Hvordan du kan forbedre det ekteskapelige samliv

IKKE noe forhold mennesker imellom er så intimt som ekteskapet. Når ektefeller behandler hverandre dårlig, oppstår det ofte dype og varige sår. Det kan se ut som om skilsmisse er den eneste utveien.

Men du er sikkert enig i at det er en alvorlig sak å oppløse et ekteskap. Vil en skilsmisse virkelig gjøre partene lykkeligere? Eller kan det være bedre å gå inn for å forbedre det ekteskapelige samliv?

Behov for et likevektig syn

Det kan se ut som om skilsmisse er en enkel utvei for en som ønsker å bli kvitt sine ubehagelige ekteskapelige problemer. Men det er nødvendig å ha et likevektig syn på dette, for i mange tilfelle har en skilsmisse bare gjort situasjonen enda verre for de impliserte parter. Psychology Today for mai 1975 skrev: «Til tross for det som står skrevet i alle de muntre bøkene om kreativ skilsmisse, skilsmisse uten feil hos noen av partene og et bedre liv gjennom skilsmisse, føler folk seg miserable når deres ekteskap går over styr.» Spesielt ensomhet er et problem for skilte.

«Men hvorfor skulle en som er skilt, behøve å være ensom?» spør du kanskje. «Er det ikke populært i vår tid at folk lever sammen i et uforpliktende forhold?» Manges samvittighet forbyr dem imidlertid å innlede et slikt forhold. Og selv om du skulle velge å leve på den måten, bør du spørre deg selv: Kan en som setter sin ære i «ikke å bli bundet», dekke ditt behov for å tilhøre en annen? «Ekteskapet dekker et sterkt behov for følelsesmessig næring og for å være bundet til en annen,» sier en ekteskapsrådgiver i New York. «Dette behovet blir ikke dekket i et tilfeldig forhold.» Kan det være at en skilsmisse ville gjøre dine problemer større i stedet for å løse dem?

Men sett at en gift person hadde seksuelle forbindelser med en annen enn sin ektefelle, kanskje til og med med en homoseksuell. Dette leder oss inn på en interessant drøftelse av skilsmisse som vi finner i Bibelen.

«For enhver saks skyld?»

I det første århundre etter Kristus var det uenighet blant jødiske lærde med hensyn til hva som var gyldig skilsmissegrunn. Den jødiske lovsamlingen Misjna forteller hvilke tradisjoner en hadde på den tiden: «Shammais skole sier: En mann kan ikke skille seg fra sin hustru med mindre han har funnet ukyskhet hos henne . . . Og Hillels skole sier: [Han kan skille seg fra henne] når hun har servert ham et dårlig måltid . . . R[abbineren] Akiba sier: Om han har funnet en som er vakrere enn henne.»a

På grunn av disse ulike oppfatningene, som mange også har i vår tid, spurte noen fariseere Jesus Kristus: «Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru for enhver saks skyld?» (Matt. 19: 3) Jesus svarte:

«Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? . . . Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke atskille. Jeg sier dere at enhver som skiller seg fra sin hustru av annen grunn enn utukt og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd.» — Matt. 19: 4—6, 9, vers 9 fra NW.

Det greske ordet porneía, som her er oversatt med «utukt», omfatter ekteskapsbrudd, homoseksuelle handlinger og andre unaturlige seksuelle, handlinger. Hvis den ene ektefellen har gjort seg skyldig i slike handlinger, tillater følgelig Bibelen at den andre ektefellen søker skilsmisse og gifter seg igjen. Men den uskyldige part er ikke ifølge Bibelen forpliktet til å søke skilsmisse.

Men sett at den ene ektefellen utsetter den andre for fysisk mishandling, uten å begå «utukt». Her får det råd som blir gitt i 1 Korintierne 7: 10, 11 (NW), sin anvendelse: «En hustru [bør ikke] forlate sin ektemann; men skulle hun virkelig forlate ham, da må hun fortsette å være enslig eller også forlike seg med sin ektemann igjen; og en ektemann bør ikke forlate sin hustru.»

Selv om Bibelen tillater skilsmisse på grunnlag av «utukt» og også gir rom for separasjon, oppfordrer den ikke ektefeller til å skille lag. Nei, den formaner gifte mennesker til å gjøre sitt ytterste for å forbedre det ekteskapelige samliv, til å «forlike seg». Og Guds Ord inneholder enkle prinsipper som har hjulpet tusener av ektepar til å forbedre sitt samliv. La oss se litt på noen av disse prinsippene.

«Ett kjød»

Du husker at Jesus sa om en mann og hans hustru: «Så er de da ikke lenger to, men ett kjød.» (Matt. 19: 6) To mennesker som er «ett», kjenner hverandres tanker og er enige om tingene. De har med andre ord ingen kommunikasjonsproblemer. Hvordan kan du bidra til at det blir god kommunikasjon mellom deg og din ektefelle?

