Hvordan du kan høste gagn av din gudgitte samvittighet

«Han har Guds lov i sitt hjerte, og hans gang er alltid stø.» — Salme 37: 31.

1, 2. Hvorfor bør vi være interessert i den veiledning vår samvittighet gir oss? (Ordspråkene 12: 15; 14: 12)

SELV om Gud ikke har gitt de kristne en omfattende lovsamling, har han gitt oss noen lover eller direkte regler og mange prinsipper, som vi må anvende i samsvar med vår tro og vår samvittighet. Men det er én ting å ha en samvittighet. Noe annet er fullt ut å høste gagn av den. Mange føler det slik at ’hvis noe ikke plager min samvittighet, er det i orden’. Er det en riktig tankegang?

² Bibelen viser at på grunn av vårt syndige kjød kan vår samvittighet villede oss. Den kan være svak, forledet eller uren. Vi kan bedre forstå faren ved det syn at en skal la samvittigheten være sin veileder, når vi tenker på innbyggerne på Kreta i det første århundre, som var kjent for å være «løgnere, arge villdyr, grådige og late». — Titus 1: 10—12.

3. Hvilken virkning hadde samvittigheten på kreterne?

³ Som alle andre mennesker hadde kreterne en medfødt samvittighet. Men de høstet ikke gagn av den. Da apostelen Paulus skrev til Titus, som befant seg på Kreta, sa han: «Alt er rent for de rene, men for de urene og vantro er ingen ting rent. Nei, både forstand og samvittighet er urene hos dem.» (Titus 1: 15; Romerne 2: 14, 15) De fleste kretere hadde en ufølsom samvittighet, som ikke hjalp dem til å gjøre det som var moralsk riktig eller rent. (1. Timoteus 4: 2) For mange kretere var «ingen ting rent». Hvordan det? På grunn av at de hadde en uren samvittighet, betraktet de enhver situasjon som en anledning til å gjøre det som var ondt. De kan ha sagt: ’Det plager ikke min samvittighet.’ Men det burde det ha gjort! Noen jøder eller jødiske proselytter fra Kreta hadde imidlertid vært i Jerusalem i forbindelse med pinsen i år 33 e. Kr. Den kunnskap de hadde om åndelige ting, ville hjelpe dem til ikke å være ’løgnere, arge og grådige’. Og de som tok imot Jesus, ble ved det han lærte, ytterligere hjulpet til å ha en samvittighet som reagerte riktig, en god samvittighet. — Apostlenes gjerninger 2: 5, 11; Titus 1: 5; 2: 2—5; 3: 3—7.

4, 5. Hva kan Paulus’ tilfelle lære oss om samvittigheten?

⁴ Men samvittigheten kan villede selv en som er under påvirkning fra Guds Ord, og som ønsker å gjøre det som er rett. Saulus eller Paulus var kjent med Skriften og tilbad nidkjært i samsvar med loven. Likevel holdt han ikke tritt med utviklingen, slik at han forstod hva som var Guds vilje. Etter at Messias var kommet, hadde forkynt og hadde dødd som en oppfyllelse av profetiene, fortsatte Paulus å praktisere fariseernes jødedom. Hans samvittighet hindret ham ikke i å ’forfølge kirken [menigheten, EN]’ og i å ’rase mot Herrens disipler og true dem på livet’. — Filipperne 3: 4—6; Apostlenes gjerninger 9: 1, 2.

⁵ Disse eksemplene viser at vår samvittighet kan villede oss. Ettersom vi blir stilt overfor mange avgjørelser som ikke kommer inn under noen bestemte bibelske lover, men som er samvittighetsspørsmål, trenger vi å vite hvordan vi kan oppøve vår samvittighet og høste fullt gagn av den. Det er tre områder vi nå vil ta for oss.

Hva viser Guds Ord?

6, 7. Hva er en av de måter Guds Ord kan hjelpe oss på når det gjelder samvittighetsspørsmål?

⁶ Guds fullkomne Ord inneholder mye som kan opplyse oss med hensyn til Guds tenkemåte eller hans prinsipper og opplære vår samvittighet. Som allerede nevnt hadde Josef ikke noen skreven Guds lov som forbød ekteskapsbrudd. Men Josefs samvittighet var blitt opplært på rette måte. Han tenkte uten tvil over den kjensgjerning at Gud hadde bestemt at mannen og hustruen («de to») skulle være ett, uten innblanding fra noen tredje part. Og Josef hadde sikkert kjennskap til den opplevelsen som Guds venn, Abraham, hadde, og som viste hvordan Gud ser på ekteskapsbrudd. — Matteus 19: 5; 1. Mosebok 2: 24; 20: 1—18.

