Velg den rette form for tilbedelse
«Å, kom inn, la oss tilbe og bøye oss ned, la oss knele for Jehova, vår Skaper. For han er vår Gud, og vi er det folk som han før, og de får som hans hånd leder.» — Sl. 95: 6, 7, NW.
1. Hvilke faktorer bestemmer ofte ens valg av religion, men hva er det mest viktig å ta hensyn til?
HVORFOR tilber du Gud på den måten du gjør? Størsteparten av dem som praktiserer en eller annen religion, holder seg sannsynligvis til sine foreldres tro. I mange tilfelle har ens venner og naboer direkte innflytelse på ens valg av religion. Noen velger seg ut den kirken eller det kirkesamfunnet som de mener best dekker deres personlige behov. Noe som det imidlertid er langt viktigere å ta hensyn til ved valg av religion, er at man bør finne og holde fast på den form for tilbedelse som har Guds godkjennelse.
2. Hva er sann tilbedelse, og hvordan kan man derfor finne den rette form for tilbedelse?
2 Vår tilbedelse er vår tjeneste for Gud. Som den Høyeste står han langt over alle skapninger i visdom og makt. «Han gjør med himmelens hær og med dem som bor på jorden, hva han vil, og det er ingen som kan hindre ham og si til ham: Hva gjør du?» (Dan. 4: 35) Hvor ufornuftig det ville være å ignorere hans vilje! Hvor uforstandig det ville være å utøve en form for tilbedelse som ikke har hans velbehag! Det som er forstandig, er å studere Bibelen for å bevise for oss selv hva som er Guds gode og antagelige vilje. Når vi blir rettledet på denne måten, vil vi vite hvordan vi bør vandre for å behage Gud. Da vil vi tilbe Jehova Gud i sannhet og tjene ham og gjøre hans vilje, ikke bare følge en handlemåte som kanskje behager oss selv fra et menneskelig synspunkt. — Rom. 12: 2, NW; 1 Tess. 4: 1.
3. Hvorfor kan ikke de kristne betrakte alle religioner som gode?
3 Ettersom Bibelen taler om den «form for tilbedelse som er ren og ubesmittet fra vår Gud og Fars synspunkt», forstår vi at det finnes tilbedelse som ikke er ren og ubesmittet fra Guds synspunkt. Hvis ens tilbedelse ikke behager Gud, er den nytteløs. Den rette form for tilbedelse er den som Gud godkjenner. — Jak. 1: 26, 27, NW.
Ens foreldres tro
4. Er det forstandig å holde seg til sine foreldres tro?
4 De som holder seg til sine foreldres tro, kan være forstandige, men de kan også være uforstandige. Hvis deres foreldre har innprentet i dem kunnskap fra Guds Ord og har hjulpet dem til å innrette sitt liv i samsvar med det, vil det være forstandig å fortsette å følge en slik handlemåte. Men i de aller fleste tilfelle har ikke foreldrene vist barna hva som er den rette handlemåte. Selv i såkalte kristne hjem dreier ofte hele bibelopplæringen seg om bare noen få bibelsteder, som foreldrene liker spesielt godt. Disse skriftstedene blir kanskje lest opp når familien er samlet, og kanskje også lært utenat, men det er sjelden at betydningen av dem er gjenstand for en grundig drøftelse. For mange familiers vedkommende består hele religionen i å gå i kirken til bestemte tider, men den har liten innflytelse på livets andre gjøremål. Guds Ord sier følgende om en slik religion som krever at man skal tilbe Gud med leppene, men som ikke når inn til hjertet og øver en stor innflytelse på hele ens livsførsel: «De dyrker meg forgjeves.» (Matt. 15: 8, 9) Man kan ha vokst opp i en familie som går regelmessig i kirken, men hvis man ikke er blitt opplært i Guds Ord, eller hvis kirkens lære gjør Bibelens sannheter til intet, eller kirkens frukter, som viser seg i medlemmenes handlemåte, ikke er gode frukter, vil det i sannhet være ufornuftig å holde fast på en slik tro!
