Nyheter som gir grunn til ettertanke
’Tenk ikke på en Konstruktør’
● Nobelprisvinneren biologen George Wald kom i en tale han nylig holdt, med noen forbausende eksempler på «vitenskapelig» tenkning. «Vi lever i et nokså spesielt univers,» begynte han, «et univers som øyensynlig er konstruert med tanke på en god del variasjon og utvikling [som er nødvendig for at det skal eksistere liv].»
Men Seattle-avisen «Times» sier at «akkurat idet Wald tilsynelatende nærmet seg den slutning at dette ’nokså spesielle’ univers var en Skapers verk, gjorde han plutselig helomvending». Hvorfor?
«Vitenskapsmennene er tilbakeholdne når det gjelder å anerkjenne en konstruksjon,» sa Wald, «for de er oppsatt på å unngå tanken om en Konstruktør med stor K. Jeg for min del liker ikke å tenke på en Konstruktør.»
Får denne slags tankegang deg til å tenke på det populære bildet av tre apekatter hvor den ene holder hendene for øynene, den andre for ørene og den tredje for munnen? Det bringer også tankene hen på de religiøse ledere på Jesu tid, som Jesus sa følgende om: ’De ser og ser dog ikke og hører og hører og forstår dog ikke.’ — Matt. 13: 13.
Platon og sjelen
● Et større kirkesamfunn er i ferd med å forandre sin framstilling av en grunnleggende «kristen» læresetning — læren om sjelens udødelighet. Den tyske lutherske «Evangelischer Erwachsenenkatechismus» (Evangelisk katekisme for voksne) innrømmer at denne læren skriver seg fra den «greske filosofen Platon (427—347 f. Kr.), [som] hevdet ettertrykkelig at det var forskjell mellom legeme og sjel».
Denne nye lutherske katekismen sier: «Evangeliske teologer i nyere tid reiser innvendinger mot denne blanding av greske og bibelske begreper. . . . De forkaster inndelingen av mennesket i legeme og sjel. Ettersom mennesket som et hele er en synder, dør mennesket helt og holdent ved døden, med både legeme og sjel (fullstendig død). De dødes oppstandelse har derfor ingen forbindelse med mennesket. Gud frambringer en helt ny skapning. Mellom døden og oppstandelsen er det et stort svelg; den døde fortsetter i beste fall sin tilværelse i Guds minne.» — Sidene 189, 532, 533.
Jehovas vitner er i vår tid blitt regnet som kjettere fordi de lærer nettopp dette om sjelen. Det har ikke tatt dem flere hundre år å finne ut det de evangeliske teologer nå innrømmer. Ved å studere Bibelen i stedet for menneskelige filosofier er de blitt klar over at «den sjel som synder, den skal dø», og at «de døde vet ikke noen ting» før oppstandelsen. — Esek. 18: 4, 20, eldre norsk overs.; Pred. 9: 5, 10.
Men når læren om den udødelige sjel er basert på Platons filosofi, kan vi spørre: Hvor mye mer av det som intetanende kirkemedlemmer tror er «kristent», har et lignende grunnlag?
En form for «internasjonal utveksling»
● Bladet «Science, melder at en type gonoré som er resistent overfor penicillin, nå «blir overført verden over i en slags stor, internasjonal utveksling som ingen har bruk for». Vanlig gonoré fortsetter også å spre seg som en farsott, og «Science» sier at «helsemyndighetene vet ikke riktig hva de skal gjøre ved det. De tenker som så at de ikke kan hindre sykdommen i å spre seg, ettersom de ikke kan hindre folk i å ha seksuell omgang, og de føler derfor noe som kunne utvikle seg til panikk hvis de ble stilt overfor et stort antall tilfelle av den resistente typen».
På grunn av det syke moralske klima i verden mener både vitenskapsmenn og prester at det eneste opplagte botemiddel mot kjønnssykdommene ikke kan anvendes i praksis. Men Bibelens råd — «fly hor!» og: ’ektesengen være usmittet!’ — er fremdeles det eneste virkelige botemiddel mot disse avskyelige sykdommene.
«Science» skriver også at sykdommer som blir overført ved seksuell omgang, skiller seg ut fra andre smittsomme sykdommer ved at «folk ikke utvikler noen virkningsfull, naturlig immunitet mot sykdommen etter at de en gang har hatt den. Ingen kan si med sikkerhet hvorfor det forholder seg slik». Denne «unormale» legemlige reaksjon støtter Bibelens ord om at «den som driver hor, synder mot sitt eget legeme». — 1 Kor. 6: 18; Heb. 13: 4.