Gud er til! Men hvordan er han?
HVA med Guds personlighet? Er han slik at vi ville komme til å få større kjærlighet til ham hvis vi virkelig lærte ham å kjenne? Mener du at dette er viktige spørsmål?
Hvordan kan vi få kjennskap til noen av hans egenskaper? Bibelen sier i Romerne 1: 20: «For hans usynlige vesen [egenskaper, NW], både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.»
Ved å se nærmere på det Gud har skapt, på «hans gjerninger», kan vi lære noen av hans egenskaper å kjenne. Hva ser vi så?
Kjærlighet og godhet
Disse egenskapene kommer tydelig til uttrykk i den måten vi er skapt på. Kroppen vår ble ikke skapt bare for å holde oss i live, men på en slik måte at vi virkelig kan glede oss over livet. Øynene kan oppfatte farger. Noen dyr ser alt bare i sort og hvitt, men verden er full av strålende farger. Vi har både luktesans og smakssans. Det å spise er ikke bare en nødvendig funksjon; det er en glede. Slike sanser er ikke absolutt livsviktige, men de vitner om en kjærlig, gavmild og omtenksom Skaper.
Hans kjærlige omsorg kommer også til uttrykk i dyreriket. Alle de små «rengjøringsfiskene», som også kalles «doktorfisker», er et eksempel på dette. På det nåværende tidspunkt er det over 40 arter som blir betegnet som «doktorfisker» eller «rengjøringsfisker». Disse fiskene ser ut til å ha til oppgave å fjerne parasitter og gjellelus som kan dekke gjellene på andre fisker og gjøre dem syke.
En rengjøringsfisk «napper dessuten bort sopp og bakterier som kan infisere huden, og hvis fisken er blitt skadd, spiser den bort alt dødt kjøtt og vil på den måten rense såret», fortelles det. — Animal Partners and Parasites.
Som du forstår, opptrer disse fiskene i høy grad som små «leger», og undertiden har de også «klinikker» eller «rengjøringsstasjoner». Noen har vært vitne til at det ved en slik «klinikk» ble behandlet over 300 fisker i løpet av seks timer. Prøv å se for deg fisker som venter i kø for å bli behandlet; noen «står» på hodet eller har snudd seg opp ned mens de blir rengjort. All denne «profesjonelle» behandlingen blir utført av «leger» som ikke presenterer en eneste «legeregning»!
Hvor viktig er denne rengjøringsvirksomheten? En av de fremste autoriteter på området, Conrad Limbaugh, kaller det «en konstant og livsviktig virksomhet». Han fjernet en gang alle kjente «doktorfisker» fra et bestemt område, og i løpet av noen få dager hadde antallet av fiskene gått sterkt tilbake — til slutt var nesten alle borte. De få som ble igjen, «fikk hvite, lodne flekker som hovnet opp, betente sår og frynsete finner». Alt dette fordi de små «legene» var borte.
Gjør disse rengjøringsfiskene dette bare for matens skyld?
«Ingen av dem [doktorfiskene] ser ut til å være avhengig utelukkende av denne framgangsmåten for å få mat.»
«Ingen av disse to fiskene [to av de mest nidkjære doktorfiskene] er i høy grad avhengig av denne rengjøringen for å skaffe seg mat, og de kan leve av små krepsdyr; begge plukker disse av planter, og señorita-fisken [en art doktorfisk] kan også ta dem fra bunnen og direkte fra vannet.»
De behøver derfor ikke nødvendigvis å rengjøre disse andre fiskene. Men det gjør de. Hvem kan ha skapt en slik effektiv, liten rengjøringsfisk, som har strålende farger, slik at den lett kan ses, en spiss snute og pinsettlignende tenner? Hvem har nedlagt et slikt levende instinkt i disse små skapningene? Ingen annen enn en kjærlig og omsorgsfull Skaper.
En fabrikkeier som har den rette respekt for livet, vil installere mange sikkerhetsanordninger i fabrikken for å beskytte dem som arbeider der. Det kan for eksempel være sikkerhetsventiler, som sitter på kjeler og annet utstyr for å lette trykk som kan øke i en slik grad at det kan være fare for eksplosjon. Han viser ved slike installasjoner at han har oppriktig omsorg for andre mennesker.
I naturen omkring oss kan vi se mange slike «sikkerhetsforanstaltninger» som skaperverkets Konstruktør har sørget for. Skaperen «lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett». (Matt. 5: 45) Den måten regnet faller på, er et fremtredende eksempel på bruken av «sikkerhetsforanstaltninger».
Milliarder liter vann er lagret over hodene våre i form av damp i skyene. Vann er tungt; en kubikkmeter vann veier 1000 kilo. En stor sky kan veie så mye som 100 000 tonn! En kan lett forestille seg hvor stor skade det ville medføre hvis vanndampen dannet én stor «dråpe» og styrtet til jorden. For en Ødeleggelse! Men av en eller annen uforklarlig grunn samler de små vanndråpene seg omkring hver sin støvpartikkel, men de får bare en bestemt størrelse, og så faller de til jorden. Det er sjelden en regnskur skader selv de skjøreste blomsterblad. Det er ingen tvil om at denne «sikkerhetsforanstaltningen» er til gagn for oss.
