leve i fred med hverandre. Han oppfordrer dem til å bygge hverandre opp i åndelig henseende i stedet for å finne feil hos hverandre eller på den annen side stedig holde fast ved personlige rettigheter — slike ting som bryter ned andre. Paulus anbefaler at de arbeider slik at alle «når fram til enhet i troen og i den nøyaktige kunnskap om Guds Sønn, til et fullvoksent menneske, til det mål av vekst som hører med til Kristi fylde», og at de ’ved kjærlighet vokser opp i alle ting til ham som er hodet, Kristus’. Da kan de forent og med virkelig kraft og styrke bringe frelsens budskap ut til menneskene. — Ef. 4: 13, 15, NW.
12. Hvordan kan en kristen unngå å ’bryte ned Guds verk’?
12 De som har fått kunnskap om sannheten, er Guds verk. Guds tjenere har brukt mye tid og vist stor omsorg og gjort seg store anstrengelser for å undervise og hjelpe disse. De er «Guds akerland, Guds bygning». (1 Kor. 3: 9) Kan en kristen vise så stor mangel på respekt at han bryter ned og ødelegger dette verk? Apostelen formaner: «Nedbryt ikke Guds verk for mats skyld! Alt er vel rent [fordi Moseloven angående hva som var rent, og hva som var urent, ble avskaffet ved Kristus], men det er ondt for det menneske som eter med samvittighetsanstøt; det er godt ikke å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noe som din bror støter seg ved.» (Rom. 14: 20, 21) Hvis vi ved vårt eksempel får en annen til å følge en handlemåte som er i strid med hans samvittighet, eller hvis vi forsøker å påtvinge en annen det vi foretrekker, bryter vi kanskje ned alt det gode som Guds ånd har bygd opp hos denne personen, selv om vi ikke selv er klar over den skaden vi gjør. — Jevnfør 1 Korintierne 3: 17.
BEHAG IKKE DEG SELV, MEN SØK GUDS ÆRE
13. Hvordan bør en kristen beholde sin tro ’for seg selv, for Guds åsyn’?
13 Den slutning en bør trekke, er derfor denne: «Den tro du har, skal du beholde for deg selv, for Guds åsyn!» (Rom. 14: 22, UO) Den tro som nevnes her, har tilknytning til det emne som drøftes. Det er tydelig at Paulus ikke mener troen på Guds rike og på de viktige tingene i forbindelse med dette rike, for denne troen må kunngjøres for alle. (Matt. 28: 19, 20) Paulus sikter til en kristens tro på at Kristi offer har befridd oss fra tidligere restriksjoner, for eksempel det å spise visse former for mat og å helligholde visse dager — ting som ikke utgjør noen vesentlig faktor i Guds rike, men som bare er et spørsmål om hva en personlig foretrekker, eller hvilken oppfatning en har. (Gal. 4: 8—11) Formaningen er derfor: ’Forsøk ikke å påtvinge andre din oppfatning.’ Hvis du vet at noen er i tvil om hvorvidt en bestemt ting er rett eller gal, en ting som du vet ikke er gal, bør du ikke forsøke å overtale dem eller stille din «frihet» til skue. Gud vil da respektere din hensynsfulle innstilling. Han vil forstå hvorfor du avholder deg fra å benytte deg av noe som i virkeligheten er en kristen rett. Men hvis du vet at det at du gjør denne bestemte ting, ikke vil gi andre samvittighetskvaler, kan du gjøre det. Gud vil forstå at du har en oppøvd samvittighet og viser god dømmekraft. I begge tilfelle vil Gud se at din tro er oppriktig. Det er hans dom som teller. Han ser at du både handler i samsvar med din samvittighet og i kjærlighet når du viser din tro.
14. Hvorfor er den mann lykkelig som «ikke dømmer seg selv i det han velger»?
14 Til den andre, til ham som av samvittighetsgrunner nøler med å ta et bestemt skritt, sier apostelen videre: «Salig [lykkelig, NW] er den som ikke dømmer seg selv i det han velger.» (Rom. 14: 22) En kristen som aldri handler i strid med sin samvittighet, vil ha fred i sinnet. Men hvis han er i tvil om hvorvidt han bør følge en bestemt handlemåte, bør han uten å nøle forkaste den eller oppgi den. Uansett hva han velger, må det ikke være noe som krenker hans samvittighet, hvor tiltalende det enn er, eller hvilket argument andre måtte komme med. Hvis han på den annen side finner at argumentet er basert på Bibelen, og blir grundig overbevist om at det er rett, kan han med god samvittighet korrigere sitt syn i samsvar med dette. — Rom. 14: 5.
15. a) I hvilken forstand er den mann dømt som gjør noe som han tviler på er riktig? b) Hvordan kan han forbedre sin samvittighet? (Ef 3: 14—19; 1 Tess 5: 11)
15 «Men den som tviler — dersom han eter, så er han dømt, fordi det ikke er gjort av tro; alt som ikke er av tro, er synd.» (Rom. 14: 23) Apostelen sier dette til dem som påberoper seg å være kristne, ikke til vantro. Det en person gjør, må være noe som ikke på noen måte gir ham dårlig samvittighet. Hvis det forstyrrer hans samvittighet, dømmer han seg selv. Han bør stadig bestrebe seg på å tilegne seg en klar oppfatning av den kristne tro, slik at han kan oppnå en mer likevektig samvittighet. Selv om ikke alt det en kristen gjør, har direkte tilknytning til kunngjøringen av det gode budskap, vil han i alt det han gjør, også når det gjelder fornøyelser og avkobling, bestrebe seg på å bygge opp seg selv og andre.
16. Hva bør en kristen gjøre før han foretar seg noe, hvis han skal kunne ’gjøre alt til Guds ære’?
16 Apostelens forstandige veiledning er: «Gjør alt til Guds ære!» (1 Kor. 10: 31) Før en gjør noe, bør en spørre seg selv: ’Vil dette bidra til fred i menigheten, slik at Guds ånd kan virke fritt på alle?’ ’Vil min handlemåte føre vanære over Guds navn og Kristus?’ ’Vil det bygge opp eller bryte ned Guds verk i menigheten?’ Lykkelig er en kristen som kan leve et liv i full harmoni med en rett, likevektig og ren samvittighet overfor Gud. En slik kristen er en velsignelse for Guds menighet.
[Bilde på side 21]
I stedet for å overtale noen til å handle i strid med sin samvittighet bør vi la den hellige ånd lede ham når han studerer Guds Ord