Gi akt på deg selv, for du blir iakttatt!

«Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv!» — 2 Kor. 13: 5.

 1. Hvorfor er det viktig å ha en rett oppførsel i familiekretsen?

DET er viktig ’alltid å ha en rett oppførsel blant folkeslagene’, men det er like viktig å ha en rett oppførsel i privatlivet, når en er i sitt eget hjem. En som ikke gjør det som er rett når han er hjemme, vil ikke kunne gjøre det som er rett, når han er utenfor hjemmet. Det er ingen hemmelighet hvordan familiemedlemmene behandler hverandre, for slik de oppfører seg hjemme, har de også lett for å oppføre seg utenfor hjemmet. Deres oppførsel innen familiekretsen vil føre til at de utenforstående enten taler vel om eller nedsettende om familien og dens slektninger, forbindelser og venner og også om de organisasjoner den tilhører.

 2, 3. Hvilke råd gir Bibelen til de forskjellige av familiens medlemmer?

² Guds Ord, Bibelen, som er et fullstendig bibliotek av skrifter som er inspirert av Gud, gir noen meget gode råd til alle familiemedlemmene angående rett oppførsel. Både ektemenn, hustruer, foreldre og barn blir gjentatte ganger klart og tydelig gjort kjent med hvordan de skal oppføre seg overfor hverandre. Apostelen Paulus skriver for eksempel: «I hustruer! underordne eder under eders menn, . . . I menn! elsk eders hustruer og vær ikke bitre mot dem! I barn! vær lydige mot eders foreldre i alle ting! for dette er velbehagelig i Herren. I fedre! oppegg ikke eders barn, for at de ikke skal tape motet!» — Kol. 3: 18—21.

³ Videre står det skrevet: «Likeså I ektemenn: Lev med forstand sammen med eders hustruer som det svakere kar, og vis dem ære.» (1 Pet. 3: 7) «Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer.» «I skal elske, enhver sin hustru som seg selv.» (Ef. 5: 28, 33) Hustruer skal på sin side ha «dyp respekt» for og være ’sin ektemann undergitt i alle ting’. (Ef. 5: 24, 33, NW) Foreldre blir også underrettet om hvordan de skal oppføre seg overfor sine barn. «Dere, fedre, irriter ikke deres barn, men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og myndige råd.» (Ef. 6: 4, NW) Også barn har et stort ansvar, for de har fått følgende påbud: «I barn! vær lydige mot eders foreldre i Herren! for dette er rett.» — Ef. 6: 1—3.

 4. Hvilke forpliktelser har en innvigd ektemann overfor sin uinnvigde hustru?

⁴ Når hele familien er innvigde vitner for Jehova, er det ikke så vanskelig for dem å bo sammen i fred og enhet i overensstemmelse med de bibelske rådene som er gitt ovenfor. Men selv om noen av familiemedlemmene ikke er i sannheten, fritar ikke det de innvigde familiemedlemmene for å leve i samsvar med Jehovas befalinger. Innvigde ektemenn må på en kjærlig måte sørge for sin familie, selv om noen av familiemedlemmene ikke er troende, for «dersom noen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, har [han] fornektet troen og er verre enn en vantro». Innvigde ektemenn må benytte en rimelig del av sin tid til å ta seg av sin hustru, enten hun er en innvigd kristen eller ikke. Han må la seg lede av en sunn innstilling og fordele sin tid og energi likelig mellom sitt arbeid, sitt hjem og tilbedelsen av sin Gud Jehova og tjenesten for ham. — 1 Tim. 5: 8.

