La oss jage etter det som er oppbyggende for hverandre
«La oss derfor strebe etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse!» — Rom. 14: 19.
1, 2. a) Hvordan er jorden blitt til, og hvorfor er den så godt egnet som bolig for menneskene? b) Hvorfor er ikke jorden et paradis i dag?
UNIVERSETS store Skaper er uten begynnelse og uten ende. Jehova er hans navn. Jehova var til i utallige millioner år før universet eller noen skapning i det ble skapt. I denne tiden var Jehova fullstendig — han hadde ingen følelse av ensomhet selv om han var alene. Det behaget Jehova å begynne å skape, det vil si å bygge et univers og danne mange skapninger som skulle leve i det. Alt Jehova gjorde i forbindelse med skapelsen av universet, har vist seg å være til gagn for andre. Jorden er et fremragende eksempel på hvordan skaperverket har gagnet andre. Jorden ble dannet med tanke på at mange skapninger skulle leve på den under rettferdige forhold og i lykke og frihet. Mennesket ble den høyeste livsform blant de synlige skapninger, og alt som ble skapt, ble gjort rikt variert og til glede og gagn for mennesket. Jorden ble laget slik at den kunne være et godt og lykkelig hjem for menneskene, og det er tydelig at den store Skaper ofret omtanke på hva som ville være til gagn for menneskene og gjøre livet på jorden til en glede for dem. — 1 Mos. 1: 28; Sl. 115: 15, 16.
2 Det er ingen tvil om at motivet bak all denne omtanke fra Jehovas side var kjærlighet. Jehova er kjærlighet, den store, personifiserte kjærlighet, og det var kjærligheten som drev Jehova til å tilveiebringe så mange goder til nytte og glede for sine skapninger. Utøvelsen av sann kjærlighet er alltid oppbyggende og gagnlig. I 1 Korintierne 8: 1 viser apostelen Paulus at kjærligheten oppbygger. Hvis menneskeheten på jorden, som til å begynne med var representert ved Adam og Eva, hadde vist kjærlighet til Skaperen og bygd opp en tilbørlig respekt for og tilbedelse av ham, og hvis de i sin kjærlighet hadde vist lydighet mot Skaperen, da ville hele menneskeheten i dag ha kunnet glede seg fullt ut over de mange velsignelser og goder som var forbundet med det oppbyggende arbeid Jehova utførte da han skapte jorden og alt han har bygd på den. Men en nedbrytningsprosess begynte i og med Satans opprør og den første manns og kvinnes ulydighet. Hele menneskeslekten kom derved under en fordømmelse på grunn av Adams og Evas synd. Men Jehova grep inn og ga uttrykk for sin kjærlighet og satte i gang en gjenoppbygging. Jehova uttenkte en ny tingenes ordning og fattet den hensikt å bygge en ny verden. — 1 Mos. 3: 15; Heb. 11: 3, 39, 40; 2 Pet. 3: 13.
3. a) Hvilke foranstaltninger har Jehova gjort med tanke på byggingen av en harmonisk verden? b) Hva slags åndelig byggearbeid er blitt utført etter Kristi død?
3 Et sterkt byggverk har et solid fundament, og i forbindelse med sitt nye byggeprogram tilveiebrakte Jehova en sterk grunnstein, Kristus Jesus. Jehovas grenseløse kjærlighet kom til uttrykk ved at han ga sitt dyreste eie, sin enbårne Sønn, Kristus Jesus, som et offer for menneskenes synder. Ved at menneskenes uskikkethet ble fjernet takket være Kristi Jesu gjenløsningsoffer, fikk de motta gagn av Jehovas byggende arbeid, for på grunnvollen Kristus Jesus begynte Jehova å bygge et åndelig hus av levende steiner som skulle fylle en spesiell oppgave i tilknytning til Jehovas hensikt. Etter Kristi Jesu død og oppstandelse har det således pågått et stort byggearbeid. Apostelen Paulus henviser til dette i 1 Korintierne 3: 9, der han sier: «I er Guds åkerland, Guds bygning.» Jehova bygger altså opp en åndelig organisasjon på grunnvollen Kristus Jesus, og han benytter innvigde kristne mennesker på jorden som sine medarbeidere. — Joh. 3: 16; 1 Pet. 2: 4—10.
