Kan kvinner være Ordets tjenere?

I DAG er stadig flere kvinner å finne på protestantiske prekestoler. I noen kirker avløser kvinner sin mann på prekestolen. Mange nonner har gått inn for at den katolske kirke skal la kvinner bli ordinert som prester, men inntil nå har paven nektet å etterkomme deres ønske.

Uansett hva menneskelig visdom måtte tilsi hva dette angår, og hva mennesker enn måte mene eller foretrekke, vil det være «visdommen ovenfra», som kommer til uttrykk i Guds Ord, som vil være den avgjørende faktor for alle oppriktige etterfølgere av Jesus Kristus. — Jak. 3: 15—17.

Guds Ord viser at Jesus Kristus satte et eksempel ved bare å utnevne menn da han tok ut sine 12 apostler og 70 evangelister. (Matt. 10: 1—4; Luk. 10: 1) I samsvar med dette finner vi at apostelen Paulus bare lot menn bli utnevnt til eldste (og menighetstjenere eller diakoner) i menighetene. (1. Tim. 3: 1—13; Tit. 1: 5—9) Han gav dessuten Timoteus denne påminnelsen: «Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer, heller ikke å være herre over mannen; hun skal være stille.» — 1. Tim. 2: 12.

Andre skriftsteder viser imidlertid tydelig at denne restriksjonen bare gjelder innen menigheten. At kvinner kan være Ordets tjenere, forkynnere av det gode budskap utenfor menigheten, selv om de ikke kan undervise på menighetens møter, fremgår av profetien i Joel 3: 1, 2, som apostelen Peter viste fikk en oppfyllelse på pinsedagen, da han sa: «I de siste dager skal det skje, sier Gud: Jeg vil utøse min Ånd over alle mennesker [alt slags kjød, NW]. Sønner og døtre hos dere skal tale profetiske ord . . . Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utøse av min Ånd, og de skal tale profetisk.» Ja, på pinsedagen fikk både menn og kvinner den hellige ånd. — Apg. 1: 14, 15; 2: 1—4, 17, 18.

Av betydning i denne forbindelse er også Jesaja 61: 6, hvor det blant annet sies: «Dere skal kalles [Jehovas] prester og tjenere for vår Gud.» Denne profetien fikk sin første oppfyllelse da de landflyktige jøder som en nasjonal gruppe vendte tilbake fra det gamle Babylon. De historiske kjensgjerninger og det som sies i Romerne 15: 4, viser imidlertid at disse ordene også får en oppfyllelse i vår tid, på de åndelige israelitter. (Gal. 6: 16)a De var i åndelig fangenskap i «Babylon den store» under den første verdenskrig og ble satt fri kort tid deretter, da den falske religions verdensrike falt i symbolsk forstand.

I betraktning av at denne profetien om en gjenopprettelse får en oppfyllelse i vår tid, kan vi spørre hvem som utgjør disse «tjenere», tjenere i en opphøyd eller hellig betydning. Består de bare av eldste og menighetstjenere (diakoner) i menigheten? Tydeligvis ikke. I gammel tid fikk profetien sin oppfyllelse på alle de jøder som vendte tilbake fra Babylon som en nasjonal gruppe. I vår tid får denne profetien på lignende måte sin anvendelse på alle åndelige israelitter som er kommet ut av vår tids Babylon, både menn og kvinner, både unge og gamle — uten hensyn til alder og kjønn, forutsatt, naturligvis, at de virkelig tjener.

Betyr det at ordet «tjenere» nå er begrenset til den salvede levning? Nei, for det kan også få sin anvendelse på den ’store skare’ av de symbolske «andre sauer», som samarbeider med levningen i vår tid. Dette fremgår av den anvendelse mange andre skriftsteder får på disse «andre sauer». — Joh. 10: 16; Åp. 7: 9.

Jesaja 43: 10—12 fikk for eksempel først sin anvendelse på de kjødelige israelitter som Jehova Gud utfridde av Egypt og gjorde til sine vitner. I dag får dette skriftstedet sin anvendelse på de åndelige israelitter som Jehova har utfridd av Satans organisasjon og gjort til Jehovas vitner. Noe som viser at denne betegnelsen ikke kan begrenses til den salvede levning av det åndelige Israel, er at det i dag er over to millioner tilbedere av Jehova som har et jordisk håp, og som virkelig vitner om sin Gud, Jehova.

