Gud bare stiller rimelige krav til sine tjenere. Han har gitt oss prinsipper som representerer en god og klar veiledning, men han forlanger ikke det umulige, for eksempel noe som ville medføre at vi måtte «gå ut av verden» for å ha en ren samvittighet. — 1 Kor. 5: 10.

⁴⁰ Tenk for eksempel på en mann som arbeider på en gård hvor det så å si utelukkende dyrkes noe som det er direkte skadelig for mennesker å bruke. Det arbeidet han utfører, har kanskje direkte med framstillingen eller omsetningen av dette produktet å gjøre. Det er ikke sikkert at hans samvittighet krever at han må finne seg et annet arbeid. Hvis den ikke gjør det, og hvis han tilhører en kristen menighet, kan det imidlertid være at de eldste i denne menigheten ikke har samvittighet til å anbefale at han blir utnevnt til eldste eller menighetstjener.

⁴¹ På den annen side kan det hende at hans arbeid på gården ikke har noen direkte tilknytning til framstillingen av dette produktet — han hjelper kanskje gårdeierens familie med forskjellige ting, for eksempel med rengjøring av huset. Han føler kanskje ikke at dette arbeidet gir ham noen tilknytning til framstillingen av det skadelige produktet. Hvorvidt de eldste i den menigheten han er tilsluttet, skal anbefale ham som en eldste eller menighetstjener, er noe deres samvittighet avgjør. De vil også måtte ta i betraktning hvilken virkning en slik anbefaling ville ha på menigheten som et hele og på den alminnelige oppfatning blant folk på stedet.

42. a) Hva vil vi unngå, selv om vi søker å bevare en ren samvittighet, og hva er vårt mål? b) Hvilket likevektig standpunkt vil vi innta i ’grensetilfelle’?

⁴² I likhet med apostelen vil vi derfor alle legge «vinn på alltid å ha en uskadd samvittighet for Gud og mennesker». (Ap. gj. 24: 16) Samtidig bør vi være klar over hvor fruktesløst det er å diskutere alle sider eller mulige anvendelser av et bibelsk prinsipp eller forsøke å trekke opp hårfine grenser og på den måten utvikle et talmudlignende lovsystem for hva som er tillatt. Da Paulus ga Timoteus veiledning angående den tjeneste han skulle utføre i Efesos, skrev han: «Budets endemål er kjærlighet av et rent hjerte og en god samvittighet og en uskrømtet tro. Fra dette har noen fart vill og vendt seg bort til tomt snakk, idet de vil være lovlærere, enda de hverken skjønner det som de sier, eller de ting som de så selvsikkert taler om.» (1 Tim. 1: 3—7; se til sammenligning 6: 3—5.) Når det er opp til den enkelte å treffe en avgjørelse på grunnlag av sin samvittighet, vil vi ikke forsøke å få andre til å følge vår samvittighet, og vi vil heller ikke se ned på andre fordi de etter vår mening er altfor nøyeregnende, eller kritisere og dømme dem hvis deres samvittighet tillater mer enn vår i slike ’grensetilfelle’. — Rom. 14: 3, 10.

43. Hvis vi trass i våre anstrengelser for å bevare en god samvittighet begår feil, hva kan vi da gjøre for å bli befridd for en dårlig samvittighet?

⁴³ På grunn av ufullkommenhet begår vi feil og gjør ting vi senere angrer på. Men vi vil ikke bli plaget av dårlig samvittighet hvis vi er snare til å bekjenne våre feiltrinn for Gud og vende om fra vår handlemåte og søke Jehovas tilgivelse gjennom hans Sønn. Les i denne forbindelse hva kong David selv sier at han opplevde, i Salme 32: 1—6. Gled deg over å vite at Guds Sønns gjenløsningsoffer kan gjøre soning for våre synder, rense vår samvittighet og gi oss visshet om at Gud ikke tilregner oss slike feiltrinn. På den måten kan vi fortsette å tjene ham med en god samvittighet og med all den glede, tilfredshet og fred i sinnet og det håp om evig liv som dette gir.

Jeg glemte aldri Guds sannhet!

JEG kommer alltid til å huske den dagen da det kom et Jehovas vitne hjem til oss. Jeg var bare åtte år gammel. Da hun tilbød mine foreldre litteratur som forklarte Bibelen, avslo de, men jeg var interessert. Jeg ville så gjerne lære om Bibelen. Derfor spurte jeg mine foreldre om jeg ikke