Hvordan en bør bruke teokratiske goder

«Ær Jehova med dine verdier.» — Ordspr. 3: 9, NW.

 1. Hvorfor er sannheten så meget mer verdifull enn gull?

SANNHETEN er et av de mest verdifulle goder menneskene kan ha. Ja, den er i virkeligheten en uvurderlig skatt. Etter som sannheten kommer fra Jehova Gud, er den et teokratisk gode. Sannheten leder i vår tid forstandige mennesker på den veien som fører til evig liv. Kunnskap om sannheten gjør det mulig for dem å være lykkelige midt i en ulykkelig verden. Når det er snakk om goder, tenker en kanskje først på gull, penger og materielle eiendeler, men en kan ikke kjøpe lykke, fred i sinnet eller evig liv for penger. Alle mennesker som virkelig kjenner sannheten, er derfor takknemlige overfor Jehova, sannhetens kilde, når de bruker dette verdifulle, teokratiske godet. — Sl. 105: 1, 2.

 2. Hva må et menneske ha for å kunne bruke sine goder på den beste måte?

² Når et menneske lærer å kjenne sannheten om sitt forhold til Skaperen, kan han lære å sette pris på de mange gode ting han har fått av Gud. Han har kanskje ikke så mange penger og materielle eiendeler men han forstår at livet er et stort gode han har fått av Gud, og at han vil bli meget rik hvis han bruker sitt liv slik at han kan oppnå Guds velsignelse. «Det er [Jehovas] velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noe til.» (Ordspr. 10: 22) Et menneske kan snart miste sitt gull eller sine hus som følge av at myndigheter eller andre mennesker tar det fra ham, men ingen kan ta fra ham Jehovas velsignelse. Når et menneske har Jehova Guds velsignelse, kan han bruke sine personlige goder eller midler på en måte som bringer gode resultater.

 3. Hva gjør de som verdsetter sitt forhold til Jehova?

³ Gud venter at menneskene skal leve i harmoni med ham. De som verdsetter sitt forhold til Jehova, gjør det. «Ingen av oss lever for seg selv . . . vi lever . . . for Herren, . . . vi [hører] Herren til.» (Rom. 14: 7—9, LB) Men Jehova Gud tvinger ikke noen. Han lar menneskene få anledning til å lære sannheten å kjenne og bli klar over hvilket privilegium det er å innvie sitt liv til Guds tjeneste. De kan så bruke sitt liv til velsignelse for andre ved å gjøre som Jesus, som vigde alt han hadde til tjenesten for Jehova. De som innvier sitt liv til Gud nå, og som lydig utfører hans vilje, har fått løfte om evig liv. «På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.» — Ordspr. 12: 28.

 4, 5. a) Hvordan utgjør det å kjenne Jehovas bud en beskyttelse for et menneskes goder, særlig nå i det 20. århundre? b) Hvordan viste Jesus ved det eksempel han satte, at han brukte det liv Gud hadde gitt ham på en fornuftig måte?

⁴ De rette leveregler som Gud har latt nedtegne i sitt Ord, beskytter ens liv. Jehovas bud beskytter et menneske mot å øde sine krefter på de uforstandige ting som hører denne verden til, på drukkenskap, fråtseri, vold eller en umoralsk livsførsel. Den visdom et menneske får fra Gud gjennom hans sannhet, hjelper ham til å unngå de farer vår tids spenningssøkende mennesker utsetter seg for. På grunn av stolthet eller for fornøyelsens skyld prøver mange mennesker å bestige det høyeste fjellet eller kjøre fortere enn alle andre, eller de setter livet på spill i harde idrettskonkurranser eller deltar i skuddvekslinger eller slagsmål. Gud har imidlertid ikke gitt menneskene livet for at de skal øde det på slike ting som er så utbredt nå i de siste dager. Kunngjøringen av Guds sannhet hjelper alle slags mennesker til å forstå hvordan de bør bruke sitt liv. Apostelen Peter viste hvordan det finner sted en forandring i menneskenes liv når de lærer sannheten å kjenne: «For det er nok at I i den framfarne livstid har gjort hedningenes vilje, idet I ferdedes i skamløshet, lyster, fyll, svir, drikk og skammelig avgudsdyrkelse; . . . Men alle tings ende er kommet nær; vær derfor sindige og edrue så I kan be.» — 1 Pet. 4: 3—7.

