Spørsmål fra leserne

● Hva er det kristne syn på det å betale regninger? — L. D., USA.

Det finnes naturligvis utallige situasjoner som blir berørt av dette spørsmålet, men det grunnleggende svar er enkelt. I Romerne 13: 8 sies det: «Bli ingen noe skyldige, uten det å elske hverandre!» Det er i høy grad ukjærlig å la være å betale penger som en skylder en annen, enten en har lånt pengene eller mottatt varer eller tjenester. Salmisten skrev i denne forbindelse: «Den ugudelige låner og betaler ikke, men den rettferdige forbarmer seg og gir.» — Sl. 37: 21.

Noe som også spiller inn, er at de kristne må være ærlige. Apostelen Paulus sa således: «Vi trøster oss til at vi har en god samvittighet, og vil gjerne fare rett [ærlig, NW] fram i alle stykker.» (Heb. 13: 18) Når en kjøper noe, sier en i virkeligheten at en skal betale den vare en mottar. Av en rekke grunner er det som oftest klokest å betale kontant og ikke kjøpe på avbetaling.a Det kan naturligvis være tilfelle da en kristen ikke betaler kontant. De fleste steder er en imidlertid forpliktet til å betale for det en har kjøpt, ellers vil en risikere en rettssak. Men når en kristen betaler det han kjøper, bør det ikke først og fremst være frykten for dette som driver ham, men et personlig ønske om å holde den avtale han inngikk ved kjøpet. Han godtar og følger Jesu råd: «La deres ord ja bety ja og deres nei nei.» — Matt. 5: 37, NW.

Det er helt alminnelig at mennesker i verden, som ikke bryr seg om å ha Guds godkjennelse, med vilje er forsømmelige når det gjelder å betale regninger. Mange av dem kunne aldri tenke seg å bryte seg inn i en forretning og stjele varer fra hyllene, men de har ikke noe imot å ta de samme varene med seg ut igjennom døren og så med fullt overlegg la være å betale for dem. Hva er egentlig forskjellen?

Av og til mottar en en regning på en tjeneste noen har ytet en, for eksempel fra en reparatør, en lege eller en tannlege. Det forhold at en ikke har mottatt noen vare, gjør en ikke mindre forpliktet til å betale. Som et eksempel på den lov som gjelder de fleste steder, kan vi nevne hva det juridiske bokverket American Jurisprudence (bind 58, side 512) sier: «Såfremt det ikke foreligger omstendigheter som tilsier noe annet, er det underforstått at en som ber en annen om å utføre et arbeid for seg, samtykker i å betale for de tjenester som blir utført.» For å forhindre at det oppstår vanskeligheter senere, er det klokt at en på forhånd så nøyaktig som mulig bringer på det rene hva honoraret skal være. Dette bør en gjøre enten en har å gjøre med en tannlege, en advokat eller en lege eller med en håndverker, for, eksempel en snekker, en maler eller en elektriker. Jesus anbefalte en slik forutseenhet da han sa: «Hvem av eder som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner etter hva det vil koste, om han har nok til å fullføre det med?» — Luk. 14: 28.

Jehovas vitner er kjent for sin ærlighet i alle livets forhold, og det er som det skal være. De vet at en må være like ærlig i pengesaker som i andre spørsmål for å kunne ha Guds godkjennelse. De benytter seg derfor ikke av «smarte» forretningsmetoder for å snyte sine kunder eller myndighetene. De benytter ikke forskjellige juridiske knep eller tekniske detaljer i loven som en unnskyldning for uærlige forretningsmetoder, og de misligholder ikke med vilje sine økonomiske forpliktelser.b Alt dette er i overensstemmelse med Bibelens ord om at de kristne må være ærlige og ikke lyve, stjele, bedra eller være fylt av havesyke. — Kol. 3: 9; Ef. 4: 28; 1 Kor. 6: 8—10.

I de sjeldne tilfelle da det inntreffer noe uventet, for eksempel en ulykke, som gjør det umulig for en kristen i øyeblikket å betale det han skylder, vil hans ærlighet og rettskaffenhet veilede ham. Han vil for eksempel sette seg i forbindelse med sin kreditor og forklare hva som har skjedd. Kreditoren vil høyst sannsynlig sette pris på den kristnes ærlighet og gå med på at han betaler mindre avdrag eller noe i den retning, i stedet for å overgi fordringen til inndrivelse gjennom en advokat. Den kristnes åpenbare ærlighet og beslutning om å betale regningen vil stå som en skarp kontrast til innstillingen til dem som bare ignorerer regninger som de ikke kan eller vil betale.

Også når det gjelder det å betale regninger, kan således en kristen være med på å opprettholde det gode ry Jehovas vitner har på grunn av sin ærlighet. Han vil ikke føre vanære over menigheten, og sannhetens vei vil ikke bli spottet. — 2 Pet. 2: 2.

[Fotnoter]