tilbederske holdning han hadde inntatt den gang han var en avgudsdyrker.

En kristen som bare handlet ut fra den kunnskap han hadde om avguder og om mat som hadde vært ofret til avguder, ville måtte bære ansvaret for at hans bror tok skade i åndelig henseende. Apostelen Paulus understreket dette punktet da han skrev: «Se til at den frihet dere her har, ikke fører de svake til fall! Om nå noen ser at du som har kunnskap om dette, sitter til bords i et avgudstempel, vil ikke samvittigheten til den svake bli ’bygd opp’, slik at han spiser offerkjøtt? Da går den svake fortapt som følge av din kunnskap, den bror som Kristus døde for.» — 1. Kor. 8: 9—11.

En som ikke tar i betraktning andres svake samvittighet, kan virkelig sies å være hovmodig eller oppblåst på grunn av kunnskap. Han er tilbøyelig til å se ned på dem som han mener har en altfor følsom samvittighet, og forstår ikke at hvis de som har en svak samvittighet, følger en bestemt handlemåte, vil det kunne ha en ødeleggende virkning på deres åndelighet. Kunnskap i seg selv er derfor ingen sikker veileder, for den som har kunnskap, tar ikke nødvendigvis i betraktning den skadelige virkning hans handlemåte kan ha på andre. Bare når en også lar seg lede av kjærlighet, vil kunnskap være en sikker veileder. Hvis en mangler kjærlighet, vil den kunnskap en har, få andre til å føle seg underlegne og skamfulle. Det vil ikke virke oppmuntrende på dem en er sammen med. Men når kjærligheten får en til å bruke kunnskapen til andres beste, vil det være til oppbyggelse.

Hvis en mann bare tror at han har kunnskap om noe, og derfor inntar en overlegen holdning overfor andre, viser han at han ikke har det mål av kunnskap han burde ha. (1. Kor. 8: 2) Han har glemt at rett kunnskap først og fremst bør brukes med tanke på andres velferd og lykke. Det burde jo være slik at dess mer kunnskap en mann tilegner seg, dess lettere skulle han kunne innse at det er mye han fremdeles ikke vet. Dette burde hjelpe ham til å se sine begrensninger og bli mindre dogmatisk og urimelig når han framholder sine synspunkter.

Hvis kunnskap skal tjene en god hensikt, må den ses i forhold til kjærligheten til Gud. Apostelen Paulus skrev: «Den som elsker Gud, er kjent av ham.» (1. Kor. 8: 3) Noe som tydelig viser hvorvidt vi har kjærlighet til Gud, er den holdning og de handlinger som vi legger for dagen overfor våre medtroende. Apostelen Johannes gav uttrykk for en slik tanke da han skrev: «Den som hater sin bror, er en morder; og dere vet at ingen morder har evig liv i seg. Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus gav sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for brødrene.» (1. Joh. 3: 15, 16) «La oss elske hverandre! For kjærligheten er fra Gud, og den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. Den som ikke elsker, har aldri kjent Gud, for Gud er kjærlighet.» — 1. Joh. 4: 7, 8.

Kunnskap i seg selv er derfor ingen sikker veileder når vi skal avgjøre hvordan vi bør oppføre oss i de forskjellige situasjoner. Vi kan betrakte en handlemåte som riktig. Men hvis vi vet at det å følge den kan skade andres samvittighet, vil vi la være å følge den. La oss derfor, i stedet for å ’søke vårt eget beste, søke andres beste’, slik at vår kunnskap kan virke oppbyggende. — 1. Kor. 10: 24.

Kunsten å holde rivaler borte

Hunnen blant hærmyggen avgir en lukt som tiltrekker hannene, men den hannen som kommer først, sender de andre bort så snart de kommer. Hannen avgir en lukt som virker frastøtende på de rivaliserende hannene.