’Ta hensyn til hverandre, og stol på Jehova’

 1. Hvilke trekk kjennetegner et modent Jehovas vitne?

PAULUS skrev til hebreerne og ville ha dem til å vite mer om Kristus Jesus. Han skrev: «Om ham har vi meget å si, som også er vanskelig å forklare, etter som dere er blitt sløve til å høre. For enda dere i betraktning av tiden virkelig burde være lærere, trenger dere igjen til at noen lærer dere fra begynnelsen av de første prinsipper i Guds hellige uttalelser, og dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde. For enhver som tar til seg melk, er ukjent med rettferdighetens ord, for han er et spebarn. Men fast føde er for modne mennesker, for dem som ved bruken har sine sanser oppøvd til å skille mellom rett og galt.» (Heb. 5: 11—14, NW) Paulus var en solid kristen selv, og ville ha disse hebreerne til å forbedre og benytte sin oppfatningsevne. I betraktning av den tiden de hadde vært i sannheten, burde de ha vært lærere, men de ønsket ikke å uttale seg for å berike andre. De foretrakk å ta livet lettvint og bare leve på Ordets «melk» og utelukkende huske de enkle tingene de lærte da de kom inn i Jehovas organisasjon, og de ble ikke kjent med hele Guds Ord, slik at de tok til seg den faste føde som er for modne mennesker. Alle innvigde kristne vitner for Jehova bør nære ønske om å vokse opp og gjøre framgang i den nye verdens samfunn. Når en får kunnskap om Jehovas storslagne hensikter, skulle det fylle en med kraft og iver. En som er blitt styrket på denne måten, bør ha ønske om å hjelpe andre til å skaffe seg den samme verdifulle opplysning som han selv har fått. Han bør derfor legge for dagen at han er skikket til å undervise og meddele andre nøyaktig kunnskap, slik at også de kan få tilrettevisning. Når han virkelig lærer å elske sine brødre, vil han nære ønske om å komme med offentlig kunngjøring i menigheten for å oppgløde dem til kjærlighet og rette gjerninger.

 2. a) Hvilke tydelige trekk kjennetegner dem som tenker i overensstemmelse med den gamle verden? b) Hvilken grunnleggende gudshengiven egenskap forvandler tenkemåten til villige og lydige mennesker, og hvorfor?

² Det må finne sted en stor forandring i ens tenkesett når en blir kristen. En må fornye sitt sinn. Det er nødvendig å slutte med å tenke på den gamle måten. En må søke en ny slags opplysning. Derfor skrev Paulus: «Slutt med å la dere forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved at dere fornyer deres sinn, så dere kan bevise for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullstendige vilje.» (Rom. 12: 2, NW) Vi er alle født i den onde, forbryterske og fryktsomme gamle verden, og vi er blitt opplært til å tenke selvisk på den gamle verdens vis, slik menneskenes ledere ønsker at deres tilhengere eller undersåtter skal tenke. Fra barndommen av er vi blitt opplært til å hate andre nasjoner, folk og raser og til å frykte dem og være mistenksomme overfor dem og på den måten reise skranker mellom oss selv og visse andre mennesker. Dette misforhold ble meget tydelig påpekt i en populær operette («South Pacific»). I denne operetten var det en ung løytnant som var blitt forelsket i en ung pike av en annen rase og nasjonalitet, og i sin fortvilelse over dette sang han slik: ’Vi lærer det jo fra vi er små, de oppdrar oss jo i troen på at alle som ikke er skapt slik som vi, de har ikke samme verdi. Vi lærer forakt for farget hud, for mennesker som har en annen gud. Fra barndommen får vi podet det inn, og slekt etter slekt vokser opp og er blind. Vi hater med gammelt og nedarvet hat — slik lærer en god «demokrat».’ Og slik er det i den gamle verden. Det tales så meget om broderkjærlighet, om at alle mennesker er brødre, og om verdensbrorskap, men de som er blitt omhyggelig opplært i overensstemmelse med denne gamle verdens uteokratiske teorier, foretrekker å holde på raseskille, klasseskille og kastesystem. Hvor nødvendig er det ikke da for et fornuftig menneske å fornye sitt sinn, slutte med å tenke slik den gamle verden tenker, og i stedet ta imot tilrettevisning fra den allmektige Gud! Guds bok, Bibelen, lærer oss å elske liksom han elsker. Kjærligheten driver frykten ut. «Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud; for Gud er kjærlighet.» «Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut; for frykt har straffen i seg [frykt utgjør en hindring, NW]; men den som frykter, er ikke blitt fullkommen i kjærligheten. Vi elsker fordi han elsket oss først.» (1 Joh. 4: 8, 18, 19) Livet blir sannelig annerledes når en lever etter den nøyaktige kunnskap fra Jehovas Ord! Jehovas vitner må imidlertid gå ut for å lære andre disse nye tanker, disse sannheter som de nettopp har funnet i Guds Ord, slik at alle som til slutt velger å bli med i den nye verdens samfunn, kan komme til å tenke som Jehova tenker, og vokse fram til modenhet.

