Hvordan du kan overvinne sjenerthet
Verdifulle opplysninger for unge mennesker
Finner du det vanskelig å innlede en samtale, særlig med fremmede? Har du vanskelig for å stifte nye bekjentskaper? Nøler du med å ta del i gruppearbeid? Hvis det er tilfelle, skyldes det sannsynligvis at du er sjenert.
Sjenerthet kan være tiltalende. I det minste hos små barn, når de ser på deg med store øyne eller gjemmer ansiktet når de blir vist selv den minste oppmerksomhet. Men også når det gjelder små barn, liker vi å se dem overvinne sin tilbakeholdenhet og få tillit til oss og utfolde seg på sin barnslige måte.
Du er ikke lenger et lite barn. Og etter hvert som vi blir større, venter andre mennesker med rette noe mer av oss. Som apostelen Paulus sa: «Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.» (1 Kor. 13: 11) Det er sant at en viss grad av sjenerthet til sine tider kan være tiltalende, også hos voksne. Det er en form for beskjedenhet, en slags ydmyk innstilling, og beskjedenhet er alltid tiltalende, uansett hvor gammel en er.
Men en sjenerthet som virker hemmende, er ikke bare et uttrykk for beskjedenhet. Og hvis du er altfor sjenert, kan det i høy grad hindre deg i å få så mye som mulig ut av livet. Sjenerthet kan være som et reip eller en lenke som binder deg og hindrer din bevegelsesfrihet. Den kan hemme deg i din utvikling og på en måte forårsake at du mister verdifull tid under oppveksten. Sjenerthet kan til og med gjøre en slik enkel ting som det å spise sammen med andre til en ubehagelig opplevelse.
Men hvorfor er noen sjenert og andre ikke? Hvordan kan en overvinne sin sjenerthet eller i det minste få den så mye under kontroll at den ikke ødelegger gleden ved livet?
For det første bør du være klar over at du ikke behøver å være snakkesalig og overdrevent selskapelig anlagt for å være normal. Vi kan alle være takknemlig for at det er noen som av natur er stillere enn andre, og at det er noen som ikke er redd for å være alene til sine tider for å studere og tenke eller bare meditere over tingene. Slike mennesker bidrar kanskje ikke så mye til å holde en samtale i gang som andre, men det de sier, er kanskje mer verdt. (Jevnfør Ordspråkene 17: 27, 28.) Det er imidlertid forskjell på å være stille eller rolig av natur og å være pinlig sjenert eller forlegen. Hva er det som er årsaken til det sistnevnte?
Årsaker til sjenerthet
Sjenerthet skyldes en sinnsinnstilling, som i seg selv kan ha forskjellige årsaker. Det miljø en vokser opp i, kan ha en viss betydning. En som har vokst opp i byen, vil kanskje ha lettere for å omgås mennesker enn en som har vokst opp på et gårdsbruk eller et sted hvor det bor få mennesker. Ens utseende kan også spille en viss rolle. Under oppveksten gjennomgår vi forskjellige stadier i utviklingen. Vi kan ha problemer med huden, eller noen legemsdeler kan kanskje mangle de rette proporsjoner i forhold til resten av kroppen eller ansiktet. Kanskje noen erter oss med dette eller med at vi er for små eller for høye, for lubne eller for tynne. Eller det kan være at vi har talevanskeligheter, lesper eller stammer.
Til og med våre foreldre kan uten å vite om det ha en del av skylden for vår sjenerthet. Selv om de er glad i oss, venter de kanskje mer av oss enn de i virkeligheten burde med hensyn til karakterer på skolen, sportsprestasjoner og så videre. Det at vi ikke greier å innfri deres høye forventninger, kan få oss til å trekke oss inn i et ’skall’. Hvis de ofte i andres påhør kritiserer vårt språk eller våre manerer, kan det ha en mer ugunstig innvirkning på oss enn de kanskje er klar over. Eller hvis våre spørsmål blir avvist som ’dumme’, vil vi kanskje miste motet og ikke bry oss om å kommunisere. — Kol 3: 21.
