himmelen? — Se Vakttårnet for 15. juni 1965, sidene 271 og 272, avsnittene 11 til 16.

20. Hvordan skildret Esaias på lignende måte en dramatisk omveltning?

²⁰ Men, spør du kanskje, hadde Jesus noen hjemmel for å omtale døde mennesker som om de skulle være levende og i stand til å tale, for å illustrere noe som var ualminnelig dramatisk? Finnes det noe eksempel på at det var blitt gjort tidligere? Ja, det gjør det! Her har vi en annen interessant parallell mellom de uttrykk Jesus benyttet, og de uttrykk profeten Esaias benyttet. Esaias ble inspirert til å forutsi hvordan det babyloniske dynasti av konger skulle falle og bli ødelagt. Babylons fall skulle forårsake en slik forferdelig omveltning at de andre nasjonenes konger, som lå på lit de parade i hver sin nisje i dødsriket eller sheol, skulle våkne opp og reise seg i forundring når «Babels konge» ble kastet ned til dem. De skulle si: «Også du er blitt kraftløs som vi. . . . Nedstøtt til dødsriket er din herlighet . . . under deg er redd et leie av ormer, og ditt dekke er makk.» «Babels konge» skulle imidlertid ikke få en nisje, slik som de andre kongene, men skulle bli slengt bort, langt fra [sin] grav, . . . lik et nedtrådd åtsel». (Es. 14: 4, 10, 11, 19) I den engelske autoriserte bibeloversettelsen, King James Version, og i mange andre bibeloversettelser blir «Babels konge» kalt «Lucifer» i Esaias 14: 12, et navn som vanligvis blir anvendt på Satan Djevelen. Hvis en anvender dette skriftstedet på ham, kan en ikke hevde at han hersker i et brennende helvete og holder ilden der ved like, for ifølge dette skriftstedet blir han forkastet og fornedret, til og med i sitt eget rike. Det er ikke så rart at kristenhetens kommentatorer ikke bruker denne profetien til støtte for sin lære om evig pine.

21. Skal Jesu lignelser oppfattes bokstavelig? Hvorfor talte Jesus i lignelser?

²¹ Det er følgelig ingen grunn til å trekke den slutning at Jesus nå plutselig kom med en beretning som skulle oppfattes bokstavelig. En illustrasjon eller lignelse er en allegori, en billedlig framstilling av visse sannheter eller hendelser. Akkurat som i alle sine andre lignelser benyttet Jesus her et levende billedspråk for å klargjøre noe, i dette tilfelle noe som allerede skjedde med to klasser av folket. I neste nummer av Vakttårnet skal vi undersøke nærmere hvordan denne lignelsen fikk sin anvendelse på Jesu tid, og også hvordan den har fått sin anvendelse i vår tid.

«En skal lyde Gud mer enn mennesker»

I mange land er Jehovas vitners arbeid forbudt, men det forhindrer ikke at vitnene også der utfører sitt gudgitte forkynnelsesarbeid, for de vet at det er ’en nødvendighet som påligger dem’. (1 Kor. 9: 16) I Sovjetunionen kan vitnene for eksempel ikke gå fra dør til dør, og de har heller ikke litteratur som de kan tilby folk. De går derfor fram på andre måter. Noen ganger later de som om de kommer for å kjøpe et eller annet, og begynner å snakke med folk om dette. De prøver så ganske snart å dreie samtalen inn på noe i forbindelse med Guds rike. Andre ganger forsøker de å komme i kontakt med mennesker som har en bibel, og spør dem om de vil selge den. Mange lurer da på hvorfor forkynneren er så interessert i den «gamle boken», og forkynneren benytter da anledningen til å forklare hvor verdifull Bibelen er. Når forkynneren skal til å gå igjen, vil beboeren kanskje ikke lenger selge bibelen sin, men vil selv begynne å lese i den og studere sannheten. Vitnene går også til kirkegårder når det finner sted begravelser der. Der begynner de å snakke med folk og spørre dem om hvorvidt de har lurt på hvorfor menneskene dør, om de tror at det vil bli en oppstandelse, og om de kan tenke seg at noen mennesker ikke behøver å dø i det hele tatt. Det varer da vanligvis ikke så lenge før de får i gang en samtale om det gode budskap om Guds rike. Det er Jehovas vitners sikre religiøse overbevisning som gjør at de i slike land som Sovjetunionen velger å «lyde Gud mer enn mennesker». — Ap. gj. 5: 29.