Lar du deg lede av en følsom kristen samvittighet?
1. Hvilken virkning har Bibelens sannheter hatt på mange mennesker?
HVOR store forandringer har ikke mange foretatt når de er blitt kristne! Enkelte i fortidens Korint som ble kristne, hadde tidligere vært ekteskapsbrytere, avgudsdyrkere, homoseksuelle, tyver og drankere. Men da de fikk høre om Guds sannhetsord og rettet seg etter det, forandret de seg og lot seg «avtvette» eller vaske rene. (1 Kor. 6: 9—11) Vet du om noen som har foretatt lignende forandringer? Kanskje du selv med Guds hjelp har gjort det.
2. Hvilken virkning har Guds Ord på vår samvittighet, og hvorfor er dette gagnlig?
2 Hvor fint det er når mennesker som blir grepet av det kristne budskap, forandrer seg så de ikke lenger passer til den beskrivelsen som blir gitt i Titus 1: 15: «For de urene og vantro er intet rent; både deres sinn og deres samvittighet er urene»! Når noen lærer Guds lover og prinsipper å kjenne, fører det imidlertid ikke bare til at de unngår åpenbart umoralske handlinger, men de utvikler også en mer følsom samvittighet. Er ikke også din samvittighet blitt mer våken etter hvert som du har fått større kunnskap om og verdsettelse av Guds vilje og personlighet? Dette er svært ønskverdig. Hvis du har og følger en kristen samvittighet som er tilbørlig følsom, kan det bidra til at du vinner Guds gunst, at ditt liv blir mer fredfylt fordi du blir spart for de kvaler som ofte følger med dårlig samvittighet, og at det blir mulig for deg å leve et liv som harmonerer med sann kristendom. — Se også 1 Peter 3: 21.
Hvor følsom bør samvittigheten være?
3. Hva ønsker de kristne å unngå når det gjelder samvittigheten?
3 Som kristne ønsker vi selvfølgelig ikke å ha en samvittighet som er «uren» eller «brennemerket», for en slik samvittighet vil ikke kunne hjelpe oss til å gjenspeile Guds bilde. (Ef. 4: 19) På den annen side bør ikke vår samvittighet bli overfølsom eller ulikevektig, noe som kan skje hvis vi ikke er påpasselige, ettersom vi er ufullkomne mennesker.
4. Hva kan en overfølsom eller ulikevektig samvittighet påvirke noen til å gjøre når det er spørsmål om skatt?
4 For å ta et eksempel: Mange kan være klar over at Jehova ikke støtter nasjonenes kriger, men at han oppfordrer sitt folk til å lære fredens veier å kjenne. (Es. 2: 4) De vet at nasjonene vanligvis finansierer sitt militærvesen med skattepenger. Ville det da være et utslag av likevekt og bibelsk skjønn hvis deres samvittighet påvirket dem til å nekte å betale skatt, eller til å betale skatten med fradrag av en viss prosent som svarer til den andelen myndighetene overfører til forsvarsbudsjettet? Noen har tatt et slikt standpunkt, men Bibelens vitnesbyrd går imot en samvittighet som tilskynder til en slik handlemåte. De kristne får klar beskjed om å betale skatt, og dette ble tatt med i Bibelen til tross for at datidens romerske herskere holdt en veldig hær. (Matt. 22: 17—21; Rom. 13: 1, 7) De kristne kan altså betale sin skatt med god samvittighet, en samvittighet som er i harmoni med Guds Ord, og overlate til myndighetene å bære ansvaret for hvordan pengene blir brukt.
5, 6. a) Hva bør på den annen side en tilbørlig følsom samvittighet tilskynde oss til å gjøre på dette område? b) Hvordan påpeker Bibelen dette?