 5. Hvordan kan en innvigd hustru vinne en uinnvigd ektemann for sannheten?

⁵ Innvigde hustruer må likeledes respektere sine ektemenn, selv om disse ikke er troende. «Likeså dere hustruer, underordne dere under deres egne ektemenn, så også de som ikke er lydige mot ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers ferd, fordi de har vært øyenvitner til deres rene ferd sammen med dyp respekt.» Hustruer som er i en slik stilling, må fordele sin tid og virksomhet likelig mellom sitt arbeid i hjemmet, omsorgen for mann og familie og tjenesten for Jehova. Det kan være at hennes ektemann vil at hun skal være med ham på forretningsreiser eller i selskaper, og det kan hun gjøre så lenge det ikke går ut over hennes paktsforpliktelser overfor Jehova. Hvorfor kan hun gjøre det? Jo, for at ektemannen kan bli vunnet uten ord ved sin hustrus ferd. En hustrus oppførsel og gjerninger er utvilsomt mer overbevisende enn hennes ord! — 1 Pet. 3: 1—4, NW.

 6. Er det at en vantro ikke blir vunnet for sannheten noen grunn til at en bør dra hjemmefra eller gå til skilsmisse? Forklar.

⁶ Mange ganger er det imidlertid slik at den vantro ektefelle ikke blir vunnet ved den innvigdes gode ferd. Hva bør en kristen ektemann eller hustru gjøre i slike tilfelle? Hvis den vantro gjør innvendinger mot ektefellens religiøse oppfatning, men likevel går med på at de bor sammen, så er det bare å la det hele være som det er. Men hvis den vantro er en så stor motstander at han eller hun går inn for å oppløse hjemmet enten ved å flytte hjemmefra eller ved å gå til skilsmisse, så kan den innvigde tjener for Jehova, som apostelen sier, la den vantro dra sin vei, men han bør aldri ta initiativet i så henseende. «For hva vet du, hustru, om du kan frelse din mann? eller hva vet du, mann, om du kan frelse din hustru?» — 1 Kor. 7: 12—16, 24, 27.

 7. Hvordan viser Jehovas vitner i motsetning til medlemmene av kristenhetens trossamfunn at de er Kristi sanne disipler?

⁷ Den gudfryktige oppførsel som en viser i hjemmet, må en også vise utenfor hjemmet. Innvigde kristne må gi akt på hvordan de oppfører seg overfor sine åndelige brødre og søstre i Guds menighet, for dette er også noe som de utenforstående legger meget nøye merke til. Hele verden vet for eksempel at det under den første og den annen verdenskrig var slik at katolikker drepte katolikker og protestanter drepte protestanter i hundretusenvis. Men ingen har noensinne hørt om at Jehovas kristne vitner har drept sine brødre ute på slagmarken. Enker som sørger over tapet av sin mann og sine sønner, eller barn som sørger over å ha mistet sin far og sine brødre under disse forferdelige krigene, kan finne trøst i å vite at ingen av deres kjære ble drept av Jehovas trofaste vitner. Disse sanne kristne ville heller miste sitt eget liv enn å bryte følgende Guds bud: «Du skal ikke slå i hjel.» (2 Mos. 20: 13) Jesu befaling til Jehovas vitner er: «Et nytt bud gir jeg eder, at I skal elske hverandre; liksom jeg har elsket eder, skal også I elske hverandre. Derpå skal alle kjenne at I er mine disipler, om I har innbyrdes kjærlighet.» «Du skal elske din neste som deg selv.» — Joh. 13: 34, 35; Matt. 22: 39.

 8. Hva er grunnen til at det råder stor fred og enhet blant vitnene?

⁸ Vitnene kjemper og kriger ikke mot hverandre eller mot andre, for de har fått befaling om å «søke fred og jage etter den». (1 Pet. 3: 11) Salmisten sier at megen fred har de som elsker Jehovas lov. «Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred.» (Sl. 119: 165; Jak. 3: 18) Jesus sa: «Hold fred med hverandre!» for «Lykkelige er de fredsommelige; for de skal bli kalt ’Guds sønner’.» (Mark. 9: 50; Matt. 5: 9, NW) Det finner derfor ikke sted noe opprør eller noen stridigheter blant Herrens folk, men det råder bare fred og enhet blant dem. — Fil. 2: 14; 1 Pet. 3: 9.

Sann kristen oppførsel innen organisasjonen

 9, 10. Hva sier Bibelen om hvordan sanne kristne bør oppføre seg overfor hverandre i menigheten?