Tenk på hvor forferdelig det ville være om vinteren hvis nedbøren kom som store isklumper! Også her sørger en «sikkerhetsforanstaltning» for at det blir frambrakt små snøfnugg, som daler ned uten å gjøre skade og samtidig danner et lunt teppe, som holder på varmen i jorden til gagn for plantene.
Mange som bor i land hvor temperaturen hurtig kan forandre seg, husker kanskje at da de var barn, sto deres mor eller far ofte opp om natten når det plutselig ble kaldt, og la et ekstra teppe over dem. Husker du neste morgen når du lå lunt og godt i sengen, hvor «varm» du følte deg innvendig, fordi du visste at mor eller far var så omtenksom? Vi bør også glede oss over at vår himmelske Far har sørget for dette snøteppet for å verne plantene. Hans «gjerninger» vitner om at han er en omsorgsfull og kjærlig Skaper som bryr seg om oss.
Rettferdighet
Hva med rettferdighet? Det er viktig at vi finner ut om Skaperen har denne egenskapen. Vi vet at en rettferdig Gud ikke for evig vil tolerere den urettferdighet, lovløshet og ondskap som eksisterer jorden over i dag.
Vi har noe inne i oss som vitner om at det eksisterer en slik egenskap. Hva er det? Det er det som blir beskrevet i en sannferdig uttalelse i Bibelen:
«For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres egen SAMVITTIGHET [«følelse av rett og galt», Amplified Bible; det greske ordet betyr «skjelne mellom hva som er moralsk godt, og hva som er moralsk dårlig . . . anbefale det ene, fordømme det andre», Thayers gresk-engelsk leksikon], når deres tanker enten anklager eller forsvarer [unnskylder, NW] dem.» (Rom. 2: 14, 15)
Det er samvittigheten, en lov som «står skrevet i [våre] hjerter», som gir oss en følelse av hva som er rett, og hva som er galt. Dette er et sterkt vitnesbyrd om at vår Skaper må være en Gud som har en moralsk sans, som har egenskapen rettferdighet.
For 2300 år siden omtalte Aristoteles en slik lov i vårt indre og kalte den en «naturlig rettferdighet og urettferdighet som er bindende for alle mennesker». Andre har kalt den en «naturlov», «den høyeste lov» og «nasjonenes lov» eller menneskehetens lov. Ja, en naturlig sans for hva som er rettferdig, og hva som er urettferdig, ser ut til å være «bindende for alle mennesker».
En fremtredende antropolog, M. F. Ashley Montagu, har gitt uttrykk for en oppfatning som mange vitenskapsmenn deler: «Mord blir over hele verden betraktet som en forbrytelse, og hvis morderen blir tatt og stilt for retten, blir han vanligvis idømt dødsstraff. Bestemmelser angående blodskam er alminnelig utbredt . . . privat eiendom respekteres overalt.» Selv om oppfatningen av hva som er mord eller selvforsvar, eller hva som er «privat eiendom», kan variere betraktelig, blir slike overtredelser konsekvent fordømt. Selv om det hersker forskjellige oppfatninger med hensyn til innholdet av en slik «naturlov», «innrømmer nesten alle at det eksisterer en slik lov som oppfattes som den endelige norm for hva som er rett, og hva som er galt». (Uthevet av oss) — Encyclopedia Americana.
Mange vil likevel dra samvittighetens eksistens i tvil ved å hevde at menneskene av natur er aggressive og til og med morderiske og ikke har sans for rettferdighet. At det motsatte er tilfelle, er nylig blitt bekreftet.
Et fremtredende eksempel er tasadeiene, et primitivt folk som holder til i regnskogene i Filippinene, og som en oppdaget for noen år siden. En mener at disse menneskene har levd isolert og vært avskåret fra sivilisasjonen og dens press i hundrevis av år. En av de vitenskapsmennene som bodde sammen med dem en tid, sa: «Dette er utrolige mennesker. . . . ingen griskhet, ingen selviskhet. . . . De kjenner ikke til drap, mord eller krig! De har aldri hørt om dette.» Han sa også: «Alle går rundt og snakker om at folk er onde fordi det hører med til den menneskelige natur. . . . Når en ser disse menneskene, er en nødt til å si: ’Nei, menneskene er i bunn og grunn ikke onde.’» (The Gentle Tasaday — 1975) Ja, selv om menneskene er ufullkomne og har syndige tilbøyeligheter, har de fortsatt en samvittighet. Et oppslagsverk sier: «En har egentlig aldri funnet noen kultur hvor ikke samvittigheten er anerkjent som et faktum.» Ja, denne indre sansen for hva som er rett, og hva som er galt, eksisterer, og den har en positiv innvirkning på vår oppførsel.