⁷ Vi kan høste gagn av å ha en lignende innstilling. Vi blir for eksempel kanskje invitert til et måltid hos en som er av en annen nasjonalitet eller en annen rase, eller som har en annen bakgrunn enn vi. Eller det kan være at vi blir tilbudt å gjøre en handel med en slik person. Det er naturligvis en personlig sak hvordan vi stiller oss til dette. Men hvis vi ved å studere Bibelen har tilegnet oss Guds upartiske holdning, vil vår oppøvde samvittighet fjerne fordommer som vi kan ha vært omgitt av da vi vokste opp, og vi vil handle i samsvar med det. (Apostlenes gjerninger 10: 34, 35; Jakob 2: 1—4) Bibelens prinsipper kan på den måten også hjelpe oss.

8. Hva bør vi gjøre når vi blir stilt overfor en avgjørelse som har med samvittigheten å gjøre?

⁸ Når vi skal treffe en avgjørelse som gjør det mulig for oss å «ha en god samvittighet», bør vi finne ut hva Jehova sier i den forbindelse, for det kan og bør berøre vår samvittighet og vår avgjørelse. (1. Peter 3: 16) I tillegg til at vi ser etter bestemte lover, bør vi være interessert i å finne ut hvorvidt det er noen bibelske prinsipper som kommer inn i bildet. Gjorde eller sa Jesus noe som viser hva han mente om en slik avgjørelse? Vi kan undersøke bibelske hjelpemidler som tar for seg spørsmålet. Og vi kan snakke med andre kristne som kanskje kan hjelpe oss til å finne bibelske prinsipper som har tilknytning til det aktuelle spørsmålet. Dette bør vi naturligvis ikke gjøre med den tanke at de skal påta seg vårt ansvar. Vi bør heller ikke spørre: ’Hva ville du ha gjort i min situasjon?’ — Galaterne 6: 5.

9. Hva er vårt mål når det gjelder avgjørelser i samvittighetsspørsmål?

⁹ I situasjoner som krever en personlig avgjørelse, bør oppriktige kristne følge en kurs som vil gi dem en ren samvittighet overfor Gud. De bør kunne si: «Med god samvittighet . . . [har vi] levd her i verden, og ikke minst blant dere, i hellighet og med den oppriktighet som er av Gud.» (2. Korinter 1: 12) I hvor høy grad en kristen elsker Jehova og hans prinsipper, kan komme til uttrykk i de avgjørelser han treffer når det gjelder samvittighetsspørsmål.

Hvordan vil andre bli berørt?

10, 11. Hvilket spørsmål i forbindelse med mat i det gamle Korint viser hva som også må tas i betraktning i samvittighetsspørsmål?

¹⁰ Ettersom de kristne ønsker at deres samvittighet skal få dem til å etterligne Gud, bør kjærlig omsorg for andre i høy grad påvirke de avgjørelser de treffer i forbindelse med samvittighetsspørsmål. Denne siden av saken kom inn i bildet da Paulus skrev om forskjellige spørsmål som hadde med mat å gjøre.

¹¹ I menigheten i Korint oppstod det et spørsmål med hensyn til hvordan en skulle forholde seg til kjøtt som var blitt ofret til avguder. Det ville ha vært avgudsdyrkelse hvis en kristen hadde spist offerkjøtt i forbindelse med en seremoni til ære for en avgud. Men Paulus forklarte at det ikke var synd å spise kjøtt som var blitt til overs, og som ble solgt i restaurantlignende forretninger i tilknytning til et tempel eller på offentlige torg. (1. Korinter 8: 10; 10: 25; Apostlenes gjerninger 15: 29) Ikke desto mindre reagerte enkelte kristne som tidligere hadde tilbedt avguder (de hadde en svak samvittighet), på å spise slikt kjøtt også når det ble solgt offentlig uten noen religiøs forbindelse. Selv om Paulus ikke forsvarte at disse brødrene hadde en svak samvittighet, oppfordret han andre til å ta hensyn til dem. Det ville ha vært ukjærlig av dem å gjøre noe som kunne få disse til å ta anstøt, eller som kunne få dem til å føle at de uten å ha dårlig samvittighet igjen kunne delta i avgudsdyrkelse.

12, 13. Hvorfor bør andres syn og samvittighet tas i betraktning? Nevn et eksempel.