⁵ Jesus Kristus betraktet livet som et stort teokratisk gode. Djevelen oppfordret Jesus til å sette sitt liv på spill på en dåraktig måte. «Da tok djevelen ham med seg til den hellige stad og stilte ham på templets tinde, og sa til ham: Er du Guds Sønn, da kast deg ned! for det er skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot på noen stein. Jesus sa til ham: Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.» (Matt. 4: 5—7) Hvorfor skulle han bruke sitt liv uten å ta hensyn til hva som var Guds vilje? Jesus var forstandig nok til å bruke sitt liv i harmoni med Guds vilje som en innvigd tjener for Jehova, og han etterlot seg et eksempel som vi bør følge. Ettersom livet er en gave vi har fått av Gud, er det riktig av oss å bruke det utelukkende i Guds tjeneste, noe som også framgår av det prinsipp Jesus holdt fram: «Gi da keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!» — Matt. 22: 21.

Hvordan tiden bør brukes

 6. a) Hvorfor er tiden så verdifull nå? b) Hvordan kan latskap berøve en et verdifullt gode?

⁶ Når en følger verdens uforstandige handlemåte, sløser en ikke bare med sin livskraft og styrke, men også med et annet gode, nemlig tiden. Etter at Paulus hadde omtalt folkeslagenes skammelige handlemåte, kom han med gode grunner for at vi bør bruke dette godet på en forstandig måte. «Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde. Derfor, vær ikke dårer, men forstå hva Herrens vilje er!» (Ef. 5: 15—17) I vår tid sløser menneskene i verden med tiden ved at de stadig jager etter fornøyelser og ignorerer den gagnlige handlemåte som består i stadig å ta til seg kunnskap om hva Jehovas vilje er. Som følge av at de sløser med tiden, kan de komme til å miste sitt liv. Noen sløser med tiden bare fordi de er late og ikke ønsker å påta seg noe ansvar. Enten de er klar over det eller ikke, berøver de seg selv et verdifullt gode. En vis mann skrev engang: «Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård, og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og steingjerdet om den var revet ned. Og jeg, jeg ble det var, jeg ga akt på det; jeg så det og tok lærdom av det: [Sier du:] La meg ennå sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile — så kommer armoden over deg som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.» — Ordspr. 24: 30—34.

 7. Hvilke gagnlige ting kan verdifull tid brukes til?

⁷ Guds Ord understreker hvor nødvendig det er å tvinge seg selv til å bruke tiden på en gagnlig måte. «Bli fylt av Ånden! Og tal så til hverandre med salmer og hymner og åndelige sanger, syng og spill av hjertet for Herren! Si alltid Gud, vår Far, takk for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.» (Ef. 5: 15—20, UO) Innvigde kristnes tid er vigd til det som hører Gud til, noe som innbefatter det å ta til seg kunnskap fra Guds Ord, tale om det til andre, komme regelmessig sammen med dem som er innvigd til Gud, og i forening med dem lovprise og takke Gud offentlig. En arbeider må yte sin arbeidsgiver en full dags tjeneste, men en dag består av flere timer enn dem han bruker på arbeidsplassen. Barn tilbringer ikke hele dagen på skolen. Uansett hvor en innvigd Guds tjener befinner seg, bruker han derfor sin tid til å tale, for eksempel når han reiser til og fra arbeidsplassen eller skolen, i lunsjpausen eller når han kobler av og tar del i atspredelser. I tillegg til dette kommer bestemte tider som han har satt til side for å utføre en teokratisk tjeneste i hjemmene på det stedet hvor han bor. Ved mange anledninger gjør derfor en kristen bruk av taleevnen, som også er et teokratisk gode, en vidunderlig gave fra Gud, som han bruker til pris for Jehova. — Sl. 71: 24.