Men noen vil kanskje spørre: ’Hva med alle morderne, sedelighetsforbryterne og sadistene — mennesker som ikke ser ut til å ha noen samvittighet i det hele tatt? Motbeviser ikke deres oppførsel en slik konklusjon?’
Sett at en pilot i et fly nekter å lytte til de instrukser han får fra kontrolltårnet, og flyet styrter og forårsaker store ødeleggelser, og menneskeliv går tapt. Beviser dette at kontrolltårnet «ikke eksisterer»? Se i motsetning til dette på de hundrevis av fly som følger instruksene fra kontrolltårnet og gjør flyplassen til et forholdsvis trygt sted. Det at noen har ignorert eller «kastet fra seg» (1. Tim. 1: 19) denne ’rettferdighetens naturlov’ og nekter å la seg lede av den, er på ingen måte noe bevis for at det ikke eksisterer en slik lov.
Under den annen verdenskrig begikk nazistene redselsfulle ugjerninger mot uskyldige mennesker. Etter krigen ble mange av de nazistiske lederne stilt for retten og måtte stå til ansvar for disse ugjerningene, som sjokkerte verden. I de fleste tilfelle nektet de at de var ansvarlig for sine handlinger. De sa at de bare hadde adlydt den nazistiske loven og sine overordnede.
«Politisk lojalitet og militær lydighet er utmerkede ting, men . . . det kan komme til et punkt da en mann må nekte å adlyde sin leder hvis han også skal adlyde sin samvittighet.» Dette hevdet den hovedanklager som var fra Storbritannia.
Disse mennene ble kjent skyldige. Hvorfor? De skulle ha adlydt «rettferdighetens høyere naturlov», sier et oppslagsverk.
Noen har kritisert slike rettssaker, idet de har sagt at det ikke finnes en slik «naturlov», og at de anklagede derfor ikke kunne stilles for en domstol og bli dømt på grunnlag av den. Uttalelser som noen av disse forherdede lederne kom med, bekrefter imidlertid at samvittigheten eksisterer; at en slik kraft var virksom i dem, men bare ble ignorert. En av de anklagede, Walter Funk, sa: «Og da jeg ble gjort kjent med disse tiltakene med terror og vold mot jødene, fikk jeg nervesammenbrudd . . . jeg skammet meg og hadde en følelse av skyld på dette tidspunkt, og jeg føler det på samme måte i dag, men det er for sent.» Hans Frank (som ble dømt til døden for sine forbrytelser) innrømmet: «Jeg har en forferdelig skyldfølelse inne i meg.» (Uthevet av oss)
Ja, hvis vi er ærlige overfor oss selv, vet vi utmerket godt at vi inne i oss har en medfødt sans for hva som er rett, og hva som er galt, en ’rettferdighetens naturlov’. Hvem er det som har nedlagt en slik lov i oss? Det er ikke mennesket selv som er opphavet til en slik lov. Den kan bare ha sin opprinnelse hos vår Skaper. Må vi ikke da trekke følgende slutning: Skaperen må være en Gud som har en moralsk sans, en rettferdig Gud?
Hvor takknemlig bør vi ikke være for å vite dette! Det er en forsikring om at han ikke for evig vil tolerere den store urettferdighet og ondskap som eksisterer i dag. Hans sans for det som er rett, og det som er galt, hans rettferdighet, vil få ham til å handle til gagn for dem som ønsker å leve i samsvar med hans rettferdige normer.
Guds egenskaper bør få oss til å søke ham
Hvilken dom eller «kjennelse» vil du avsi på grunnlag av den korte undersøkelsen vi har foretatt her? Mange av våre lesere vil uten tvil være enige i at det foreligger et overbevisende vitnesbyrd om at det finnes en kjærlig og rettferdig Gud, som er i besittelse av en ærefryktinngytende makt.
Guds omsorg og gavmildhet overfor oss gjør et dypt inntrykk på oss. Mange vil kanskje gjerne lære ham bedre å kjenne. Det vi kan lære om ham gjennom hans «gjerninger», er likevel, selv om det er imponerende, bare en «ledetråd til hans [Guds] natur». (Apg. 14: 17, The New English Bible) En rekke spørsmål står fortsatt ubesvart.
Det er for eksempel naturlig å lure på hvordan ondskapen oppsto til å begynne med. Hvorfor har Gud tillatt det onde i så lang tid? Når vil han gjøre bruk av sin makt til å befri jorden for det onde og derved vise sin rettferdighet? Hva var hans hensikt med å skape jorden og livet på den? Hva er hensikten med at vi er til?.
Det er mulig å få svar på disse spørsmålene. Hvorfor ikke sette deg i forbindelse med dem som har utgitt dette bladet, Jehovas vitner? De vil med glede hjelpe deg helt gratis til å finne overbevisende svar på dem.
[Bilde på side 12]
Store fisker lar fra tid til annen «doktorfisker» (også kalt «rengjøringsfisker») fjerne parasitter inne i munnen
[Bilder på side 15]
Hans Frank, som var nazileder under den annen verdenskrig, uttalte: «Jeg har en forferdelig skyldfølelse inne i meg.»