4. Hvem er med på det åndelige byggearbeid, og hva driver dem til å gjøre det?
4 Paulus og Apollos var med på å bygge. Også andre deltok i dette arbeidet, slik Paulus forklarer det i 1 Korintierne, 3. kapittel. Alle som deltar i dette byggearbeid, samarbeider med Gud i gjennomføringen av hans hensikt, og det ventes nødvendigvis at de alle drives av det samme motiv, nemlig kjærlighet. Alle som er Guds medarbeidere, må ligne ham med hensyn til motiver, selv om de har sine store begrensninger. De må være tydelig merket av sitt forhold til Jehova. Jehova, den allmektige Skaper, er så uendelig stor i forhold til de små medarbeidere som har det privilegium å få delta i arbeidet for Jehovas hensikter. — 2 Kor. 6: 1; Ef. 5: 1.
5. Hvordan har Jehova ved sitt eksempel vist oss hvordan vi skal behandle de svakere, og hva bør vi derfor gjøre?
5 Når disse medarbeidere har fått det privilegium å tjene, skyldes det helt og holdent at den store Jehova har tilveiebrakt midlet til å overvinne svakheter ved hjelp av Kristi Jesu offer. Jehova, den sterke, tar menneskeskapningenes svakheter i betraktning. Hermed foregår han oss med et eksempel, og vi bør derfor ha den samme holdning til andre som kanskje ikke er så sterke åndelig talt som vi etter hvert er blitt. Åndelig styrke kommer ved at man tar til seg kunnskap om Guds Ord og praktiserer Guds prinsipper og lære og hjelpes fram av Jehova og hans ånd. Dette studium og denne opplæring krever også tid. Enkelte som har brukt flere år til å studere Guds Ord, er blitt sterkere enn andre. De som går fullstendig inn for saken, blir sterkere enn andre. Apostelen Paulus var blant dem som gikk iherdig inn for å bli åndelig sterk, og i Romerne 15: 1—3 kommer han med denne veiledning: «Vi som er sterke, er skyldige til å bære de svakes skrøpeligheter og ikke være oss selv til behag; enhver av oss være sin neste til behag, til hans gagn, til oppbyggelse! For Kristus levde heller ikke seg selv til behag.» Kristus Jesus tok andres svakheter og åndelige behov i betraktning og hjalp dem som var omkring ham.
6. Hvordan kommer den innflytelse kjærligheten har på en kristen bygningsmann, til uttrykk i den måten han behandler det gode budskap på?
6 Vi må ta hensyn til vår nestes interesser, eller til dem som står oss nær, og ikke bare tenke på å behage oss selv. På denne måten legger man sann kjærlighet for dagen. De som virkelig er kristne, vil ha øynene åpne for hva som virker til oppbyggelse for deres neste. Her har de anledning til å vise en uselvisk tankegang og handlemåte. På denne måten blir ikke deres eget jeg og deres egne ønsker opphøyd og forstørret som om de var av så stor betydning, men utførelsen av Guds vilje blir av størst betydning. Dette vil si å være hensynsfull overfor andre for Guds gjernings skyld. En bygningsmann er en arbeider og har et verk å fullføre. Han må arbeide på en slik måte at hans oppgave kan bli fullført. Han innstiller derfor sin vilje på utførelsen av den store gjerning som er forbundet med utbredelsen av det gode budskap. Paulus er et lysende eksempel. «For om jeg enn er fri fra alle, har jeg dog selv gjort meg til tjener for alle, for å vinne de fleste, og jeg er blitt som en jøde for jødene, for å vinne jøder, for dem som er under loven, som en som er under loven — om jeg enn ikke selv er under loven — for å vinne dem som er under loven; for dem som er uten lov, er jeg blitt som en som er uten lov — om jeg enn ikke er lovløs for Gud, men lovbundet for Kristus — for å vinne dem som er uten lov; for de skrøpelige er jeg blitt skrøpelig, for å vinne de skrøpelige; for dem alle er jeg blitt alt, for i alle tilfelle å frelse noen. Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, for at også jeg kan få del i det.» (1 Kor. 9: 19—23) Ja, det er nødvendig å hjelpe andre og unngå å irritere våre omgivelser med vilje eller være likegyldig når det gjelder slikt som virker nedbrytende på dem i deres verdsettelse av åndelige ting i stedet for å bygge dem opp.