Visste du at Bibelen gjentatte ganger sier at Gud «hører på» og ’lytter til’ sitt folk, også til de klager de kommer med? (1 Mos. 21: 17; 2 Mos. 2: 23—25; 5 Mos. 9: 19; Sl. 69: 34; Mal. 3: 16) Er du en god tilhører? Forvisser du deg om at du forstår det din ektefelle sier? Å høre etter er noe helt annet enn bare å lytte med et halvt øre til det som blir sagt, og la sine bidrag til «samtalen» være et og annet «hm», mens en tenker på noe helt annet.

Det er viktig at ektefellene forteller hverandre at de setter pris på hverandre og er glad i hverandre. Bibelen taler positivt om de «kjærlighetsforsikringer» som en hyrdegutt og hans elskede venninne, Sulammit, kom med til hverandre. (Høys. 1: 2, 4; 4: 10; 7: 12, NW) Et varmt smil, et kjærlig blikk, en liten bemerkning som uttrykker hengivenhet, for eksempel: «Så pen du er i dag, skatten min,» kan bidra mye til å bevare et lykkelig ekteskap og også til å redde et som vakler.

Prinsippet om kjærlig lederskap

Noe annet som har fått mange til å søke skilsmisse, er en urett forståelse av mannens og hustruens respektive roller. Tenk for eksempel på hvor mange tretter og stridigheter som kunne ha vært unngått hvis ektefellene hadde fulgt dette bibelske prinsippet: «I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren! for mannen er hustruens hode»! — Ef. 5: 22, 23.

Synes du denne ordningen virker streng? Før du svarer på det spørsmålet, bør du tenke over hva Bibelen videre sier: «I menn! elsk eders hustruer . . . Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv; ingen har jo noensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det . . . også I skal elske, enhver sin hustru som seg selv.» — Ef. 5: 25, 28, 29, 33.

En mann som er et kjærlig familieoverhode, tar hensyn til sin hustrus oppfatninger og innser at hun på enkelte områder kan ha bedre greie på tingene enn han. Han viser sin hustru ære som det i fysisk henseende «svakere kar» og venter ikke mer av henne enn hun er i stand til å yte. (1 Pet. 3: 7) Du som er en hustru, tror ikke du at det ekteskapelige samliv ville bli bedre hvis din mann påtok seg sitt ansvar som familiens overhode og du støttet ham?

Men for at det ekteskapelige samliv skal bli bedre må mannen og hustruen ta avstand fra en holdning som er blitt svært utbredt i vår tid. Hvilken holdning er det?

Hvem er viktigst?

Du har sikkert lagt merke til at det i vår tid blir lagt stor vekt på personlig tilfredsstillelse. Publikasjonen Physician’s World sier: «Forventningene er mye høyere hos begge parter nå for tiden. Massemediene lærer dem at de bør regne med å beholde sin ungdom, oppnå høyere status og holde ved like sin seksualdrift. Det er en krise som ofte ender med skilsmisse.»

I 1 Korintierne 10: 24 oppmuntrer Bibelen oss til å ha en stikk motsatt innstilling: «Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!» Når det gjelder det seksuelle samliv, gir Bibelen denne veiledning:

«Mannen gjøre sin skyldighet mot hustruen, og likeså hustruen mot mannen; hustruen råder ikke over sitt eget legeme, men mannen; likeså råder heller ikke mannen over sitt eget legeme, men hustruen. Hold eder ikke fra hverandre uten etter samråd.» — 1 Kor. 7: 3—5.

Tror du ikke at det ekteskapelige samliv ville bli bedre hvis din ektefelles tilfredsstillelse var viktigere for deg enn din egen, og hvis din ektefelle på sin side betraktet din tilfredsstillelse som det viktigste?

Når alt virker håpløst

Det må innrømmes at mange har kjempet i årevis for å skape et lykkelig ekteskap, men at ektefellen ikke har villet samarbeide. Er du i en slik situasjon?

Hvis du er det, så mist ikke motet. Legg deg på hjerte den formaning som blir gitt i Galaterne 6: 9: «La oss gjøre det gode og ikke bli trette! for vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett.» Det har hendt mange ganger at en stivsinnet ektemann eller hustru har forandret innstilling på grunn av ektefellens gode oppførsel. — 1 Pet. 3: 1, 2.

Men selv om dette ikke skulle skje, er det ingen grunn til at du skal føle at dine anstrengelser har vært forgjeves. Apostelen Peter skrev: «Dette finner nåde, om noen av samvittighet for Gud finner seg i sorger når han lider urettferdig.» (1 Pet. 2: 19) En som holder fast ved bibelske prinsipper under press, oppnår Guds gunst, og det er det viktigste en kristen kan oppnå.

Føler du at det ekteskapelige samliv i ditt tilfelle kan forbedres? Jehovas vitner vil med glede lede et gratis bibelstudium med deg og din ektefelle. Gjennom et slikt studium vil dere bli kjent med de prinsipper Gud har gitt menneskene, prinsipper som virkelig kan gjøre ekteskapet lykkelig.

[Fotnote]

[Bilde på side 16]

Det ekteskapelige samliv kan bli mye bedre når du virkelig hører på hva din ektefelle har å si