Hvilken verdi har Bibelen

 3. a) Hva fører det til å lese og studere en hvilken som helst oversettelse av Bibelen hver dag? b) Hva kan man med rette si når det gjelder spørsmålet om enkelte oversettelser er bedre enn andre?

³ Vi kan alle få oppleve de store gleder og velsignelser Jehovas vitner har, hvis vi tar oss tid til å motta opplæring, komme sammen med Jehovas vitner, uttale oss og vokse fram til modenhet i Guds menighet. Det blir av og til sagt at Jehovas vitner har en egen bibel, men når en leser Vakttårnets spalter, ser en at det stadig blir sitert fra og henvist til mange oversettelser. Jehovas vitner oppfordrer alle mennesker til å lese i sitt eget eksemplar av Bibelen hver dag. Det spiller ingen rolle hvilken oversettelse av Bibelen en leser, enten det er den katolske Douay eller den protestantiske King James eller American Standard eller den alminnelige norske, eller en hvilken som helst annen bibeloversettelse på tysk, fransk, spansk, hebraisk eller tagalog. Uansett hvilken oversettelse av den hellige skrift du leser, kan du lære sannheten. I det store og hele avviker ingen så sterkt fra den opprinnelige mening som kommer til uttrykk i de hebraiske og greske tekstene, at leseren blir ført på villspor og forledet til å tro på villfarelse. Det finnes imidlertid oversettelser som er bedre enn andre. Det er ofte anledning til å velge de beste, og hvis du kan få tak i en av dem til å lese og studere, vil det være en fordel for deg. Den vil hjelpe deg til å få en klarere, sannsynligvis også en hurtigere, forståelse av Jehovas storslagne hensikter. Hans Bok, Bibelen, er en bok du bør lese hver dag i hele året, og år etter år. Den er en uuttømmelig kilde med forfriskende vann, med sannhet. Den tørker aldri ut. Den er alltid sprudlende frisk og velsmakende. Les ikke bare utvalgte stykker, men begynn med 1 Mosebok og fortsett til du kommer ut den siste boken, Åpenbaringen. Du kommer til å finne de sjeldneste sannhetens perler, storartet undervisning og kloke råd, for det er alt sammen den suveréne Overherres, den levende Gud Jehovas, skrevne ord. Han har tilveiebrakt denne Bok for oss som bor på denne lille jord i det veldige univers, forat vi skal kunne bli undervist og opplært på rette måte som sanne etterfølgere av hans Kristus. — Ef. 4: 31, 32; 1 Joh. 1: 7.

 4, 5. Hvilken verdi har Bibelen?

⁴ Da pilegrimsfedrene kom til Amerika for flere hundre år siden, var Bibelen deres viktigste bok. I forbindelse med den tiden hører vi ofte at folk dengang brukte sin bibel daglig i nesten alle hjem. Det virket på oppdragelsen av deres barn, det økte deres kunnskap og forståelse, og det hjalp dem til å holde seg nær til den levende Gud. De målte ikke dens innhold med en målestokk som de hadde fått fra fordomsfulle spottere eller fiendtlige kritikere som bare ville tjene seg selv. Den store Givers Bok, Bibelen, er virkelig det eneste verk med kraftig kost for tankene og utmerket tilrettevisning med hensyn til livsførsel og hvordan man bør opptre. Bibelen er langt mer verdifull for oss i vår tid enn den var for menneskene på den tiden, for alt som før er skrevet, det er skrevet til lærdom for oss som lever i denne vanskelige prøvens tid. (Rom. 15: 4; 1 Kor. 10: 11) Bibelen er til trøst for oss, og lesningen i Skriften gir oss håp. — 1 Pet. 1: 3; 2 Pet. 1: 19—21.

