Vær lojal mot Jehova og hans Ord
1. Hvordan er medlemmene av kristenhetens kirkesamfunn ofte inkonsekvente i sitt syn på Bibelen, og hva er årsaken til at de har et slikt syn?
I DENNE moderne, materialistiske verden er det ikke uvanlig å høre at Bibelens pålitelighet blir dratt i tvil. Når medlemmer av forskjellige kirkesamfunn blir spurt om de anerkjenner Bibelen som Guds Ord, svarer de kanskje med en gang at de gjør det. Men det viser seg ofte at de i samme åndedrag sier at det er ting i den som de ikke tror på. Problemet kan være at de mangler kunnskap, eller at de er blitt påvirket av skeptikeres uttalelser. Uansett hva grunnen er, viser deres holdning at de ikke er lojale mot Gud og hans Ord.
2. Hvilken holdning har mange prester til Bibelens beretning? Nevn et eksempel.
2 Stadig flere prester kommer offentlig med uttalelser som viser at de ikke tror på Bibelen. Noe som ofte er skyteskive for deres angrep, er de mirakler Bibelen forteller om. Og det mirakel som oftest blir latterliggjort, er jomfrufødselen. Angående den sa en prest i den anglikanske kirke: «Kan noe fornuftig menneske i det 20. århundre tro . . . at Jesus ble født av en jomfru, uten en jordisk fars medvirkning? Hvis alle de som ikke tror på jomfrufødselen, ble bedt om å forlate den anglikanske kirke, ville det bli en akutt mangel på prester og neppe noen professorer tilbake ved våre teologiske fakulteter.» — The Sunday Express for 6. august 1967.
3. Hvorfor er ikke det at ingen jomfrufødsel har funnet sted i vår tid, noe holdbart argument for at en ikke kan tro at Jesus ble født av en jomfru?
3 Men hvorfor skulle det være vanskelig for en som sier at han tror på Gud, å tro Bibelens beretning om at Guds hellige ånd kom over den jødiske jomfruen Maria, slik at hun ble fruktsommelig og fødte Jesus? (Luk. 1: 30—35; Matt. 1: 18—25) Det er sant at ingen jomfrufødsel har funnet sted i vår tid. Men er det grunn nok til ikke å tro beretningen? Tror disse prestene bare på de begivenheter som de selv har vært vitne til? Nekter de å tro at jorden har hatt en begynnelse, bare fordi de ikke var til stede da den ble til? Forkaster de også den tanke at livet på jorden har hatt en begynnelse?
4. Hvorfor er det ikke urimelig å tro at Skaperen kunne gjøre det mulig for en jomfru å føde?
4 Hva ville være vanskeligst for Gud — å la et barn bli unnfanget i en levende jomfrus morsliv eller å skape det første levende menneske av livløst stoff? Det er bare rimelig at den allmektige Skaper, som dannet kvinnen og ga henne evnen til å frambringe barn, også kunne gjøre en kvinne fruktsommelig ved hjelp av sin usynlige virksomme kraft, sin hellige ånd. Det er sant at ikke noe menneske kan gi en detaljert forklaring på hvordan jomfruen Maria unnfanget, men det skulle ikke overraske oss. Det er ikke noe menneske som fullt ut forstår hvordan et barn blir unnfanget og utvikler seg i mors liv, ikke engang under normale omstendigheter. Bare det at en enkelt befruktet celle kan inneholde alle de «konstruksjonstegninger» som er bestemmende for veksten og utviklingen av alle kroppens organer, overgår menneskers forstand. (Sl. 139: 14—16) Men hvem vil av den grunn benekte at unnfangelsen finner sted, og at et barn blir født?
5. Hvilken annen grunnleggende bibelsk lære skyver prestene til side når de forkaster læren om jomfrufødselen, og hvorfor kan en si det?