¹² Paulus gav uttrykk for den innstilling vi alle bør ha, da han sa: «Dersom mat [eller noe annet] fører min bror til fall, da vil jeg aldri i evighet spise kjøtt!» Hvis vi i et spørsmål hvor vi har frihet til å handle i samsvar med vår egen samvittighet, ignorerer andres samvittighet, noe som vil ha en ødeleggende virkning på ’vår bror som Kristus døde for’, kan vårt eget gode forhold til Gud bli ødelagt. Paulus spurte: «Hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet?» (1. Korinter 8: 3, 11—13; 10: 29) Selv om en person mener at noe er et samvittighetsspørsmål, kan han bli fordømt av Gud hvis den avgjørelse han treffer, skader andre. Dette viser hvor bedragersk det er å tenke som så at ’hvis det står til min egen samvittighet, er det i orden’.

¹³ La oss i denne forbindelse nevne et eksempel fra USA. Det var et par som studerte Bibelen, og som var til stede på møtene og hadde planer om å bli døpt. Så fortalte en eldste i menigheten mannen at han hadde sett en bestemt film. Mannen svarte: ’Hva for noe! Går du og ser R-filmer?’a Den eldste forsøkte å unnskylde seg med å si at enkelte av disse filmene (som blir betraktet som tvilsomme selv av verden), har en viss verdi hvis en ignorerer de upassende delene. Men det så ut til at mannen ble berørt av dette. Etterpå gjorde han ikke så hurtige fremskritt som sin kone. Hvis den eldste hadde tenkt litt over slike skriftsteder som Kolosserne 3: 2—8, Efeserne 5: 3—5 og Matteus 7: 12, ville de kanskje ha berørt hans samvittighet og hans oppførsel. — 1. Korinter 9: 22, 25—27.

14, 15. Hvordan kan eldsterådets samvittighet ha innflytelse på visse personlige spørsmål?

¹⁴ Å ta hensyn til andre innbefatter også å la være å be dem om å godkjenne noe som er i strid med deres samvittighet. I land hvor Jehovas vitner har anledning til å vie, er det for eksempel menighetens eldste som har det ansvar å gi tillatelse til at det blir holdt vielsesseremonier i Rikets sal, og avgjøre hvordan disse skal foregå, hvordan salen skal dekoreres, og så videre.b De eldste i en menighet i USA skrev: «I ett bryllup gikk alle brudepikene ned gjennom midtgangen utstyrt med hver sin vifte som de viftet med. Ved det neste bryllupet måtte en overgå det første, og derfor kom brudepikene gående ned gjennom midtgangen med parasoller som de snurret på. Det neste bryllupet måtte være enda større og enda bedre. Ved det var det 20 brudepiker og 20 seremonimestere. Salen begynte å bli brukt som et sirkus.»

¹⁵ Var dette et samvittighetsspørsmål, et privat spørsmål? Nei. Selv om et forlovet pars samvittighet ville tillate noe så overdrevent eller overdådig, kunne samvittigheten til hele gruppen av eldste ikke ignoreres. Mens de eldste ikke ønsker å påtvinge andre sin personlige smak, har de freden, harmonien og åndeligheten i hele menigheten i tankene. Og de bør samvittighetsfullt bestrebe seg på å hjelpe de enkelte, slik at de kan «vite hvordan en skal ferdes i Guds hus, som er . . . sannhetens støtte og grunnvoll». — 1. Timoteus 3: 15; 1. Korinter 10: 31.

16. Hva bør du ta i betraktning hvis du skal treffe en avgjørelse i et spørsmål som har med samvittigheten å gjøre?

¹⁶ Selv når det dreier seg om et samvittighetsspørsmål, må vi derfor tenke over 1) hva Guds Ord sier om det, og 2) hvordan den avgjørelse vi treffer, kan berøre andre. Det er imidlertid også en tredje side av saken som er viktig.

Hvordan vil vi selv bli berørt?

17. Hvordan påvirket samvittigheten en bror i New York?

¹⁷ Et amerikansk blad (Natural History for august 1981) hadde en artikkel om byen New Yorks syklende bud, som kjører rundt med pakker og brev som krever hurtig levering, til kontorer og forretninger rundt om i byen. Vi leser om en av dem som har tatt opp denne typen arbeid: «Donald, et 41 år gammelt bud, kan forsørge sin kone og sin 15 år gamle sønn på det han tjener. Donald arbeidet tidligere med filmfremkalling, men sluttet dette yrket fordi han som et av Jehovas vitner ikke kunne unnlate å ta hensyn til den rolle han spilte i forbindelse med fremstilling av pornografisk stoff. Som bud føler han ikke bare at han har god samvittighet, men han kan også avgjøre hvor mye han vil arbeide, slik at han har mer tid til rådighet til proselyttvirksomheten.»

