Er det mulig å oppnå lykke i splittede familier?
1, 2. a) Hvilken anvendelse får Jesu ord i Matteus 10: 34—367 b) Hva er mest ønskelig i forbindelse med familien, og hvordan kan dette ofte oppnås?
SANNHETENS budskap, Guds ord, virker som et «sverd» og kan til sine tider forårsake splittelse, et skarpt skille, blant familiemedlemmer. Jesus Kristus sa selv da han talte om slike situasjoner: «Jeg er kommet for å sette splid . . . og en manns husfolk skal bli hans fiender.» (Matt. 10: 34—36) Det er naturligvis i høy grad ønskelig at det rår enhet i familien, og de som gir akt på Rikets budskap, bør gjøre alt som står i deres makt, for å fjerne de hindringer Satan reiser, slik at «lyset fra evangeliet om Kristi herlighet» kan skinne for de andre familiemedlemmene. — 2 Kor. 4: 4.
2 Når den troende legger den godhet, mildhet og langmodighet for dagen som kjennetegner en ny, kristen personlighet, holder fram sannheten på en taktfull måte og ikke snakker om den ustanselig, men legger vekt på de praktiske, positive sider ved en kristen levemåte, kan det med tiden føre til at den vantro hører på Bibelens budskap. (Kol. 3: 10, 12) Det at eldste eller andre i menigheten besøker familien, kanskje i forbindelse med at de er blitt invitert til et måltid, kan bidra til å fjerne et galt inntrykk den vantro har fått, eller fordommer han eller hun måtte ha. Tålmodighet og utholdenhet er ofte blitt belønnet, selv etter mange år, idet vantro har snudd helt om og er blitt nidkjære forkynnere av «dette evangelium om riket». — Matt. 24: 14.
HJEM SOM ER SPLITTET RELIGIØST SETT
3. a) Hva er som regel grunnen når noen som er Jehovas vitner, tilhører en familie som er splittet religiøst sett? b) Hvilke to typer av vantro ektefeller blir her drøftet?
3 Det er ikke desto mindre en kjensgjerning at mange troende — spesielt mange kristne kvinner — lever i et splittet hjem. Dette fører med seg en rekke vanskeligheter. Disse trofaste kvinnene kjenner til Guds Ords veiledning om bare å gifte seg «i Herren». (1 Kor. 7: 39) De fleste av Jehovas vitner som lever i splittede hjem, har imidlertid lært sannheten å kjenne etter at de giftet seg, og har så funnet at deres ektefelle ikke er interessert i å følge sannhetens vei og delta i tjenesten for Riket. De er gift med en som ikke deler deres syn på Guds Ords sannhet, som betyr så mye for Jehovas vitner. Hvordan kan en kvinne under slike omstendigheter være en god hustru og mor? Mye avhenger av den holdning den vantro inntar. Hvis han ikke blander seg opp i hustruens tro, men lar henne få en viss frihet, slik at hun kan være til stede på kristne møter og delta i forkynnelsen av Riket, er det ikke så vanskelig. Hvis han lar hustruen få lov til å undervise barna i Bibelen, slik at de kan vokse opp i sannheten, er problemet ikke så stort. De virkelige vanskelighetene oppstår når ektemannen motsetter seg at hustruen og barna deltar i den kristne virksomhet, og legger mange hindringer i deres vei.
4. a) Hvilken veiledning som Bibelen gir, vil den troende huske, og hvilket godt resultat vil dette bringe? b) Hvilket råd ga apostelen Peter kristne hustruer?
4 Å løse de problemer som oppstår i en slik situasjon, kan utgjøre en virkelig prøve for den kristne. Det er kanskje en naturlig reaksjon å gi igjen med samme mynt når en blir møtt med uvennlighet. En kristen hustru må imidlertid huske apostelen Paulus’ ord til romerne og ikke reagere på en slik måte. Paulus sa: «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt; legg vinn på det som godt er, for alle menneskers åsyn! Såfremt det er mulig, da hold I på eders side fred med alle mennesker! Hevn eder ikke selv, mine elskede, men gi vreden rom! for det er skrevet: Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren. Om da din fiende hungrer, så gi ham å ete; om han tørster, gi ham å drikke! for når du gjør dette, sanker du gloende kull på hans hode. La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!» (Rom. 12: 17—21) En slik handlemåte vil for det første bringe ære til Jehova og for det annet gi den kristne hustruen fred i sinnet. Hun vil da følge apostelen Peters gode veiledning: «Likeså I hustruer: Underordne eder under eders egne menn, så endog de som er vantro mot ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers ferd, når de ser for sine øyne eders rene ferd i frykt. Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller kledebon, men hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud.» — 1 Pet. 3: 1—4.