⁵ Når du leser Bibelen eller hører den bli lest, er du da fullt klar over at du faktisk lytter til og retter din oppmerksomhet mot Jehova Gud som meddeler deg sine tanker? Han kommer ikke til å tale til deg i en drøm. Han sender deg ikke en spesiell budbærer, en engel, for å gi deg privatundervisning. Han meddeler seg nå til oss gjennom sitt skrevne Ord. «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til opplæring, til irettesettelse, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, forat gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» (2 Tim. 3: 16, 17, NW) Det er nytteløst å se seg omkring etter råd og rettledning fra noen annen kilde.

Hvorfor bør man regelmessig studere og forkynne Guds sannhet?

 6. Hvorfor bør vi regelmessig studere og forkynne Guds sannhet?

⁶ Ingen kan slå seg til ro med bare å ha almenkunnskap om Guds sannhet. (Sl. 117, hvor KJ sier «Herrens sannhet», ikke «Herrens trofasthet») Vår kristne virksomhet må medføre at vi går forbi det elementære og vokser fram til modenhet. Derfor sa Paulus: «La oss derfor, nå da vi har forlatt begynnelsesgrunnene i læren om Kristus, trenge fram mot modenhet, og ikke igjen legge en grunnvoll, nemlig anger fra døde gjerninger, og tro på Gud, læren om dåp og håndspåleggelse, de dødes oppstandelse og evig dom. Og dette vil vi gjøre, hvis Gud virkelig tillater det.» (Heb. 6: 1—3, NW) Hvis vi har gått til det skritt å bli en av Guds slaver, er det ikke nok å være bare en ’søndagskristen’. Vi må være kristne hver dag. Et innvigd kristent vitne for Jehova må vise at han virkelig er en strevsom Ordets tjener, og kan ikke bare være interessert i å erverve seg kunnskap selv, men må forstå at han er forpliktet til å bevare sin rettskaffenhet ved å hjelpe andre på den måten at han med forstand forkynner det gode budskap for dem. (1 Pet. 3: 15) Alle i den nye verdens samfunn bør med glede ta imot alle ytterligere forpliktelser. En bør ikke slå seg til ro og mene at det en utretter, kan være bra nok, men heller være fremadstrebende og ivrig nære ønske om å gjøre framgang. «For Gud er ikke urettferdig, så han glemmer deres arbeid og den kjærlighet dere viste for hans navn, ved at dere har tjent de hellige og fortsetter å tjene. Men vi ønsker at hver og én av dere må vise den samme iherdighet for derved å ha håpets fulle forsikring inntil enden, forat dere ikke skal bli trege, men være etterlignere av dem som ved tro og tålmodighet arver løftene.» (Heb. 6: 10—12, NW) Uansett hvor lenge vi har vandret i sannheten, må vi fortsette å forkynne Guds Ord, Bibelen, og studere de ting han har gitt oss å studere gjennom sin organisasjon med tanke på sine hensikter. I motsatt fall, hvis vi ikke holder tritt med organisasjonen, kommer vi til å bli overmannet av treghet. (1 Joh. 2: 6) Guds Ord gjør oss levende og gir oss kraft, og vi har en iver som er egen for Jehovas hus. Et godt kristent vitne er alltid et iherdig menneske. Han er regelmessig å treffe på møtene og ved tjenestesentrene, og foregår med et godt eksempel når det gjelder å forklare sannheten for andre.

 7. Hvordan kan vi unngå åndelig svakhet?

⁷ Føler du deg noen gang åndelig svak? Da bør du granske deg selv. Årsaken er sannsynligvis at du ikke har vært regelmessig på møtene. Du er ikke nok sammen med dine brødre. Når en begynner å holde seg vekk fra møtene, trekker en seg tilbake fra Jehovas organisasjon, og da er det en begynner å bli svak. En opphører med å uttale seg eller komme med en offentlig kunngjøring av sitt håp. Nå i de siste dager for Djevelens organisasjon bør vi ikke ta sjanser. Alle må være sterke med hensyn til sin forståelse, og den eneste måte vi kan holde oss sterke på, er å studere Jehovas Ord og komme sammen med Jehovas folk. «Brødre! vær ikke barn i forstand, men vær barn i ondskap; i forstand derimot skal I være fullvoksne!» (1 Kor. 14: 20) Guds råd er at en skal være barn med hensyn til det onde i dette gamle system, det vil si at en skal være uskyldig hva slikt angår, og bare ha svært liten eller ufullstendig kjennskap til det onde, bare nok til å unngå det. Bland deg ikke i dårlig selskap. Men når det gjelder forstand derimot, må vi ikke være barn; da bør vi være fullvoksne, modne.