⁹ Hele verden ser at den Kristus-lignende, kjærlighet som blir vist av og blant Jehovas vitner, er noe mer enn kjærlighet som kommer til uttrykk bare i ord, for den blir også vist i deres oppførsel overfor andre. Modne vitner er langmodige og velvillige. Det finnes ikke skryt og selvisk stolthet blant dem. I stedet for å søke sitt eget gjør de det som tjener til de andres beste. (1 Kor. 13: 4, 5; 10: 24) De dekker over eller kler det falne kjøds ufullkommenheter med slike vakre klær som «inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet». De fortsetter å ’tåle hverandre og tilgi hverandre’. Deres inderlige kjærlighet til hverandre er virkelig et sterkt bindemiddel eller bånd som holder hele organisasjonen sammen. — Kol. 3: 12—14; 1 Pet. 4: 8; Ordspr. 10: 12.

¹⁰ Det er derfor slik at «allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott» ikke forekommer blant Jehovas vitner i vår tid, og at de er «gode mot hverandre, barmhjertige, så [de] tilgir hverandre», slik apostelen sa det skulle være blant de kristne. (Ef. 4: 31, 32) De viser ekte gjestfrihet. De bærer hverandres byrder eller «vanskeligheter». (1 Pet. 3: 9; Gal. 6: 2, NW, fotnote) Blant dem er det slik at de sunne og sterke hjelper de syke og svake, at de unge tar hensyn til de eldre, at de eldre viser tålmodighet overfor barna og de unge, og at alle forsøker å være sine brødre og søstre til behag framfor å være seg selv til behag. «Vi formaner eder, brødre,» tilføyer apostelen, «trøst de mismodige, hjelp de skrøpelige, vær langmodige mot alle! Se til at ingen gjengjelder noen ondt med ondt, men legg alltid vinn på det som godt er, mot hverandre og mot alle!» — Rom. 15: 1, 2; 1 Tess. 5: 14, 15.

11. Med hensyn til hvilke andre ting må de kristne være på vakt så de ikke er til anstøt for sine brødre og søstre?

¹¹ Også når det gjelder oppførsel i forbindelse med å spise og drikke, må denne uselviske gruppe av kristne alltid være på vakt, slik at de avholder seg fra slike ting som kan volde deres brødre anstøt. «Enten I altså eter eller drikker, eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære! Vær uten anstøt . . . for Guds menighet, liksom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.» — Rom. 14: 21; 1 Kor. 8: 13; 10: 31—33.

12. Hvilke frukter bærer Jehovas vitner i stedet for å gjøre «kjødets gjerninger»?

¹² Ved å legge merke til Jehovas vitners oppførsel ser derfor folk at de representerer en god, hederlig og gudfryktig organisasjon. De ser også at de her står overfor en ren og dydig organisasjon hvor medlemmene har ’avlagt mørkets gjerninger’ og ikke vandrer «i svir og drikk, . . . i løsaktighet og skamløshet, . . . i kiv og avind», og hvor de ikke bærer «således omsorg for kjødet at det vekkes begjærligheten». De forstår at vitnene er de «som hører Kristus Jesus til», fordi de «har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer». Vitnene må, og viser også at de kan, holde seg fri for enhver form for ondskap. (Rom. 13: 12—14; Gal. 5: 24; 1 Tess. 5: 22, NW) De avskyr «kjødets gjerninger» som er «utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier, misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt», for «de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike». Alle mennesker kan derfor tydelig se at Jehovas vitner legger for dagen Guds ånds herlige frukter, nemlig «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet». — Gal. 5: 19—23

13. Hvorfor må de kristne være omhyggelige med sitt utseende og sin personlige hygiene?

¹³ Guds folk må ikke bare være moralsk og åndelig rene, men de må også passe på å være rene i legemlig henseende. Jehovas lov påbød at de som tjente ham i tilbedelsens telt, skulle være legemlig rene. (2 Mos. 29: 4; 30: 17—20; 3 Mos. 5: 2, 3; 4 Mos. 19: 11—14; Es. 52: 11; Esek. 44: 23) Hvis du er en innvigd tjener for Jehova, er det derfor viktig for deg å passe på at du vasker og steller deg, at du er pent kledd i rene klær, og at du ser respektabel og presentabel ut før du går ut i vitnearbeidet, eller før du begir deg av sted til Rikets sal. På den måten vil de som iakttar dette, også ut fra ditt utseende forstå at dette er Guds rene organisasjon. — 2 Kor. 7: 1.