Hvordan du kan overvinne problemet
Men det å bekymre seg om hva som har skjedd tidligere, vil ikke forandre noe, vil det vel? Det som betyr noe, er hva du kan gjøre nå for å overvinne problemet. Det er i virkeligheten hovedsakelig et spørsmål om å få et likevektig syn på andre mennesker og ikke være overdrevent bekymret for hva de mener om deg. Det er nok så at det finnes noen som er uvennlige og kritiske, og som ser ned på andre. Men det er ikke alle som er slik. Hvorfor la dem som er uvennlige, berøve deg gleden ved å være sammen med andre? Hvis vi lar noen få dårlige erfaringer ha en overdrevent ugunstig innvirkning på oss, kommer vi til å bli lik de israelitter som mistet motet i en slik grad at selv lyden av et fykende blad jaget dem. (3 Mos. 26: 36) En kan ikke bli lykkelig hvis en ikke er innstilt på å overvinne noen problemer.
Kanskje du ikke er fornøyd med ditt utseende. Da bør du huske på at det finnes mange vakre mennesker som lever et mislykket liv. (2 Sam. 14: 25; 15: 5, 6; 18: 9, 14; Ordspr. 31: 30) Det som virkelig betyr noe, er det du er i ditt indre, «hjertets skjulte menneske». Det er det Gud er interessert i, ettersom han ikke «ser på det utvortes, men . . . ser på hjertet». (1 Pet. 3: 4; 1 Sam. 16: 7; Sl. 51: 8) De mennesker som det virkelig er verdt å ha som venner, vil bedømme deg på den samme måten. De vil bedømme deg etter de prinsipper du lever etter, etter det du har i ditt hjerte og sinn. Sakkeus var svært liten, Paulus hadde tydeligvis dårlig syn, og Elisa var skallet, men de ble alle respektert av Gud og var rettferdige mennesker på grunn av det de gjorde, og det de var i sitt indre. — Luk. 19: 1—10; Gal. 4: 15; 6: 11; 2 Kong. 2: 23, 24.
Moses hadde en talevanskelighet som fikk ham til å nøle med å tale offentlig. Men med tiden overvant han tydeligvis dette problemet. (2 Mos. 4: 10; jevnfør 5 Mosebok 31: 30; 32: 1, 2) Lesping og stamming kan overvinnes eller i betydelig grad minskes hvis en vil gjøre seg anstrengelser for å overvinne det. Stamming har ingen fysisk årsak. Den skriver seg fra en mental blokkering som medfører anspenthet eller forvirrer tankene. Noe som hjelper, er å lese høyt i langsomt tempo. Prøv så å tale på samme måten. Når en løper, har en lettere for å snuble enn når en går. Det forholder seg på lignende måte når en snakker. Snakk i et langsomt tempo inntil stammingen til slutt opphører. Så kan du gradvis øke tempoet. Når du taler offentlig, bør du huske at det neppe er noen som gleder seg over at du har problemer med å uttrykke deg. De ønsker at det skal lykkes for deg å gjennomføre din tale. Når alt kommer til alt, er det til deres fordel at din tale lykkes. I stedet for å se ned på deg vil de fleste mennesker derfor oppmuntre deg.
Lesping kan ha en fysisk årsak, men det er ikke alltid tilfelle. Husk at når en er barn (eller når en skal lære et nytt språk), må taleorganene — tungen, leppene og strupen — lære å uttale de forskjellige lydene. De lærer ved å bli brukt, ved at de samme bevegelsene blir gjort om og om igjen. For å overvinne eller minske lespingen kan en foreta visse øvelser. Øv langsomt opp taleorganene (særlig tungen) til å gjøre de bevegelser som er nødvendig for å få fram den rette lyden. Når du snakker med andre og må bruke ord som det er vanskelig å uttale, bør du sette ned tempoet. Besluttsomme og tålmodige anstrengelser vil føre til forbedringer.