5 På samme måte bør denne bibelske veiledning forme vår samvittighet slik at vi betaler all den skatt vi skylder. Er dette tilfelle med din samvittighet? Eller har den latt seg påvirke av den alminnelig utbredte tendens til skattesnyteri? Hender det for eksempel at du påtar deg et ekstraarbeid? Passer du da samvittighetsfullt på å innberette inntektene av dette for ligningsmyndighetene, slik at du betaler all den skatten du skal? Det kan nok være at det er lite sannsynlig at ligningsvesenet på egen hånd vil oppdage slike forhold. Men for kristne mennesker som har en følsom samvittighet, er det ikke bare et ønske om å unngå straff som spiller inn og får dem til å handle rett. Samvittigheten kommer også inn i bildet. Er det slik i ditt tilfelle?
6 Paulus skrev i denne forbindelse: «Derfor er det nødvendig å underordne seg, ikke bare av frykt for straffen, men også for samvittighetens skyld.» (Rom. 13: 5, NTN) Du bør med andre ord ha en følsom og likevektig kristen samvittighet som kan legge bånd på deg og lede deg til ditt eget beste. Har du det? Hvor følsom er egentlig din samvittighet? La oss trekke fram noen eksempler som kan hjelpe oss til å finne ut av dette.
Samvittigheten og levebrødet
7. Hvordan kan samvittigheten komme inn i bildet når det gjelder vårt arbeid?
7 De kristnes daglige virke kan by på mange problemer som berører deres samvittighet. Enkelte former for beskjeftigelse strider klart mot Bibelen, for eksempel det å lage gjenstander som brukes til avgudsdyrkelse, eller å arbeide i et spilleetablissement eller i en falsk religiøs organisasjon. Dette er derfor noe som kristne mennesker unngår. (1 Joh. 5: 21; Kol. 3: 5; Åpb. 18: 2, 4, 5) Saken er imidlertid ikke alltid så opplagt når det gjelder forhold på arbeidsplassen. Enkelte stillinger kan befinne seg i et såkalt «grått område». Det kan også hende at det ikke er noe å innvende mot ens egentlige arbeid, men at det innimellom kan forekomme at en blir bedt om å gjøre noe som kan være tvilsomt. Da kan samvittigheten komme inn i bildet.
8, 9. a) Nevn et eksempel på et problem i en yrkessituasjon som berørte samvittigheten. b) Hvilke tanker gjorde vedkommende kristne seg i første omgang?
8 Noen kan for eksempel på sin arbeidsplass ha problemer vedrørende blod. Bibelen slår tydelig fast at Guds tjenere ikke må ta til seg blod. (1 Mos. 9: 3, 4; Ap. gj. 15: 19, 20) Jehovas kristne vitner spiser derfor ikke mat som inneholder blod, for eksempel blodpølse, og de går heller ikke med på blodoverføring. Men hvordan ville det være hvis du i ditt arbeid leilighetsvis ble bedt om å håndtere blod eller blodprodukter? Ville din samvittighet tillate det? Et av vitnene i Colorado arbeidet på et sykehus som medisinsk laboratorietekniker og hadde ansvaret for å foreta prøver av forskjellige slags kroppsvev og -væsker. En av hans mange oppgaver besto i å undersøke blodprøver. Noen ganger kunne det rett og slett dreie seg om å kontrollere innholdet av sukker eller kolesterol i pasienters blod. Men andre ganger gjaldt det blodtypebestemmelse med henblikk på blodoverføring. Kunne han gjøre dette?
9 Han tenkte nøye over saken. Det var tydelig at det ikke ville være riktig av en kristen å arbeide utelukkende for en blodbank, hvor all virksomhet var vigd et formål som var i strid med Guds lov. Men hans situasjon var en annen han arbeidet med mange slags prøver. Hvis han hadde vært lege med ansvar for å bestemme behandlingsform, var det likeledes klart at han ikke kunne forordne blodoverføring for en pasient, akkurat som en kristen forretningsinnehaver heller ikke kunne føre avgudsbilder eller sigaretter. Vedkommende laboratorietekniker innså at hans befatning med blod innskrenket seg til å foreta en analyse, mens en sykepleier kunne ha tappet prøven, et bud kunne ha bragt den til laboratoriet og en annen kunne ha gitt en blodoverføring eller annen medisinsk behandling på en leges ordre. Han tenkte over det prinsipp som kan utledes av 5 Mosebok 14: 21. Hvis en jøde fant kadaveret av et selvdødt dyr, kunne han ifølge dette skriftstedet kvitte seg med det ved å selge det til en fremmed som ikke var underlagt lovens forbud mot dyrekjøtt som ikke var tappet for blod. Etter disse overveielser kom laboratorieteknikeren til at hans samvittighet tillot ham å fortsette med å foreta blodanalyser, også når det dreide seg om blodprøver som hadde tilknytning til blodoverføring som ville bli gitt pasienter som ikke brydde seg om Guds lov om blodet.