14. a) Hvordan holder Guds organisasjon seg ren for all moralsk fordervelse? b) Støtter Bibelen en slik drastisk handling?

¹⁴ Jehovas folk må også være påpasselig med og våkne for at deres menigheter blir holdt fullstendig rene for alle som er moralsk fordervet. «Men, utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblant eder, således som det sømmer seg for hellige, heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, . . . For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.» (Ef. 5: 3—5) Hvis det er noen i organisasjonen som etter at de er blitt vasket rene, i likhet med hunden som blir omtalt i Ordspråkene, vender om til sitt eget spy, eller i likhet med en vasket gris på ny velter seg i sølen, da er det nødvendig for organisasjonen å utstøte og fjerne fra sin midte slike urene personer. (1. Kor. 6: 11; 2 Pet. 2: 22) «Ha [ikke] omgang med» den slags mennesker, «så I ikke engang eter sammen med ham», men «støt da den onde ut fra eder!» (1 Kor. 5: 9—13) «Men vi byder eder, brødre, i vår Herre Jesu Kristi navn at I skal dra eder tilbake fra enhver bror som vandrer utilbørlig.» «For vi hører at noen iblant eder vandrer utilbørlig.» «Dersom noen ikke lyder vårt ord her i brevet, da merk eder ham; ha ingen omgang med ham, for at han må gå i seg selv.» (2 Tess. 3: 6, 11, 14) Og videre leser vi: «Dersom noen kommer til eder og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i eders hus, og by ham ikke velkommen! for den som byr ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.» Ved å følge denne klare bibelske framgangsmåten overfor urene og opprørske individer skiller Jehovas vitner seg tydelig ut fra alle kristenhetens religiøse sekter og trossamfunn. Mennesker av god vilje vil også legge merke til den kolossale forskjellen, og de blir trukket til denne rene organisasjonen, fordi de forstår at det er der Jehovas ånd er. — 2 Joh. 10, 11.

Annerledes på grunn av en forandret oppførsel

15, 16. a) Hvorfor må Guds tjenere være påpasselige med sin oppførsel i sitt verdslige arbeid? b) Hvis det blir krevd av en at en skal gjøre rede for grunnen til at en har forandret sine levevaner, hvordan bør da dette gjøres?

¹⁵ I tillegg til at Jehovas ordinerte tjenere bruker mye av sin tid til å være sammen med sin egen familie og med sine brødre, og søstre i menigheten, bruker de også mye tid i sitt verdslige arbeid og sammen med den gamle verdens menn og kvinner. Når de er blant denne verdens mennesker, må de være særlig påpasselige med sin oppførsel. Tidligere var disse vitner en del av den gamle verden, og de levde og oppførte seg som andre mennesker. «Blant dem oppførte vi oss alle engang i samsvar med vårt kjøds lyster . . . liksom de øvrige,» bekjenner apostelen Paulus. Peter taler også om den forandring som finner sted med dem som kommer ut av den nåværende fordervede ordning, når han sier: «Slutt som lydige barn med å bli formet etter de lyster dere tidligere hadde i deres uvitenhet, men bli, i samsvar med den hellige som kalte dere, også selv hellige i all deres ferd, for det er skrevet: ’Dere må være hellige, for jeg er hellig.’» — Ef. 2: 3; 1 Pet. 1: 14—16, NW.