 8, 9. Hvilket råd vil hjelpe oss til stadig å være åndeligsinnet hvis vi gi akt på det?

⁸ En som holder fast ved tilrettevisningen fra Jehova, er et åndeligsinnet menneske. Han tenker rett og guddommelig, liksom Gud. Det å være åndeligsinnet er det motsatte av det å være kjødeligsinnet. Å være kjødeligsinnet vil si å tenke på det som hører denne verden til og følge Djevelens organisasjons onde skikker. Å være åndeligsinnet betyr derfor det helt motsatte av dette. Det vi bør ha i tankene, er livet og hvordan vi kan vinne det. Jesus hadde dette i tankene da han var på jorden, og han sa følgende til sine apostler: «Vær ikke bekymret for eders liv, hva I skal ete og hva I skal drikke, eller for eders legeme, hva I skal kle eder med! Er ikke livet mer enn maten, og legemet mer enn klærne?» (Matt. 6: 25) De aller fleste mennesker i verden er interessert i bare de ting som angår dem selv, og ikke i hvordan de kan hjelpe andre. Dette er et hedensk eller selvisk syn på saken. I sin samtale med sine apostler fortalte Jesus oss at det finnes noe langt mer opphøyd å tenke på, noe åndelig, nemlig Riket. Han sa: «Søk først Guds rike og hans [Jehovas] rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift.» (Matt. 6: 33) Betvil ikke at Jehova Gud kjenner våre behov. Han gjør det, og han kan tilfredsstille dem. Han ønsker ikke at vi skal bekymre oss for dem til stadighet. Han vil at vi skal konsentrere oss om det som er mer opphøyd, om Jehovas rike som kommer til å bety liv for velvillige mennesker. Når vi følger Jesus, vil vi gjerne ’holde fast ved tilrettevisningen, og ikke slippe den’. — Ordspr. 4: 13.

⁹ Det er viktig å ta til seg den rette slags kunnskap hvis en ønsker å være åndeligsinnet og oppnå liv. Da Jesus ba sammen med sine disipler, framholdt han betingelsen for å oppnå lykkelig, evig liv. Han sa følgende til Jehova: «Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» (Joh. 17: 3, NW) I denne bønnen viste Jesus stor iver etter å se sine etterfølgere tilegne seg denne sanne kunnskap om universets suveréne Hersker og forstå hvorfor han sendte sin Sønn til jorden, for en som sitter inne med disse opplysninger, kjenner veien til evig liv. Herav kan vi forstå hvor viktig det er for enhver som er innvigd til Jehova Gud, å være i travel virksomhet i Jehovas folks menighet. Det å være til stede på møtene er en nødvendighet. De som er til stede på møtene, må uttale seg, meddele seg og gi uttrykk for sine tanker, og de må holde seg åndeligsinnet. Paulus sier at dette ikke er vanskelig, og tilføyer: «For jeg lenges etter å se eder, så jeg kunne la eder få del med meg i noen åndelig nådegave, forat I kunne styrkes, det vil si at jeg hos eder kunne vederkveges sammen med eder ved den felles tro, eders og min.» (Rom. 1: 11, 12) Det later til at den åndelige gave Paulus taler om, ble gitt til Jehovas folk ved at de ganske enkelt meddelte seg til hverandre, ved at én uttalte seg mens de andre lyttet, ved at den enkelte fortalte om sin tro — ved at Paulus ga uttrykk for sin tro overfor de andre og vekslet tanker med dem. En blir med andre ord mer og mer åndeligsinnet ved å tale om Jehovas sannhet. (Sl. 145: 9—12) Dette harmonerer godt med den tanke at vi bør komme med en ’offentlig kunngjøring av vårt håp uten å vakle, for han er trofast som ga løftet’. Våre opplevelser på feltet, vårt fellesskap med brødrene, våre drøftelser av artiklene i Vakttårnet, vår oppslutning om tjenesteskolen, vår deltagelse i tjenestemøtene, vår oppslutning om virksomheten ved tjenestesentrene og vår tilstedeværelse ved offentlige møter — alt dette er åndelig oppbyggende. All denne drøftelse, forbindelse med andre og utveksling av tanker er oppmuntrende, åndelig styrkende og oppbyggende for troen, både «eders og min», som Paulus sier.

