på sitt legemes salvede lemmer, nemlig «den tro og kloke tjener». Dette er en betegnelse som sikter til det sammensatte legeme av salvede på jorden på hvilket som helst tidspunkt etter pinsedagen i år 33, da Kristi etterfølgere, og særlig hans apostler, ble betrodd hans interesser på jorden. Ettersom denne «tjener» avlegger regnskap for Kristus, er det tydelig at betegnelsen ikke innbefatter ham. Da de som dengang utgjorde «den tro og kloke tjener», avla regnskap etter at Kristus tok makten som Konge, velsignet han dem og ga dem flere privilegier og forpliktelser i forbindelse med Riket. — Matt. 24: 45—47.

Kristus

Vi skal nå ta for oss de betegnelser eller titler som blir anvendt på Jesus Kristus atskilt fra sitt legemes lemmer. I de kristne, greske skrifter finner vi slike betegnelser som «amen», «Trofast og Sanndru», «det troverdige vitne», «kongers konge og herrers herre», «Guds lam», «lærer», «løven av Juda stamme», «Herre», «Mektige», «frelser» og «Ordet». Det er innlysende at disse betegnelsene ikke sikter til Jesu legemes lemmer, men til ham selv, akkurat som de av hans navn som blir mer brukt, nemlig «Jesus», «Jesus Kristus» og «Kristus Jesus». — Åpb. 3: 14; 19: 11; 1: 5; 19: 16; Joh. 1: 29; Matt. 23: 10; Åpb. 5: 5; 1 Pet. 3: 14; 1 Tim. 6: 15; Luk. 2: 11; Joh. 1: 1; Matt. 1: 21; Rom. 7: 25; 8: 1.

Men hvordan skal en forstå Hebreerne 11: 26? Det sies der at Moses «aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egypts skatter». Hvem eller hva er det som omtales som ’Kristus’ i dette tilfelle? Den «rikdom» Moses tenkte på, kan ikke ha vært det at han var et forbilde på den Kristus som skulle komme, for han visste ikke at han var det. Nei, betegnelsen ’Kristus’ sikter til det privilegium Moses hadde i og med at han var Guds salvede (gresk: christós) og skulle tjene som mellommann og befrier. Dette betydde mer for Moses enn alle Egypts skatter.

Ut fra denne drøftelsen ser vi at det blir anvendt mange forskjellige betegnelser på Jesus Kristus og hans legemes lemmer. Noen blir anvendt utelukkende på Jesus. Andre, for eksempel «nye himler», omfatter alle de 144 001, Kristus Jesus og hans legeme. Atter andre betegnelser omfatter bare de 144 000, men illustrerer vanligvis disses forhold til sitt hode, Kristus Jesus, slik det for eksempel er tilfelle med betegnelsene «Kristi legeme», «bruden», «lille hjord» og «det nye Jerusalem». Men som vi også har sett, er det noen betegnelser som til sine tider har en omfattende betydning og innbefatter de 144 000 som et legeme, og noen ganger også Kristus, mens de andre ganger har en mer begrenset betydning. Et godt eksempel på dette er ordet «menighet». Det er derfor viktig å ta sammenhengen i betraktning, slik at en kan få klart for seg hvilken tanke skribenten ville ha fram. Navn er beskrivende. Når en har en korrekt forståelse av navnene på de forskjellige ting og personer og anvender dem på en rett måte, vil en få fullstendig klarhet i hva disse navnene står for, og dette er meget viktig for at en skal kunne få nøyaktig kunnskap om Guds Ord.

Byens regnskapsfører

◆ I Romerne 16: 23 sendte Paulus, som skrev fra Korint, hilsener fra noen av sine medarbeidere. Han skriver for eksempel: «Erastus, byens regnskapsfører, . . . hilser eder.» Erastus hadde tydeligvis ansvaret for byens økonomiske anliggender. Under de utgravninger som ble foretatt i Korint i 1929, fant professor T. L. Shear en brolegning eller en brostein med følgende inskripsjon: «ERASTVS PRO: AED: S: P: STRAVIT» («Erastus, som var prokurator og edil, la denne brolegningen på egen bekostning»). Hvorvidt den Erastus som er omtalt i denne inskripsjonen, er den samme som Paulus omtaler, er usikkert, men en tror at brolegningen fantes i det første århundre. — Biblical Archaeology, G. Ernest Wright, side 262.