18. a) Hvordan kan denne broren ha kommet til å treffe en slik avgjørelse? b) Hva kan vi lære av dette?

¹⁸ Det er forskjellige faktorer som kommer inn i bildet når en skal avgjøre hva slags arbeid en skal velge (se rammen på side 18). Det kan være at en kristen i likhet med Donald arbeider for et firma som fremkaller film — amatørbilder, amatørfilmer, reklamefilmer og kommersielle spillefilmer. Etter hvert begynner firmaet å ta imot en del pornografisk stoff. Da vil den kristnes samvittighet begynne å plage ham. Han finner kanskje at han blir tvunget til å beskjeftige seg med pornografi eller med annen illegal virksomhet. På grunn av at han blir identifisert med et firma som beskjeftiger seg med pornografi, eller på grunn av det han blir bedt om å gjøre, kan det være at han finner at han må slutte i denne jobben for å kunne være «uklanderlig». Dette er noe slike som har privilegier i menigheten, eller som bestreber seg på å få slike privilegier, spesielt vil tenke over. Når en slik person søker etter annet arbeid, vil han tillitsfullt se hen til at Jehova vil velsigne hans bestrebelser. (1. Timoteus 3: 2, 8—10; Romerne 13: 5) Det finnes uten tvil mange kristne som har sluttet i slike jobber for ikke å bli ødelagt av noe som er urent. (Jevnfør Matteus 5: 28.) Når vi blir stilt overfor et samvittighetsspørsmål, bør vi derfor spørre oss selv: ’Hvordan vil det at jeg gjør dette, eller det at jeg nekter å gjøre det, berøre meg’? Vi ønsker sikkert ikke å ignorere vår samvittighet, forherde den og på den måten gjøre det lettere å gjøre det som er galt, i framtiden. — 1. Timoteus 4: 2; Judas 10; Efeserne 4: 18, 19.

19, 20. a) Hvordan kan både samvittigheten og troen øve innflytelse på vår tjeneste? b) Hva bør være vårt ønske, enten vi er velstående eller ikke?

¹⁹ Når vi tenker over den avgjørelse Donald traff i samsvar med sin oppøvde samvittighet, bør vi merke oss at i tillegg til at han bestrebet seg på å stå i et godt forhold til Jehova, ønsket han å bruke mer tid til å kunngjøre sin tro. Dette er i samsvar med det Paulus sier, for han knytter troen og samvittigheten sammen. Vi leser: «Målet for dette påbud er den kjærlighet som springer fram av et rent hjerte, en god samvittighet og en oppriktig tro.» — 1. Timoteus 1: 5.

²⁰ Det er rosverdig når en persons tro og hans ønske om å ha en god samvittighet får ham til å foreta forandringer, slik at ’hans gang alltid er stø’, og slik at han kan vie kunngjøringen av «hele Guds råd» mer tid og oppmerksomhet. (Apostlenes gjerninger 20: 26, 27, EN) Hvordan bør vi så betrakte dem som ser ut til å være i en slik situasjon at de kunne bruke mer tid til forkynnelsen, men som ikke gjør det? Deres arbeid eller deres forretning gir dem kanskje store inntekter, og det ser ut til at de allerede har penger nok til å kunne leve et komfortabelt liv i denne ordning. Men i stedet for å bruke all sin tid i det gledebringende arbeid som består i å gjøre disipler, som pionerer, fortsetter de å utvide sin forretning og skaffe seg en større bolig og flere bekvemmeligheter.c (Jevnfør Markus 10: 17—22; Lukas 12: 16—21.) Det er likevel ikke vår sak å dømme andre hva dette angår, for «hver enkelt av oss [skal] avlegge regnskap for seg selv». La oss i stedet sørge for at vår tro på en oppriktig måte får oss til å tjene Gud fullt ut, slik at vi kan ha en ren samvittighet. — Romerne 14: 1—4, 10—12.

Ledet av en god samvittighet

21. Hvilken positiv virkning kan samvittigheten ha på oss?

²¹ En følsom, kristen samvittighet som er opplært på rette måte, vil lede oss til å gjøre det som er godt. Det forholdt seg slik med Paulus. Han var så interessert i ’sine brødre’, sine jødiske landsmenn, at han skrev: «Jeg taler i troen på Kristus, og min egen samvittighet bekrefter det; Den Hellige Ånd. Jeg har en stor sorg i hjertet, noe som alltid piner meg.» (Romerne 9: 1—3) Ja, han gjorde alt han kunne for å dele kristendommens gode budskap med dem.