Ta hensyn til hverandre

10. Hvilke andre muligheter har vi nå for å hjelpe hverandre til å være åndeligsinnet?

¹⁰ I begynnelsen av hvert år utgir Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap Jehovas vitners årbok (bare på engelsk), som beretter om det forløpne års virksomhet blant Guds tjenere over hele verden. Årboken inneholder også et skriftsted med kommentar for hver dag. Her i landet står disse dagstekstene i Vakttårnet. Hvor utmerket er det ikke å lese dagsteksten hver dag i de forskjellige familier, drøfte den, utveksle tanker om den og på den måten vise hverandre sin tro og komme med en kunngjøring av sitt håp, og til slutt oppsummere det hele ved å lese den anviste kommentar til skriftstedet! Alt dette er åndelig oppbyggende og hjelper oss til å holde fast ved tilrettevisningen, som er liv.

11, 12. Hvilke farer bør vi være oppmerksomme på for å kunne hjelpe hverandre til å holde oss sterke i troen?

¹¹ Det er meget viktig for en kristen å være åndeligsinnet, men en som ikke studerer eller er til stede ved sine brødres møter, vil snart komme til å føle seg utenfor blant sine brødre når han en sjelden gang kommer, og han vil til og med føle seg ille berørt når hans brødre besøker ham. Hvorfor går det slik? Jo, det kommer av at han stadig blir mindre åndeligsinnet og ikke lenger kommer med en offentlig kunngjøring av sin tro. Han lar sin tro svekkes og dø bort, og han glir tilbake til den gamle verden. Den overveiende del av en menighet Paulus henvendte seg til, holdt på å gli tilbake, og derfor skrev han følgende til den: «Og jeg, brødre, kunne ikke tale til eder som til åndelige, men bare som til kjødelige, som til småbarn i Kristus. Jeg ga eder melk å drikke og ikke fast føde; for I tålte den enda ikke. Ja, I tåler den ikke ennå, I er jo ennå kjødelige. For når det er avind og trette iblant eder, er I da ikke kjødelige og vandrer på menneskelig vis? For når en sier: Jeg holder meg til Paulus, og en annen: Jeg til Apollos, er I da ikke mennesker?» — 1 Kor. 3: 1—4.

¹² Avind og trette gjennomsyrer nå hele den gamle verden. Kjærligheten til Gud og kjærligheten til brødrene er Bibelens viktigste lære. (Mark. 12: 29—31; Joh. 15: 11—15) Hvis vi overholder Guds Ords lære, kommer vi ikke til å følge noe menneske, slik korintierne gjorde da de fulgte enten Paulus eller Apollos og lot sitt valg falle på en enkelt, synlig medarbeider. Det er nettopp dette menneskene i den gamle verden gjør hver dag — de velger seg en eller annen som leder. De kristne må imidlertid velge å følge universets suveréne Hersker, Jehova Gud, og så virkelig og utelukkende tilbe ham. Hver dag vil de velsigne ham.

13, 14. Hvilke forpliktelser hviler på dem som har åndelige egenskaper, og hvilke ytterligere fordeler fører det til at de oppfyller dem?