10. Hvilke spørsmål kan vi tenke over før vi avgjør hvordan vi ville ha løst dette problemet?
10 Ville din samvittighet ha reagert slik? Hvis ikke, så kan du jo for å gå grundigere inn på problemet, spørre deg selv om din samvittighet ville tillate deg i egenskap av arbeidstager å bringe blodprøven til laboratoriet, hvor den skulle analyseres. Eller, for å gå enda et skritt lengre vekk fra den faktiske blodoverføringen, ville du som lastebilsjåfør kunne levere prøveutstyret til sykehuset? Eller ville din samvittighet tillate deg å lage glass som kunne bli brukt til å produsere slikt utstyr? Det er klart at ikke alt dette med rimelighet kan betraktes som direkte medvirkning til brudd på Guds lov om blodet. Men hvor skal vi «trekke grensen»? Det er her samvittigheten kommer inn i bildet. De kristne er nødt til å unngå alt som åpenbart er i strid med Guds lov, men det ventes at de gjør bruk av sin samvittighet i forbindelse med mange spørsmål. Ville din samvittighet være til god nytte for deg i slike situasjoner? Er den følsom?
11. Hva fikk samvittigheten denne kristne mannen til å gjøre mange år senere?
11 I dette spesielle tilfelle begynte laboratorieteknikeren å få samvittighetsnag etter at han i mange år hadde holdt på med sine analyser. Han mente ikke at noen andre burde eller kunne si til ham at han handlet galt. Han prøvde heller ikke å få noen annen til å treffe avgjørelser for seg. Men han begynte å tenke: «Er det konsekvent å snakke om nestekjærlighet og samtidig i en viss grad bidra til at min neste bryter Gods lov?» (Matt. 22: 39; Ap. gj. 21: 25) I full forståelse av at det var hans kristne plikt å sørge for sin familie, drøftet han saken med sin kone. (1 Tim. 5: 8) De ble begge enige om at det ville være best å foreta en forandring hvis han hadde samvittighetsskrupler. Han forlot sin tidligere stilling som innbrakte ham 75 000 kroner i året, og gikk over til rengjøringsarbeid, til tross for at han til å begynne med fikk en årsinntekt på bare 18 000 kroner.
12. Betyr dette at hans tidligere avgjørelse var gal, eller hva er det som skal belyses ved hjelp av dette eksemplet?
12 La oss ikke misforstå hensikten med dette eksemplet. Det er ikke tatt med her for å antyde at kristne ikke kan være medisinske laboratorieteknikere. Mange kristne arbeider fortsatt som medisinske laboratorieteknikere, sykepleiere, lastebilsjåfører og så videre. Eksemplet er tatt med for å belyse hvordan samvittigheten kan gjøre seg gjeldende i forbindelse med et arbeidsforhold. Ditt arbeid og dine oppgaver er kanskje av et helt annet slag. Men alle kristne bør tenke over om de så omhyggelig som mulig lever i samsvar med Guds veier og prinsipper. Hvis din samvittighet som er opplært i samsvar med Guds Ord, plager deg på grunn av noe du blir satt til å gjøre, vil du da ignorere den? Hvor mye betyr det egentlig for deg å ha en ren samvittighet for Gud og mennesker? — 1 Tim. 1: 5, 19.