5. a) Hvorfor er det ofte svært vanskelig for en å forandre tro, og hva sa Jesus om dette? b) Hvilken avgjørelse må en som lærer sannheten, treffe når han blir møtt med motstand fra familien, og hvordan vil Jehova velsigne dem som er trofaste under slike forhold?
5 Selv når et menneske er overbevist om at de religiøse læresetningene han tidligere trodde på, ikke er bibelske, og at hans livsførsel ikke har vært i overensstemmelse med sann kristendom, kan det være svært vanskelig å forlate en slik tro, spesielt hvis det er hans foreldres tro. Hvis de andre medlemmene i familien elsker Guds Ord, vil de selvfølgelig være glad for at han forteller dem hva det lærer, men hvis de ikke gjør det, kan de bli bitre motstandere. De er ikke i stand til å gjendrive Bibelens sannhet, men likevel vil de kanskje forlange at den nyinteresserte skal slutte å komme sammen med Jehovas folk. De ødelegger kanskje til og med den bibelske litteraturen hans for å hindre ham i å studere mer. Ved å vise tålmodighet, ved å snakke om Bibelen på en taktfull måte når anledningen byr seg, og ved å legge for dagen en rett oppførsel vil han kjærlig prøve å hjelpe sine slektninger til å forstå sannheten. Det har imidlertid hendt at de som har uttrykt et oppriktig ønske om å tjene Jehova Gud, er blitt forstøtt av sine slektninger. Herren Jesus visste at dette ville komme til å skje, og han sa: «En manns husfolk skal bli hans fiender.» Det er helt naturlig at et menneske føler seg sterkt knyttet til sin familie og vil gjøre alt han kan for at disse båndene ikke skal bli brutt, men i dette tilfelle må han ta en avgjørelse: Skal han fortsette å tilbe Gud på den måten han befaler at vi skal tilbe ham, og derved utsette seg for sine slektningers mishag, eller skal han gå fra det han vet er rett, for å bevare et godt forhold til sine kjødelige slektninger? Jesus svarte: «Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd, og den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd.» (Matt. 10: 36, 37) Vi har størst forpliktelser overfor Jehova Gud, vår himmelske Far, og hans Sønn, Jesus Kristus. Hvis en som er stilt på en slik hard prøve, bevarer sin ulastelighet overfor Gud, vil Gud belønne ham ved å gi ham hjem og slektninger i hundrefold i den nye verdens samfunn nå og evig liv i den nye verden. — Mark. 10: 29, 30.
6. Hvorfor er barn som har foreldre som er Jehovas vitner i en spesielt begunstiget stilling, men hva må hver enkelt av dem gjøre, og hvorfor?
6 Barn som har foreldre som er innvigde tjenere for Gud, har meget å være takknemlige for. Helt fra de første årene i sitt liv blir de hjulpet til å legge et fast grunnlag for et liv med teokratisk tjeneste. De kan glede seg over å ha den aller beste omgang som det er mulig å ha på jorden i vår tid, nemlig med Guds nye verdens samfunn. De kan daglig høre Bibelen bli opplest og kan delta i drøftelser av den. Fordi de har fått opplæring i Guds rettferdige prinsipper, kan de unngå de fallgruver som ødelegger livet for så mange, og slippe å begå handlinger som de angrer på hele sitt liv. Når familien følger det guddommelige mønster for tilbedelse, vil det ha en sterk og god innflytelse på barnas liv. Det er imidlertid ikke nok å være «oppdratt i sannheten» eller å vokse opp i et hjem hvor foreldrene er Jehovas vitner. Det kreves av hver enkelt at han skal elske Jehova Gud av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin makt. I hvert enkelt tilfelle står det derfor til barna om de vil gjøre religionen til en del av seg selv, fatte personlig interesse for å studere Bibelen og få kjennskap til hva den lærer, utvikle en slik kjærlighet til den at den fyller deres hjerte, og gjøre seg anstrengelser for å ha del i den rette tilbedelse. «Tenk på din skaper i din ungdoms dager,» var det råd Salomo ga. Hvis dine foreldre anbefaler deg å følge en slik handlemåte, bør du selvfølgelig følge deres gode råd. — Pred. 12: 1.