¹³ Det tar tid å bli et åndelig menneske. Et menneske av denne verden, som aldri har søkt Guds Ord, må først studere, og det er på dette område Jehovas vitner står overfor store velsignelser og anledninger. De oppsøker menneskene i deres hjem og forteller dem om det de har lært. De går på gjenbesøk og holder hjemmebibelstudier hos velvillige mennesker. Det tar kanskje seks måneder eller et år før disse nye blir i stand til å forstå og verdsette Jehovas hensikter, men i sin tid vil alle mennesker som er oppriktige og som har en får-lignende sinnsinnstilling, snu om fra sin verdslige tenkemåte og innse at den undervisning som finnes i Guds Ord, er av størst verdi, og da vil det ikke vare lenge før de blir åndeligsinnede. Alle de «andre får» som er blitt samlet sammen i den nye verdens samfunn og har innvigd seg til Jehova Gud, er blitt åndeligsinnede liksom Guds salvede vitner som skal bli Kristi Jesu medarvinger til det himmelske rike. De er blitt åndeligsinnede ved å utveksle tanker om sin tro, ved å meddele seg til hverandre om det de tror på. De som er virkelig åndeligsinnede kan hjelpe de svakere i organisasjonen. De sterkere er forpliktet til å snakke med dem som har vist tilbakeholdenhet med å påta seg sitt ansvar. Derfor sa Paulus: «Brødre, om også et menneske tar et feil skritt før han er klar over det, bør dere som har åndelige egenskaper, prøve å reise et slikt menneske opp igjen i en mildhetens ånd, mens hver av dere holder øye med seg selv, av frykt for at også du kan bli fristet.» — Gal. 6: 1, NW.

¹⁴ En bror i organisasjonen bør ikke bli støtt når en annen bror, som er ivrig og gleder seg over Guds tjeneste, oppsøker ham for å hjelpe ham. Han bør være takknemlig overfor Gud for at det er noen som forstår hans behov, og for at en eller annen med åndelige egenskaper er villig til å hjelpe ham opp igjen i en mildhetens ånd. Det kan være at den som holdt på å gli vekk, hadde mistet sitt grep på og ikke lenger holdt fast ved den tilrettevisning Gud har gitt ham i sitt Ord. Så snart vi mister vårt grep på tilrettevisningen i Guds Ord, begynner vi å miste vårt liv. Vi må søke nøyaktig kunnskap, og den kan vi ikke finne ved at vi personlig utarbeider vår egen private livsfilosofi og vårt eget private livssyn. Vi må søke Jehova Gud. (Ordspr. 3: 5—7) Vi må vende oss til hans Ord; vi må holde oss sammen med hans organisasjon. Vi må holde vårt sinn opptatt med de rette tanker, for på den måten vil vi kunne oppnå nøyaktig kunnskap og sann forståelse. Alle burde nære ønske om å være fylt med nøyaktig kunnskap, visdom og åndelig skjelneevne, slik at enhver kan vandre verdig for Jehova og dermed behage ham. Som kristne må vi alle bære frukt i all god gjerning, og samtidig med at vi bærer slik frukt, må vi vokse i nøyaktig kunnskap om Gud. For et vidunderlig privilegium det er for et innvigd menneske å ha gjort så store framskritt i Jehovas organisasjon at han er blitt kvalifisert til å virke som en Ordets tjener av rette slag. Han føler det på samme måte som Paulus: «Så dere . . . takker Faderen som gjorde dere skikket til å få del i de helliges arv i lyset.» (Kol. 1: 9—12, NW) Han gledet seg over å se andre gjøre framskritt og samarbeide med Gud for å bli skikkede tjenere, slik at de også kunne være med i den storslagne gjerning å ’forkynne Jehovas rike’ til et vitnesbyrd overalt i verden. — Matt. 24: 14.

Rettskaffenheten må bevares

15. Hvordan blir budet «Du skal elske din neste som deg selv» adlydt i praksis i vår tid?

¹⁵ Det er ikke tvil om at vi enkeltvis som medlemmer av den nye verdens samfunn må være interessert i oss selv. Det var Jesus som sa: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Matt. 22: 39; Luk. 21: 34—36) Vi må stadig gi akt på oss selv så vi kan vinne liv i den nye verden. Hver for oss må vi passe på vår rettskaffenhet. Ingen annen kan føre noen av oss inn i den nye verden ved å holde oss i hånden og trekke oss gjennom Harmageddon-slaget. Ethvert innvigd kristent vitne for Jehova må stå på egne ben. (Joel 2: 7, 8; Fil. 2: 12, 13) Vi må holde fast ved tilrettevisningen. Som Jesus sa betyr det liv å ta til seg kunnskap om Jehova, den eneste sanne Gud, og om den han utsendte, Jesus Kristus. Hvis du skal få overleve, må du nødvendigvis ha visdom og forståelse av Jehovas hensikter. Men husk at du ikke kan klare dette alene. Du kan selvfølgelig studere en hel del på egen hånd, men det er helt nødvendig for deg å komme sammen med menigheten også og kunngjøre ditt håp offentlig der. Selv Jesus gjorde dette. (Hebr. 2: 12; Joh. 13: 15—17) Ved at du liksom Jesus gjør dette, vil du oppgløde andre til kjærlighet og gode gjerninger og oppmuntre dem som ikke har unnlatt å komme sammen med sine brødre nå i de siste dager. Den kunnskap du oppnår og benytter på denne måte, viser at du holder fast ved tilrettevisningen og at du kan være sikker på å få evig liv.