13. Hvilke nyttige betraktninger kan vi alle gjøre oss i forbindelse med vår arbeidssituasjon?
13 Selvfølgelig kan vi ikke helt og holdent unngå yrkesmessige problemer, for vi befinner oss fremdeles i denne tingenes ordning. (1 Kor. 5: 9, 10) Du vil sannsynligvis erfare at du ikke klarer å få din sjef til å utvikle en kristen samvittighet. Han foretrekker kanskje å se bort fra visse lover, han overdriver kanskje de gode sider ved sine produkter, eller han forhandler kanskje enkelte varer som du ikke ville befatte deg med hvis du eide forretningen. Eller kanskje dine arbeidskamerater lyver i sine produksjonsrapporter eller driver dank når sjefen er ute av syne. Likevel kan og bør du rette deg etter din samvittighet. Hvis den ikke tillater deg å gjøre visse ting, eller hvis du blir til latter fordi du arbeider så hardt, så er dette noe du må akseptere. Apostelen Peter skrev: «For dette finner nåde, om noen av samvittighet for Gud finner seg i sorger når han lider urettferdig.» — 1 Pet. 2: 18, 19.
Én følsom samvittighet kan avvike fra en annen
14, 15. a ) På hvilket annet område kan samvittigheten komme inn i bildet? b) Hvilken grunnleggende holdning inntar de kristne i dette spørsmålet?
14 Et annet område hvor samvittigheten kan komme inn i bildet, har å gjøre med patriotisme, for eksempel patriotiske seremonier på offentlige steder. Hvordan får din samvittighet deg til å reagere? Dette spørsmålet er på sin plass, for på dette og andre felter kan forskjellige menneskers samvittighet reagere forskjellig.
15 Jehovas kristne vitner er klar over at det hos mange mennesker gjør seg gjeldende sterke følelser i forbindelse med patriotiske handlinger, og den vanligste av disse er antagelig på mange steder en seremoni hvor deltagerne hilser landets flagg eller sverger det troskap. Følgende sitat er hentet fra en bok som heter Essays on Nationalism av Carlton Hayes: «Flagget er nasjonalismens største trossymbol og sentrale gjenstand for tilbedelse, og det er blitt utarbeidet merkelige, liturgiske forskrifter for å ’hilse’ flagget . . . » Jehovas kristne vitner anerkjenner fullt ut den frihet andre har i slike anliggender, men selv avstår de fra slike handlinger på grunn av sin forståelse av Bibelen. — Joh. 17: 16; 1 Kor. 10: 14.
16. Hvordan kan samvittigheten få to kristne til å handle forskjellig i samme sak?
16 Men hva vil din samvittighet få deg til å gjøre når en patriotisk seremoni pågår? Kanskje du ved en anledning befinner deg i en forsamling som blir bedt om å reise seg og hilse landets flagg. Som en kristen er du helt innstilt på å unngå enhver handling som er ensbetydende med avgudsdyrkelse. Vil da din samvittighet tillate at du reiser deg? I en slik situasjon ville kanskje noen kristne komme til at de burde bli sittende, for på den måten ville de personlig føle seg sikker på at de ikke var delaktig i seremonien. Ville din samvittighet få deg til å ta det samme standpunkt? Andre kristne ville kanskje under de samme omstendigheter bestemme seg for å reise seg. De er klar over at det som de blir bedt om å gjøre for å delta fullt ut, ikke bare er å reise seg. Forsamlingen blir bedt om å reise seg og hilse. De husker kanskje at de tre hebreere tydeligvis sto foran det gudebilde Nebukadnesar hadde satt opp, men at de nektet å falle ned for det. De resonnerer derfor kanskje som så at i dette tilfelle innebærer full deltagelse både å reise seg og å hilse, og deres samvittighet tillater at de ganske enkelt står respektfullt uten å hilse. — Dan. 3: 1—18.