Påvirkning fra andre mennesker
7. Hvordan betrakter enkelte sin religion, og hvorfor er det farlig å gjøre det?
7 Ettersom det er slik i enkelte land at selskapelighet og foreningsliv for en stor del er knyttet til kirken, har folk lett for å gå i den kirken eller det kirkesamfunnet som deres venner og naboer tilhører. Avertissementer anbefaler deg ofte å gå i «det kirkesamfunnet du selv velger». De argumenter som blir brukt til støtte for en slik handlemåte, er basert på den feilaktige forestilling at enhver tro er god, at det viktigste er å ha en eller annen tro. Men som vi allerede har vist ut fra Bibelen, finnes det former for tilbedelse som er nytteløse fra Guds synspunkt, og det finnes mennesker om hvem Gud sier at de dyrker ham forgjeves. Det er klart at en slik tilbedelse ikke er god. Dette gjelder ikke bare avgudsdyrkende, overtroiske hedninger, men også dem som påberoper seg å være kristne. Bare det å si at man er en kristen og anerkjenne Kristus som sin Mester eller Herre er ikke nok. Jesus sa: «Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje. Mange skal si til meg på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Og da skal jeg vitne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra meg, I som gjorde urett!» (Matt. 7: 21—23) Det er en farlig ting å betrakte sin religion bare som en anledning til selskapelig samvær eller til å oppnå anseelse i samfunnet. Vi bedrar oss selv hvis vi prøver å komme med det argument at det finnes gode mennesker innen alle disse gruppene, og at de alle gjør noe godt i samfunnet. Det spørsmål som vi bør stille oss, er dette: Gjør de den himmelske Fars vilje?
8. På hvilken måte kan den menneskelige tilbøyelighet til å etterligne andre bli til gagn for en kristen, men hva må han være på vakt mot?
8 De fleste mennesker har lett for å følge mengden. Det andre gjør, gjør de også. De antar skikkene til folk omkring seg. Skal dette menneskelige karaktertrekket være til gagn for en person, må han gi akt på sin omgang. Hvis han omgås mennesker som tjener Gud og elsker rettferdighet, vil han komme til å etterligne en livsførsel som vil bygge ham opp og tjene til hans evige velferd. Omgås han derimot verdslige mennesker, kommer deres tenkemåte litt etter litt til å gjennomsyre hans sinn, og han vil begynne å etterligne deres handlemåte.
9. Hva mener Bibelen med «dårlig omgang»?
9 Vi bør aldri tenke at vi er så sterke at vi ikke kan falle fra sannheten. «Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.» (1 Kor. 15: 33) Hva menes det med dårlig omgang? Menes det bare mennesker som fører en skitten tale, er umoralske eller drikker? Slike mennesker ville i sannhet være dårlig omgang. Bibelen gjør imidlertid uttrykket langt mer omfattende når den sier: «Hva lodd og del har en troende med en vantro?» (2 Kor. 6: 15) Vantro mennesker er dårlig omgang. Vi kan riktignok ikke unngå all kontakt med dem, for da måtte vi jo gå ut av verden. Men vi kan unngå å velge dem som våre omgangsvenner.
10. Hvordan kan verdslig omgang føre til et uklokt valg av ektefelle, men hvordan vil en moden kristen ta religionen i betraktning ved valg av ektefelle?
10 Spesielt når man velger en ektefelle, er det viktig å huske følgende råd: «Dra ikke i fremmed åk med vantro!» (2 Kor. 6: 14) Det begynner kanskje med en hyggelig aften sammen med verdslige bekjente. Tiltrekningen mellom kjønnene er imidlertid sterk, og ens følelser kan lett komme med i spillet, og følelser kan på en meget effektiv måte ta makten over ens tenkeevne, slik at man bruker den til å rettferdiggjøre det følelsene vil ha en til å gjøre, i stedet for å advare mot det. Når vennskapet fører til ekteskap, er kanskje den troende sikker på at ektefellen er av god vilje, og at ekteskapet vil hjelpe ham eller henne til å komme i sannheten. Det er ikke slik Gud sier vi skal tenke. Hans befaling til sitt paktsfolk Israel var: «Du skal ikke inngå svogerskap med [de vantro i landet]; du skal ikke gi dine døtre til hans sønner og ikke ta hans døtre til hustruer for dine sønner; for de vil få dine sønner til å vike av fra meg, så de dyrker andre guder, og da vil [Jehovas] vrede opptennes mot eder, og han vil hastig gjøre ende på deg.» (5 Mos. 7: 3, 4) De kristne har fått påbud om bare å gifte seg «i Herren», det vil si bare med dem som allerede har bevist at de er i forening med Gud Herren ved at de har innvigd seg for å tjene ham. Bibelen viser således at det å søke omgang med verdslige mennesker er å ta et skritt bort fra den sanne tilbedelse. — 1 Kor. 7: 39.