5 De som forkaster læren om jomfrufødselen, kan heller ikke tro at gjenløsningsofferet er grunnlaget for frelse. Hvorfor ikke? Fordi det bare var et fullkomment menneskes liv, et liv som svarte til den fullkomne Adams liv, som kunne gjenløse menneskeheten. (1 Tim. 2: 5, 6, NW) Hvis Jesus bare hadde vært en materialisert ånd, ville han ikke ha kunnet tilveiebringe et slikt offer. Og hvis han hadde fått livet fra en jordisk far, ville han ha arvet Adams ufullkommenhet. (Job 14: 4) Men fordi Gud var hans far, ble han født fullkommen, og fordi han ble født av en jordisk mor, ble han født som menneske. Flere hundre år i forveien hadde profeten Esaias forutsagt at han skulle bli født av en jomfru. (Es. 7: 14) Det er derfor tydelig at det Bibelen sier om jomfrufødselen, er i harmoni med resten av Guds Ord. Vi har følgelig all grunn til å tro det Bibelen sier om Jesu fødsel, og oppmuntre andre til å gjøre det samme.
6. Hva er den egentlige grunnen til at disse prestene ikke tror på læren om jomfrufødselen, og hvordan viser kjensgjerningene at dette er tilfelle?
6 Hva er så grunnen til at enkelte prester sier at de ikke tror på jomfrufødselen? Kan det være at de ikke tror på Gud, og at de derfor forkaster tanken på at Gud noen gang griper inn i menneskenes anliggender? Legg merke til hva en kanadisk prest sier i sin bok A Church Without God: «Werner Pelz, som utga en bok med tittelen ’God Is No More’ (Gud eksisterer ikke lenger), er sogneprest i den anglikanske kirke; Fader Jackson, som sier: ’Hvis det finnes en Gud, kan vi ikke omtale ham som det høyeste vesen’, er universitetsprest; Thomas Altizer, som skrev The Gospel of Christian Atheism (Den kristne ateismes evangelium), er dosent i teologi ved et amerikansk universitet; selv er jeg prest i et anglikansk sogn i Toronto. Jeg kaller meg en kristen og en anglikaner. Likevel kan jeg i fullt alvor si at det finnes ikke noen Gud.» (Side 39) Det hører ikke med til sjeldenhetene at prester har et slikt syn. I en melding i National Observer blir det sagt: «En ’Gud er død’-innstilling preger tankegangen hos 90 prosent av de protestantiske teologene som er under 40 år.» Det er derfor tydelig at det er mange i prestenes rekker som er direkte illojale mot Gud og hans Ord. Du behøver imidlertid ikke å dele deres syn.
Nødvendig å kjenne sin begrensning
7, 8. a) Hva må vi gjøre for å vise at vi virkelig er lojale mot Jehova og hans Ord? b) Bør vi regne med å kunne forstå alle trekk ved Jehova og hvordan og hvorfor han har gjort alle de ting som Bibelen sier at han har gjort?
7 For virkelig å kunne være lojal mot Jehova og hans Ord må en vite hva Bibelen inneholder. En må være overbevist om at Bibelen er inspirert av Gud. En må se beviser i den for Guds store visdom og kjærlighet. Slike beviser blir holdt fram i et språk som selv et barn kan forstå. (Matt. 5: 44, 45; 1 Joh. 4: 8—10) Men er det rimelig å vente at vi skal kunne forstå alle trekk ved Jehova, at vi skal kunne forstå hvordan og hvorfor han har gjort alle de ting som Bibelen sier at han har gjort? Nei, for det finnes ting som vi på grunn av vare begrensninger ikke er i stand til fullt ut å fatte. I Romerne 11: 33 sier en av Jesu Kristi apostler: «O dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier!» Men selv om denne apostelen, Paulus, ikke kunne forstå alle Guds dommer, anerkjente han lojalt at Gud som Skaperen har rett til å handle i samsvar med sin vilje, for, som han skrev i vers 36: «Av ham og ved ham og til ham er alle ting; ham være æren i evighet!» — Se også Åpenbaringen 4: 11.