17. Betyr dette at noe er galt? Hva er grunnen til den eventuelle forskjellen?
17 Som vi ser av dette, kan det forekomme at to kristne som befinner seg i samme slags situasjon, og som hver for seg følger sin samvittighet, kan komme til å treffe litt forskjellige avgjørelser, men at begge avholder seg fra å gjøre noe som er urett ifølge Bibelen. (2 Mos. 20: 4, 5; 1 Joh. 5: 21) Det at samvittigheten tillater slike ulike avgjørelser, betyr ikke at det rår forvirring eller mangel på enhet blant de kristne. Det betyr heller ikke at enten det ene eller det andre standpunkt avgjort må være galt. Dette kan heller betraktes som et forventet resultat av at de enkelte erverver seg en kristen samvittighet og lar seg lede av den.
18. Hvordan kan det være til gagn for oss å bli ledet av samvittigheten?
18 Er dette til gagn for deg? Er det mer fordelaktig å følge samvittigheten enn å følge en «regel»? Ja, det er til gagn for deg at du er villig til å øve opp din samvittighet og lyde den framfor å følge et talmudlignende regelverk som skulle dekke alle mulige spørsmål i alle de varierte situasjoner som oppstår. Det hjelper deg til å tenke mer bevisst over de bibelske prinsipper. Det er heller ikke tvil om at du blir bedre i stand til å tenke klart, for ditt sinn blir stimulert og styrket. Et slående eksempel på et slikt godt resultat finner vi i en australsk undersøkelse av «kreativitet» blant tolvåringer. I rapporten om denne undersøkelsen heter det:
«Det er særlig bemerkelsesverdig at et uforholdsmessig stort antall av høyt kreative barn var Jehovas vitner. Fire barn av det totale antall på 394 var medlemmer av denne sekten, og alle fire la for dagen kreative evner i høy grad. Den piken som oppnådde den høyeste poengsum ved Torrance-prøvene, og den piken som var det eneste barn uansett kjønn som var med blant de beste 20 prosent ved alle de fem prestasjonsmålingene, var begge Jehovas vitner.» — Journal of Personality, mars 1973.
Hvordan ble denne store grad av kreativitet hos disse mindreårige vitner forklart? Rapporten pekte spesielt på at de ikke ganske passivt går med på å delta i patriotiske seremonier på skolen. De overveier tvert imot prinsippene i Guds Ord og bestreber seg på å rette seg etter en følsom kristen samvittighet.
Følsom, men ikke alltid mer begrensende
19, 20. a) Hvorfor fører ikke alltid en følsom samvittighet til at grensene blir snevrere? b) Hvordan framgår dette av Paulus’ bemerkninger angående kjøtt og avguder?
19 Vi har sett at samvittigheten vanligvis trekker opp snevrere grenser etter hvert som den blir oppøvd og brakt mer i samsvar med Guds veier og hans åpenbarte vilje. Den tillater oss ikke lenger å gjøre visse ting som vi tidligere har gjort, for vi forstår nå at dette er i strid med guddommelige prinsipper. Men det at vi bringer vår samvittighet i harmoni med Guds Ord, betyr ikke nødvendigvis større begrensninger på alle områder. En rett oppøvd samvittighet kan faktisk komme til å tillate oss å gjøre enkelte ting som vi følte var upassende før vi ble kjent med Guds vilje.
20 Det som er årsaken til forandringene i slike tilfelle, er nøyaktig kunnskap. Dette framgår tydelig av Paulus’ bemerkninger angående kjøtt som var blitt ofret til en avgud, men som senere ble solgt i en kjøttforretning eller på et spisested som var knyttet til et avgudstempel. En som nylig hadde tatt avstand fra hedendommen og var blitt kristen, ville kanskje nekte seg slikt kjøtt i et ønske om å unngå alt som på noen måte hadde forbindelse med en avgud. Men i tidens løp ville han kanskje få større kunnskap og forståelse. Paulus skrev: «Da vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én.» (1 Kor. 8: 4) Når dette gikk opp for en kristen, ville han kanskje bli klar over at kjøtt som ble solgt offentlig, ikke var besmittet eller forgiftet bare fordi det tidligere var blitt ofret til en gud som ikke var til. På bakgrunn av denne kunnskap ville kanskje hans styrkede samvittighet tillate ham å kjøpe slikt kjøtt i en kjøttforretning eller på et offentlig spisested. — 1 Kor. 8: 10; 10: 25.