Toleranse med hensyn til sedvaner
7, 8. a) Hvorfor bør ingen bli utsatt for kritikk på grunn av sine spisevaner? b) Hvordan kan en kristen komme til å stille en hindring i veien for andre ved det han spiser eller drikker?
7 Folk har mange skikker og vaner. De har spesielle vaner når det gjelder å spise, å drikke, å kle seg, å snakke og å utføre sitt arbeid. Verden er i dag splittet av nasjonalisme og sterkt varierende tanker angående livets normer. Men likevel har Jehova Gud sagt at han ut fra alle disse folkeslag vil samle mennesker som skal være hans lovprisere. Det at man får kunnskap om Jehova Gud og hans hensikter og ønsker å tjene Gud, betyr ikke at man fullstendig forandrer på alle sine vaner. Det at man får kunnskap om sannheten, betyr ikke at man vil forandre på sine spisevaner. Det kan for eksempel være at et menneske holder en vegetarisk diett; Hvorvidt han spiser kjøtt eller grønnsaker har ingenting å gjøre med tjenesten for Jehova. Menneskene kan spise og drikke det de synes er best for deres eget legemlige velvære. Hvis noen gjør et nummer av spørsmålet om mat og drikke, trekker de oppmerksomheten vekk fra den virksomhet i livet som betyr noe, nemlig tjenesten for Skaperen, og det kan føre til heftige diskusjoner og vanskeligheter. Det ville ikke være riktig om en kristen bygningsmann på denne måten motarbeidet andre som deltar i det store byggeprogram som nå blir ledet av Jehova. Enhver bygningsmann er en Guds medarbeider, en Guds tjener, og står for Gud. Gud er Dommeren. «Hvem er du som dømmer en fremmed svenn? Han står eller faller for sin egen herre; dog, han skal bli stående; for Herren er mektig til å holde ham oppe.» — Rom. 14: 4.
8 Her i 14. kapittel i brevet til romerne taler apostelen Paulus om å være hensynsfull overfor andre og om å være tolerant med hensyn til deres levemåte. Han benytter seg av illustrasjonen med mat for å vise hvordan man må unngå nedbrytende uenighet bare fordi det oppstår uoverensstemmelser angående spørsmålet om man kan eller ikke kan spise et eller annet. Det som først og fremst er av betydning, Guds rike, er det som fortjener alvorlig omtanke fra alle som bygger sammen med Gud. Hvis man legger merke til at et annet menneske ikke spiser bestemte matvarer, hvorfor skulle man så gjøre vesen av det? Videre kan det hende at et menneske har en tendens til å bli støtt på grunn av et annet menneske som spiser eller drikker bestemte mat- og drikkevarer. Ja, enkelte steder på jorden er det mulig å legge en snublestein i veien for folk som ikke er sterke i troen, hvis man spiser en bestemt matsort. Det finnes mennesker som er opplært av sine foreldre til å tro at det er galt å spise kjøtt. Andre avholder seg fra å spise flesk. I en del av verden er det helt alminnelig at folk drikker vin eller alkoholholdige drikkevarer, men i en annen del av verden vil man bli mislikt eller til og med betraktet som en synder hvis man nyter alkoholholdige drikker.