¹⁶ På grunn av at du har forandret din oppførsel, vil de du arbeider sammen med eller på annen måte kommer i kontakt med, kunne se at du nå er en sann tjener for Jehova. Til sine tider kan det kanskje bli krevd av deg at du gjør rede for grunnen til denne forandringen i din livsførsel, og at du forsvarer din nyvunne tro og Bibelen som den er grunnlagt på. Vær alltid rede og villig til det og tal sannheten når det er en passende tid for det, og gjør det med tapperhet og fryktløshet, men likevel med samme mildhet og taktfullhet som Kristus, og aldri på en skråsikker, overbærende eller sarkastisk måte. «Vær alltid rede til å forsvare dere for enhver som krever av dere en grunn for det håp dere har, men gjør det med et mildt sinn og dyp respekt.» — 1 Pet. 3: 15, NW.

17. På hvilke andre måter skiller de som tilhører den nye verdens samfunn, seg ut fra andre?

¹⁷ Når det gjelder ditt verdslig arbeid, bør du i så stor utstrekning som mulig unngå alle situasjoner som gjør det nødvendig at du må inngå et kompromiss, som for eksempel juleselskaper, firmafester og foreningsutflukter, som er så beryktet for sin moralske løssloppenhet. Ta ikke del i kortspill og drikkelag sammen med arbeidskolleger eller forretningsforbindelser. Du må holde deg ren for umoral og løsaktig oppførsel. Du må holde deg ren for drukkenskap og utskeielser. Du må føre en ren tale uten vulgære eder og skitne, bespottelige ord. «Ingen råtten tale gå ut av eders munn.» (Ef. 4: 29) Du må holde deg vekk fra tobakken, så du kan unngå de flekkene og den lukten som følger med bruken av den. Du må ikke være slave av narkotika eller henfallen til stimulanser. Hvis du tilhører den nye verdens samfunn, må du absolutt skille deg ut ved at du i alle henseender lever et rent liv.

18. Hvordan kan en ha og bevare en god samvittighet overfor Gud når en blir spottet og forfulgt på grunn av en rett oppførsel?

¹⁸ Verdslige arbeidskamerater vil kanskje spotte deg eller tale ondt om deg fordi du alltid legger for dagen en slik rettskaffen og gudfryktig handlemåte, men sier ikke Bibelen at de nettopp ville komme til å gjøre dette? Det er derfor ikke noe merkelig om de gjør det. «For det er nok at dere i den tid som er gått, har gjort folkeslagenes vilje, da dere fór fram i løsaktig oppførsel, lyster, overdreven nytelse av vin, turing, drikkelag og avgudsdyrkelse som ikke lot seg hemme av lover. Fordi dere ikke fortsetter å løpe med dem på denne veien til den samme sump av utsvevelser, blir de forbauset og snakker nedsettende om dere. Men disse menneskene skal gjøre regnskap for ham som er rede til å dømme dem som lever, og dem som er døde.» (1 Pet. 4: 3—5, NW) Følg derfor det gode rådet som Paulus gir: «Vi blir utskjelt — og vi velsigner; vi blir forfulgt — og vi tåler det; vi blir spottet — og vi formaner.» (1 Kor. 4: 12, 13) Gi aldri etter for sinne. La deg aldri innvikle i en trette. «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt; . . . Såfremt det er mulig, da hold I på eders side fred med alle mennesker! Hevn eder ikke selv, mine elskede, men gi vreden rom! for det er skrevet: Meg hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.» (Rom. 12: 17—19) På den måten vil du ha en god samvittighet overfor Gud som en av hans vitner som bevarer sin ulastelighet. «Idet I har en god samvittighet, for at de som laster eders gode ferd i Kristus, må bli til skamme i det som de baktaler eder for som ugjerningsmenn. For det er bedre, om så er Guds vilje, å lide når en gjør godt, enn når en gjør ondt.» — 1 Pet. 3: 16, 17.

19. a) Er det bare de voksne blant Jehovas vitner som må gi akt på sin oppførsel? Begrunn svaret. b) Hvordan benytter Satan seg av skolene for å forderve de unges sinn?