Innflytelse og styrke

 8. Hvordan kan ens innflytelse være et stort gode i ens omgang med andre mennesker? i menigheten?

⁸ Alle mennesker, både rike og fattige, øver en viss innflytelse på andre. En kunne neppe være sammen med en mann som apostelen Paulus uten å få gagn av hans gode innflytelse. Han ga uttrykk for sitt syn da han skrev følgende til romerne: «For jeg lengter etter å se dere, så jeg kan tildele dere en eller annen åndelig gave, for at dere kan bli styrket; eller snarere for at det kan finne sted en utveksling av oppmuntringer blant dere ved at enhver gagnes av den annens tro, både deres og min.» (Rom. 1: 11, 12, NW) I vår tid venter Gud av menneskene at de skal øve en god innflytelse på andre uansett hvor de ferdes. En kristen arbeider kanskje sammen med arbeidskamerater som fører en skitten tale eller har onde tanker. Det at han ikke deltar i slikt, men bevarer sin kristne holdning og taler gode ting, utøver en god innflytelse. Når kristne barn er på skolen eller leker, bør de også øve en god innflytelse på de andre barna. Forstandige fedre øver en god innflytelse på sin familie ved å sette et rett eksempel hva det å leve i samsvar med Guds sannhet angår. Kristne mødre støtter sin mann ved å øve en god innflytelse på barna. (Ordspr. 22: 6; 2 Tim. 1: 5) En kristen kan også øve en god innflytelse på andre i den kristne menighet ved å være nidkjær og snar til å følge de råd og den veiledning som blir gitt, slik at han oppmuntrer andre til fullt ut å støtte opp om all virksomhet i menigheten. Han viser respekt for tilsynsmennene, som fører tilsyn med menigheten på en god måte, og samarbeider harmonisk med dem. — 1 Tim. 5: 17.

 9, 10. a) Hvilket eksempel har Jehova satt i forbindelse med det å legge styrke og makt for dagen? b) Hvordan viser Predikeren 7: 16—18 nødvendigheten av å ha den rette likevekt?

⁹ Styrke og makt er også teokratiske goder når de brukes til gagn for andre. De såkalte sterke menn i verden er vanligvis diktatorer som bruker makt og styrke til å undertrykke folket, men dette er ikke det den allmektige Gud venter at menneskene skal gjøre. Jehova, som er allmektig, har satt det rette eksempel for menneskene ved å legge tålmodighet og miskunnhet for dagen. Menneskene gjør vel i å etterligne ham og bruke sin makt i samsvar med Guds vilje ved å tjene Skaperen. Ufullkomne mennesker har både sine sterke sider og sine svakheter. Guds Ord oppfordrer oss til å være likevektige hva de sterke sider angår, og til å beherske våre svakheter: «Vær ikke altfor rettferdig og te deg ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge deg selv? Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden? Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.» — Pred. 7: 16—18.

¹⁰ Det er bra å søke kunnskap og visdom, men det er nødvendig å være likevektig når en får kunnskap og visdom, slik at en ikke blir stolt og innbilsk og skader seg selv. En person ser kanskje at en annen gjør en feil, og så begynner han å kritisere vedkommende. Dette kan føre til hans fall, for han vil begynne å miste sin kjærlighet til og respekt for dem han omgås. Han glemmer at også han selv har svakheter, kanskje andre svakheter enn den har som han kritiserer. Jesus advarte mot dette: «Døm ikke, for at I ikke skal dømmes!» (Matt. 7: 1—5) Guds sannhetsord viser hvordan en kan bruke sin styrke og makt på rette måte.

11. Hvilket syn har en moden kristen på en god helse?

¹¹ Et menneske som har en god helse, er velsignet og bør vise Gud at han er takknemlig for et slikt gode, ved å bruke sin kraft til å lovprise sin Skaper. (Pred. 12: 1) En Guds tjener venter ikke at han skal kunne ha fullkommen helse, men han forsøker å bevare en god helse, slik at han kan bruke sine goder til pris for Gud. Som følge av at menneskene har arvet synden fra Adam, er de alle syndere, og etter hvert som årene går, blir deres kropp svak og smertene og besværlighetene tiltar. Dette vil sette et menneskes sunne fornuft på prøve. Han klarer kanskje ikke å gjøre alt han ønsker å gjøre, men i stedet for å bli bedrøvet burde han være optimistisk og glede seg over at han kan gjøre noe, idet han husker Job. Hver enkelt avgjør hva som vil være bra for hans helse. En må ikke dømme andre hva det å spise og drikke angår. (Rom. 14: 3, 4) Hvis en får så mange fikse idéer i forbindelse med mat og frisk luft og blir så opptatt av dette at en unnlater å være til stede på møter og stevner som blir holdt av de kristne, eller unnlater å ta del i forkynnelsen av det gode budskap, kan det føre til at en mister sin ulastelighet. I stedet for stadig å snakke om sykdomsbehandling, dietter og vitaminer bør de kristne stadig ha Guds rike i tankene og følge Paulus’ råd i Romerne 14: 19 både når det gjelder det de taler om, og det de tenker på: «La oss derfor strebe etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse!» En slik handlemåte vil føre til at alle i menigheten oppnår en god åndelig helse, noe som er langt viktigere enn legemlig sunnhet.

