Spørsmål fra leserne

● Var det opprinnelig Guds hensikt at kvinnen skulle være underlagt sin mann? Eller var det noe som ble bestemt først etter at Adam og Eva hadde syndet og Gud sa til kvinnen at «din mann . . . skal råde over deg»? — 1 Mos. 3: 16.

Det framgår tydelig av den bibelske beretning at det var Guds opprinnelige hensikt at mannen skulle være familiens overhode, og at hustruen skulle være underlagt mannen.

Før Eva var skapt, sa Jehova: «Det er ikke godt at mennesket er alene; jeg vil gjøre ham en medhjelp som er hans like [motstykke, NW].» (1 Mos. 2: 18) Mannen skulle således ha hovedansvaret i familien, og kvinnen skulle hjelpe ham.

I 1 Timoteus 2: 11—14 henviser apostelen Paulus til at Adam ble skapt først, for å vise at kvinnene i den kristne menighet skulle underordne seg under mennene som tilsynsmenn, og at en kvinne ikke skulle «være mannens herre». Hvorfor ikke? «For Adam ble skapt først, deretter Eva, og Adam ble ikke dåret, men kvinnen ble dåret og falt i overtredelse.»

Eva skulle ha rådført seg med sin mann når en viktig avgjørelse skulle treffes. Og hun burde i særdeleshet ha spurt ham da hun ble fristet til å spise av den forbudte frukt, ettersom slangen lokket henne til å være ulydig mot det bud som Gud tidligere hadde gitt gjennom hennes mann, Adam, og som gikk ut på at de ikke skulle spise av denne frukten. Det ville ha vært en beskyttelse for henne å anerkjenne mannens stilling som overhode i denne forbindelse. Hvis hun hadde underordnet seg under ham ved å rådføre seg med ham og samarbeide med ham, ville det i høy grad ha hjulpet henne til å være lydig og fortsette å tilbe Gud på rette måte.

Da Jehova avsa dommen over Eva, sa han: «Jeg vil gjøre din møye stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde dine barn, og til din mann skal din attrå stå, og han skal råde over deg.» — 1 Mos. 3: 16.

Det ser ikke ut til at Jehova direkte forårsaket slike tilstander som en straff for Eva og ved arv for alle hennes kvinnelige etterkommere. Men Jehova pekte på hvilke følger det ville få at både mannen og kvinnen ble avskåret fra hans gunst. Det ville bli svært vanskelig å føde under ufullkomne forhold. Jehova visste på forhånd at det på grunn av ufullkommenheten ofte ville oppstå skuffelser, bekymringer og problemer i ekteskapet. Det ville være naturlig for en kvinne å ville ha en mann, ikke bare for å oppnå seksuell tilfredsstillelse, men også for å få et hjem og barn, for å dekke sitt behov for trygghet og selskap. Slike ønsker ville være svært sterke hos en kvinne, selv om virkeliggjørelsen av dem ville medføre at en ufullkommen ektemann ville råde over henne.

Ektemennene ville gå til ytterligheter når de utøvde sin stilling som overhode. Noen ganger ville det skyldes at kvinnen prøvde å frata mannen hans lederstilling, med det resultat at mannen motsatte seg det. Mannen ville også ofte ha en tilbøyelighet til å misbruke sin lederstilling.

Apostelen Paulus sa at også ektefellene i kristne ekteskap av og til kunne få «trengsel for sitt kjød». (1 Kor. 7: 28) Men selv under ufullkomne forhold kan en oppnå et stort mål av lykke og tilfredshet i et kristent ekteskap. Når kjærligheten er framherskende og mannen og hustruen påtar seg sine respektive oppgaver, vil hustruens tilbøyelighet til å være dominerende og mannens tilbøyelighet til å misbruke sin lederstilling være minimal. En kristen hustru er klar over hvor forstandig det er å underordne seg under sin mann med dyp respekt, og en kristen mann elsker sin hustru som sitt eget legeme. — Ef. 5: 21—23.

Det er ingen grunn til at en kristen hustru skal føle at hun er pålagt unødige restriksjoner fordi hun må underordne seg under sin mann. Den kristne menighets medlemmer underordner seg på samme måte under de eldste, som tar ledelsen i menigheten. (Heb. 13: 17) De eldste har et større ansvar, selv om de ikke på noen måte står over sine brødre, som de tjener. På samme måte har mannen fått stillingen som familiens overhode, selv om det ikke gjør at han er hustruen overlegen. De er medarvinger til livet. — 1 Pet. 3: 7.