¹⁹ Og så noen ord til dere barn og tenåringer! Hvis deres foreldre er Jehovas vitner, må også dere gi akt på deres oppførsel, for dere blir også iakttatt! Andre mennesker legger ikke bare merke til dere når dere oppholder dere i nærheten av hjemmet eller i Rikets sal, men de gjør det spesielt når dere er på skolen. Den måten dere oppfører dere på, vil føre til at lærerne og andre mennesker enten vil velsigne eller forbanne deres Gud Jehova. Dere må derfor vise respekt for lærerne og være ærlige og flittige. Dere må være rene og ordentlige i klærne og i deres vaner. Glem aldri at de offentlige skolene er en del av den nåværende onde verden, og denne onde verdens gud, Satan Djevelen, benytter seg av snedige planer for å få bearbeidet de unges sinn i samsvar med sin fordervede tenkemåte. Han benytter seg av billedtilbedelse, heltedyrkelse, konkurranse og dårlig omgang for å fremme sin onde hensikt. Dere må derfor være like trofaste overfor Jehova som de tre hebreerne var, som ble kastet i en brennende ildovn fordi de ikke ville hilse eller tilbe et bilde som representerte staten. — Dan. 3: 8—30; 1 Joh. 5: 21.

20. På hvilke måter kan de som går på skole, unngå dårlig omgang?

²⁰ Det er også noe annet dere unge Jehovas vitner må være på vakt mot, og det er forbrytelser, for ellers vil dere aldri komme til å overleve Harmageddon. På den paradisiske jord kommer det ikke til å være noen ungdomsforbrytere. Det vil være til beskyttelse for dere å unngå å komme bort i gjenger av klassekamerater, være med på fester og tilstelninger, ta del i idrett etter skoletid eller være med i fritidsklubber eller annen virksomhet som de forskjellige skolesamfunnene står bak. En slik dårlig omgang vil komme til å forderve gode seder. (1 Kor. 15: 33) Det finnes et sikkert middel mot å gå seg vill i det mørket som all den slags virksomhet i forbindelse med skolene representerer, og det er å la «eders lys skinne». Tal om sannheten med deres lærere og klassekamerater, og dere vil få mange gode venner som dere kan omgås. — Matt. 5: 16.

21. Hvorfor er det i vår tid så viktig for alle Jehovas vitner og deres medarbeidere å være meget påpasselige med sin oppførsel?

²¹ Det har aldri tidligere vært så viktig som nettopp nå for Jehovas vitner overalt å gi akt på sin oppførsel. Både i hjemmet, i menigheten, i samfunnet, overfor alminnelige mennesker og øvrighetspersoner, innenfor og utenfor fengselsmurene og på denne og på den andre siden av jernteppet må vitnene kjempe en hard kamp for troen og oppføre seg i samsvar med Jehovas rettferdige normer for sannhet og rettferdighet. Vi står like foran Harmageddon da Jehova skal ødelegge denne sataniske gamle verden og alle dem som oppfører seg i samsvar med dens ugudelige normer. Apostelen Peter kommer med følgende formaning: «Ettersom alle disse ting altså skal oppløses, hvor burde dere ikke da vise en hellig oppførsel og gjøre gudfryktige gjerninger, mens dere venter på og har Jehovas dags nærvær i tankene, dagen som vil føre til at himlene blir oppløst i brann og elementene vil smelte i en intens hete. Men det er nye himler og en ny jord som vi venter ifølge hans løfte, og i dem skal rettferdigheten bo.» (2 Pet. 3: 11—13, NW) Ja, vi står nå ved inngangen til en ny, rettferdig verden, en verden hvor bare de mennesker vil få leve som oppfører seg rett og rettferdig! For «utenfor er hundene og de som praktiserer spiritisme, og de utuktige og morderne og avgudsdyrkerne og enhver som synes om og praktiserer en løgn». (Åpb. 22: 15, NW) Forviss dere derfor om at dere vandrer slik at dere blir funnet verdige til å få leve i Jehovas nye verden. «Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv.» Gi stadig akt på dere selv, «for Jehovas øyne er på de rettferdige». — 2 Kor. 13: 5; 1 Pet. 3: 12, NW.