8 Denne bibelskribenten oppfordrer oss til å framstille oss for Gud for å yte ham hellig tjeneste, ikke i blinde, uten forståelse, men, som det sies i Romerne 12: 1 (NW), ’med forstand’. En må imidlertid bruke sin forstand på rette måte.
9. Hvorfor vil vi møte vanskeligheter hvis vi venter at Bibelen skal være i samsvar med vårt personlige syn?
9 Det finnes mennesker som begynner å studere Bibelen med den innstilling at den skal være i overensstemmelse med deres personlige syn. Det gjør det naturligvis vanskelig for dem å forstå det den sier. Hvorfor det? Jo, for som Bibelen viser, er ’Guds veier høyere enn våre veier, og hans tanker høyere enn våre tanker’. (Es. 55: 9) Vi er alle ufullkomne og gjør alle feil. Kong Salomo, et av de viseste mennesker som noen gang har levd, innrømmet dette og sa: «Det er ikke noe menneske som ikke synder.» (1 Kong. 8: 46) Menneskene har erfart sannheten i denne uttalelsen. Hvis en betrakter tingene ut fra ufullkomne menneskers synspunkt, kan derfor Guds dommer virke merkelige. Men hvis Bibelen var i overensstemmelse med vårt begrensede syn, ville da det være et bevis for at den var Guds bok? Nei! — Esek. 18: 29, 30.
10. Hvilken innstilling må vi ha når vi studerer Jehovas veier?
10 Etter hvert som vi lærer Jehovas veier å kjenne, bør vi forandre vår tenkemåte. I stedet for å snakke om hvordan vi synes at Gud skulle ha avgjort forskjellige spørsmål, bør vi ønske å lære av det han har gjort. Han vil hjelpe oss hvis vi viser at vi har en rett innstilling. «Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.» — Sl. 25: 9.
Hva vi kan lære av Guds dommer
11. Hvilket gagn kan en ha av å studere Jehovas dommer over kana’anittene når en har det rette syn på tingene?
11 La oss som et eksempel se på hva vi kan lære av Jehovas dommer i forbindelse med ødeleggelsen av kana’anittene. De opplysninger vi da får, kan utvide vår horisont, styrke vår tro og gi oss en bedre forståelse av vårt ansvar. La oss sammen repetere denne bibelske beretningen.
12. Hvilke instrukser ga Moses israelittene før de gikk inn i Kana’ans land?
12 Jehova hadde ført israelittene ut av trelldommen i Egypt. Nå hadde de slått leir ved grensen til det nye landet, som han hadde ledet dem til. Hans profet Moses talte til folket og sa: «Når [Jehova] din Gud har ført deg inn i det land du nå drar inn i og skal ta i eie, og han driver ut mange folk for deg, . . . sju folk, som er større og sterkere enn du, og når [Jehova] din Gud gir dem i din vold, så du vinner over dem, da skal du slå dem med bann; du skal ikke gjøre pakt med dem og ikke vise dem nåde.» (5 Mos. 7: 1, 2) Hvorfor skulle de handle på denne måten?
13. Hva viser det at Jehova ga landet til Israel, med hensyn til hans trofasthet?
13 Moses forklarte: «[Jehova] din Gud driver disse hedninger ut for deg . . . for å holde det ord [Jehova] har svoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob.» (5 Mos. 9: 5) Over 400 år tidligere hadde Jehova inngått en høytidelig pakt med sin trofaste tjener Abraham og lovt å gi ham og hans etterkommere dette landet, og han hadde gjentatt dette løftet overfor Isak og Jakob. Nå hadde den tid kommet da løftet skulle oppfylles. Jehova hadde ikke glemt sitt ord. Han ombestemte seg ikke fordi kana’anittene var i landet. Gud lyver ikke. (1 Mos. 15: 5—21; Tit. 1: 2) Han lover ikke noen en spesiell belønning for så å gi dem noe annet. Hans ord er pålitelig, og det kan vi være takknemlige for. — Hab. 2: 3.
