Hvilken holdning inntar ditt kirkesamfunn til de homoseksuelle?
Vet du det med sikkerhet? Har du spurt presten?
STORE forandringer har funnet sted i kirkesamfunnene, også når det gjelder synet på homoseksuelle handlinger. The Christian Century for 15. desember 1971 sier:
«Flere og flere av kirkesamfunnene innen de religiøse ’hovedstrømninger’ både i England og i De forente stater er nå innstilt på å ønske homoseksuelle velkommen som medlemmer og la dem delta i det kirkelige liv.»
Du forstår således at de spørsmålene som blir stilt her, er på sin plass. Er du helt sikker på at du vet hvilken holdning ditt kirkesamfunn inntar til de homoseksuelle?
Den suksess som kirker som er blitt opprettet for homoseksuelle, har hatt, er en viktig årsak til at mange kirkesamfunn har forandret syn på homoseksuelle handlinger. Den første kirke for homoseksuelle ble organisert i 1968, men nå skal det være 43 menigheter for homoseksuelle i London og i 19 amerikanske stater med et samlet medlemstall på 15 000! I California er det også en synagoge for homoseksuelle, og rabbineren Erwin Herman sier at «sjansene er store» for at det går i orden med medlemskap i de jødiske menigheters forening.
Det er naturligvis fremdeles slik at en menighet innenfor et slikt religionssamfunn kan fjerne presten hvis det viser seg at han er homoseksuell. Men det hører med til unntakene at et slikt skritt blir tatt. Et teologisk seminar i New York utviser for eksempel ikke lenger homoseksuelle studenter. I juni 1972 ble en mann som åpent erklærte at han var homoseksuell, ordinert som prest i United Church of Christ, som har to millioner medlemmer. Det var 27 prester som stemte for ordinasjonen, mens 13 stemte mot.
På grunn av disse forandringene er det nå flere religiøse ledere som offentlig innrømmer at de er homoseksuelle. En av dem skrev i The Christian Century for 27. september 1972:
«Jeg har den høyeste geistlige rang; jeg har undervist ved universiteter i nesten 20 år; og jeg er en ordinert prest. . . . Jeg foretrekker menns selskap — både i sengen og ellers.»
Synes du at dette er frastøtende? Hvis vi elsker Gud og hans inspirerte Ord, synes vi det, for Bibelen sier: «Hos en mann skal du ikke ligge som en ligger hos en kvinne; det er en vederstyggelighet.» Apostelen Paulus behandlet ikke homoseksuelle som kristne, men sa: «La dere ikke bedra; hverken de umoralske . . . eller homoseksuelle skal arve Guds rike.» De kunne ikke bli kristne før de hadde forlatt sin umoralske handlemåte. — 3 Mos. 18: 22; 1 Kor. 6: 9, 10, Revised Standard Version.
Trass i disse klare bibelske uttalelsene er det mange kirkesamfunn som tar imot slike som praktiserer homoseksuelle handlinger, med åpne armer. Washington-avisen Daily News meldte: «Et stadig stigende antall prester (både homoseksuelle og heteroseksuelle) forretter ved ’vielser’ av både mannlige og kvinnelige homoseksuelle.» Boston-avisen Globe for 8. april 1973 fortalte om ett tilfelle:
«To menn fra den forente metodistkirke i Boston som møttes mens de holdt på med sin presteutdannelse, ble ’vigd’ i går . . . pastor William E. Alperts forrettet ved . . . bryllupsseremonien.»
«Men mitt kirkesamfunn ville aldri godta denslags,» sier du kanskje. Er du sikker på det? Visste du at mange ledere innen den episkopale, presbyterianske, lutherske og katolske kirke foruten metodistprester, baptistprester og representanter for andre religionssamfunn godkjenner homoseksuelle handlinger?
J. Brooke Mosley, som er biskop i den EPISKOPALE kirke og rektor ved et teologisk seminar i New York, sa nylig:
«Jeg er overbevist om at en person med homoseksuell legning kan være en god og trofast kristen; og hva mer er, at han eller hun kan være en vigslet kristen prest — og noen av dem er det allerede.»
I 1970 utga den FORENTE PRESBYTERIANSKE KIRKES 182. generalforsamling en rapport som den anbefalte for studium. I den het det:
«De etiske refleksjoner og de personlige standpunkter i det kristne samfunn bør være av en slik art at homoseksuelle ikke føler at deres seksuelle tilbøyelighet fullstendig utelukker dem fra det kristne fellesskap.»
Den LUTHERSKE KIRKE I AMERIKA godkjente følgende uttalelse på en kongress i 1970:
«Mennesker med homoseksuell atferd er ikke syndere på annen måte enn alle andre — de er fremmedgjort for Gud og nesten. . . . Det er viktig å innse at slike mennesker også har krav på å bli vist forståelse og rettferdighet i kirken og i samfunnet.»
Den ROMERSK-KATOLSKE presten Henry Fehren skrev i U.S. Catholic for september 1972, et nummer som ble «utgitt med kirkens godkjennelse»:
«Hvis Gud ikke avskyr, men elsker den homoseksuelle med den natur han er blitt skapt med, kan ikke vi gjøre noe annet. Og det betyr at vi må godta den homoseksuelle som han er. . . .
«Homoseksuell kjærlighet kan være like edel, vakker og hellig som heteroseksuell kjærlighet.»
W. Paul Jones, som er professor ved et teologisk fakultet i Kansas City i Missouri som drives av METODISTENE, skrev i Pastor Psychology for desember 1970:
«Vi konkluderer med å si at . . . et inderlig forhold mellom to mennesker av samme kjønn ikke bare er moralsk tillatelig, men må tilstrebes, oppmuntres, støttes og gjøres mulig med alle de midler vi rår over. Det finnes ikke noen erstatning for et slikt forhold, og den homoseksuelle må ikke berøves det.»
Og i Review and Expositor (våren 1971), et blad som blir utgitt av et teologisk seminar i Louisville i Kentucky som drives av BAPTISTENE, sa professor John H. Boyle:
«Syndens røtter ligger ikke i selve den homoseksuelle handling. . . .
«Hvis kirken skal være tro mot sitt kall, må den modig erklære at de homoseksuelle er mennesker, skapt i Guds bilde, mennesker som Kristus døde for, og at ved Guds nåde er de som ikke var et folk, blitt Guds folk, for en gang hadde de ikke fått barmhjertighet, men nå har de fått barmhjertighet.»
Ja, fremtredende religiøse ledere i forskjellige kirkesamfunn godkjenner homoseksuelle handlinger. De har forkastet Bibelen. Som biskop Brooke Mosley i den episkopale kirke sa: «Vår forståelse av den kristne moral har gått langt forbi Det gamle testamentes lover . . . og St. Paulus’ forordninger.» Når religiøse ledere i mange kirkesamfunn sier slike ting, kan du da være sikker på at din prest ikke har et lignende syn? Hvorfor ikke spørre ham?