22. Hvorfor kan samvittigheten tilskynde oss til å gå lenger enn regler kanskje ville få oss til å gjøre?

²² Vi bør ha den samme innstilling. Hvis vi setter pris på vår gudgitte samvittighet, vil vi ikke ha en tilbøyelighet til bare å gå etter visse regler. Regler setter kanskje opp minimumskrav eller minimumsmål. Men en samvittighet som er stimulert av kjærlighet og tro, vil sannsynligvis stille større krav til oss, tilskynde oss til å bringe større offer og til å legge uselviskhet for dagen. På den måten vil vi virkelig høste gagn av vår samvittighet. Den vil hindre oss i å gjøre ting som kunne føre til at vi pådrog oss Guds mishag, og den vil hjelpe oss til å gjøre ting som han virkelig godkjenner. Det er spesielt tilfelle når vår samvittighet leder oss til å ha en større andel i kunngjøringen av det gode budskap. Kan vi høste større velsignelser enn dem som Paulus nevnte for Timoteus? Han sa: «Gi akt på deg selv og din gjerning som lærer. Fortsett med dette! For når du gjør det, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg.» — 1. Timoteus 4: 16.

[Fotnoter]

Husker du dette?

□ Hvorfor er det farlig å ha den innstilling at ’hvis noe ikke plager min samvittighet, er det i orden’?

□ Hvilke tre faktorer bør du tenke alvorlig over når du blir stilt overfor et spørsmål som har med samvittigheten å gjøre?

□ Hvilken innvirkning bør samvittigheten ha på din offentlige lovprisning av Gud?

[Ramme på side 18]

Faktorer som berører vårt arbeid

Når en kristen må ta stilling til et bestemt slags arbeid, bør han først tenke over hva det er han virkelig skal gjøre. Han kan ta disse to punktene opp til overveielse

Er det arbeidet det dreier seg om, forbudt i Bibelen?

Bibelen fordømmer slike ting som tyveri, avgudsdyrkelse og misbruk av blod. En kristen kunne derfor neppe ha et arbeid som innebar at han hadde direkte tilknytning til slike ting.

Ville arbeidet knytte ham så nær til noe som er fordømt, at det ikke ville være tvil om at han var medskyldig?

Også en som er vaktmester eller resepsjonist ved en blodbank eller en fabrikk som utelukkende fremstiller krigsvåpen, er direkte knyttet til et arbeid som er i strid med Guds Ord. — 3 Mosebok 17: 13, 14; Jesaja 2: 2—4.

Rent bortsett fra hva han vil være opptatt med, er det noen ytterligere faktorer som kan ha innvirkning på spørsmålet:

Består arbeidet i å utføre en tjeneste for andre mennesker som ikke er i strid med Bibelen?

Et postbud leverer post til hjem og forretningsforetagener. Ville en kristen bli fordømt hvis det blant dem han leverte post til, også fantes noen tyver eller et firma som solgte avgudsbilder? — Matteus 5: 45

I hvilken utstrekning har han innflytelse på det som blir gjort?

En kristen som eier en butikk, ville ikke lagre og selge avgudsbilder eller blodpølser. Han er ikke i den samme situasjon som en som er ansatt i et supermarked og selger sigaretter eller blodpudding blant tusener av andre ting.

I hvilken utstrekning er han engasjert?

En ansatt som sitter i kassen og bare av og til har med sigaretter å gjøre, kan kanskje trekke den slutning at han ikke er i samme situasjon som en annen ansatt som er opptatt med å plassere sigarettpakker i hyllene praktisk talt hele dagen.

Hvor kommer lønnen fra, eller hvor blir den betalt?

I et land hvor myndighetene lar et kirkesamfunn føre tilsyn med alle sosiale tiltak, kan det være at en person får lønningen fra en religiøs organisasjon. Mens hans arbeid består kanskje i å utføre gartnerarbeid i de offentlige parkene, og disse er ikke på kirkens eiendom. Hans arbeid er heller ikke av religiøs natur og blir ikke betraktet som noe som fremmer falsk tilbedelse.

Hva er den generelle virkning av at han utfører et bestemt arbeid?

Ville det at han utførte arbeidet, føre til at mange tok anstøt, slik at han ble ’klanderverdig’? (1. Timoteus 3: 2, 10) Hvordan ville det berøre hans samvittighet?

[Bilde på side 15]

En medkristen kan hjelpe deg til å finne ut hva Guds Ord sier om et samvittighetsspørsmål

[Bilde på side 17]

Tenk over hvordan dine avgjørelser eller dine handlinger kan berøre andre