14. Førte det at kana’anittene ble drevet bort, til at uskyldige mennesker måtte lide?
14 Men førte ikke denne aksjonen til at det ble ført store lidelser over uskyldige mennesker, over dem som bodde i landet? Slett ikke! Som Moses sa til Israel: «Det er for deres ugudelighets skyld [Jehova] din Gud driver disse hedninger ut for deg.» (5 Mos. 9: 5) Både Bibelen og arkeologien viser at kana’anittene var et ualminnelig fordervet folk. De praktiserte ekteskapsbrudd, sodomi og bestialitet og hadde ritualer hvor de ofret sine barn til avguden Molok. (3 Mos. 18: 3, 20—25) Professor Merrill Unger sier om disse menneskene: «Den kana’anittiske mytologi var preget av en råhet, vellyst og tøylesløshet som en ikke kunne finne maken til på noe annet sted i Midt-Østen på den tiden. Og de kana’anittiske gudenes dårlige karakter, det at de ikke hadde noen som helst moralsk holdning, må ha fått fram de verste egenskaper hos deres tilhengere og ført med seg noen av de mest demoraliserende handlinger som ble begått på den tiden, for eksempel ofring av barn, hellig prostitusjon og slangetilbedelse. Den framstilling litteratur fra Ugarit gir av de karakteristiske trekk ved den kana’anittiske religion, tilveiebringer bakgrunnsopplysninger som viser nøyaktigheten av de bibelske uttalelser som beskriver de kana’anittiske innbyggernes fullstendige moralske og religiøse forfall.»
15. Hvilken forsikring utgjør Jehovas innstilling til det onde og hans langmodighet med menneskene, slik disse egenskapene kom til uttrykk i forbindelse med de fordervede kana’anittene?
15 Hva kan vi lære av dette? Én ting er tydelig: Jehova elsker rettferdighet, men han hater ondskap og ugudelighet. (Sl. 45: 8) Det som skjedde, viser også at Jehova ikke forhaster seg og utrydder ufullkomne mennesker ved det første tegn på at de har syndet. Som det framgår av 1 Mosebok 15: 16, hadde Gud lagt merke til amorittenes ondskap i Kana’an om lag 400 år tidligere, men han utryddet dem ikke da. Han la ualminnelig stor langmodighet for dagen. Og da den tid da dommen over kana’anittene skulle fullbyrdes, var nær forestående, lot Jehova Rahab i Jeriko og innbyggerne i byen Gibeon og dens nabobyer bli spart fordi de viste tro på ham, og han ga dem en lodd i Israel. Dette utgjør en forsikring om at Jehova ikke vil tolerere det onde i all evighet, men at han ikke desto mindre er langmodig med sine skapninger og har medynk med dem. — Esek. 33: 11; 2 Pet. 3: 15.
16. Hvordan gikk det med kana’anittenes barn, og hvilken fallgruve må vi unngå for å kunne få gagn av det prinsippet som derved kom til uttrykk?
16 Vi kan også lære noe av det som skjedde med kana’anittenes barn. De ble ikke spart da deres onde foreldre ble utryddet. Det er av stor betydning å være klar over dette, og hvis vi ikke lar sentimentalitet hindre oss i å se klart, kan vi dra stor nytte av det prinsippet som på denne måten kom til uttrykk.
17, 18. a) Hvem viser Bibelen at Gud har pålagt det hele og fulle ansvar for mindreårige barn? b) Hvorfor ville det derfor være inkonsekvent av Gud å beskytte barna mot virkningene av ’det foreldrene gjør?
17 Det er et privilegium å få barn, men med dette privilegiet følger ansvar. Bibelen viser at Gud legger det hele og fulle ansvar for mindreårige barn på foreldrene. Gjennom profeten Moses sa Gud til sitt folk: «Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen; velg da livet, så skal du få leve, du og din ætt! Elsk [Jehova] din Gud, hør på hans røst og hold fast ved ham!» (5 Mos. 30: 19, 20) Ved sin handlemåte ville israelittene velge livet eller døden både for seg selv og sine barn.