5, 6. Vis hva en troende hustru kan gjøre for å undervise sine barn i sannheten.
5 Hva kan en kristen hustru gjøre når hennes vantro ektemann forsøker å hindre henne i å undervise barna og oppdra dem i Jehovas tukt? Hun vil naturligvis gjøre alt hun kan for å vise sin mann hvor verdifull slik opplæring vil være for barna, og hvis det overhodet er mulig, påpeke for ham hvordan en kristen opplæring vil være til barnas beste. Når hun forklarer hva barna vil lære, og hvordan de vil høste gagn av møtene og samværet på dem, vil det kanskje gjøre hennes vantro ektefelle mildere stemt, slik at han vil la dem få overvære de kristne møter.
6 Hvis den vantro imidlertid er ubøyelig og på ingen måte vil tillate at barna overværer kristne møter, må hustruen legge skjønnsomhet og god dømmekraft for dagen når hun underviser barna og hjelper dem til å følge en handlemåte som fører til evig liv. En hustru som lever under slike forhold, vil alltid legge en ren og rettskaffen oppførsel for dagen og sette sin lit til at Jehova vil hjelpe og lede henne, slik at hun kan gi barna den åndelige veiledning de trenger. Hun kan alltid søke råd hos de eldste i menigheten med hensyn til hva som vil være rett å gjøre i hennes spesielle situasjon.
7. Hva bør en kristen hustru bestrebe seg på?
7 Én ting som den kristne hustru bør være interessert i, er å gjøre alt hun kan, for at ekteskapet skal være lykkelig, og be til Jehova og se fram til at hennes ektefelle kanskje en dag vil komme til fornuft og slutte seg til henne i den kristne tilbedelse. Det ville føre til at ekteskapet ville bli virkelig lykkelig, for de ville da kunne samarbeide med tanke på familiens beste og med evig liv for øye.
NÅR EKTESKAPET BLIR OPPLØST
8, 9. Hvilke forpliktelser har en hustru som er blitt forlatt av sin mann, overfor barna, og hvordan kan hun ivareta disse forpliktelsene?
8 Det har imidlertid hendt at den vantro ektemannen har skilt lag med sin kristne hustru på grunn av at hun har stått fast for rettferdigheten. Det har også hendt at kvinner har lært sannheten å kjenne etter at de er blitt skilt eller separert fra sin mann. Når spørsmålet om separasjon oppstår, må barna tas i betraktning. Det kan nok være vanskelig å oppdra barn i et hjem hvor ektefellen er vantro, men det er heller ikke på noen måte lett for en kvinne å oppdra barn i et hjem uten en ektemann og far. Ifølge Jehovas ordning er det foreldrene, faren og moren, som i fellesskap skal oppdra barna. Det vil alltid være best for barn å vokse opp i en forent familie. Men hva kan en mor med små barn gjøre når det ikke er noen far i huset som kan oppdra barna og hjelpe henne? Det sier seg selv at hun ikke kan forsømme barna. Hun kan ikke bruke all sin tid på å forkynne det gode budskap og undervise andre, slik at hun forsømmer familien. Hun kan heller ikke være så opptatt av sine egne bekymringer at hun glemmer at barna trenger hennes oppmerksomhet og omsorg. Hun er forpliktet til å gi barna opplæring og gjøre alt som står i hennes makt, for at de skal vokse opp som Jehovas og hans Sønns, Kristi Jesu, barn.
9 Dette betyr at hun må ta med barna til den kristne menighet, slik at de kan komme sammen med Herrens folk. Dette kan være en stor byrde hvis det er flere små i familien som må tas hånd om. Hun kan få lyst til å gi opp, fordi hun føler at det krever altfor store anstrengelser. Men ved å sette sin lit til Jehova, gjøre så godt hun kan, og vise at hun har et ønske om å opplære barna, kan hun utrette mye. Det samme kan sies om en mann som må ta seg av barna uten en hustrus hjelp og støtte. Det er også ofte andre i menigheten som kan gi en hjelpende hånd. Selv om disse ikke kan påta seg ansvaret for barna, kan de være til hjelp.