Forkynnelse

12. På hvilke måter er tjenesten for Riket en velsignelse for et menneske fysisk sett?

¹² De kristne kan være takknemlige for at et av de krav Gud stiller til dem, er at de skal ta del i arbeidet med å forkynne fra hus til hus, for det gir dem tilstrekkelig mosjon og frisk luft, noe folk i vår tid med deres stadig mer stillesittende liv vanligvis får for lite av. Ved å legge visdom for dagen unngår de kristne denne verdens skadelige levemåte og bevarer sin sunnhet og styrke. Den helse en har, er et gode som en kan dra nytte av i forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike. — Matt. 10: 7, 12; 1 Kor. 6: 9, 10.

13. Hvordan kan en på beste måte bruke sine naturlige evner og anlegg?

¹³ Ens naturlige evner og anlegg er en stor velsignelse. Noen er begavet når det gjelder kunst og musikk. Andre er praktisk anlagt og sterke fysisk sett og har kunnet øve seg opp til å utføre spesielle oppgaver. En bør ikke ta sine naturlige evner som en selvfølge, men betrakte dem som egenskaper som en har fått av Gud, og som bør brukes til hans pris. De kan brukes til gagn for ens medkristne og til oppbyggelse av menigheten eller organisasjonen. Det må ofte utføres forskjellig arbeid i Rikets saler eller ved Jehovas vitners stevner. Hvordan kan en gjøre bedre bruk av sine naturlige evner enn ved å bruke dem til ære for Jehova og til velsignelse for hans tjenere? Verdslige mennesker som har gode evner, blir ofte stolte, men det blir ikke de ydmyke kristne som sammenligner seg selv med det fullkomne menneske, Kristus Jesus. Enten en kristen er lege, sakfører, ingeniør, bonde, kunstner eller mekaniker, vil han kunne bruke sine ferdigheter til å fremme Guds arbeid. Hans innvielse innbefatter dette. En bør aldri være gjerrig når det gjelder å bruke sine evner til å fremme de teokratiske interesser. — 2 Mos. 35: 30—35.

14. Hva bør en gjøre når en har vokst i kunnskap og oppøvd sin tenkeevne?

¹⁴ En kristens kunnskaper, tenkeevne og villighet til å forstå Guds Ord og Guds prinsipper vil virke til gagn både for ham selv og for andre. Alle som er flittige til å overvære de regelmessige studiemøter for å lære om Guds hensikter, vokser i kunnskap og oppøver sin tenkeevne, men verdien av de ting de lærer, må bedømmes ut fra hvordan de blir brukt. Paulus kom med følgende oppfordring til Timoteus i 2 Timoteus 2: 1, 2: «Så bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus, og det som du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er dugelige til også å lære andre!» Å bruke den kunnskap en tilegner seg, på en uselvisk måte er virkelig en kilde til stor glede og lykke.

15, 16. a) Hvordan kan penger og materielle eiendeler være en byrde? b) Hvordan kan en kristen ha gagn av goder som består i materielle rikdommer? c) Hvordan kan hjem, maskiner eller annet utstyr bli en velsignelse for dem som eier dem?

¹⁵ De goder som hittil er omtalt, er langt mer verdifulle enn penger og materielle eiendeler. Det viser seg ofte at penger er en byrde for rike mennesker i verden og ikke et gode. Dette er ikke noe å undres over i betraktning av det Jesus sa i Matteus 19: 24: «Atter sier jeg eder: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å gå inn i Guds rike.» Betyr dette at penger og materielle eiendeler hindrer alle mennesker i å gå inn i Guds rike? På grunn av Jesu uttalelse ble følgende spørsmål stilt: «Hvem kan da bli frelst?» Han svarte: «For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.» (Matt. 19: 25, 26) En ung mann hadde spurt om hva han måtte gjøre for å få evig liv. Han holdt alle Guds bud, men han manglet en ting: Han ønsket ikke å innvie alt han eide, til Jehovas arbeid med å hjelpe de fattige til å lære sannheten å kjenne, og heller ikke å bli en etterfølger av Jesus i dette arbeidet. Han gikk derfor bedrøvet bort på grunn av sine materielle eiendeler. Mange rike mennesker i verden blir hovmodige, føler seg uavhengige og trakter etter å bli æret, men dette betyr ikke at ingen av dem kan lære sannheten å kjenne og innvie sine goder til tjenesten for Gud. Det er tydelig at noen rike mennesker ble kristne, for Paulus sa til Timoteus: «Byd dem som er rike i den nåværende verden, at de ikke skal være overmodige eller sette sitt håp til den uvisse rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig alle ting å nyte, at de skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, gavmilde, godgjørende, så de legger seg opp en god grunnvoll for den kommende tid, at de kan gripe det sanne liv.» — 1 Tim. 6: 17—19.