Ens verdslige arbeid
11. Hvordan bruker Djevelen verdslig arbeid som et middel til å få nyinteresserte fra å ta opp den rette form for tilbedelse?
11 De økonomiske interesser som er knyttet til folks arbeid, har også et fast grep på menneskene. På steder hvor presteskapet har stor makt, hender det at en som ønsker å gå ut av kirken for å bli et av Jehovas vitner, blir truet med at han vil miste sitt verdslige arbeid. Det har hendt at slektningene til en som studerer Bibelen med Jehovas vitner, er blitt truet med økonomiske represalier ene og alene av denne grunn. Gjennom sine synlige representanter fortsetter således Djevelen å framsette den samme påstanden som i tilfellet med Job. Han påstår at menneskene bare vil tjene Gud så lenge de har det godt materielt sett, og at de vil slutte å tilbe Jehova hvis deres økonomiske sikkerhet blir truet. Det er imidlertid mange som ikke vil la økonomiske hensyn spille inn i sin tilbedelse. De tror at Gud, som sørger for himmelens fugler og markens dyr, vil sørge for at også de får sitt daglige brød hvis de setter tilbedelsen av ham først. — Job 1: 9—12; Matt. 6: 25—34.
12. Hvordan bør vi betrakte vårt verdslige arbeid, men hvilke farer må unngås?
12 Når man har begynt å tilbe Gud i ånd og sannhet, må man stadig være på vakt overfor enhver form for materialistisk påvirkning som kan få en til å snuble. Jesus ga denne advarsel: «I kan ikke tjene Gud og mammon.» (Matt. 6: 24) Hvis vi tjener Gud i sannhet, må vi adlyde hans bud. Hvis mammon er vår Herre, vil vårt verdslige arbeid beherske vårt liv. Man må ikke nødvendigvis være rik for å være en slave av mammon. Det er ofte den som må streve dag etter dag for å få nok penger til å forsørge sin familie, som oppdager at han er blitt en slave i den økonomiske tredemøllen. Vi er tjenere under den vi lyder. Vi må derfor legge forstand for dagen og holde vårt verdslige arbeid på dets rette plass, og bare betrakte det som et middel til å skaffe oss selv og vår familie det som er nødvendig til livets opphold. Vi må aldri miste friheten til å gjøre Guds vilje ved at vi lar oss innvikle i «livets sysler». — 2 Tim. 2: 4.
Guddommelig veiledning
13, 14. a) Hvorfor er det nødvendig med nøyaktig kunnskap for å kunne tilbe Gud på en antagelig måte? b) Nevn noen alminnelige religiøse læresetninger som ikke er bibelske. Hvilken organisasjon i vår tid praktiserer en form for tilbedelse som har Guds godkjennelse? Begrunn svaret.
13 Når det gjelder alle disse forhold som på en eller annen måte påvirker vår tilbedelse, gir Bibelen oss den guddommelige veiledning som vi har så stort behov for. Den viser oss hvilken handlemåte som er velbehagelig i Guds øyne. Vi tør ikke bli lik dem som apostelen Paulus sa følgende om i sitt brev til de kristne i Roma: «Jeg gir dem det vitnesbyrd at de har en nidkjærhet for Gud, men ikke i samsvar med nøyaktig kunnskap; for ettersom de ikke kjente Guds rettferdighet, men prøvde å opprette sin egen, underkastet de seg ikke Guds rettferdighet.» (Rom. 10: 2, 3, NW) De trodde at de tjente Gud, men fordi de manglet nøyaktig kunnskap, fulgte de rett og slett sine egne menneskelige tilbøyeligheter og tjente derfor seg selv.