18 Vi kan ikke se bort fra den kjensgjerning at det foreldrene gjør, enten er til gagn eller til skade for barna. Hvis et familieoverhode er kjærlig og gudfryktig og arbeider hardt, har barna en stor fordel. Men hvis han er doven eller drikkfeldig, har han da noen rett til å vente at Gud skal beskytte hans barn mot virkningene av hans dårlige handlemåte? Er Gud forpliktet til å overta hans ansvar eller overdra det til andre, slik at hans barn ikke lider overlast? Ville det være konsekvent av Gud å samarbeide med en slik mann, som unndrar seg sitt ansvar? Det ville det ikke.
19. Hvem var det som valgte døden for de kana’anittiske barn? Kunne et annet valg ha blitt truffet?
19 De kana’anittiske foreldre kunne ha valgt livet for seg og sine barn. Rahab gjorde det. Det samme gjorde innbyggerne i Gibeon og i tre andre kana’anittiske byer. De erkjente at den sanne Gud ledet Israel, og de stilte seg derfor på Guds folks side. Av den grunn ble både de og deres barn spart. (Jos. 2: 1—21; 6: 25; 9: 3—21) Andre kunne ha gjort det samme, men de gjorde det ikke. De valgte således døden for seg og sine barn.
20. Hvordan viser foreldre i vår tid om de virkelig bryr seg om hvordan det skal gå med deres små barn på Jehovas hevnens dag?
20 Har dette noen betydning for oss? Ja, det har det. Foreldre som lever et ryggesløst liv, har ingen grunn til å tro at Jehova Gud vil spare deres mindreårige barn bare på grunn av deres alder når den nær forestående hevnens dag kommer. Foreldrene er forpliktet til å foregå sine barn med et godt eksempel ved å utøve sann tilbedelse og til å lede dem på den rette vei. (Ef. 6: 4) Hvor mye betyr dine barn for deg? Lever du opp til ditt ansvar? Har du innvigd ditt liv til Jehova Gud, og beviser du din lojalitet overfor ham ved å gjøre hans vilje? Hvis du gjør det, viser du at du forstår og lojalt forsvarer det prinsipp som på en så levende måte ble illustrert ved det som skjedde med Kana’ans innbyggere. — Ordspr. 2: 7, 8, NW.
Lojalitet under press
21. På hvilken måte viser mange kristne ungdommer sin lojalitet overfor Guds Ord på skolen?
21 En persons lojalitet eller mangel på lojalitet kommer særlig tydelig fram når vedkommende møter vanskeligheter eller blir utsatt for press. Det er noe som alle som vandrer i Jesu Kristi fotspor, får erfare. (2 Tim. 3: 12) Det er ikke vanskelig å uttale seg i samsvar med Guds Ord når en er sammen med mennesker som er enige med en. Men hva gjør du når du treffer mennesker som ringeakter Bibelen? Hvis du for eksempel er på skolen og læreren eller de andre elevene taler nedsettende om Bibelens beretning, hva gjør du da? Viser du at du er lojal mot Guds Ord? I alle deler av verden finnes det kristne ungdommer som gjør det. De benytter slike anledninger til å holde fram sannheten. Noen ganger fører det til at de blir spottet av sine klassekamerater. (1 Pet. 2: 19, 20) I andre tilfelle har den kristne eleven fått anledning til å komme med en lengre redegjørelse for bevisene for sin tro, og det har ført til at det er blitt avlagt et godt vitnesbyrd om Jehova og hans hensikter.