KVINNELIGE ORDETS TJENERE

Ja, alle innviede, døpte kristne, uansett kjønn og alder, kan være forkynnere, «tjenere» i en opphøyd eller hellig betydning — forutsatt at de viser at de er det, ved sin oppførsel og ved sitt vitnearbeid. Apostelen Paulus skrev således i Romerne 16: 1: «Jeg anbefaler vår søster Føbe for dere; hun gjør tjeneste i menigheten i Kenkreæ. Ta imot henne i Herrens navn, slik det sømmer seg for kristne. Gi henne den hjelp hun kan trenge å få av dere, for hun har selv tatt seg av mange, også meg.» Det er tydelig at det Paulus har i tankene, er noe mer enn en tjeneste som bare bestod i å gi fysisk hjelp. Det hun hadde vært opptatt med, hadde å gjøre med det talte ord, den kristne tjeneste. Men hun var ikke blitt utnevnt som en kvinnelig menighetstjener, ettersom Jehova Gud ikke hadde truffet noen foranstaltning for at det skulle innsettes kvinner i en slik stilling.

Og da Paulus skrev til den kristne menighet i Filippi, omtalte han Evodia og Syntyke som kvinner som hadde ’kjempet med ham for evangeliet [tydeligvis ved å forkynne det gode budskap om Guds rike og undervise andre], sammen med Klemens og de andre medarbeiderne hans, de som har sine navn skrevet i livets bok’. — Fil. 4: 2, 3.

Vi må i denne forbindelse heller ikke glemme å nevne Priskilla, Akvilas’ kone. Hun blir nevnt gang på gang, i de fleste tilfelle til og med før sin mann. (Apg. 18: 2, 18, 26; Rom. 16: 3; 1. Kor. 16: 19; 2. Tim. 4: 19) Da den veltalende Apollos kom til Efesos og det var tydelig at han trengte ytterligere veiledning, tok Priskilla og Akvilas seg av ham, og de gav ham grundigere kjennskap til Guds vei. — Apg. 18: 26.

Flere domstoler i De forente stater har anerkjent kvinnelige Jehovas vitner som Ordets tjenere på grunn av det evangeliseringsarbeid de utfører fra dør til dør. I en kjennelse som Vermonts høyesterett avsa i saken Vermont kontra Greaves (1941), het det for eksempel at Elva Greaves «er en ordinert Ordets tjener i en sekt eller gruppe som er kjent under navnet ’Jehovas vitner’».

UNGE ORDETS TJENERE

Det samme prinsippet kan anvendes på kristne ungdommer. Selv om de ikke i noen betydning av ordet er utnevnte tjenere i menigheten, vil deres alder ikke være til hinder for at de er forkynnere av det gode budskap, Ordets tjenere. Da Jesus var 12 år gammel, viste han seg å være i stand til å være en Ordets tjener. (Luk. 2: 46—50) Samuel «gjorde tjeneste for [Jehova]» da han bare var en ’gutt’. (1. Sam. 2: 11) På lignende måte er det noen i vår tid som har innviet seg til Jehova og er blitt døpt i begynnelsen av tenårene eller enda tidligere, og som forkynner det gode budskap om Guds rike ved enhver anledning. De viser både ved sin forkynnelse og ved sin oppførsel at de virkelig er Ordets tjenere. — 2. Tim. 2: 22; Fork. 12: 1.

EN «HELLIG TJENESTE»

Jesus fastsatte den regel at en manns påstander måtte bedømmes i lys av hans gjerninger. Han sa: «De gjerninger jeg gjør, vitner om at Faderen har sendt meg.» (Joh. 5: 36) På lignende måte kan Ordets tjenere, de som er tjenere i en opphøyd betydning, og som Gud sender ut, både menn og kvinner, unge og gamle, kjennes på sin tjeneste for Rikets interesser, sin ’hellige tjeneste’ for sin Gud, Jehova. — Matt. 4: 10; Rom. 12: 1, 2, NW.

Blant Jehovas vitner i vår tid er følgelig enhver som har fått den nødvendige undervisning i Guds Ord og er blitt døpt som et symbol på at han eller hun har innviet sitt liv til Jehova Gud, og deretter med alvor går inn for tjenesten for Gud ved å vitne om hans navn og rike, en Ordets tjener i Guds øyne. (Joh. 12: 26) Den ’store skare av alle nasjoner’ i vår tid blir i samsvar med dette beskrevet i Åpenbaringen 7: 9—17 som mennesker som ’yter Gud hellig tjeneste dag og natt i hans tempel’ (NW). Alle er Ordets tjenere — Guds tjenere i en hellig, opphøyd betydning.

[Fotnote]

[Bilde på side 18]

På pinsedagen ble menn og kvinner bemyndiget av den hellige ånd til å være Ordets tjenere

[Bilde på side 19]

Ungdommer kan være Ordets tjenere ved å forkynne det gode budskap og bringe åndelig trøst til andre