14 Det er bare når et menneske har nøyaktig kunnskap fra Guds Ord, at han kan vite hvordan han skal tilbe ham. Før han har tilegnet seg denne kunnskapen, har han bare sine egne og andre menneskers ufullkomne og kanskje uriktige oppfatninger å støtte seg til. Men når han lar Bibelen være den målestokk han benytter seg av for å avgjøre hva som er sannhet, blir det klart at slike læresetninger som treenigheten, menneskesjelens udødelighet og et brennende helvete, bruken av bilder i tilbedelsen, felleskirkelige bevegelser og så videre, ikke hører med blant de tingene som Gud godkjenner. Med Bibelen som sin veileder kan han lett se hvilke mennesker som gjør Guds vilje i vår tid, for de holder seg atskilt fra denne verdens anliggender, følger Jesu eksempel ved å gjøre kjent Jehova Guds navn, viser seg som Kristi disipler ved at de elsker hverandre og ikke er splittet på grunn av rase, nasjonalitet eller økonomisk stilling. De bruker sin tunge på en rett måte ved å forkynne evangeliet om det opprettede riket i lydighet mot Herren Jesu befaling og på den måten han viste at de skulle gjøre det, nemlig offentlig og fra hus til hus. Ved hjelp av kunnskap fra Bibelen kan mennesker av god vilje forstå at av de mange religiøse organisasjonene som finnes på jorden, er det bare den nye verdens samfunn av Jehovas vitner som praktiserer en form for tilbedelse som er ren og ubesmittet fra Guds synspunkt.
15. Hvilken ytterligere kunnskap bør vi strebe etter å tilegne oss etter at vi har begynt å praktisere den rette form for tilbedelse, og hvorfor?
15 Når vi har begynt å praktisere den sanne tilbedelse, bør vi ha i tankene det rådet som sier at vi skal fortsette «å forstå hva Jehovas vilje er». (Ef. 5: 17, NW) Vi trenger nøyaktig kunnskap, ikke bare om grunnsannhetene, men om alt det gode som før er skrevet «oss til lærdom, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir». (Rom. 15: 4) Dette gjør det nødvendig at vi gjør framskritt i vårt studium, at vi utvikler verdsettelse av mer enn bare Ordets melk, idet vi også lengter etter kjøtt. Vi må trenge fram mot modenhet. — Heb. 5: 14—6: 3, NW.
16. Hvorfor bør vi lese Bibelen regelmessig, men hvorfor bør vi ikke være fornøyd med bare å lese den?
16 Det er ikke nok at vi både privat og i menigheten studerer Selskapet Vakttårnets publikasjoner, men vi bør også regelmessig ta oss tid til å lese Bibelen. Alle kristne forkynnere bør sette seg som mål å lese gjennom hele Bibelen og gjøre det ofte, så sant det er mulig. Når en har lest gjennom hele Bibelen én gang, er det imidlertid ikke forstandig bare å fortsette å lese gjennom stoff som en ikke fullt ut forstår, uten å stanse opp for å grunne på betydningen av det en leser. Vi må være interessert i stoffet og hele tiden ha klart for oss at det er Guds Ord vi leser. (1 Tess. 2: 13) Gud gjør ikke noe som er overflødig. Han har ikke latt nedskrive noe i Bibelen som ikke er viktig. Alt som står i den, er tilveiebrakt for at det skal være til lærdom for oss og rettlede oss i de avgjørelser vi blir stilt overfor i livet, slik at vi kan følge en handlemåte som er i harmoni med den form for tilbedelse som har Guds godkjennelse, og dyktiggjøre oss til å utføre et effektivt arbeid som hans forkynnere. (2 Tim. 3: 16, 17) Hvis vi skal få gagn av Bibelen på denne måten, må vi strebe etter mer enn bare kunnskap om hva den sier. Vi må forstå dens innhold og hvordan vi skal bruke den. «Kjøp visdom,» sier det inspirerte ordspråket, «ja, kjøp forstand for alt ditt gods!» — Ordspr. 4: 7.