22. Hvordan viste tre hebraiske ungdommer i det gamle Babylon sin lojalitet overfor Jehova og hans lov?
22 Lojale tjenere for Jehova har til alle tider stått fast i sin hengivenhet overfor ham. Tre hebraiske ungdommer i det gamle Babylon ble utsatt for press som hadde til hensikt å få dem til å bryte Jehovas lov som forbød avgudsdyrkelse. Nebukadnesar, rikets hersker, ble rasende da han fikk høre at de ikke hadde adlydt hans kongelige befaling, som gikk ut på at alle skulle bøye seg for det store bilde han hadde stilt opp. Det var ikke det at kongen overhodet ikke ville anerkjenne jødenes religion. (Dan. 2: 46—49) Men nå hadde stolthet svekket hans dømmekraft. Han forlangte at disse unge mennene skulle adlyde hans befaling. Sadrak, Mesak og Abed-Nego opptrådte ikke på en respektløs måte overfor kongen, men de visste at Jehovas lov forbød dem å tilbe avgudsbilder. De anerkjente Jehova som universets suverene Overherre, og de var derfor klar over at det først og fremst var ham de måtte være lojale mot. De viste sin lojalitet ved å være trofaste mot Guds lov selv da Babylons konge truet dem med døden. — Dan. 3: 13—24.
23, 24. Hvordan viser Jehovas vitner i vår tid sin lojalitet overfor Jehova, uansett hva jordiske myndigheter forlanger?
23 Jesu Kristi apostler ble stilt på en lignende lojalitetsprøve. De ble ført fram for høyesterett i Jerusalem og fikk befaling om å slutte å forkynne i Jesu navn. Det ble ikke sagt at de ikke skulle lese i skriftene i det hele tatt, eller at de ikke kunne snakke med andre om dem. Det var dette ene punktet myndighetene ikke likte. (Ap. gj. 4: 15—18) Slik forholder det seg også i enkelte land i dag. Myndighetene sier til Jehovas vitner at de ikke har noe imot at de leser Bibelen eller snakker med hverandre om den, men de liker ikke at de forkynner at «Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene». (Matt. 4: 10) De ønsker ikke at vitnene i likhet med Jesus skal fortelle folk at sanne kristne «ikke er av verden». (Joh. 17: 14) De ønsker at folket skal ta del i verdens anliggender og være villig til å vise sin hengivenhet overfor staten ved å ta del i forskjellige seremonier.
24 Hva skal Jehovas vitner gjøre når myndighetene forlanger slike ting av dem? Vil det være riktig av dem å unnlate å forkynne enkelte ting i Bibelen for å behage verdslige herskere? Hva ville du gjøre? Peter og Johannes, to av Jesu Kristi apostler, viste hva som er en lojal handlemåte, da de sa til den jødiske høyesterett: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde eder mer enn Gud! for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt.» Og da apostlene for annen gang ble ført fram for retten, gjorde de det igjen klart hvilket standpunkt de hadde inntatt: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.» — Ap. gj. 4: 19, 20; 5: 29.
Lojal støtte til Bibelens moralnormer
25—27. Hva er det som viser at presteskapet ikke lojalt støtter opp om Bibelens moralnormer?
25 Det fantes noen i Jerusalem som hevdet at de var prester for Gud, men som i motsetning til apostlene var svært villige til å erstatte Guds bud med menneskers forskrifter. (Matt. 15: 1—9) Kristenhetens prester i vår tid legger den samme villighet for dagen. Rett som det er, kan en høre at de offentlig forkaster det Bibelen sier om forskjellige spørsmål. Et emne som de særlig har kommet med åpenhjertige uttalelser i forbindelse med, er kjønnsmoralen.