HVOR DET ER HJELP Å FÅ
10. a) Nevn noen måter slike barn kanskje kan bli hjulpet på. b) Hva kan bli gjort i den lokale menighet, i samsvar med det som sies i Galaterne 6: 2?
10 Det er mulig at noen i menigheten kan hjelpe barna dine i en viss utstrekning. Det kan for eksempel være en ung bror eller søster som er blitt en god venn eller venninne av din sønn eller datter, som kan studere med dem, slik at de kan ha rett omgang, og slik at de kan bli oppmuntret til å vandre på rettferdighetens vei. Det kan også være at et ektepar som ikke har så mange andre forpliktelser, kan gi en del hjelp, slik at barna kan få nærere kontakt med menigheten og brødrene og søstrene. — Gal. 6: 2.
11. Hvordan kan en troende far eller mor sette et godt eksempel for barna?
11 Men en far eller mor som er i en slik situasjon, må huske å sette et godt eksempel for barna ved selv å komme sammen med menigheten og ved å ha en rett oppførsel. En kvinne som lever under slike forhold, vil ønske å bestrebe seg på å holde hjemmet rent og på å legge kristne egenskaper for dagen og på den måten vise at hun bestreber seg på å sette et godt eksempel for andre. Og selv om det til sine tider kan se ut til at hun har god grunn til å bli irritert og miste selvkontrollen, bør hun be Jehova om hjelp og unngå å si og gjøre ting som vil kaste et uheldig lys over hennes levemåte som en kristen. Hvorfor ikke snakke med de eldste i menigheten hvis du har slike problemer? Det er ikke to situasjoner som er like, og det er ikke lett å gi et generelt råd som vil være til hjelp i alle tilfelle. Til sine tider trenger barn å bli tuktet med riset, men andre ganger kan det være tilstrekkelig å snakke med dem på en åpenhjertig måte og appellere til deres evne til å skille mellom rett og galt. Noe som er verre enn noe annet når det gjelder opplæring av barn, er følelsen av å komme til kort. En som er alene og må ivareta både farens og morens oppgave, kan spesielt bli grepet av denne følelsen. Men Guds milde, trøsterike ord i Bibelen bør være til hjelp for alle. — Ordspr. 16: 24; Es. 57: 15.
ET ANNET PROBLEM I ET SPLITTET HJEM
12, 13. a) Nevn et annet problem som oppstår i et splittet hjem. b) Hvordan kan noen overvinne dette problemet?
12 Enkelte hvis ektefelle har gått til separasjon eller skilsmisse, har skrevet til Selskapet Vakttårnet og spurt om hva de skal gjøre for å overvinne den ensomhetsfølelse de har fordi de ikke lenger bor sammen med sin ektefelle. Dette kan virkelig være et problem for slike mennesker. Bibelens sunne veiledning går ut på at gifte mennesker bør holde sammen. (1 Kor. 7: 10—13) Men det kan være at den vantro ektefellen har gått sin vei uten at den troende har gjort noe galt. Hva kan så den som er igjen, gjøre for å overvinne et slikt problem?
13 Den som lever atskilt fra sin ektefelle, blir naturligvis også berøvet den ekteskapelige «skyldighet». Dette er noe som kan være årsak til nedtrykthet og rastløshet. Under noen forhold kan den nedtrykte ektefellen følge Paulus’ råd og «forlike seg» med sin ektefelle og på den måten gjøre ende på separasjonen. (1 Kor. 7: 11) Men i enkelte situasjoner vil dette kanskje ikke være mulig, spesielt hvis ektefellen ikke ønsker å forlike seg med den troende, eller hvis vedkommende bare vil flytte tilbake på betingelser som den kristne ikke kan godta. Det kan for eksempel være at vedkommende forlanger at den kristne skal forlate troen, eller at han eller hun skal gå med på en ukristen oppførsel som besmitter ektesengen. — Heb. 13: 4.
14, 15. Hvilke forslag blir gitt til dem som lever under slike vanskelige forhold?
14 Det er derfor tydelig at den kristne må bestrebe seg på å følge en kurs som er i samsvar med kristne prinsipper, og samtidig bestrebe seg på å overvinne nedtrykthet og ensomhetsfølelse. Det er kanskje mulig for ham eller henne å bruke mer tid til å fortelle andre om Guds rike eller til å studere Bibelen med nyinteresserte. (Jevnfør Lukas 2: 36, 37.) Å bli mer opptatt av å hjelpe dem i menigheten som har behov for hjelp, er en annen måte å overvinne ensomhetsfølelse på. — Sl. 105: 1, 2; Rom. 12: 12, 13.