21 Hvordan kan det samme gjøre seg gjeldende i vår tid?
21 Det samme kan skje med samvittigheten i dag. En ung mann i Ohio vokste for eksempel opp med den overbevisning at kristne mennesker ikke må drikke alkoholholdige drikkevarer. Han hadde til og med lært seg utenat de advarsler mot drukkenskap og den beskrivelse av en dranker som står i Ordspråkene, kapittel 23. Da han senere ble en innvigd tjener for Gud, ville hans samvittighet fremdeles ikke tillate ham å ta imot vin eller øl. En gang hørte han så oppmerksomt på et foredrag hvor det nøyaktig ble redegjort for hva Bibelen sier om alkohol. Det ble tydelig påvist at Bibelen avgjort fordømmer drukkenskap. (Ordspr. 23: 20, 21; Ef. 5: 18; 1 Pet. 4: 3) Men Bibelen forbyr likevel ikke moderat bruk av alkoholholdige drikker. Til og med Jesus laget en gang vin, og han drakk også vin leilighetsvis. (1 Mos. 14: 18; Sl. 104: 15; Pred. 9: 7; Joh. 2: 3—11; Luk. 22: 17, 18) Selv om han også tidligere hadde hatt kjennskap til disse skriftstedene, gikk det først nå opp for ham hvilken likevektig konklusjon de førte til. Og da en italiensk mann senere gjestfritt tilbød ham et lite glass vin, tillot hans samvittighet at han tok imot det.
22. Hva er det viktig at en som har en sterk samvittighet, ikke overser?
22 Har du på lignende måte erfart at din samvittighet er blitt styrket og har fått større likevekt etter hvert som du har fått større kunnskap om Guds Ord og hans veier? I så fall forstår du sannsynligvis også hvor viktig det er å ta hensyn til følelsene til en som har en samvittighet som kanskje er annerledes enn din. Det var dette Paulus understreket da han redegjorde for spørsmålet om kjøtt som var blitt ofret til en avgud som egentlig ’ikke var til’. Han skrev: «Dog, den kunnskap er ikke hos alle.» (1 Kor. 8: 4, 7) På grunn av at de tidligere hadde dyrket avguder kunne enkelte kristne ikke med ren samvittighet spise slikt kjøtt selv om det ble solgt offentlig. Hvis en kristen som hadde «kunnskap» og en sterk samvittighet, uten videre spiste «alt», kunne det føre til ødeleggelse for en bror «for hvem Kristus er død». Derfor erklærte Paulus: «Om [slikt kjøtt] volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt.» — 1 Kor. 8: 10—13; 10: 27—29.
23. Hvordan bør vi ta hensyn til andres samvittighet når vi treffer våre avgjørelser?
23 Føler du det slik? Det kan for eksempel tenkes at det er visse ting som later til å være i sin orden ifølge det du vet om Guds åpenbarte vilje, og som din samvittighet ville tillate. Det kan være visse sider ved din påkledning eller ditt utseende, eller det kan ha å gjøre med hva du anvender som pynt i ditt hjem, eller hvilke fritidssysler du søker. Men sett at samvittigheten til mange av dem du omgås, får dem til å føle at dette ikke passer seg for en kristen. Bevirker da din kristendom at du med glede treffer følgende avgjørelse: ’Hvis dette volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet gjøre det, for at jeg ikke skal bli årsak til at min bror tar anstøt’?
24. Hva bør vi gjøre hvis vår samvittighet avviker fra samvittigheten til en som har myndighet over oss? Hvorfor bør vi ta hensyn til hans samvittighet?