26 Enhver som har lest Bibelen, vet hva den sier om dette emnet: «Du skal ikke bryte ekteskapet.» (Rom. 13: 9, UO) «Hold dere borte fra utukt!» (1 Kor. 6: 18, UO) «Hverken . . . bløtaktige eller de som synder mot naturen, . . . skal arve Guds rike.» (1 Kor. 6: 9, 10) Disse skriftstedene kan ikke tolkes på mer enn én måte: Ekteskapsbrudd, utukt og homoseksuelle handlinger blir fordømt av Gud. Men forsvarer prestene det Guds Ord sier? Da Joseph Fletcher, som arbeider ved en teologisk skole som drives av den episkopale kirke, uttalte seg om den «nye moral», sa han at «det er ikke noe ved denne moral som forbyr utenomekteskapelig kjønnslig omgang som sådan, og i noen tilfelle er den gagnlig». (Commonweal for 14. januar 1966) Den presbyterianske presten Gordon Clanton går enda lenger og sier i bladet The Christian Century (8. januar 1969): «Nå må vi gå videre og erklære at kjønnslige forbindelser utenfor ekteskapet virkelig er et positivt gode når de finner sted i forståelse og kjærlighet.» Han sier også at han mener at det er kirkens plikt å svekke den makt en strengere moral fremdeles måtte ha over samfunnet. Men tendensen stanser ikke med dette.
27 New York Times (12. februar 1966) inneholdt en melding om et britisk lovforslag som gikk ut på at det ikke skulle treffes noen straffetiltak mot slike som begår homoseksuelle handlinger sammen med voksne mennesker som samtykker i det. Det het blant annet: «Kirkene har gått i spissen for denne reformen. Den anglikanske kirke, den romersk-katolske kirke og flere metodistgrupper har alle gått inn for at forslaget skulle vedtas.» I 1967 hadde 90 prester i den episkopale kirke et møte i New York, hvor de kom til enighet om at kirken bør gå med på at homoseksuelle handlinger «i noen tilfelle til og med kan være av det gode». Og i Nederland ble to mannlige homoseksuelle «vigd» av en romersk-katolsk prest. Det som er mest avskyelig, er at de mennene som gjør disse tingene, hevder at de er kristne Ordets tjenere! — Tit. 1: 16.
28. Hvordan viser vi personlig om vi er lojale mot Bibelens moralnormer?
28 Folk som leser Bibelen, vet at det disse prestene gjør, er galt, at de ikke handler i samsvar med Guds Ord, og at det fordømmer dem. (Rom. 1: 32) Men hvis en mener at det de gjør er galt, er det ikke nok at en sier at en mener det. Hvis en person når han er utenfor offentlighetens synsvidde, gjør seg skyldig i utukt, ekteskapsbrudd eller homoseksuelle handlinger eller har en løsaktig oppførsel, som kan føre til slike ting, har det ingen betydning hva han sier. Han er like fullt uren i Guds øyne. En person som har en slik oppførsel, er ikke lojal mot Gud, uansett hva han sier at han er, eller hva andre mennesker tror at han er. — 1 Tess. 4: 7, 8; Hos. 4: 12.
29, 30. Hvilken forbindelse er det mellom ens hjertetilstand og ens lojalitet overfor Jehova?
29 Lojalitet har med hjertet å gjøre, og hjertet står for det en person er i sitt indre. (Luk. 5: 22) Jehova ser ikke bare på det som vi ser ut til å være, men også på hjertet. «Alle en manns veier er rette i hans egne øyne, men [Jehova] veier hjertene.» — Ordspr. 21: 2.
30 Hva er det Gud ser når han gransker ditt hjerte? Har du en god hjertetilstand? (Es. 65: 14, NW) Finner han et hjerte som har gjemt hans ord, og som har hans lov kjær? (Sl. 119: 11, 97) Finner han at du har det samme syn på umoralsk oppførsel som han har? Hater du virkelig det onde? Det er det salmisten oppfordrer oss til å gjøre: «I som elsker [Jehova], hat det onde! Han bevarer sine frommes [lojales, NW] sjeler.» (Sl. 97: 10) Hvis vi følger dette rådet, viser vi at vi er lojale, og vi kan være forvisset om at vår sjel vil være dyrebar i Jehovas øyne.
