«Dere skal ikke nekte hverandre samliv»
DISSE ordene er rettet til kristne ektemenn og hustruer. De viser at en som er gift, har rett til kjønnslig omgang med sin lovformelige ektefelle. — 1. Kor. 7: 5.
Hva var grunnen til at apostelen Paulus fant det nødvendig å ta opp et slikt intimt spørsmål med de kristne? Og hvorfor bør dette spørsmålet oppta de kristne i dag?
De kristne i Korint, som apostelen Paulus skrev til omkring år 55 e. Kr., bodde i en by som var moralsk fordervet, og det i en slik grad at uttrykket «å korintisere» kom til å bli brukt i betydningen «å leve i hor».
Vi vet at verden i vår tid på lignende måte er moralsk fordervet. Mange godtar tilfeldige erotiske forbindelser. Alle blir bombardert med sex gjennom TV, kino, bøker og reklame. Dette skaper et kolossalt press, som får mange til å følge verdens umoralske normer.
De kristne lever i denne tingenes ordning, og derfor blir de også utsatt for dette presset. Den kjensgjerning at enkelte kristne har gjort seg skyldige i umoral etter at de i mange år har vandret på sannhetens vei, viser tydelig at dette presset er virkelig og utgjør en fare. Både gifte og enslige kristne blir utsatt for dette presset, men vi vil her spesielt konsentrere oss om dem som har en ektefelle, dem som Paulus rettet ordene i 1. Korinter 7: 5 til.
EN BESKYTTELSE
Hvordan kan du som er gift, beskytte deg selv — og din ektefelle, som du elsker — mot å bli innblandet i kjønnslig umoral? Du mener kanskje at deres kjærlighet til hverandre er så sterk at dette aldri vil kunne skje med noen av dere. Men i det tiende kapitlet i det samme brevet til korinterne kom Paulus med denne advarselen: «Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller!» — 1. Kor. 10: 8—12.
I det sjuende kapitlet i sitt brev gir Paulus denne fine, praktiske veiledningen: «For å unngå hor [på grunn av all den utukt som er, NW] skal enhver mann ha sin kone og enhver kvinne sin mann. Både mann og kone skal gi den andre det de skylder hverandre. Det er ikke konen selv, men mannen som rår over hennes kropp. Like ens rår ikke mannen selv, men konen over hans kropp. Dere skal ikke nekte hverandre samliv, hvis dere da ikke er blitt enige om det for en tid.» — 1. Kor. 7: 2—5.
Paulus var klar over hvor sterk kjønnsdriften kan være, noe de fleste av oss sikkert også er. Det var derfor han forstod at det ikke var mulig for alle å være enslige. Angående ugifte personer skrev han: «Dersom de ikke kan være avholdende, bør de gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.» — 1. Kor. 7: 9; jevnfør vers 37 i NW.
Selv når det gjelder gifte par, kan det oppstå en moralsk farlig situasjon hvis den ene av partene med vilje nekter sin ektefelle den ekteskapelige skyldighet for en tid, spesielt hvis det dreier seg om uker eller måneder. På grunn av «all den utukt som er» og den farlige situasjon som ville kunne oppstå, råder Paulus gifte par til «ikke [å] nekte hverandre samliv».
EN BEGRENSET ’SKYLDIGHET’?
’Vent nå litt!’ sier kanskje mang en kvinne. ’Betyr det at jeg er forpliktet til å besvare min manns tilnærmelser hver gang han føler trang til seksuelt samvær? Hva om ikke jeg føler det på samme måten? Jeg er kanskje sliten. Jeg har kanskje hatt vaskedag. Eller det kan være at jeg er inne i en vanskelig periode i måneden og derfor føler meg svært trett eller nedfor.’