16. Hva betyr det for de åndeligsinnede at de skal ’gi stadig akt på seg selv’?

¹⁶ Paulus elsket den unge Timoteus og ga ham mange formaninger i flere brev. Engang skrev han et langt brev til ham og sa så: «Grunn på disse ting, vær oppslukt av dem, så din framgang kan bli åpenbar for alle mennesker. Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning.» (1 Tim. 4: 15, 16, NW) Dette viser tydelig at alle kristne må gjøre framskritt i Jehovas organisasjon og aldri skamme seg over å gjøre sin framgang åpenbar for alle mennesker i menigheten. Hvis du uttaler deg på en ærbødig måte, og andre blir klar over at du er i ferd med å bli mer moden og åndeligsinnet, gleder det deres hjerte, og det kan kanskje hjelpe dem til å følge etter, for de ser jo hvilke fordeler du høster av å studere og meddele deg til dine forsamlede brødre. De vil også legge merke til at du stadig gir akt på deg selv, at du passer på å være til stede på alle møter, og at du sørger for å komme ut i felttjenesten, både i ditt private distrikt og sammen med dine brødre ved tjenestesentret. De får kanskje til og med se deg gjøre så store framskritt at du begynner i pionertjenesten og kanskje til slutt går på Gilead-skolen og deretter blir sendt til et fremmed land som misjonær eller tar fatt i områdetjenesten. Ikke så å forstå at du prøver å bli bedre enn andre, men du prøver ganske enkelt å bli bedre enn du har vært før, for du innser det store ansvar Jehova har lagt på en hver som har innvigd seg til å tjene Ham, en forpliktelse til å vokse og gjøre framskritt. Du gir stadig akt på deg selv, og nå bør du også passe på å forvisse deg om at du stadig gir akt på din undervisning.

17, 18. Hva er kort sagt det viktigste når det gjelder å bevare rettskaffenheten og en fryktløs hengivenhet for Jehova?

¹⁷ Når det gjelder å bevare rettskaffenheten, ser vi hvor viktig det er å komme sammen med menigheten, blande oss med våre brødre og uttrykke våre tanker blant dem, slik at vi alltid kan være sikker på at vår undervisning, det vi sier i arbeidet fra hus til hus og ved bibelstudier, er korrekt. Når vi er til stede på møtene, undersøker vi stadig om vi er i troen, og vi holder ved med å prøve oss selv og vise hvordan vi egentlig er. Resultatene av en slik handlemåte er enestående og gir oss stadig glede. Paulus tilføyer: «Hold ved med disse ting, for ved å gjøre det vil du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» (1 Tim. 4: 16, NW) Ja, ved at du tar til deg kunnskap, holder fast ved tilrettevisningen og tror på hele Guds Ord, kan du frelse deg selv. Ved at du holder fast ved den offentlige kunngjøring av ditt håp, kan du hjelpe dem som hører på deg i menigheten, og likeledes dem som hører på deg når du drar omkring i den gamle verden og forkynner det gode budskap om Riket.

¹⁸ Jehovas vitner befinner seg sannelig i en enestående stilling nå for tiden. De er ikke fryktsomme på grunn av det som skjer i den gamle verden. De er ikke urolige på grunn av mørket som stadig blir tykkere, den tiltagende dysterhet som plager og forvirrer alle folkeslag. De er ikke redd for krigene eller ryktene om krig. Årsaken til dette er at de har håp. De kjenner utgangen på det hele. De har lest og studert Guds Ord, og føler seg derfor tilfredse og trygge. La oss da alle holde fast ved den offentlige kunngjøring av vårt håp og etterligne den mann salmisten skrev om: «Han skal ikke være redd for onde tidender; hans hjerte er fast, det stoler på Jehova.» — Sl. 112: 7, AS.