Still deg på Jehovas lojale tjeneres side
31. Hvordan vil en vise at en virkelig tror på det Bibelen sier?
31 Nå er tiden inne til å gi tydelig til kjenne hvilket standpunkt du har inntatt i forhold til Jehova Gud og hans Ord. Tror du virkelig på det Gud sier i sitt Ord, Bibelen? Hvis du gjør det, vil det komme til uttrykk i din tale. Din oppførsel vil vise det. Det vil også framgå av ditt valg av omgangsfeller. Du vil gå inn for å handle i samsvar med Salme 149: 1, som sier: «Halleluja! Syng [Jehova] en ny sang, hans pris i de frommes [lojales, NW] forsamling!»
32, 33. Hva bør en være oppmerksom på med hensyn til kristenhetens kirkesamfunn når en leter etter den forsamling hvis medlemmer er lojale mot Jehova og hans Ord?
32 Som vi har sett, er det ikke alle forsamlinger som kommer sammen for å tilbe, som består av mennesker som er lojale mot Jehova og hans Ord. I noen forsamlinger har medlemmene kanskje med seg en bibel. Det blir kanskje sitert et skriftsted i prekenen. Men mange av læresetningene og skikkene er ikke i harmoni med Guds Ord. Kristenheten har i virkeligheten kommet så langt bort fra Guds Ords lære at bladet The Christian Century (5. september 1966) sa: «Hvis vi skal være ærlige, ville ikke da en lukket og støvet bibel med mange gulnede blad som er forsynt med forskjellige menneskers personalia, være et bedre symbol for protestantismen slik den virkelig er?» Og en katolsk avis, Luxemburger Wort (16. januar 1965), sa følgende om situasjonen i Luxembourg: «Er det ikke sørgelig at . . . det overveiende flertall av våre katolikker, ja, til og med av våre prester, aldri har lest gjennom hele Bibelen, ikke engang Det nye testamente?»
33 Situasjonen er ikke ny. I 1929 ble 500 teologiske studenter som representerte baptistene, kongregasjonalistene, evangelistene, lutheranerne, metodistene, presbyterianerne og den episkopale kirke, stilt følgende spørsmål i forbindelse med en undersøkelse: «Tror du at Bibelen er fullstendig fri for myter og legender?» Det var 95 prosent av studentene som svarte nei. Det er tydelig at de ikke godtar Bibelen som Guds Ord.
34. Hvordan har hundretusener av mennesker jorden over vist at de ønsker å være lojale mot Jehova og hans Ord?
34 Hvis du ikke er enig i deres syn, er det viktig at du viser det. Det finnes hundretusener av mennesker over hele jorden som har gjort nettopp det. De ønsker ikke å være en del av religiøse organisasjoner som ikke er lojale mot Jehova Gud og hans Ord, Bibelen. (2 Kor. 6: 14—17; Åpb. 18: 4) De har av den grunn forlatt kirkesamfunnene, men de har ikke sluttet å tilbe Gud. De kommer regelmessig sammen for å tilbe i de over 25 000 menigheter som Jehovas vitner har jorden over. De tror på det Bibelen sier. De forsvarer dens moralnormer. Hver uke kan en se dem besøke folk i deres hjem for å oppmuntre dem til å undersøke Bibelen. De gleder seg over å kunne gjøre oppriktige mennesker kjent med den store mengde beviser som finnes for at Bibelen virkelig er Guds Ord. De gleder seg dessuten over å kunne tilby slike mennesker et gratis hjemmebibelstudium for å hjelpe dem til å få nøyaktig kunnskap ut fra Guds Ord, slik at de kan leve i samsvar med det.
35. Hvilke framtidsutsikter har de som er lojale mot Jehova?
35 Hvilke vidunderlige framtidsutsikter har ikke Jehovas lojale tjenere! Guds eget inspirerte Ord sier: «[Jehova] . . . forlater ikke sine fromme [lojale, NW]; til evig tid blir de bevart. Men de ugudeliges avkom utryddes. De rettferdige skal arve landet [jorden, NW] og bo i det evinnelig.» — Sl. 37: 28, 29.