Slike reaksjoner er forståelig nok vanligere blant kvinner enn blant menn. Vanligvis ser det ut til at menn har sterkere kjønnsdrift enn kvinner. Deres drifter blir lettere vakt. Og det er mindre sannsynlig at et eller annet som har gjort dem opprørt, eller som kan virke distraherende, vil legge en demper på deres seksuelle lyst. Kvinner er på den annen side ofte mer følsomme. Deres følelser er finere avstemt. En hustrus interesse for sex kan følgelig avta på grunn av et eller annet hun bekymrer seg for — en krangel mellom barna, et sykt barn eller et hardt ord fra mannen. Mye arbeid eller virkningen av den månedlige syklus kan dessuten gjøre at det ekteskapelige samvær blir en byrde snarere enn en glede. — 1. Mos. 31: 35; 1. Pet. 3: 7.
Paulus mente ikke at en hustru (eller en ektemann) må gå med på seksuelt samvær når som helst og hver gang den annen part føler trang til det.
Det er et annet bibelsk råd som kjærlige ektemenn og hustruer bør følge i denne forbindelse. «Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste.» — 1. Kor. 10: 24.
En kjærlig, kristen mann vil naturligvis ikke være utålmodig og gjøre krav på at hans hustru skal gjøre sin ’skyldighet’ mot ham når det er tydelig at hun er overtrett eller uopplagt. Han bør forsøke å huske apostelen Peters veiledning til ektemenn: «Vis forståelse i samlivet med hustruen, som er den svakere part; og vis henne ære.» (1. Pet. 3: 7) En slik fin holdning vil hjelpe mannen til å holde sine kjønnslige lyster under kontroll på en ærbar og kjærlig måte.
En kvinne som er velsignet med en slik hensynsfull mann, vil uten tvil respektere ham mer og ofte være mer tilbøyelig til å reagere positivt på hans tilnærmelser, ettersom hun fullt ut kan stole på at han vil være kjærlig og omtenksom.
En forstandig og kjærlig hustru er klar over at hennes mann har et seksuelt behov, og at han har rett til å få det tilfredsstilt, akkurat som mannen på lignende måte må dekke hustruens behov. Paulus kom med denne alvorlige påminnelsen til ektefolk: «Dere skal ikke nekte hverandre samliv, hvis dere da ikke er blitt enige om det for en tid.» (1. Kor. 7: 5) Det kan være anledninger da et ektepar mener at det på grunn av noe av åndelig eller av følelsesmessig karakter som opptar dem sterkt, ikke vil være passende å ha kjønnslig omgang for en tid. Men dette må være noe de «er blitt enige om», og ikke gjelde en lengre periode; ellers vil de utsette hverandre for et altfor stort press når det gjelder å holde de kjønnslige lyster under kontroll.
NØDVENDIG MED KOMMUNIKASJON
For at ektefeller skal kunne bli «enige om» noe slikt, må det være god kommunikasjon mellom dem. Selv om det kan være god kommunikasjon mellom ektefeller når det gjelder andre ting, hender det at de har vanskelig for å snakke med hverandre om intime, seksuelle spørsmål. Oppdragelse, opplevelser eller hemninger kan være årsak til at de nødig drøfter slike ting med sin ektefelle. Dette kan føre til misforståelser, skuffelser og stort følelsesmessig press. Hvis for eksempel hustruen ikke forteller hva det er som gjør at hun ikke reagerer positivt på mannens tilnærmelser, kan dette bli misforstått og tas som et tegn på at hun ikke vil ha noe med ham å gjøre, noe som kan få uheldige følger. Eller det kan være at mannen har vært syk i lengre tid, slik at hans trang til kjønnslig omgang er blitt redusert. Han har kanskje vanskelig for å snakke om dette med sin hustru. Men hvilken slutning vil hun trekke hvis han ikke gjør det? Kristen kjærlighet vil få ektefeller til å overvinne de problemer de måtte ha når det gjelder å snakke ut om slike ting, slik at de kan gi hverandre kjærlig hjelp og et normalt forhold kan gjenopprettes. Hvis en slik samtale skal føre fram, er det nødvendig å velge det rette tidspunkt. Vanligvis vil det være forstandig å drøfte dette når begge parter er noenlunde avslappet og uthvilt, og unngå å velge et tidspunkt da de er anspent eller trette. — Ordsp. 25: 11.