17. Hva bør vi merke oss når vi leser i Bibelen?
17 Ha tankene med deg når du leser i Bibelen. Hvis det er profetisk stoff, bør du tenke nøye over oppfyllelsen av profetien, både miniatyroppfyllelsen og den endelige oppfyllelsen. Merk deg grunnleggende bibelske sannheter som blir berørt i beretningen, og rettledende prinsipper som framgår av den. Enten du leser profetisk stoff eller annet stoff, bør du ha slike spørsmål i tankene som disse: Hvordan berører dette mitt liv? Gjør dette det nødvendig for meg å forandre min innstilling eller handlemåte slik at den blir i samsvar med Guds vilje slik den kommer til uttrykk her? Hvilken tilknytning har dette til de andre bibelske læresetninger som jeg har lært? Hvordan stemmer disse læresetningene med dette som jeg nå leser, eller hvordan bekrefter dette læresetningene? Hvordan kan jeg bruke det i min tjeneste? Gå ikke lett hen over et skriftsted du ikke skjønner. Anstreng deg for å finne ut hva det betyr.
18. Hvordan kan vi få forståelse av det vi leser i Bibelen?
18 Jehova Gud, som er Bibelens forfatter, er også den store Lærer som hjelper oss til å forstå den. Vi må vise at vi verdsetter de foranstaltninger Jehova har truffet for å hjelpe oss til å forstå hans Ord. Hvis vi er fullt klar over at han er vår Lærer, vil vi søke ham i bønn hver gang vi setter oss ned for å lese i Bibelen, og be om at hans ånd må veilede oss. (Jak. 1: 5) Vi vil også dra nytte av menighetsmøtene. I tillegg til disse har Gud gjennom «den tro og kloke tjener» sørget for hjelpemidler til studium for at vi skal kunne forstå Bibelen. Vi bør lese og studere alle disse når vi får dem, og dessuten følge med i de studier som tilrettelegges av menigheten, men vi kan også bruke dem som oppslagsbøker. Når du leser skriftsteder i Bibelen som du ikke fullt ut forstår betydningen av, bør du slå opp i skriftstedsregistrene i Selskapets bøker og i numrene for 15. desember av Vakttårnet og lese de forklaringene som det henvises til. Når du gjør dette, viser du at du har et oppriktig ønske om å forstå sannheten, og at du verdsetter de midler Jehova har tilveiebrakt for å hjelpe deg. Dessuten er det brødre i menigheten som er blitt utnevnt til tjenere, personer som er ’dugelige til å lære andre’. Jehova har innsatt dem for at de skal hjelpe deg. Hvis du ikke har klart å finne svaret på ditt spørsmål, så spør en av disse modne brødrene. Han vil være glad for å dele med deg den kunnskapen han har ervervet seg gjennom studium, eller hjelpe deg med å finne den opplysningen du leter etter. — 1 Tim. 3: 2.
19. Hvilket syn viser Ordspråkene 2: 1—6 at vi bør ha på studium av Guds Ord?
19 Hvor godt det inspirerte ordspråket beskriver de anstrengelsene vi må gjøre oss for å få forståelse! «Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen, ja, dersom du roper etter innsikten og løfter din røst for å kalle på forstanden, dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud. For [Jehova] er den som gir visdom, fra hans munn kommer kunnskap og forstand.» (Ordspr. 2: 1—6) Forstand eller forståelse er en uvurderlig skatt. Vi må grave etter den og gjøre oss den uleilighet å søke hjelp for å finne den. Hvis vi vil anstrenge oss, kommer Jehova til å velsigne våre anstrengelser med hell.
20. Hva kreves det av oss for at vi skal kunne finne og holde fast på den rette form for tilbedelse?
20 Det er tydelig at for å kunne velge den rette form for tilbedelse må vi ha verdsettelse og være villige til å anstrenge oss. Vi må erkjenne at vårt forhold til Gud er av langt større betydning enn noe kjødelig bånd. Vi må ha så stor verdsettelse av Guds Ord at vi vil gjøre oss den anstrengelsen å studere det. Når du har funnet den form for tilbedelse som Gud godkjenner, så hold din verdsettelse levende, fortsett å gå fram i kunnskap og anvend samvittighetsfullt Guds Ord i alle livets gjøremål.