Respekterer du skiltet «Adgang forbudt»?

DET er ikke uvanlig å se skilt med påskriften «Adgang forbudt». De blir i alminnelighet satt opp for å beskytte en persons eiendom eller privatliv. Og ved militære anlegg finner en som oftest skilt med påskriften «Adgang forbudt», noe som myndighetene setter opp av sikkerhetsmessige grunner. Et slikt skilt kan også bli satt opp for å beskytte en eventuell overtreder mot å bli skadd, for eksempel av høyspent strøm ved elektriske anlegg. En som ikke respekterer et slikt skilt, kan komme opp i vanskeligheter og kanskje også skade seg selv.

Bibelen forteller om et slikt bokstavelig «Adgang forbudt»-skilt i forbindelse med det som skjedde da Gud ga israelittene loven ved Sinai berg. Hele folket fikk befaling om å komme sammen ved foten av Sinai berg, og Jehova sa til Moses: «Du skal avmerke en grense for folket rundt omkring og si: Vokt eder for å stige opp på fjellet eller røre ved dets fot! Enhver som rører ved fjellet, skal visselig late livet.» Ved hjelp av dette «Adgang forbudt»-skiltet innprentet Jehova Gud i israelittenes sinn ærefrykt for dette stedet, ettersom han her ga seg til kjenne for Israels folk og ga dem loven. — 2 Mos. 19: 12, 13.

En kan si at Bibelen inneholder mange «Adgang forbudt»-skilt til beste for oss. For det første menneske, Adam, fantes det i virkeligheten et «Adgang forbudt»-skilt når det gjaldt frukten på treet til kunnskap om godt og ondt, og Adam gjorde Eva kjent med dette forbudet. Eva kunne derfor si: « [Gud har] sagt: I skal ikke ete av den og ikke røre ved den, for da skal I dø.» Adam og Eva unnlot å respektere dette «skiltet», noe som fikk dårlige følger både for dem og deres etterkommere. Ja, «mange døde ved ett menneskes overtredelse». — 1 Mos. 2: 16, 17; 3: 1—19; Rom. 5: 15, NW.

De ti bud som Jehova ga Israel, besto faktisk av en rekke «Adgang forbudt»-skilt som beskyttet Guds og enkeltpersoners rettigheter. De fire første budene beskyttet Guds rettigheter: Ingen andre guder skulle tilbes; det skulle ikke lages noe avgudsbilde som folket skulle bøye seg ned for; Guds navn skulle ikke bli brukt på en vanhellig måte; folket skulle ikke utføre noe verdslig arbeid på Jehovas dag, sabbaten. De andre seks budene beskyttet menneskenes rettigheter, for eksempel ved å forby mord, hor og tyveri. Det tiende budet, som sa at en ikke skulle begjære, kan særlig omtales som et «Adgang forbudt»-skilt. Det lød: «Du skal ikke begjære . . . noe som hører din neste til.» — 2 Mos. 20: 3—17.

Som et advarende eksempel på en som ringeaktet et av Guds «Adgang forbudt» skilt, noe som fikk skjebnesvangre følger for ham, kan vi nevne kong Ussias i Juda. Han begynte bra, for vi leser at «han gjorde hva rett var i Herrens øyne». Men på grunn av den framgang han hadde, ble han overmodig, og han trengte seg inn på et område som utelukkende var forbeholdt prestene. Han formastet seg til å gå inn i Jehovas helligdom «for å brenne røkelse på røykoffer-alteret». Da 80 prester kom med kraftige protester, ble han rasende. På grunn av hans overmot slo Jehova ham med spedalskhet. Hvor sørgelig var det ikke at det skulle ende slik for ham som hadde begynt så bra! — 2 Krøn. 26: 1—21.

Blant de «Adgang forbudt»-skilt som Gud har gitt oss mennesker, og som blir minst respektert i vår tid, er de som gjelder på det seksuelle område. Apostelen Paulus kommer i denne forbindelse med følgende klare uttalelse i 1 Tessalonikerne 4: 3—6: «Dette er Guds vilje, eders helliggjørelse: at I avholder eder fra hor; . . . at ingen skal drive det så vidt at han skader sin bror og krenker hans rettigheter i denne sak.» — Vers 6 fra NW.

Hvordan kan det sies at det å drive hor er å vise ringeakt for et av Guds «Adgang forbudt»-skilt? Det kan det fordi en kristens legeme tilhører Jehova Gud, ettersom han er innvigd til ham, og en kristen som driver hor, synder mot sitt eget legeme. (1 Kor. 6: 18) Ettersom det forholder seg slik, vil en kristen som driver hor, krenke Guds eiendom.

Og påbudet om at en ikke «skal drive det så vidt at [en] skader [en] bror og krenker hans rettigheter i denne sak», utgjør også unektelig et «Adgang forbudt»-skilt. Det forbyr en å ta seg friheter overfor en annens ektefelle. I vår tid er det vanlig at folk bærer gifteringer. Det kan derfor sies at en giftering, enten den blir båret av en mann eller en kvinne, også utgjør et «Adgang forbudt»-skilt. Den viser at han eller hun tilhører en annen.

Hvilke ting vil hjelpe oss til å respektere disse «Adgang forbudt»-skiltene? Guds Ord, som trekker fram disse skiltene, gir oss også hjelp til å respektere dem. Én slik hjelp er frykt for Jehova Gud, som Bibelen innprenter i oss. Vi gjør vel i å frykte Gud, «for vår Gud er en fortærende ild». Og denne frykten vil ha en gunstig innvirkning på oss, for vi leser også: «Å frykte Herren er å hate ondt.» Å krenke andres rettigheter er ondt. Hvis vi hater denne form for ondskap, vil vi ikke gjøre oss skyldig i en slik overtredelse. — Heb. 12: 29; Ordspr. 8: 13.

En annen god hjelp er «den gylne regel», som Jesus kom med: «Som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal og I gjøre imot dem.» Vi ønsker at andre skal respektere våre rettigheter, ikke sant? Vi bør derfor respektere deres rettigheter, ved å respektere de «Adgang forbudt»-skilt som skal beskytte deres interesser. — Luk. 6: 31.

Hva så hvis noen gjør seg skyldig i overtredelser mot oss? Det vil da være bra å huske at vi også fra tid til annen gjør oss skyldig i overtredelser, og at ’Gud har tilgitt oss alle våre overtredelser’. (Kol. 2: 13) Ettersom Gud i sin kjærlighet har tilgitt oss våre overtredelser, bør vi være villige til å tilgi når andre gjør seg skyldig i overtredelser mot oss. Det er i virkeligheten til evig gagn for oss at vi gjør det, for da Jesus Kristus kommenterte sin mønsterbønn, sa han: «Dersom I forlater menneskene deres overtredelser, da skal eders himmelske Fader også forlate eder; men dersom I ikke forlater menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke eders Fader forlate eders overtredelser.» — Matt. 6: 12—15.