15 Hvis du er kvinne, kan du kanskje tenke over om det finnes eldre kvinner i menigheten som trenger ditt selskap, som du kan studere med, eller som du kan se til på en eller annen måte. Det kan være en gagnlig måte å bruke tiden på hvis du ikke riktig vet hva du skal ta deg til. Hvorfor ikke se deg om i menigheten og finne ut om du ikke kan gi den slags kjærlig hjelp til en eller annen? Det er stor lykke ved å gi på den måten. (Ap. gj. 20: 35, NTN) Eller det kan være at det er andre kvinner i menigheten som er i omtrent samme situasjon som du. Deres ektemann har kanskje forlatt dem, eller de er kanskje enker. Dere kan da sammen bruke tiden på en gagnlig måte i et eller annet trekk ved tjenesten for Riket og på den måten bygge hverandre opp i åndelig henseende.
16, 17. Hvor kan en finne trøst, og hvilken fin veiledning som Peter kom med, bør en ha i tankene?
16 Det er ingen tvil om at ensomhet, rastløshet og nedtrykthet på grunn av at hjemmet er blitt oppløst, kan skape store problemer. Men hvis du gir akt på salmistens råd og ’kaster på Jehova det som tynger deg’, vil han «holde deg oppe» og hjelpe deg til å klare slike påkjenninger i livet. — Sl. 55: 23.
17 Du bør dessuten alltid huske hvorfor du er i en slik situasjon. Ettersom det er fordi du ønsker å være en etterfølger av Herren Jesus Kristus, vil Guds Ord uten tvil kunne gi deg stor trøst. (1 Pet. 3: 17) Bestreb deg på å følge en trofast handlemåte og gjøre Jehovas vilje. Du kan da være forvisset om at vår store Skaper, Jehova Gud, vil legge merke til din gode oppførsel. — Matt. 10: 36—39.
GLED DEG OVER KRISTENT SAMVÆR
18. Hva er det som gjør at Jehovas tjenere har et gledebringende håp for framtiden, og hva kan være til hjelp for dem, i samsvar med Johannes 13: 35?
18 Jehova, den lykkelige Gud, har i sitt sannhetsord vist hva som skal til for at mennesker skal være lykkelige, og hvordan ekte glede og lykke kan bli sanne kristne til del. (1 Tim. 1: 11; Matt. 5: 3—5, NW) I Jehovas folks menigheter jorden over vil du finne alle slags mennesker, mennesker fra alle samfunnslag. Disse menneskene har imidlertid én ting felles — troen på Jehova. Det gir dem et gledebringende håp for framtiden. I likhet med medlemmene av en forent familie bør alle som tilhører Jehovas folk, være interessert i sine åndelige brødres og søstres ve og vel. Alle bør samarbeide og legge ekte samfølelse og kjærlighet for dagen overfor hverandre. Jesus sa jo at menneskene skulle vite at vi er hans disipler, ved at vi har innbyrdes kjærlighet. (Joh. 13: 35) Det er den sanne kristendoms kjennetegn.
19. a) Hvordan kan sann lykke oppnås, slik det framgår av Johannes, kapittel 10? b) Hvordan kan alle bidra til å fremme og bevare lykken i familien?
19 Den skare som utgjør Jehovas folk, vokser sterkt. Bokstavelig talt titusener slutter seg til den gode Hyrdes hjord, fordi de ønsker at Herren Jesus Kristus skal lede og vokte dem. Som Jesus uttrykte det: «Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine.» (Joh. 10: 14) Når vi holder oss i «fårekveen», vil vi få del i de velsignelser, den glede og den sanne lykke som alle Jehovas tjenere får del i. Enten vi er gift eller enslige, enten vi lever i et splittet hjem eller i et hjem som på grunn av de problemer som kjennetegner denne gamle verden, er blitt oppløst, kan vi sammen se fram til å oppnå evig liv under Rikets styre. Ved den handlemåte vi følger i det daglige liv, ved at vi legger en rett oppførsel for dagen og tukter oss selv i samsvar med Bibelens veiledning, kan vi være et levende vitnesbyrd om den sannhet som Guds Ord framholder når det viser at Guds tjenere virkelig er lykkelige mennesker som tjener Guds og hans Sønns evige rikes interesser. Hver enkelt av oss kan ha en andel i å sørge for at familieordningen bringer lykke, til Jehovas navns ære.