24 Også i en annen henseende bør vi ta hensyn til andres samvittighet. Kanskje du har begynt å føle deg tiltalt av en bestemt moderne klesmote eller frisyre. Din samvittighet reagerer ikke imot den. Men hvis du er mindreårig eller en gift kvinne, må du spørre din far eller din mann om lov. Har du tatt hensyn til hans samvittighet? Eller kanskje du er interessert i et spesielt tjenesteprivilegium i den kristne menighet? Da kommer de eldstes samvittighet inn i bildet. (1 Tim. 3: 9) De er naturligvis klar over at den enkeltes personlige smak spiller inn med hensyn til hvordan vedkommende skal stelle seg. Men hvis de blir bedt om å anbefale deg til en spesiell tjeneste, må de kunne gjøre det med rolig samvittighet. De bærer et tungt ansvar for at kristendommen har et godt navn på stedet, og de er klar over at alle som blir tildelt spesielle privilegier, må være eksemplariske. (1 Tim. 3: 2, 7, 10; 5: 22) Hvis noe din samvittighet tillater, er i strid med samvittigheten til dem som har myndighet over deg eller fører tilsyn med deg, enten det nå dreier seg om dine foreldre, din mann eller kristne tilsynsmenn, bør du derfor være villig til å foreta forandringer, slik at de kan gi sin tillatelse eller sin anbefaling med «god samvittighet».
Arbeid for å få en følsom samvittighet
25. Hva innebærer det at en sak er av en slik art at det «står til den enkelte å følge sin samvittighet»?
25 Den som ønsker å utvikle og rette seg etter en tilbørlig følsom samvittighet, må stadig være på vakt. Det er svært så lett å gi etter for dårlig påvirkning fra mennesker i verden omkring oss som har en altfor lite nøyeregnende samvittighet, eller som kanskje har en sløv eller uren samvittighet. (Tit. 1: 15) Det vil dukke opp mange spørsmål som du må løse i samsvar med din egen samvittighet. Hvis du har arbeidet for å utvikle en følsom kristen samvittighet, vil det være til hjelp for deg. Vær villig til å lytte oppmerksomt til din samvittighets røst og tenk ikke som så at det ikke er så nøye hva du gjør hvis det dreier seg om en sak hvor det «står til den enkelte å følge sin samvittighet». Det er nøye. Den avgjørelsen du treffer, kan få betydning for hele ditt syn på livet, for ditt kristne navn og rykte, for din åndelighet og i første rekke for ditt forhold til Jehova Gud.
26, 27. a) Hvordan kan det være til hjelp å snakke med en eldste, men hva kan han ikke gjøre? b) Hvordan vil en følsom samvittighet være til hjelp for oss?
26 Unnlat ikke å snakke med slike modne kristne som de eldste i menigheten hvis du står overfor et spørsmål som er av stor betydning, men som likevel er av en slik karakter at du kan la din egen samvittighet avgjøre det. De kan selvfølgelig ikke treffe avgjørelsen for deg. (En kristen som i oppriktighet stilte spørsmål om et familieanliggende, sa: «Strider dette mot en kristen samvittighet?») Nei, en eldste vil ikke kunne si deg hvordan din samvittighet bør reagere, men han kan kanskje trekke fram god bibelsk veiledning som du kan vurdere. Og hvis din samvittighet er blitt formet i samsvar med Jehovas veier og hans personlighet, og hvis den lar seg påvirke av hans prinsipper, da vil dette hjelpe deg til å handle rett. (Sl. 25: 4, 5) Din følsomme samvittighet vil tjene til veiledning for deg.
27 Det er virkelig en tilfredsstillelse å eie og kunne gjøre bruk av den Guds gave som samvittigheten er. Den er en velsignelse. Når vi passer på at den bevarer sin rette følsomhet og er opplært av Guds Ord, kan den hjelpe oss til å handle forstandig både overfor Gud og overfor mennesker. (2 Kor. 4: 2) Den kan komme med vitnesbyrd om at vi oppfører oss på en måte som etter all sannsynlighet vil føre til Jehovas evige godkjennelse. — 2 Kor. 1: 12.