9. Hvordan vil modne kristne forkynnere forholde seg i spørsmålet om mat og drikke når de har sitt mål klart for seg?
9 Modne kristne mennesker, som bygger sammen med Gud, må til enhver tid være klar over hvilket mål de arbeider for. Av hvilken grunn befinner de seg der de er eller blant de menneskene de er sammen med? Som innvigde tjenere for Jehova Gud bør de være der i den hensikt å utføre den gjerning Gud vil ha utført i denne tiden, nemlig forkynnelsen av det gode budskap om Riket. Hvis de har fått i oppdrag å forkynne det gode budskap om Riket, må de være i stand til å snakke med folk og undervise dem og bygge dem opp. Hvorfor skulle de da gi seg til å diskutere med folk og lage uoverstigelige hindringer for seg selv ved å drikke eller spise slikt som er til anstøt der på stedet? Tenk for eksempel på de steder hvor et menneske som nyter en alkoholholdig drikk, blir betraktet som en synder. Hvis en kristen forkynner kommer til et slikt sted fra et land hvor det er helt alminnelig å drikke vin, burde han da insistere på å drikke vin når det ville være til anstøt for folk på stedet, og når det ville føre til at de fikk fordommer mot ham og det budskap han kommer med? Det er innlysende at det ville være bedre om denne besøkende forkynneren drakk te eller andre drikker som var å få på stedet, ettersom han ønsker å fremme det kristne byggeprogram. Han vil ikke ta skade eller dø av å måtte unnvære vin, for det er mye annet et menneske kan drikke.
10. Hvordan må en moden kristen, undertrykke sin personlige smak for menighetens skyld, slik det framgår av Romerne 14: 13—21?
10 Det samme gjelder et menneske som kommer til et sted og slutter seg til sine brødres menighet der. Hvis det ikke er skikk og bruk å drikke vin i det landet eller i den delen av verden, bør ikke den besøkende gå ut og drikke vin på et offentlig sted og føre vanskeligheter over hele menigheten. I Romerne 14: 13—21 sier Paulus: «Fell heller den dom at I ikke skal legge anstøt eller felle for eders bror! Jeg vet og er viss på det i den Herre Jesus at ingen ting er uren i seg selv; men for den som holder noe for urent, for ham er det urent. For dersom det voldes din bror sorg ved din mat, da vandrer du ikke lenger i kjærlighet; før ikke ved din mat den i fortapelse som Kristus er død for! La da ikke eders gode bli spottet! Guds rike består jo ikke i å ete og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd; for den som heri tjener Kristus, han er velbehagelig for Gud og tekkelig for mennesker. La oss derfor strebe etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse! Nedbryt ikke Guds verk for mats skyld! Alt er vel rent, men det er ondt for det menneske som eter med samvittighets-anstøt; det er godt ikke å ete kjøtt eller drikke vin eller gjøre noe som din bror støter seg ved.»
11. Hvorfor kan vi si at dette er en kristen handlemåte?
11 Her har vi igjen et eksempel på et menneske som ikke lar sitt eget jeg komme foran sitt virke i tjenesten for Gud. Det var like etter dette Paulus sa: «For Kristus levde heller ikke seg selv til behag.» Og han viste at vi må ha den samme sinnsinnstilling som Kristus hadde.
12. Hvilken holdning inntar en moden kristen bygningsmann ifølge 1 Korintierne, 10. kapittel?
12 Noen vil kanskje gjerne holde på at de vil spise eller drikke det de selv ønsker når det ikke er ulovlig i Guds øyne å drikke vin eller spise bestemte matsorter. Men selv om noe nok er lovlig i Guds øyne, kan det være et spørsmål om det tjener til oppbyggelse. Paulus drøfter dette i 1 Korintierne, 10. kapittel, hvor han likeledes omtaler mat og drikke: «Jeg har lov til alt, men ikke alt oppbygger. Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste! Enten I altså eter eller drikker, eller hva I gjør, så gjør alt til Guds ære! Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet, liksom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.» — 1 Kor. 10: 23, 24, 31—33.
13. Hvem etterligner man når man følger en slik uselvisk handlemåte?
13 En slik hensynsfullhet overfor andre for det gode budskaps skyld er det rett av alle kristne å vise. Det er et uttrykk for at man har den rette sinnsinnstilling som også Kristus la for dagen. Derfor sier Paulus i 1 Korintierne 11: 1 (UO): «Følg mitt eksempel liksom jeg følger Kristi!» Vi må alltid søke det som er til fordel for andre for det gode budskaps skyld.