¹⁶ Dette bibelske rådet som blir gitt til de rike, viser hvordan Gud mener en bør bruke sine materielle eiendeler. Uansett om det er mye eller lite en har, bør en bruke det til å gjøre godt, og en bør være gavmild og godgjørende. Paulus roste de kristne i Fillippi fordi de hadde gitt ham materiell støtte da han ble arrestert og forfulgt. (Fil. 4: 14—16) Helt fra det første århundre har de kristne brukt sine penger til å fremme forkynnelsesarbeidet. (2 Kor. 11: 8, 9) I vår tid er det blitt bygd tusener av Rikets saler verden over hvor de kristne kan komme sammen til møter og få opplæring, og det viser hvordan grupper av kristne kan bruke sine materielle midler til å fremme Guds arbeid. De kristne stiller sine hjem, enten de er små eller store, til disposisjon for bibelstudiemøter. De huser reisende representanter for den nye verdens samfunn av Jehovas vitner. De viser gjestfrihet og lar dem få spise hos seg. Biler, båter og andre kjøretøyer blir brukt i arbeidet med å utbre det gode budskap. Maskiner og annet utstyr av forskjellig slag blir skaffet til veie når det blir behov for det i arbeidet. Gjennom Jehovas organisasjon blir det sendt ut heltidsforkynnere. Misjonærarbeid blir utført. Jehova Gud velsigner sine tjenere når de i forening bruker de goder de har mottatt fra ham, til å fremme den sanne tilbedelse over hele verden. — 1 Krøn. 29: 1—9, 14—16.

Fordelene ved å bruke de teokratiske goder

17. Hvilke personlige fordeler vil en ha av å bruke de teokratiske goder en har, på rette måte?

¹⁷ Hvordan vil en så ha gagn av fullt ut å bruke sine goder i Guds tjeneste? Hvis en har en rett innstilling og bruker disse godene på en riktig måte, vil en oppnå kristen modenhet. Når en har oppnådd kristen modenhet, vil en få mange privilegier. Guds organisasjon er i hurtig vekst verden over, og det er et stort behov for modne, kvalifiserte menn som kan være tilsynsmenn i organisasjonen. Det blir daglig dannet nye menigheter. I løpet av tjenesteåret 1962 dannet Jehovas vitner 609 nye menigheter. Innvigde menn har tatt ledelsen, og innvigde kvinner har gjort sin del. De har en rett forståelse av hva innvielsen innebærer, og har derfor brukt alle sine evner. Dette behager Gud. Hvorfor skulle noen ønske å unnlate å gjøre det som er godt? Hvor uforstandig ville det ikke være å gi sitt beste til den gamle verden og være gjerrig med å gi til støtte for den nye verdens samfunn! Materielle midler kan brukes på en gagnlig måte. En familie kan ofre noen få materielle ting for Guds arbeids skyld og derved gjøre det mulig for en eller flere i familien å få det store privilegium å kunne forkynne det gode budskap hver dag. Noen kan ordne seg slik at de kan reise hjemmefra og utføre misjonærarbeid på steder hvor behovet er stort. Det er bra å støtte arbeidet med pengebidrag, men å støtte arbeidet personlig ved at en bruker sine personlige, teokratiske goder, er langt viktigere nå i denne tiden da det endelige vitnesbyrd om Riket skal avlegges. «Høsten er stor, men arbeiderne få; be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!» (Matt. 9: 37, 38) Tenk over alle de goder Gud har tilveiebrakt. Enten du er rik eller fattig på materielle eiendeler, bør du huske at tid, innflytelse, styrke, makt, sunnhet, naturlige evner, anlegg, tenkeevnen, kunnskap, taleevnen og selve livet er langt mer verdifulle goder. Hvis du nå fullt ut bruker alle dine goder i harmoni med Guds vilje og til pris for Jehova, følger du den mest forstandige handlemåte. Jehova har lovt at han i tillegg til de goder du nå har, vil gi deg evig liv, og Jehova holder bestandig sitt ord. — Mark. 10: 29, 30.