Lær ikke å ta deg selv altfor høytidelig, til å kunne le av deg selv av og til. En ung mann som hadde nokså utstående ører, pleide med et smil si til andre at da han ble født, var hans foreldre ikke sikker på om han ville komme til å gå eller fly. Din egen humor kan hjelpe deg til å slappe av. Husk også at ikke all erting nødvendigvis er ondskapsfull; den kan også være et uttrykk for hengivenhet. Det er et tysk ordspråk som sier: «Was sich liebt, das neckt sich,» som betyr: «Den en elsker, erter en.»
Ta initiativet
Det er viktig å ta initiativet. Du vil aldri lære å svømme hvis du ikke er villig til å bli våt. Og du kan ikke overvinne sjenerthet hvis du ikke er villig til å anstrenge deg for å bli fri ved å innlede samtaler, gjøre nye bekjentskaper og gjøre noe sammen med andre. Vær klar over at alle til sine tider føler seg ille til mote eller usikre sammen med visse mennesker. Men gjør ikke en mygg til en elefant. En kan begynne en samtale ved ganske enkelt å si: «Jeg tror ikke vi har hilst på hverandre før?» Så kan du spørre om hvor vedkommende er fra, hva han eller hun gjør nå, hvordan det går på arbeidet eller skolen, og kanskje spørre om hvilke planer han eller hun har for framtiden. Hvis du viser interesse for andre, vil de vise interesse for deg. Du vil få mange venner hvis du gir uttrykk for at du setter pris på det gode du ser hos dem. — Luk. 6: 38.
Det er dette som i første rekke vil hjelpe deg til å overvinne problemet. Tenk på andre. Tenk på hvordan du kan gjøre noe til gagn for dem, og du vil glemme din sjenerthet. Som Paulus sa til de kristne i Korint, trenger vi ofte å ’utvide vårt hjerte’, vår hengivenhet og omtanke for andre. (2 Kor. 6: 11—13) Kjærligheten bør tilskynde oss til å gjøre dette, til virkelig å bestrebe oss på det i stedet for å være redd for at vi skal bli forlegne. Tenk på hvordan Jesus Kristus ble latterliggjort og spottet uten grunn. Likevel viste han alle slags mennesker virkelig kjærlighet og interesse. — 1 Pet. 2: 21—24.
Apostelen Paulus dro til Korint «i skrøpelighet og i frykt og i megen beven», tydeligvis opptatt av hvordan han skulle kunne tjene korintierne på beste måte og overvinne deres urette innstilling. Selv om noen motstandere så ned på ham på grunn av hans utseende og tale, lot han ikke deres forvrengte synspunkt hindre ham i å tjene Guds og sine medmenneskers interesser. (1 Kor. 2: 3; 2 Kor. 10: 10) Hans unge medarbeider Timoteus kan av natur ha vært en del tilbakeholden. (2 Tim. 1: 6, 7) Men dette avholdt ham ikke fra å påta seg vanskelige oppdrag. — 1 Tim. 1: 3, 4; 4: 12, 13.
Inngrodd sjenerthet kan gjøre oss til «einstøinger». Ordspråkene 18: 1 (NW) sier advarende: «En som isolerer seg, vil søke sin egen selviske lengsel; all praktisk visdom vil han komme med utbrudd mot.» Hvis vi skal oppnå god dømmekraft, må vi holde oss i kontakt med virkeligheten gjennom samvær og samtaler med andre. Vårt sinn og hjerte trenger den stimulerende og forfriskende virkning et slikt fellesskap kan gi oss. (Rom. 14: 7) Ellers kan vårt sinn og hjerte bli som rom hvor vinduene er stengt og gardinene trukket for, og hvor luften er innestengt og muggen. Det er nok så at en ved å lese kan tilføre sinnet tanker utefra, men det kan ikke fullstendig erstatte samvær med levende mennesker.
La kjærlighet tilskynde deg til å ta initiativet i dag, til å frigjøre deg fra sjenertheten. Så vil du etter hvert oppleve at livet blir rikere, mer interessant og mer givende, både for deg selv og for dem du viser interesse.