Men sett at det er nødvendig at ektefellene avholder seg fra kjønnslig omgang i løpet av en lengre periode. Det kan være at en lege har sagt at kjønnslig omgang vil utgjøre en alvorlig helsefare for en av partene. Her er det også nødvendig med god kommunikasjon. Når begge parter forstår situasjonen og samarbeider, er det mye lettere enn om den ene ektefellen ’lider i stillhet’. Den som på den måten blir ’nektet’ kjønnslig omgang, kan tillitsfullt se hen til Jehova og be om hans hjelp til å bevare sin renhet, slik at samlivet ikke blir skitnet til. (Hebr. 13: 4) I mellomtiden ville det naturligvis være uforstandig å utsette seg for påvirkning eller situasjoner som kunne undergrave en slik beslutning om å bevare sin renhet.
Sørgelig nok er det imidlertid enkelte ektefeller som har nektet å gjøre sin skyldighet mot den annen part av andre grunner. I enkelte tilfelle har den ene part brukt den ekteskapelige skyldighet som et våpen i forbindelse med stridsspørsmål, som et middel til å få sin vilje igjennom eller som et uttrykk for misnøye med et eller annet mistak eller feiltrinn. Men en slik handlemåte er stikk i strid med Bibelens vise veiledning: «La ikke solen gå ned over deres vrede. Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse, så dere tilgir hverandre.» (Ef. 4: 26, 32) Kjærligheten «gjemmer ikke på det onde»; den ’gjengjelder ikke ondt med ondt’. — 1. Kor. 13: 4, 5; Rom. 12: 17.
Muligheten for et svangerskap kan også berøre holdningen til det ekteskapelige samliv. I mange land har folk utbredt kjennskap til fødselskontroll, og det er ikke vanskelig å få tak i befruktningshindrende midler. En kristen ektemann kan rådføre seg med sin ektefelle og i samsvar med sin samvittighet treffe en avgjørelse med hensyn til om de skal gjøre bruk av slike midler.
I enkelte land har folk imidlertid fortsatt liten kjennskap til slike ting, og det er vanskelig å få tak i befruktningshindrende midler. Dette kan spesielt skape bekymring der hvor det er vanlig at det bare er mannen som avgjør når ektefellene skal ha kjønnslig omgang, eller når de ikke skal ha det. Det kan ventes at hustruen alltid skal reagere positivt. Men selv om en mann har vokst opp på et sted hvor det er vanlig med en slik innstilling, vil han sannsynligvis forandre seg hva dette angår, når han lærer Bibelens prinsipper å kjenne. (Ef. 2: 3; 4: 20—24) Omtanke for hustruen vil få ham til å forstå hennes behov og om nødvendig skaffe seg den kunnskap han trenger for på beste måte å kunne regulere sitt forhold til henne, slik at de kan sette seg mål som vil være til gagn for familien.
De kristne blir oppfordret til å stå fast i troen i «renhet», og det har aldri før vært så vanskelig å gjøre det som nå. (1. Tim. 5: 2) Mer enn noen gang tidligere trenger ektefeller hverandres kjærlige støtte for å kunne ’arbeide på sin frelse’. (Fil. 2: 12) Hvis du er en gift kristen, bør du være kjærlig, tålmodig, omtenksom og hensynsfull overfor din ektefelle i alle ting, det ekteskapelige samliv innbefattet. Husk at dere er forpliktet til å gjøre deres ’skyldighet’ mot hverandre. ’Nekt ikke hverandre samliv’, men vis hverandre kjærlig omsorg og omtanke. På den måten vil dere hjelpe hverandre til å motstå umoralsk press. Dere kan da være forvisset om at dere vil oppnå Jehovas velsignelse, og det liv dere lever sammen, vil bli langt rikere.